PFU-sak 20-104Harald Langved mot Indre Akershus Blad

SAMMENDRAG:

Indre Akershus Blad publiserte mandag 4. mai 2020, kl. 18.00, en kommentarartikkel skrevet av Anne Enger Mjåland, journalist i avisen. Tittelen var: «Der gikk du over streken, Harald Langved».

Kommentaren tok utgangpunkt i en nyhetsartikkel, publisert dagen før, der journalist Mjåland hadde intervjuet Randi Ransberg om det å ha familie på sykehjem under Koronoepedemien.

Harald Langved hadde skrevet en leserkommentar om saken. Journalisten skriver:

« [j]eg må si jeg ble temmelig forskrekket da jeg leste kommentaren fra Harald Langved på Indres Facebookside:

Han skriver:

Randi Randsberg; hva er forskjellen på dine foreldre på sykehjem/omsorgshjem her i Norge i forhold til våre øvrige norske borgeres foreldre, eller borgere i tilsvarende situasjoner i andre land? Retningslinjene er de samme! Stå ikke frem i Indre Akershus blad og "syt" på denne måten, det er flaut å lese dette innlegget i forhold til de mange andre som virkelig opplever vanskeligheter/kriser i disse tider!

Hva er dette for noe, Harald Langved? Var det nett-trollet i deg som dukket opp?

Mye er sagt om folks oppførsel på sosiale medier. Senest nå i april meddelte stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp), at hun trekker seg fra politikken på grunn av netthets. 11. april uttalte den profilerte politikeren fra Romerike til Dagbladet: Netthetsen er blitt verre for hvert år som har gått med meldinger som «Dere politikere kan brenne i helvete». Ganske nedslående, synes jeg. Når vi får slike tilstander, er vi på ville veier. Da går det på demokratiet løs.

Harald Langved har ikke bedt Randi Ransberg brenne i helvete. Men han har bedt henne om ikke å stå fram i Indre Akershus Blad og «syte på denne måten». Han synes det er flaut å lese historien hennes. Det er tunge meldinger å få for en familie i en sårbar situasjon. Langved er tidligere lokalpolitiker i Aurskog-Høland. Ransberg er profilert lokalpolitiker i dag. De har på hver sin side kjempet for det de mener er til det beste for innbyggerne i kommunen. Nå synes jeg Harald Langved skal se seg selv i speilet og spørre: Hvem var innlegget mitt til det beste for?»

KLAGEN:

Dagen etter ble klager kontaktet av Randi Ransbergs ektefelle. Etter den samtalen redigerte klager innlegget sitt: «Jeg fjernet det som var direkte ufint og beklaget at jeg hadde skrevet det, samtidig som jeg sier at jeg står for meningen jeg ytret.

Det så da slik ut: «Randi Randsberg; hva er forskjellen på dine foreldre på sykehjem/omsorgshjem her i Norge i forhold til våre øvrige norske borgeres foreldre, eller borgere i tilsvarende situasjoner i andre land? Retningslinjene er de samme!» I tillegg skrev han følgende i kommentarfeltet: «Ser at min kommentar ble mer krass enn nødvendig, og det beklager jeg ovenfor de berørte. De grunnleggende meningene mine i denne og lignende saker står jeg forøvrig for.»

Klager har vedlagt tilbakemeldingen fra Indre Akershus Blad, som viser tidspunkt for redigering og beklagelse – datert mandag 4. mai kl. 13.16. Se vedlegg.

«Etter telefonsamtalen med ektemannen mandag formiddag, og mine endringer i kommentarfeltet, mottok jeg ingen henvendelser hverken fra Indre Akershus Blad, journalisten eller ekteparet i løpet av mandag 4. mai», skriver klager.

Mandag kveld klokken 18.00 publiseres den påklagede artikkelen. Journalisten som hadde skrevet saken om Ransberg, publiserer «et "svar" til meg der journalisten navngir meg med fullt navn i overskriften. Hun publiserer hele min opprinnelige kommentar fra søndag kveld - som jeg nær 5 timer tidligere allerede hadde redigert og beklaget. Her gjengir journalisten hele min opprinnelige kommentar uten å også informere om at min kommentar ble redigert og beklaget nær 5 timer før hennes reportasje ble publisert. I tillegg til å gjengi hele den opprinnelige kommentaren, bruker hun spalteplass på å kommentere spesielt den delen jeg allerede har redigert ut og beklaget.

