PFU-sak 20-115NN mot Finansavisen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder fire artikler publisert i Finansavisen. Artiklene dreide seg om en forretningsmann, som ble arrestert og varetektsfengslet, siktet for hvitvasking.

Han ble videre koblet til en hvitvaskingsmelding fra en norsk bank, som stoppet overføring av en stor pengesum etter det som ble beskrevet som et svindelforsøk.

Finansavisen skrev også om også en strid mellom forretningsmannen og skattemyndighetene, som gjaldt påstått skjult eierskap av eiendommer.

Klager er den omtalte forretningsmannen, som klager via advokat. Klager reagerer på at han blir massivt identifisert med navn og bilde, og at identifikasjon ikke var berettiget. Klager mener det heller ikke ble gitt mulighet for samtidig imøtegåelse, og at artiklene har dårlig kildebredde og sviktende opplysningskontroll. Det reageres også på at gamle saker blir trukket frem. Videre mener klager at den fjerde påklagde artikkelen etterlater inntrykk av at han er siktet i en sak for forhold han ifølge klager aldri var siktet for. Klager har ikke bedt om tilsvar, siden han ikke har ønsket ytterligere omtale av sakene.

Finansavisen mener redaksjonen har gjort det den kunne for å få kommentarer fra en som kunne representere omtalte mens denne var varetektsfenglset, og fra forretningsmannen selv etter at han ble løslatt. Finansavisen poengterer at omtaltes advokat fikk mulighet til å uttale seg både før den første publiseringen og de etterfølgende, og at han ikke på noe tidspunkt har bedt om å få korrigere opplysninger i de innklagde artiklene.

Redaksjonen mener det var berettiget å identifisere omtalte med navn og bilde. Redaksjonen påpeker at en siktelse om hvitvasking oppfattes som alvorlig, at det handler om en mye omtalt forretningsmann, og at en fellesnevner ved mange av publiseringene er at han er domfelt for en rekke lovbrudd knyttet til sine virksomheter.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har forståelse for at klager opplever identifiseringen og omtalen av seg som massiv og belastende. På generelt grunnlag vil utvalget minne om at punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP) krever at mediene skal være varsomme med å identifisere personer i omtale av klanderverdige eller straffbare forhold. Slik utvalget ser det, har sakene imidlertid offentlig interesse. Utvalget mener tidligere kriminalsaker mot forretningsmannen er relevant å trekke frem i denne sammenhengen, også som en begrunnelse for å identifisere, jf. VVP 4.7.

PFU ser at kildearbeidet med de påklagde sakene har vært krevende. Finansavisen har kontaktet relevante kilder, og utvalget kan ikke se at det er godtgjort at artiklene inneholder faktiske feil, jf. kravene i VVP 3.2. Slik utvalget leser tilsvarsrunden har klagers advokat fått mulighet til å korrigere faktiske feil før publiseringene, jf. kravene i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Klager har heller ikke bedt om korrigeringer i etterkant.

Når det gjelder den fjerde påklagde publiseringen, mener utvalget imidlertid at Finansavisen skaper et misvisende inntrykk på forsiden. Klagers navn og bilde er koblet til saken på en slik måte at det vanskelig kan leses annerledes enn at forretningsmannen er sentral i de alvorlige forholdene som omtales. Utvalget ser at avisen tar nødvendige forbehold i selve artikkelen, men disse forbeholdene mangler i førstesideoppslaget.

Finansavisen har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 25. november 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik