PFU-sak 20-119Adv. Steingrim Wolland pva. Per Sjong Larsen mot Verdens Gang

«– Jeg ble fortalt av Per Sjong Larsen at han skulle føre saken min bak i kulissene, sier Nilsen til VG.

I retten ble Nilsens sak ført av en advokat [Anniken Killingstad] som er ansatt i samme firma som Sjong Larsen, Advokatfirmaet Rogstad.»

Det ble opplyst at Nilsen «er straffedømt en rekke ganger», og at «Sjong Larsen var hans forsvarer allerede i 2006 – og deretter gjennom de neste ti årene». Videre at Nilsen i fjor «igjen tok kontakt med Sjong Larsen» i forbindelse med den nye straffesaken.

Tidlig i artikkelen ble det også opplyst:

«Sjong Larsen har ikke besvart VGs spørsmål.

Men styreleder Steingrim Wolland i Advokatfirmaet Rogstad har svart:

– Ikke snev av sannhet i dette, skriver Wolland i en e-post til VG.»

VG refererte også senere i artikkelen mer fra e-post-svar fra Wolland, der han avviste Nilsens påstander:

«– Selve utsagnet er så ulogisk og meningsløst, at jeg tviler på at han har sagt det. Derimot er jeg sikker på at du forstår at det umulig kan være korrekt, slik at dette bare er nok en løgn du ønsker å spre ved å lure folk til å kommentere det.

Wolland viser til at Killingstad først i september i fjor formelt ble oppnevnt som forsvarer for Nilsen, én måned før saken skulle for retten. Wolland mener Advokatfirmaet Rogstad umulig kan ha hatt noen rolle før Killingstad ble oppnevnt som forsvarer.»

Av artikkelen gikk det frem at straffesaken mot Nilsen blant annet omhandlet en voldssak. VG omtalte i den sammenheng at fornærmede i saken hadde endret forklaringer gjennom tre politiavhør. Det ble opplyst at fornærmede hadde vært på sykehus sammen med Nilsen to dager etter episoden og etter det første avhøret, og at de to hadde ringt Per Sjong Larsen:

«– Han fortalte [fornærmede] hva man skulle si for å rette opp i det første avhøret, så jeg skulle få mildere straff, eller få tiltalen til å bli borte, sier Nilsen.

På dette tidspunktet hadde Per Sjong Larsen stått uten advokatbevilling i over to år.

Telefonen sto på høyttaler. En ansatt ved sykehuset overhørte dermed også deler av samtalen.

Denne personen bekrefter til VG at samtalen fant sted.

VG har anonymisert den ansatte fordi taushetsplikten forhindrer vedkommende fra å uttale seg.

Samtalen er også beskrevet i et avhør med politiet, som VG har fått tilgang til.

Wolland sier samtalen aldri fant sted (…)

Fornærmede gikk ni dager senere i et nytt avhør, hvor store deler av den første forklaringen ble endret.»

Det ble videre opplyst at fornærmede skal ha angret på endringen i forklaringen, og i et tredje avhør forklart hvorfor «deler av den første forklaringen ble trukket». VG skrev:

«I dag oppgir fornærmede at vedkommende står ved det som ble sagt i politiavhøret. – Jeg skjønte i det jeg sa det til politiet, at dette er nok litt på kanten, sier fornærmede.»

Videre opplyste VG hvorfor Nilsen ville fortelle «sin historie» like før han var på vei inn til to års soning:

«Nilsen er misfornøyd med jobben Advokatfirmaet Rogstad gjorde for ham i straffesaken. Han mener han er urettmessig dømt for noen av de andre forholdene i tiltalen.»

Samtidig ble det opplyst:

«Politiet fant ikke grunnlag for å etterforske opplysningene om at Sjong Larsen i den andre politiforklaringen hadde kommet med ’råd og svar på André [Nilsen] sine forespørsler angående ‘tips’ om hva fornærmede skulle forklare i avhør’.»

Videre omtalte artikkelen også at Sjong Larsen har anlagt søksmål mot staten:

«Han krever å få tilbake advokatbevillingen.»

Det var lagt inn bilder fra saken som gikk som videorettssak, og VG skrev:

«I videorettssalen strides det blant annet om en separat, men lignende sak: Hva skjedde da Sjong Larsen dro og møtte en annen, eldre straffedømt mann to ganger i løpet av noen uker i fjor vår? Tilsynsrådet mener Sjong Larsen i praksis fungerte som advokat for mannen, noe han ikke hadde lov til.

På ære og samvittighet forsikrer Sjong Larsen retten at besøkene var av en ren sosial og praktisk karakter. Han forklarer retten at han aldri ville blandet seg inn med juridiske råd i saken til en annen advokat.

– Det gjør du bare ikke, sier Sjong Larsen.»

Det ble opplyst at dom i saken var ventet innen 22. mai 2020.

KLAGEN:

Klager er Per Sjong Larsen via advokat Steingrim Wolland.

I klagen redegjøres det først for klagers bakgrunn og det «faktum VGs artikkel omskriver»: «Sjong Larsen har jobbet som fullmektig og advokat siden 1995. Senhøsten 2016 tilbakekalte Tilsynsrådet for advokatvirksomhet hans [Sjong Larsens] bevilling grunnet formalovertredelser, altså ikke på grunn at han skulle ha begått feil som har hatt konsekvenser for andre. Tilbakekallet var ulovlig og han reiste søksmål. (…)

I 2017 og 18 arbeidet Sjong Larsen som utreder for Advokatfirmaet Drevland og Grape. Den 15. januar 2019 begynte han i fast stilling som juridisk utreder hos Advokatfirmaet Rogstad.»

I klagen er det anført brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), blant annet 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, og 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Slik klager ser det, har VG «i realiteten én ‘kilde’ for sine beskyldninger mot Sjong Larsen; André Nilsen». Klager anfører: «Beskyldningen fra Nilsen og VG om at Sjong Larsen skal ha påvirket ‘fornærmede’ til å forklare seg usant til politiet er bevislig usann.» Det vises til vedlegg 2 til klagen, en erklæring fra fornærmede i den omtalte voldssaken.