Klager reagerer på at han blir sammenlignet med nettroll og folk som bedriver netthets – mot politikere. Han mener han blir satt i "gapestokk" på grunn av «en krass, men dog allerede til dels beklaget og redigert kommentar».

Klager reagerer også på omtalen av ham som tidligere politiker, og Ransberg som politiker i dag. Han skriver: «Denne saken har ingenting med ens politiske ståsted å gjøre og er derfor ikke relevant i denne sammenheng».

Klager peker på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 3.2, 4.1, 4.3, 4.7, 4.13, 4.14, 4.15

TILSVARSRUNDEN:

Indre Akershus Blad avviser brudd på god presseskikk. Det opplyses at kommentaren tar utgangspunkt i Harald Langveds kommentar på lokalavisens Facebook-side, noe som også står i kommentaren (se vedlegg 1).

Langveds kommentar på Facebook ble ikke endret før torsdag 14. mai (se vedlegg 6), skriver avisen. På Facebook kom det en rekke kommentarer på Langveds innlegg, uten at han beklaget noe som helst (se vedlegg 2, 3 og 4)

Avisen skriver at kommentaren er en reaksjon på varianter av netthets og personangrep som «vi alle kjenner til på Facebook og andre sosiale medier. For å sette kommentaren i en større sammenheng, og påpeke et samfunnsproblem, viser journalisten til rikspolitiker Kari Kjønaas Kjos som har trukket seg fra politikken på grunn av netthets. I den senere tid har også VG gått en runde med nettrollene på kommentatorplass».

Indre Akershus Blad mener det var helt relevant å orientere leserne om Langveds bakgrunn som lokalpolitiker. Redaksjonen understreker at hans tidligere partitilhørighet aldri ble nevnt i saken.

Klager mener avisen har brutt VVP 4.7, som gjelder identifisering: «Her tør vi minne om at det er Langved selv som har identifisert seg ved å skrive en kommentar på en offentlig side på Facebook.»

Langved mener avisen har brutt kravet til samtidig imøtegåelse, VVP 4.14. «Artikkelen ble merket tydelig med kommentar på nettavisens forside, og ble lagt under vignetten meninger i artikkelen. Det kom klart fram at dette var en kommentar og ikke en nyhetsartikkel.»

Indre Akershus Blad kan ikke se at avisen har trådt over noen grenser i forhold til Vær Varsom-plakaten. Det er viktig å understreke at dette var en kommentar, og at Harald Langved i mange år har vært en kritisk røst på Indres Facebook-side. Da må han også tåle kritikk i det offentlige rommet.

Klager spør om hans kommentar var så ille at det forsvarer en slik artikkel i avisa med tittelen "Der gikk du over streken, Harald Langved"? Han mener alt som står i artikkelen blir satt i sammenheng med ham siden hans navn står i tittelen. Slik klager ser det, er det han skrev «utrolig langt fra journalist Mjålands henvisning til netthets som "Dere politikere kan brenne i helvete".»

Klager beklager at han ikke endret kommentaren på Facebook, «det var en graverende forglemmelse fra min side. Dette er fordi det skjedde veldig mye samtidig på flere andre «fronter» på ettermiddagen mandag 4. mai som gjorde at jeg rett og slett glemte det. Jeg oppdaget dette torsdag 14. mai, og jeg gikk da umiddelbart inn og endret kommentaren, samt la inn min beklagelse også her».

Klager mener han skulle vært kontaktet av avisen. Da avisen så han hadde endret på nett, men ikke på Facebook, «hvorfor tok de ikke kontakt med meg for avklaring/begrunnelse før publisering kl. 18.00 mandag 04. mai?»

Likevel mener klager at det må legges til grunn at journalist Mjåland, før hun skrev kommentaren, fikk med seg klagers endring og beklagelse i nettavisen: «Da mener jeg det er ganske graverende at hun kan sette på skylapper og kun henvise til kommentaren på Facebook all den tid hun måtte vite at jeg faktisk hadde både redigert og beklaget min kommentar […].»

Klager reagerer på at avisen skriver at dette er en kommentar og ikke en nyhetsartikkel. «Under overskriften er det listet opp artikkeltags Indre Akershusblad, Journalistikk, Lokalavis. På IABs facebook-side har de en egen overskrift Artikler – og under her ligger journalist Mjålands artikkel, se vedlegg 1-4.»

Klager skriver at han godt tåler kritikk fra andre personer, i leserinnlegg og annet. Men en avisartikkel som denne reagerer han på. Artikkelen «identifiserer meg med fullt navn i store, fete bokstaver i overskriften, uten tanke for at jeg faktisk har familie som også identifiseres sammen med meg. Hvor er de etiske normene i den overskriften? I all framtid vil denne artikkelen dukke opp uimotsagt på nettet hver gang noen søker på mitt fulle navn.»

Til sist skriver klager at han ikke har noe problem med å tåle kritikk i det offentlige rom, eller privat, og protesterte heller ikke på kritikken mot ham på Facebooks kommentarfelt, da han anser kommentarene som helt legitime. «Men når IAB etter min mening her trår over noen grenser, så protesterer jeg.» skriver klager.

Indre Akershus Blad minner om forskjellen på en kommentar og en nyhetsartikkel, og at dette er en kommentarartikkel. Det vises til merkingen av artikkelen som kommentar. Se vedlegg.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kommentarartikkel i Indre Akershus Blad med tittelen: «Der gikk du over streken, NN!» NN hadde publisert en kritisk kommentar under en nyhetssak. Kommentarskribenten var journalisten bak nyhetssaken, som var forskrekket og lurte på om det var nettrollet i NN som dukket opp. I kommentaren ble netthets, spesielt mot politikere, pekt på som et større samfunnsproblem.

Klager er NN, som reagerer sterkt på å bli omtalt på denne måten. Han opplyser at han raskt endret og beklaget leserkommentaren i nettavisen. Klager glemte imidlertid å endre på Facebook, men mener likevel journalisten skulle fått med seg endringene og tatt hensyn til dette i artikkelen. Klager reagerer på at kommentaren blir satt i sammenheng med netthets som samfunnsproblem, og spør om kommentaren virkelig var så ille at den kan forsvare en slik artikkel.

Indre Akershus Blad avviser brudd på god presseskikk. Det påpekes at artikkelen tok utgangspunkt i klagers kommentar på Facebook, noe som ble påpekt i kommentaren. Denne kommentaren var verken rettet eller beklaget, og klager fikk flere reaksjoner på den. Videre vil Indre Akershus Blad understreke at artikkelen er en kommentar, og at NN i mange år har vært en kritisk røst på Indres Facebook-side. Da må han også tåle kritikk i det offentlige rom, skriver avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) kan forstå at klager reagerte på den påklagede kommentarartikkelen. Utvalget har mange ganger uttalt at journalister og redaktører, som har et spesielt ansvar for å fremme ytringsfrihet, må utvise stor romslighet i møte med reaksjoner fra publikum.

Når det er sagt, er ikke artikkelen et brudd på god presseskikk, slik utvalget ser det. Det går tydelig frem at dette er en meningsartikkel. Det skal være stor takhøyde for sterke meninger i denne sjangeren. Videre kommer det klart frem av artikkelen at det er klagers kommentar på Facebook artikkelen gjelder, og denne var verken endret eller beklaget på publiseringstidspunktet. Utvalget kan ikke se at det var presseetisk påkrevet å opplyse at kommentaren var endret og beklaget et annet sted.

Ut ifra tilsvarsrunden forstår utvalget at klager er noe profilert, både som tidligere politiker og som deltager i avisens debattforum. Klager hadde en sterk mening som han åpent publiserte. Etter utvalgets mening må derfor klager tåle et slikt motsvar i en ellers offentlig debatt.

Utvalget kan ikke se at det rettes sterke, faktiske beskyldinger mot klager.

Indre Akershus Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 23. september 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Frode Hansen, Gunnar Kagge

Erik Schjenken, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys