Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 20-125Advokat Steingrim Wolland pva. Afzzal Ghauri mot Verdens Gang

Presseetiske temaer

Ikke brudd på god presseskikk

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

SAMMENDRAG:

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

«Han bygget et advokatfirma frontet av profilerte advokater»

«Samtidig sonet han for et av norgeshistoriens største lånebedragerier»

Det ble publisert bilder av advokatene og Ghauri. Artikkelen startet slik:

«AFZZAL GHAURI (38) hadde vært uforsiktig. Noen hadde sett ham dra en stripe kokain i bilen den mandagskvelden i 2019, selv om det var oktober og mørkt ute.

Da politiet dukker opp, er motoren i gang, lysene på og musikken durer. I passasjersetet finner betjentene et mangeårig medlem av den kriminelle gjengen Young Guns, blant annet dømt for å banke opp et vitne i en straffesak. I bilen og Ghauris nese finner betjentene restene av hvitt pulver.»

Hendelsen ble satt i kontrast til det som så skjedde noen dager senere:

«Det er innflytningsfest hos Advokat­firmaet Rogstad, som på kort tid er blitt et av Norges største kontorer for forsvarsadvokater.

Konkurrerende firmaer og journalister er invitert. (…).

Men det er Ghauri, mannen fra bilen, som er midtpunktet da fotografen skal dokumentere festen.»

Videre omtales Ghauris bakgrunn, at han var en av «DNBs mest suksessfulle eiendomsmeglere, med et stort nettverk», men at han i 2015 ble «dømt til to og et halvt års fengsel i en av de største lånebedrageri­sakene noensinne i Norge». VG skrev:

«Over 30 personer ble siktet. Til slutt ble seks personer tiltalt og dømt for de sentrale anklagene.

I rettssaken kom det frem at en av dem ble referert til som ’Ali Baba’, fordi han kunne trylle frem lån.

‘Ali Baba’ var Afzzal Ghauri.»

Om Ghauri og hans rolle i Advokatfirmaet Rogstad het det:

«Afzzal Ghauri har aldri stått oppført som daglig leder, eier eller styreleder i Advokatfirmaet Rogstad, men interne eposter, annen skriftlig dokumentasjon og samtaler med nåværende og tidligere ansatte avdekker Ghauris sentrale rolle i selskapet.

Ghauri er i dag utdannet jurist, men har aldri hatt advokatbevilling.

I dokumentasjon VG har tilgang til, fremkommer det at Ghauri skulle lese og kontrollere korrespondansen i flere av sakene ved advokatkontoret. Det kommer også frem at han gjør ansettelser av advokater.

Kontaktnummeret på advokatfirmaets nettsider og brevpapir har i perioder vært Ghauris mobilnummer.

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

(…)

Ghauri nekter overfor VG å ha hatt noe å gjøre med advokatvirksomheten ved kontoret, og sier at hans rolle har vært begrenset til å være en administrativ leder. Han mener det er galt å omtale dommen mot ham.»

Under mellomtittelen «Veien fra villa til slott til blokk», ble det omtalt hvorfor Advokatfirmaet heter Rogstad. Det fortelles hvordan Afzzal Ghauri kom i kontakt med advokat Svein Erik Rogstad, og hvordan de sammen med en bekjent av Ghauri, den nyutdannede juristen Nasir Malik Iqbal, inngikk samarbeid:

«Rogstad vil knytte kontakter med norsk-pakistanere. For Ghauri er det et tilsvarende poeng å få et ‘hvitt navn’ på døra. – Det er ingen som kommer til advokatfirmaet Hussain eller advokatfirmaet Malik. Det var et mer norskklingende navn som var bakgrunnen for at man brukte Advokatfirmaet Rogstad, sier Ghauri.

Fordelingen av eierskapet i advokatfirmaet er uvanlig: Iqbal, fullmektigen, skal eie 95 prosent. (…) – Aksjefordelingen mellom Nasir og meg ble som den ble på grunn av min økonomiske situasjon og gjeldssituasjon, skriver Rogstad i en epost.

I september 2015 begynner Ghauri å sone fengselsstraffen.»

Videre omtales hvordan Ghauri jobber på kontoret under soning, og hvordan eierskap endres:

«Inntektene er beskjedne, til Ghauri igjen begynner å vise seg på kontoret våren 2016.

Ghauri soner fremdeles bedrageridommen, men er nå flyttet til en overgangsbolig. Der kan innsatte gå på skole eller jobbe på dagtid. Resten av døgnet må de sitte inne. (…)

Ghauri har ikke vært tilbake lenge før det skjer endringer i mannskapet. Iqbal forlater advokatfirmaet. Exiten utløser endringer på eiersiden i Advokatfirmaet Rogstad – og i fire andre selskaper hvor Iqbal står som eier (…)

I 2016 overdras eierskapet fra Iqbal og fordeles mellom Ghauris bror og Ghauris kone. Ghauris kone, Sidra Bhatti, begynner å jobbe som advokatfullmektig i Rogstad. Nok en gang er en advokatfullmektig hovedeier. (…) Iqbal opplyser i dag at alle selskapene hadde en link til Ghauri. Men Ghauri har aldri stått som eier av noen av dem.»