Videre vises det til vedlegg 3 (SMS mellom Nilsen og Sjong Larsen, samt advokat Bekkoset) som bevis for at «Sjong Larsen ikke snakket med Nilsen og ‘fornærmede’ den dagen [to dager etter voldsepisoden], men at Nilsen derimot snakket med sin advokat Karoline Bekkoset tre ganger den dagen».

Klager fastslår: «Bekreftelsen i vedlegg 2 og SMSene i vedlegg 3 dokumenterer at noen samtale mellom Sjong Larsen og Nilsen den 27.01.19 aldri har funnet sted, det har ikke vært noen høyttaler og ingen ansatt som kan ha ‘overhørt’ noe – hverken helt eller delvis.»

Det vises også til vedlegg 6 (epost-korrespondanse med VG), og klager mener journalisten her lyver om den anonyme ansatte som angivelig skal ha overhørt en telefonsamtale mellom Nilsen og fornærmede og Sjong Larsen. Klager stiller spørsmål ved kildekritikken som er utført i denne sammenheng, og om vedkommende faktisk eksisterer: «Historien om en ansatt som ‘vitne’ er så totalt usannsynlig, at man kan se helt bort fra den.» «[E]n virkelig ansatt ville ikke hatt taushetsplikt! Taushetsplikten må jo nødvendigvis Nilsen ha løst ham fra. Når Nilsen angivelig får VG til å ringe ham, så kan man trygt gå ut fra at Nilsen ville snakket med ham først og forberedt ham. I følge [journalist] Tobiassen/VG bekrefter jo Skybert villig historien og siden han mener å ha straffesanksjonert taushetsplikt, så har han tilsynelatende ingen problemer med å begå en straffbar handling.

Dette bryter så grunnleggende med presseetikken at det er meningsløst å ramse opp alle relevante bestemmelser.»

Slik klagers side ser det, beskyldes Sjong Larsen altså for to straffbare forhold: «Det ene er at han har brutt advokatmonopolet og det andre er at han skal ha påvirket et offer (…) til å gi uriktig forklaring til politiet. Det siste er med god grunn et alvorlig straffbart forhold. For en advokat er det ekstra alvorlig. Straffen er fengsel og i fradømmelse av retten til å være advokat. ‘- Han fortalte (fornærmede) hva man skulle si for å rette opp i det første avhøret, så jeg skulle få mindre straff.’ Denne løgnen er det VG – ikke kilden – underbygger med å dikte opp en anonym kilde, og å hevde at ‘i dag’ hevder offeret at [hen] bekrefter løgnen.

Dette er brudd på en hel rekke bestemmelser i VV-plakaten, så jeg nevner bare VV §§ 4.5, 4.7, 4.14 og 3.2.»

For øvrig opplyses det at det var advokat Karoline Bekkoset som var Nilsens forsvarer på det aktuelle tidspunkt: «Hun jobbet den gang hos Adv.fa. Drevland og Grape, mens Sjong Larsen altså jobbet for Advokatfirmaet Rogstad.» «Advokat Bekkoset var Nilsens forsvarer helt frem til august 2019. Da sluttet hun som advokat og begynte i en annen stilling.»

Videre vises det i klagen til vedlegg 5 til klagen (en epost fra VG til fornærmede sendt tre måneder før publisering av den påklagede artikkelen, sekr. anm.). Slik klagers side ser det, viser denne at VG var klar over Nilsens motiv: «Han er ‘misfornøyd’ og han har ’..nå anket saken til Høyesterett på saksbehandlingsfeil, hvor han viser til flere av de samme forholdene som er omtalt i denne artikkelen.’ Motivet er altså dels hevn og dels at han vil styrke sine muligheter til å få gjennom anken, ved å legge ansvar på Sjong Larsen.

VG hjelper ham ikke med å påvirke behandlingen av hans anker, men lar det gå nesten tre måneder. Noen få timer etter at ‘kilden’ er låst inne på Ullersmo setter VG i gang.»

I klagen anføres det også hvorfor man mener VG ventet med å publisere: «Grunnen til det er nok at VG ville vente til ‘kilden’ var innelåst på Ullersmo, slik at han ikke kunne trekke tilbake beskyldningene. Først fire timer etter at Nilsen ble innelåst, lot VG Sjong Larsen bli kjent med beskyldningene. (…) VG har skjønt at etter Nilsens anke ble avvist, ble hans motivasjon for å lyve vesentlig svekket. Sjong Larsen var Nilsens advokat i 10 år, og VG hadde god grunn til å anta at han ville kontakte Nilsen å spørre hva han holdt på med? VG avskar den muligheten ved å vente til Nilsen var innelåst. Dette er bl.a. brudd på VV § 3.2.»

Det reageres på VGs fremgangsmåte i denne sammenheng, og klager opplyser at det ble sendt flere eposter til VGs ansvarlige redaktør: «Det var helt åpenbart at VG i lang tid hadde planlagt, og hadde bestemt seg for, å publisere beskyldninger mot Per Sjong Larsen som VG måtte vite var usanne. E-postene til Steiro hadde som uttrykt formål å avskjære at han senere skulle kunne si at han ‘ikke visste’.»

I klagen anføres det også brudd VVP 4.4. Slik klager ser det, er det ikke dekning for tittelen «Den avskiltede advokaten og forbryteren»: «En tittel får ikke ‘dekning’ av en serie usannheter. Tittelen er tvetydig, men rent språklig er den en påstand om at Sjong Larsen er både avskiltet og forbryter. Han beskyldes i den etterfølgende tekst for forbrytelse, så isolert sett er det ‘dekning i stoffet’ for også dette, men det er altså usant.»

Videre pekes det på påstanden om at Sjong Larsen skal ha ført saken «i kulissene». Klager anfører: «Det er generelt ikke mulig å føre en straffesak ‘i kulissene’. I dette tilfellet var det èn måned til hovedforhandling – fra september til oktober 2019 – og det eneste forsvareren/advokat Killingstad kunne gjøre, var å sette seg inn i faktum og jussen. Dette er ganske enkelt å lese, og å snakke med klienten. Det foregikk ikke, og skulle heller ikke foregått noe, forsvarerarbeid i den perioden, utover det nevnte. Det finnes ingen ‘kulisser’ Sjong Larsen kunne ‘ført’ saken i. Sjong Larsen kunne hjulpet oppnevnt forsvarer med å finne frem rettskilder og under andre omstendigheter med opplegget for tiltaltes forsvar, men det er hjelp til advokaten. Det er ikke å føre noen sak.»

Etter klagers mening blander VG dessuten sammen kommentar og fakta i denne sammenheng (jf. VVP 4.2), når påstanden om «i kulissene» kobles til «møtte en kollega».

I klagen heter det: «Enda viktigere er det at VG skjuler faktum for leserne. De ni første månedene hadde Nilsen to andre advokater. Det er kun siste måned Sjong Larsen angivelig skal ha ‘ført saken hans i kulissene’. Ved å utelate tidspunkter får ikke leseren nok informasjon til å kunne vurdere selv.»

Avslutningsvis i klagen anføres det at klagen ikke handler om dårlig journalistisk håndverk, men «om systematisk løgn, fortielser og å føre leserne bak lyset». Slik klager ser det, har VG publisert alvorlige beskyldninger mot Sjong Larsen samtidig med at de vet «at dommeren sitter [og] skriver på den dom som avgjør om han kan [få] bevillingen tilbake og erstatning».

I klagen bemerkes det også: «VGs eneste kilde er en mann VG selv stoler så lite på at de ikke vil sette beskyldningene på trykk før kilden er bak døra på Ullersmo. VG vet selv at [kilden] har så sterkt motiv for å lyve, at man skjuler for leserne hva slags mann det er snakk om. Mannen har flere dommer for mishandling (…). Dette utlegger VG som at det er en mann som ‘står frem’ med ‘opplysninger’, som bare vil lette sitt hjerte før han må inn og sone (…). I tillegg dikter man opp et anonymt vitne, som man lyver om har taushetsplikt. VG lyver om hva eneste ‘vitne’ sier i dag, og bruker en hel rekke ‘knep’ for å støtte opp under hans beskyldning.»

Etter klagers mening har VG også fremstilt den omtalte voldssaken Nilsen ble dømt for, på en måte som er «grovt uetisk».

I klagen oppsummeres innvendingene slik: «Det hele er så massivt løgnaktig, er så systematisk, har pågått over så lang tid og involvert så mange personer i VG, at det er kun som metode det gir mening å se på de enkelte brudd på presseetiske regler. De ulike feilene henger sammen, er villet og har samme formål: Å støtte opp under en åpenbar løgn, uten å måtte ta ansvar for den. (…)» «Det som er aller vanskeligst å forstå i denne historien er VGs motiv? Etter VV-plakaten § 1.5 skulle man trodd at det var rikelig med godt stoff – mye bedre stoff – å forsvare Sjong Larsen mot den blodige urett han er utsatt for fra et offentlig organ?

Markus Tobiassen, Rolf Widerøe, Erlend Ofte Arntzen m.fl. har holdt på siden oktober i fjor, med å forsøke å finne noe ‘dritt’ på Advokatfirmaet Rogstad As. VG har trolig brukt flere årsverk på dette og de holder på fortsatt, men finner ingenting. Sjong Larsen er for VG bare ‘collateral damage’ i den kampanjen de driver.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det har vært invitert til dialog om minnelig løsning, uten at kontakten mellom partene har ført fram til noen slik løsning.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang (VG) viser til at avisen våren 2020 har publisert flere artikler «om forhold knyttet til driften av Advokatfirmaet Rogstad», og at det er en «sentral oppgave for pressen å belyse hvordan aktører innen justissektoren forvalter sitt ansvar på vegne av samfunnet». Slik VG ser det, har avisen oppfylt sine «forpliktelser som public watchdog ved å avdekke diskutable forhold ved et av landets største advokatselskaper innen strafferett».

VG erkjenner at deres journalistikk «kan oppleves rammende både for Advokatfirmaet Rogstad og enkelte medarbeidere i selskapet», og anfører: «Derfor har vi vært særdeles nøye med å ettergå alle påstander, tilstrebe åpne kilder og skriftlig dokumentasjon, samt å gi partene mer enn tilstrekkelig mulighet til å fremme sine synspunkter.»

VG fortsetter: «Advokatfirmaet Rogstads respons har vært verbale angrep på navngitte journalister, klager til PFU og trusler om søksmål. (…) I tillegg har Advokatfirmaet Rogstad rettet erstatningssøksmål mot VG og én journalist for påstått fototyveri. Kravet er på 690.000 kroner og skal behandles av Oslo tingrett i september. VG har også registrert at enkelte kilder utsettes for kraftige fordømmelser og represalier etter å ha uttalt seg kritisk om Advokatfirmaet Rogstad. Om motivet bak reaksjonene skulle være å forhindre journalistene fra å fortsette sine undersøkelser, har strategien vært feilslått.»

Slik VG ser det, er påstandene fra klagers side imidlertid «fullstendig grunnløse»: «Vi er trygge på vår journalistikk. De publiserte arbeidene er resultat av langvarig research og grundig faktasjekk. Vær Varsom-plakaten er ikke brutt på noen punkter. Vi har tillit til at PFU gjennomskuer den voldsomme og konstruerte kritikken fra en profesjonell og ressurssterk aktør. (…) Vi vil også gjøre PFU oppmerksom på at klagers beskrivelse av faktum er selektiv.»

Angående det sistnevnte, viser VG blant annet til at verken Advokatbevillingsnemden eller Oslo tingrett skal dele det syn at Sjong Larsen «mistet advokatbevillingen på grunn av ‘formalovertredelser’», slik det heter i klagen. VG skriver: «Det foreligger nå en dom som slår fast at noen av Per Sjong Larsens regelbrudd knyttet til klientmiddelhåndtering “er grove og har gjentatt seg over en tidsperiode fra 2004 til 2015”. Dommen er vedlagt. (…) Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at nevnte dommer ikke er rettskraftige.»

Etter VGs mening har avisen altså omtalt forhold som åpenbart har offentlig interesse.

Med hensyn til de konkrete anførslene knyttet til VGs kildekritikk, avviser VG for det første at påstandene skulle være basert på én kilde. VG viser til følgende kilder: Nilsen, tre politiavhør, fornærmede samt en ansatt ved sykehuset der Nilsen og fornærmede befant seg.

Videre avviser VG også at tekstmeldingene i det ene vedlegget til klagen, skulle være noe bevis: «Meldingene hverken motbeviser eller beviser at samtalen Nilsen forteller om, fant sted. Men meldingene viser at de to hadde kontakt den dagen. Meldingene viser også at det var Sjong Larsen [Nilsen] henvendte seg til (…) kort tid før han skal hentes av politiet.»

VG kommenterer: «Påstanden om Sjong Larsens opptreden overfor André Nilsen var altså ikke “ny” da VG fikk tips om saken. Den var formidlet direkte til politiet lenge før VG skrev den første artikkelen om Advokatfirmaet Rogstad. Insinuasjonen om at VG skal ha konstruert saken faller dermed på sin egen urimelighet. Vår journalistikk er transparent og refererende. I den innklagede artikkelen vises det gjentatte ganger til avhørene.»

Videre forklarer VG at årsaken til at det tok måneder fra VG «først kom i kontakt med Nilsen til saken blir publisert, skyldes at VG brukte tid på [å] undersøke om det fantes opplysninger som understøttet eller avkreftet Nilsens fortelling». VG skriver også at det handlet om å følge rettsforhandlingene i saken mellom Sjong Larsen og Advokatbevillingsnemden. «Selv om søksmålet ikke berørte Nilsens historie direkte, sto påstanden om at Sjong Larsen opptrådte som advokat uten bevilling sentralt i begge saker. Det var relevant å få vite hvilken annen dokumentasjon som eventuelt fantes for at Sjong Larsen skulle ha drevet advokatvirksomhet uten bevilling. Artikkelen ble publisert uken etter rettssaken», opplyser VG.

Slik VG ser det, har avisen utøvd grundig kildekritikk, og «på ingen måte gjengitt [Nilsens] fortelling ukritisk». Det opplyses også at VG har utelatt beskyldninger: «VG har kun gjengitt de deler av Nilsens forklaring som understøttes av annen dokumentasjon. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 er oppfylt.»

Videre mener VG å ha synliggjort Nilsens «uttalte motiv for å fortelle sin historie», slik at «leserne i større grad [får] mulighet til å selv vurdere troverdigheten hans». Slik VG ser det, har avisen dessuten publisert opplysninger som kan tale til Sjong Larsens fordel.

VG skriver: «VG var også kjent med anken hvor Nilsen anførte at Sjong Larsens bistand skulle utgjøre en saksbehandlingsfeil, noe som ville kunne være til fordel for Nilsen i straffesaken mot ham. Wolland anfører at dette ga Nilsen et motiv for å lyve. Og skriver videre at “VG har skjønt at etter Nilsens anke ble avvist, ble hans motivasjon for å lyve vesentlig svekket”. Men VGs sak ble publisert flere måneder etter at spørsmålet om anken var avklart. Det mulige motivet Wolland viser til, var altså falt bort. Nilsen har likevel holdt fast ved sin historie, og bekreftet den igjen da VGs journalist møtte ham på vei inn til soning. Dette var med i betraktningen da vi vurderte Nilsens troverdighet.»

VG fastslår: «VG har ikke ukritisk gått god for Nilsens forklaring, men vi har tatt den på alvor. Både skriftlige og muntlige kilder støtter opp under sentrale påstander i hans versjon - og VG har derfor valgt å la ham få komme til orde. Vi har vært transparente om alle forhold som kan svekke kildens troverdighet. Videre har VG lagt vekt på at Nilsen står frem med fullt navn med de omkostninger det har for ham.»

Når det gjelder omtalen av fornærmede i den omtalte voldssaken, har det vært et bevisst valg fra VGs side å omtale vedkommende og forholdet kortfattet: «VG har vært særdeles varsomme med å formidle detaljer som kun er egnet til å stille fornærmede i en vanskelig situasjon. Vær Varsom-plakatens paragraf 4.1 pålegger mediene å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Det er nettopp det VG har gjort. (…) Vi har hatt en ryddig dialog med fornærmede. Vedkommende fikk lese gjennom artikkelen i forkant av publisering. Fornærmede har fått se de spesifikke beskrivelsene og godkjent alle.»

VG erkjenner imidlertid at anførselen fra klagers advokat, om at det ikke kan utelukkes at fornærmede «bekreftet Nilsens historie overfor VG etter press fra Nilsen», er en relevant problemstilling: «Det var også noe redaksjonen var bevisst før publisering.» Det var også derfor VG valgte «å lene seg på den skriftlige forklaringen fornærmede ga til politiet (det tredje avhøret».»

VG skriver om dette: «Dette er altså et avhør som på ingen måte var til fordel for Nilsen i straffesaken hans. VGs vurdering er at tidslinjen gir opplysningene som kommer frem i det tredje avhøret en troverdighet som ikke rammes av problemstillingen beskrevet over.

Wolland påstår at fornærmede hele veien har blitt brukt og presset til å lyve om en samtale med Sjong Larsen for å støtte opp under en anke. For at Wollands resonnement skal henge sammen, må Nilsen også ha fått fornærmede til å gi forklaringen i det tredje avhøret. Men dette avhøret satte altså en stopper for Nilsens mulighet for å bli frikjent.»

Med hensyn til erklæringen fra fornærmede som lå ved klagen, mener VG dessuten at klagers advokat gjengir denne feilaktig: «Fornærmede hverken avkrefter beskyldningen eller at telefonsamtalen fant sted. Fornærmede tar i erklæringen flere forbehold enn i politiavhøret, men gjentar nok en gang å ha vært av den oppfatning at André Nilsen snakket med Per Sjong Larsen på telefonen. VG har tatt kontakt med fornærmede og spurt om vedkommende ønsker at bekreftelsen, eller noe annet, skal refereres på trykk i VG. Fornærmede har ikke besvart disse henvendelsene. Vi forholder oss derfor til den avtalen vi har inngått med vedkommende. Det vil vært presseetisk problematisk å gjøre noe annet. Den vedlagte erklæringen endrer ikke sakens faktum. VGs gjengivelse bygger på flere kilder og skriftlig dokumentasjon i form av politiavhør.»

Når det gjelder påstanden i klagen om at VG skal ha diktet opp et vitne til den omtalte telefonsamtalen, mener avisen dette er en «useriøs anklage». VG fastholder at det også er utøvd tilstrekkelig kildekritikk i denne sammenheng. Det vises til at avisen blant annet har gått gjennom offentlige register for å få en uavhengig bekreftelse på at kilden jobber ved sykehuset. Det er også tatt kontakt med kilden flere ganger, gjennom ulike kanaler, «blant annet for å forsikre oss om at det ikke var noen som utga seg for å være personen som jobbet ved sykehuset». Videre har VG sjekket hvilke tidspunkter vedkommende jobbet: «Tidspunktene samsvarer med tidspunktene fornærmede oppgir å ha vært på sykehuset.»

Hva gjelder beskyldningene som er fremsatt, understreker VG at avisen ikke har trukket noen egne slutninger, men at VG «har så langt det lar seg gjøre forsøkt å ettergå dokumentasjon som kan si noe om hvorvidt opplysningene stemmer (VVP 3.2)».

Det påpekes også: «Hva gjelder påvirkning av fornærmedes forklaring, påstås det ikke i artikkelen at Sjong Larsen begikk et lovbrudd om han rådga om hvordan fornærmede skulle forklare seg.» Det tilføyes dessuten at VG også siterer politiet på at de ikke fant grunnlag for å etterforske opplysningene.

Etter VGs mening er Sjong Larsen ikke forhåndsdømt (jf. VVP 4.5): «Det er gjort klart i saken at utfallet av søksmålet ikke var avgjort. Da dommen kom, laget VG en egen sak (se nr. 4 i lenkeliste [som ligger til slutt i tilsvaret, sekr. anm.]). Som mangeårig og profilert advokat har Sjong Larsen en rolle som berettiger at han identifiseres med navn og bilde (VVP 4.7).»

VG kan heller ikke se at tittelen er tvetydig og skulle bryte med VVP 4.4. VG mener det derimot er tydelig at «Den avskiltede advokaten» henviser til Sjong Larsen, mens «forbryteren» henviser til Nilsen. Det påpekes at begge er avbildet i saken, ved siden av hverandre, og: «Om det fortsatt skulle herske noen tvil, vises det til de to påfølgende setningene i ingressen: “Per Sjong Larsen har mistet retten til å drive som advokat. En straffedømt forteller nå at den avskiltede advokaten likevel førte saken hans bak kulissene.”» For øvrig mener VG at det heller ikke i tittel dras noen slutninger om innholdet i opplysningene.

Ifølge VG er det også tydelig hva som er kommentar og hva som er faktaopplysninger i det publiserte. VG viser til at det i klagen er hoppet over en setning i ingressen når det påstås en sammenblanding mellom kommentar og fakta. VG anfører: Hele ingressen er slik: “Per Sjong Larsen har mistet retten til å drive som advokat. En straffedømt forteller nå at den avskiltede advokaten likevel førte saken hans bak kulissene. Da rettssaken startet, møtte en kollega av Sjong Larsen – fra Advokatfirmaet Rogstad.” Starten av setning to tydeliggjør at dette er et utsagn fra Nilsen. Den første og tredje setningen er faktiske opplysninger. Det er gjort klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er en påstand. Vær Varsom-plakatens 4.2 er med andre ord ikke brutt.»

VG er innforstått med at det publiserte inneholder alvorlige anklager mot klager og hans kolleger, og avisen opplyser derfor å ha vært «svært opptatt av å gi dem rikelig anledning til å sette seg inn i saken for å kunne imøtegå anklager og eventuelt korrigere feil eller misforståelser».

VG skriver: «12. mai - fire dager før saken ble publisert - sendte VG en e-post til Sjong Larsen, advokat Anniken Killingstad og styreleder Steingrim Wolland. Alle fikk to døgns friste på å svare.» Det vises også til at Sjong Larsen ble oppringt, uten at VG fikk svar. «Det ble opprettet kontakt per sms, og Sjong Larsen bekreftet at han hadde mottatt mailen.»

VG opplyser om denne eposten: «I mailen ble Sjong Larsen både konfrontert med André Nilsens uttalelser og de sentrale anklagene slik de kommer frem i avhøret av fornærmede. Han ble også konfrontert med uttalelser han hadde kommet med til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, som tilsynelatende sto i strid med det som hadde kommet frem i retten.»

VG opplyser at Sjong Larsen ikke ville la seg intervjue, og at advokat Wolland svarte på epost «på Sjong Larsens vegne litt over en time etter at den ble mottatt. Wolland svarte også på mailen som var sendt til Anniken Killingstad. Killingstad sendte senere en kort skriftlig kommentar til saken, men ønsket ikke å svare på spørsmål.»

Det ble også sendt oppfølgende eposter. I en epost 14. mai avviste Wolland Nilsens utsagn som løgner: «Den avvisning ligger tidlig i saken, rett etter at Nilsens sentrale påstand er omtalt. Avvisningen gjentas med en mer utførlig utdypning fra Wolland senere i saken[.]»

Slik VG ser det, har Advokatfirmaet Rogstads syn på saken kommet tydelig frem, og VG har gitt både Sjong Larsen, Wolland og Killingstad mulighet til å utdype sin argumentasjon.

VG konkluderer: «VG konstaterer at klager verken har dokumentert feil i den innklagede artikkelen eller overtramp i den journalistiske prosessen. (…) VG var i full rett til å omtale saken. Vi har tatt nødvendige forbehold, utøvd kildekritikk, tatt hensyn til fornærmede, og gitt den angrepne - og profesjonelle - part mulighet til å svare. VG har ikke brutt god presseskikk.»

Klager via advokat påpeker i tilsvaret at «klagen handler ikke om VGs kampanjejournalistikk mot Advokatfirmaet Rogstad AS, men helt spesifikt om VGs omtale av Per Sjong Larsen, den 16. mai 2020. At VG brukte Andrè Nilsen til å fremsette en beskyldning mot Sjong Larsen om et alvorlig straffbart forhold, og annen skadelig omtale av ham, til tross for at VG måtte vite at det umulig kunne være riktig».

Slik klager ser det, er det tydelig at VG ikke selv har trodd på det Nilsen fortalte, «og at man så behovet for å skjule sannheten for leserne». Klager viser til en vedlagt publisering fra 2013 i Adresseavisen, som han mener belyser Nilsens troverdighet.

Videre fastholder klager at det ikke finnes noe bevis for at det omtalte vitnet (den sykehus-ansatte) er reell. I klagen anføres det: «La meg minne om hvilken funksjon Skybert har, og hva som er det egentlige tema her: VG har bruk for Skybert, for å gi Nilsens beskyldninger troverdighet med hensyn til to konkrete beskyldninger: At Sjong Larsen skal har gitt råd til et av Nilsens mishandlingsoffer om å lyve i poliltiavhør, og at han skal ha opptrådt som Nilsens advokat bak kulissene, samtidig som Nilsen hadde tre andre advokater. VG fremstilte det som om Skybert overhørte en samtale og implisitt bekreftet Nilsens fremstilling.

Men hva er det Skybert angivelig kan bevitne overfor VG? Det vil ikke VG opplyse om! Det finnes ikke ett eneste påstått sitat eller utsagn fra Skybert. VG påstår at Skybert skal ha overhørt ’deler’ av en telefonsamtale på høyttaler, men hvilke deler og mellom hvem er det ikke sagt noe om.»

Klager stiller også en rekke andre spørsmål knyttet til dette vitnet, blant annet: «Hvordan i all verden skulle Skybert kunne vite om det var akkurat Sjong Larsen som var på høyttaler?! Når VG angivelig snakker med en person som Andrè Nilsen har satt dem i forbindelse med, om noe som vedkommende angivelig skal ha overhørt en bestemt dag for 13 måneder siden, så vil jo utgangspunktet være betydelig skepsis. Det er veldig rart at noen skulle huske å ha hørt deler av en telefonsamtale mellom andre, 13 måneder senere. (…)»

«Er dette troverdig? Bare hvis VGs hensikt utelukkende er å støtte opp under Andrè Nilsens beskyldninger, gir det mening. Hvis formålet derimot var å sjekke sannhetsgehalten i anklagene, altså kildekritikk, så ville man konsentrert seg om å sjekke hva vedkommende faktisk mente å ha hørt og om hvordan Skybert med sikkerhet hadde identifisert Sjong Larsen. (…) Poenget er at VG ikke har villet fortelle hverken leserne eller PFU hva Skybert har snakket om, så vi vet ikke om Skybert eksisterer, og eventuelt tror han kan ha overhørt for halvannet år siden.»

For øvrig anføres det i klagen at fornærmedes erklæring (vedlagt klagen) viser at vedkommende «aldri hadde snakket med Sjong Larsen, og ikke kunne identifisert ham ut fra stemmen, og det fremgår at det var ikke noe personale til stede mens [fornærmede] var der, som kunne overhørt noen telefonsamtale».

Videre innvender klager «at det fremstår som totalt usannsynlig at Sjong Larsen skal ha rådet [fornærmede] som er mishandlet av Nilsen til å gi en ny og grovt uriktig forklaring. Sjong Larsen er som kjent en meget erfaren forsvarsadvokat». Det vises også til at det er velkjent at politiet aldri legger den endrede forklaring til grunn, men saken går ufortrødent videre. «I denne saken var det dessuten flere vitner til mishandlingen (…) Det ville ikke spilt noen som helst rolle hvilken ny forklaring [fornærmede] ga på dette. Sjong Larsen måtte være enten gal eller idiot, om han hadde rådet [fornærmede] til å gi en usann forklaring. Ikke bare ville det være umoralsk, men det ville med stor grad av sannsynlighet skade Nilsens sak», heter det i klagen.

«Det er påfallende at VG tilsynelatende ikke forsto dette selv allerede i februar måned, og heller ikke i ettertid evner å se det totalt absurde i at Sjong Larsen skulle gitt et så komplett feil ‘råd’ til et voldsoffer», mener klager.

Videre avvises det at VG skal ha flere kilder enn Nilsen og fornærmede: «De tre ‘politiavhør’, som liksom er skriftlig dokumentasjon, er i realiteten kun ett. Det er en av tre forklaringer fra samme [person] og det er ikke signert/godkjent av [vedkommende]. Det er noens nedtegning av hva vedkommende har oppfattet at [fornærmede] har sagt, og [fornærmede] har ikke engang lest det. [Fornærmede] har vitterlig avkreftet at [hen] har tatt del i noen samtale med Sjong Larsen, og har skriftlig uttrykt at [hen] ikke kan bekrefte at Sjong Larsen [ga]noen råd[.]»

Fra klagers sider påpekes det: «Men det viktigste av alt: [Fornærmede] benekter skriftlig at [hen] kunne bekrefte Andrè Nilsens absurde historie! [Fornærmedes] bekreftelse er en skriftlig kilde, og etter det sto VG igjen med kun [én kilde]. Denne person alene utgjør Gard Steiros uforstyrrelige ‘faktum’. En VG ‘valgte å la komme til orde’.»

Klager reagerer også på hvordan VG avslår erklæringen som lå ved klagen: «Som begrunnelse for å underslå overfor leserne, at voldsofferet hadde gitt en signert skriftlig erklæring som avviste Nilsens beskyldninger, skriver Steiro ‘Vi forholder oss derfor til den avtalen vi har inngått med vedkommende. Det vil vært presseetisk problematisk å gjøre noe annet’.»

Slik klager ser det, er dette «galt fra absolutt enhver vinkel». Det vises blant annet til at pressen ikke kan «underslå faktum, etter avtale med en kilde», at pressen ikke kan «velge å la en ‘avtale’ styre hva kilden hevder har skjedd», og at krav til kildekritikk, ikke bortfaller ved en «avtale».

Klager anfører: «Jeg minner om at eneste avtale mellom VG og [fornærmede], var at [vedkommende] ikke skulle identifiseres.»

Det stilles også spørsmål til VGs påstand om at avisen har fungert som «public watchdog»: «Hvem allierer VG seg med? Makthaver eller den som er utsatt for maktbruk? Public Watchdog har aldri handlet om at den fjerde statsmakt går sammen med en av de andre statsmakter for å knekke enkeltpersoner eller private aktører. Public Watchdog betyr fortsatt at den fjerde statsmakt kontrollerer en av de tre første, gjerne til beskyttelse av enkeltmennesket, jf VV § 1.5. (…) Ved å vente tre måneder med å publisere Andrè Nilsens usanne beskyldninger, timet VG det slik at Nilsen var utilgjengelig, og at beskyldningen kunne påvirke tingrettsdommeren.

Er det ‘public watchdog’ å publisere løgnhistorier fra en tidvis psykotisk seriekriminell, og underslå hva vitnet [fornærmede] faktisk sier, mens dommeren sitter og skriver på en dom om mye av det samme tema?»

Slik klager ser det, var publiseringen egnet til å påvirke dommeren, og det vises til vedlegg, der det bekreftes at vedkommende har lest VGs publisering.

Klager mener VGs aktiviteter knyttet til deres publiseringer (også de øvrige om advokatfirmaet Rogstad, som VG viser til i sitt tilsvar) innebærer at VG har gjort seg «til en aktør som ikke rapporterer om hva som skjer, men som får forvaltning, politi og domstoler til å agere for seg, og slik skaper egne pseudonyheter». «VG har engasjert seg til fordel for et forvaltningsorgan, og støttet dette i det som er rent myndighetsmisbruk overfor et enkeltmenneske, Per Sjong Larsen», heter det i klagen.

For øvrig har klager også innvendinger til VGs øvrige publiseringer, omtalt som «VGs kampanjejournalistikk» (se underlagsdokumentene, sekr. anm.).

Det anføres: «Men, VGs kampanje mot Sjong Larsens arbeidsgiver er kun en del av forklaringen på hvordan det kunne gå så galt. Det kan ikke berettige VGs helt uakseptable opptreden overfor Sjong Larsen. Sjong Larsen er ikke ‘justissektoren’ og har ingenting med ‘driften’ av advokatfirmaet å gjøre. Ingenting i Nilsen beskyldninger mot Sjong Larsen er av samfunnsmessig betydning. De uttrykker kun galskap, men VG gir dem troverdighet gjennom sin presentasjon, sine fortielser, usannheter og oppkonstruerte ‘kilder’.»

Verdens Gang (VG) står fast på at det ikke er brutt god presseskikk i denne saken, og skriver: «Steingrim Wolland forsøker i sitt tilsvar å tilsløre sakens forholdsvis enkle realiteter. Han sår tvil om VGs kildegrunnlag, men mangler noen form for dokumentasjon. Det er ikke dekning for anklagene mot VG. Beskrivelsene både av arbeidet og kildegrunnlaget er spekulativt og uriktig. Sakens faktum er enkelt forklart André Nilsens anklage mot sin tidligere advokat. VG var i vår fulle rett til å formidle denne med nødvendige forbehold. At Wolland mener Nilsen ikke er troverdig, får stå for hans regning. Både han og Sjong Larsen fikk anledning til samtidig imøtegåelse av anklagene.

VG har i den grad det var mulig ettergått Nilsens versjon av saken. Den understøttes av opplysninger i politidokumenter. De aktuelle avhørene ble foretatt lenge før VG kjente til saken. Fra Sjong Larsen hevdes det at telefonsamtalen med Nilsen ikke fant sted. Det står altså ord mot ord. En ansatte ved sykehuset bekrefter overfor VG at [vedkommende] overhørte samtalen. Det kan aldri utelukkes at noen snakker usant, men VG har utøvet den kildekritikk som kan forventes av oss blant annet ved å undersøke når personen var på jobb ved sykehuset. Videre har VG sitert fra avhør av den fornærmede. Der bekreftes også telefonsamtalen. Disse opplysningene er relevante for å ta stilling til Nilsen og Sjong Larsens motstridende forklaringer.»

Hva gjelder erklæringen fra fornærmede som det er vist til gjentatte ganger, opplyser VG at avisen ikke kjenner til «omstendighetene rundt tilblivelsen av denne». VG finner det «i lys av tilsvaret fra Wolland nødvendig å redegjøre nærmere for [avisens] kontakt med fornærmede i voldssaken». Det opplyses om første kontakt 14. februar over telefon, der det ble avtalt et anonymisert intervju. 19. februar fikk personen en e-post hvor all omtale av vedkommende var med. VG skriver: «Fornærmede i voldssaken svarte i e-post samme dag: "Tusen takk for mest mulig anonymisering. Ser greit ut for meg." 21. februar var det igjen skriftlig kontakt mellom journalisten og fornærmede i voldssaken, hvor det ble diskutert hvorvidt en annen, urelatert problemstilling kunne være journalistisk interessant. 12. mai, forut for publisering, forsøkte VG å ringe fornærmede igjen, og sendte deretter en e-post med beskjed om at saken trolig kom på trykk denne uken eller neste. Dagen etterpå sendte VG en ny e-post og spurte om fornærmede kunne ta kontakt angående to korte oppfølgingsspørsmål. I en påfølgende mail 19. mai sendte VG fornærmede en ny e-post hvor man spurte om det var riktig at bekreftelsen lagt frem av Advokatfirmaet Rogstad var fra fornærmede, hvorvidt fornærmede ønsket den referert på trykk og hvorvidt fornærmede ønsket å legge noe til det som allerede var trykket. Da fornærmede ikke besvarte noen av disse henvendelsene, har VG forholdt seg til fornærmedes uttrykte ønsker og godkjenninger ved siste kontakt.»

For øvrig innvender VG at det er feil når det fra klagers side fremstilles som om Nilsens anklager er motbevist: «Nilsen og Sjong Larsen er uenige. Begge kan ikke snakke sant. Dette er ikke uvanlig i journalistikken - og det er legitimt av medier å formidle omstendigheten rundt en konflikt, slik VG gjorde i den innklagede artikkelen.

VG har gjort grundige undersøkelser og funnet opplysninger som taler til Nilsen fordel, men ikke slått fast at hans versjon er sann. Det er tatt nødvendige forbehold.

Med tanke på at Sjong Larsen på samme tidspunkt var anklaget for brudd på rettsrådsmonopolet i en annen sak, hadde anklagene mot den tidligere advokaten offentlig interesse og nyhetsverdi.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Verdens Gang (VG) publiserte i mai 2020 en artikkel med tittelen «Den avskiltede advokaten og forbryteren». Artikkelen omtalte Per Sjong Larsen, som i 2016 mistet retten til å drive som advokat. En navngitt straffedømt mann uttalte seg og hevdet at Sjong Larsen likevel hadde ført hans sak «bak i kulissene». Det ble også påstått at han skulle ha fortalt den straffedømte mannen og en fornærmet part hva vedkommende skulle si i politiavhør, for å få mildere straff. For øvrig ble Sjong Larsens søksmål mot staten for å få tilbake advokatbevillingen omtalt.

Klager er Per Sjong Larsen, som klager via advokat Steingrim Wolland. Begge jobber i Advokatfirmaet Rogstad. Slik klager ser det, har VG kun én kilde for sine beskyldninger, og beskyldningene er beviselig usanne og totalt usannsynlige. Klager mener VG heller ikke har vært tilstrekkelig kildekritisk overfor denne kilden; det pekes blant annet på at vedkommende kan ha et hevnmotiv, samt hans forhistorie. Videre anføres det at VG har diktet opp et anonymt vitne for å kunne underbygge «løgnen». Etter klagers mening var det også nøye planlagt av VG å vente med å kontakte klager, til mannen var i fengsel, og publisere saken da VG visste at tingrettsdommeren skrev på dommen knyttet til klagers søksmål. Det anføres også at VG har brukt en tvetydig tittel, uten dekning, og at det heller ikke er mulig å føre en straffesak «i kulissene». Slik klager ser det, har VG dessuten blandet sammen kommentar og fakta, utelatt opplysninger, ført leserne bak lyset og publisert feil med vilje.

Verdens Gang (VG) mener det er en sentral oppgave for pressen å belyse hvordan aktører innen justissektoren forvalter sitt ansvar på vegne av samfunnet. VG erkjenner at journalistikken kan oppleves rammende, men mener å ha vært særdeles nøye med å ettergå alle påstander, tilstrebe åpne kilder og skriftlig dokumentasjon, samt å gi partene mer enn tilstrekkelig mulighet til å fremme sine synspunkter. Slik VG ser det, er påstandene fra klager «fullstendig grunnløse». VG forklarer at årsaken til at det tok måneder før avisen publiserte, blant annet skyldes at redaksjonen brukte tid på å undersøke den straffedømte mannens fortelling. Det avvises at VG har gjengitt ham ukritisk. Slik VG ser det, har avisen synliggjort hans «uttalte motiv» og vært åpne om forhold som kan svekke hans troverdighet. VG kan heller ikke se at tittelen er tvetydig. Det går også klart frem hva som er kommentarer og hva som er faktaopplysninger. Dessuten mener VG det er tatt nødvendige forbehold.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at partene er uenige om de fleste faktiske forhold, og utvalget vil derfor understreke at PFU ikke er en sannhetskommisjon, som gjør egne faktaundersøkelser. I en del saker vil påstand forbli stående mot påstand om hva som er «sant». Det PFU skal vurdere er om Vær Varsom-plakaten (VVP) er brutt, og om omtalte derigjennom er utsatt for en unødig belastning.

Det kan utvilsomt være belastende å bli utsatt for medienes kritiske søkelys. Like fullt er det en del av pressens samfunnsoppgave å stille kritiske spørsmål for å avdekke eventuelt kritikkverdige forhold, jf. VVP 1.4. Vær Varsom-plakaten skal imidlertid hjelpe redaksjonene slik at den som blir utsatt for kritisk medieomtale, får en rettferdig og presseetisk korrekt behandling.

Et grunnleggende prinsipp i presseetikken handler derfor om at den angrepne part skal få god anledning til å ta til motmæle, for å svare opp anklager, korrigere opplysninger og gi sitt syn på saken. PFU konstaterer at VG har gitt klager slik mulighet, jf. VVP 4.14. Det kommer tidlig og tydelig frem i artikkelen at påstandene som rettes mot klager avvises. Når det gjelder anklagen om at klager skal ha gitt juridiske råd til en fornærmet part som skulle forklare seg i avhør, blir det dessuten opplyst at politiet ikke fant noen grunn til å etterforske påstanden.

Slik PFU ser det, har VG også tatt nødvendige forbehold og gjort det tydelig for leseren at det nettopp handler om påstander. Det er heller ikke lagt skjul på hvem påstandene kommer fra – en mann som er straffedømt en rekke ganger, som er på vei inn til ny soning, og som er misfornøyd med jobben advokatfirmaet gjorde for ham. Etter utvalgets mening har VG utvist tilstrekkelig kildekritikk og vist til relevante kilder, jf. VVP 3.2.

PFU kan heller ikke se at tittelen er uten dekning, jf. VVP 4.4. Det går tydelig frem gjennom både tekst og bilder at den åpenbart viser til to ulike personer. I artikkelen blir det fortalt at klager har mistet advokatbevillingen, men at han har anlagt søksmål for å få den tilbake. Det blir også opplyst når dom skal foreligge i saken. PFU finner heller ingen sammenblanding av fakta og kommentar, eller at det er omtalt forhold som er irrelevante i sammenhengen, jf. VVP 4.1.

PFU forstår at klager kan oppleve omtalen belastende, men mener altså at klager likevel må akseptere å bli navngitt og avbildet i sammenhengen, gitt hans rolle, jf. VVP 4.7. VG har satt søkelys på forhold av offentlig interesse.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 16. desember 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys

Relatert til sak 125/20