Det blir også fortalt om en samarbeidsavtale som ble inngått, som begrenset Svein Erik Rogstads rolle i advokatfirmaet, og at den «mangeårig presse- og høyesterettsadvokaten Steingrim Wolland» i stedet trådte inn i front:

«Aksjespekulasjoner førte til at Wolland gikk personlig konkurs og mistet retten til å jobbe som advokat i 2009. Nå får Wolland igjen tillatelse til å drive som advokat, og i løpet av 2017 blir han medeier og styreleder i Advokatfirmaet Rogstad.

Det hentes inn flere profilerte advokater. En del av dem har det til felles at de enten har mistet bevillingen, huset eller begge deler.»

Videre går det frem hvordan firmaet vokser utover høsten 2017, både i antall ansatte og i inntekter:

«Antallet ansatte er firedoblet siden Ghauri tok styringen ved advokatfirmaet.»

Også det VG beskriver som «en mer uortodoks rekruttering» omtales; dobbeldrapsdømte Chris Pham får tilbud om fast ansettelse:

«Tilbake i Ila fengsel sitter en jurist og vurderer om det er riktig at Pham har fått et jobbtilbud. Juristen ringer telefonnummeret som er oppgitt. Afzzal Ghauri tar telefonen og bekrefter jobbtilbudet.

Ansettelsen blir ikke noe av. Retten avslår å prøveløslate Pham, fordi dommerne mener gjentakelsesfaren er for stor.

– Chris Pham har utdannet seg som kokk og fått tilbud om jobb i hotellnæringen. Tidligere jobbtilbud fra Advokatfirmaet Rogstad er derfor ikke lenger aktuelt. Noen kommentar utover dette har ikke Chris Pham, skriver Morten Furuholmen, Phams advokat, i en epost.

Selv om det er Ghauri som bekrefter jobbtilbudet til Pham, kommer det formelt fra aksjeselskapet Regnskapsførerfirmaet Rogstad, ikke Advokatfirmaet Rogstad. Ghauri vil ikke svare på spørsmål om jobbtilbudet, men sier i dag at regnskapsfirmaet var et selvstendig og separat selskap han ikke hadde noe med. Hovedeierne i Regnskapsførerfirmaet Rogstad har vært Nasir Malik Iqbal og deretter Ghauris bror.»

I artikkelen blir det også omtalt at Ghauri «[p]å papiret» eier et transportfirma og et bilverksted i Lillestrøm. I denne sammenheng blir en «Lamborghini Ghauri hadde befatning med», og en hendelse knyttet til denne omtalt (det er også publisert et bilde av Ghauri ved siden av bilen):

«I OKTOBER 2014, da Rogstad er nystartet, får en mann som i dag er kjent som en svindeldømt realitydeltager, øye på Lamborghinien på et bilverksted utenfor Lillestrøm. Fortellingen om det som skjer videre, er basert på avhør og politidokumenter i to etterforskninger VG har fått innsyn i.

Realitydeltageren har nylig svindlet til seg en Range Rover med en fiktiv kvittering. Nå gjentar han trikset ved å late som om han vil kjøpe Lamborghinien. En forfalsket betalings­bekreftelse får Ghauri til å tro at pengene for bilen er på vei. Over helgen avsløres svindelen. Realitydeltageren får beskjed om å komme seg tilbake til verkstedet. Der blir han møtt av Ghauri og to venner, som driver bedrifter i verkstedlokalene. Det blir en fysisk konfrontasjon. Ghauri sier, ifølge avhør av ham, at han klasker til realitydeltageren i ansiktet og gjør det klart at han ikke kan dra ‘før situasjonen er avklart’. Så går ferden inn på verkstedet. Innenfor døren får realitydeltageren juling. En av vennene forklarer i avhør at det er han som står for sparkene. Ghauri forklarer, ifølge avhøret av ham, om hvordan han blir vitne til volden, men benekter selv å ha slått eller sparket realitydeltageren inne på verkstedet. Ghauri mener i dag at avhøret av ham ikke gjengir hva han sa og gjorde på en korrekt måte.»

Det blir i denne sammenheng også vist til at et «Hells Angels-medlem Ghauri kjenner», skal ha blitt ringt, og at vedkommende kom til bilverkstedet. Det går videre frem at denne «[s]aken mot Ghauri, og de andre siktede, henlegges på bevisets stilling».

Av artikkelen går det også frem at VG har møtt Afzzal Ghauri og Steingrim Wolland før publisering:

«Ghauri er tydelig på at det er kona Sidra Bhatti, og ikke han, som eier selskapet. Hun er ikke med i møtet.

Ghauri beskriver sin rolle i Rogstad slik: Først fungerte han kun som en rådgiver og markedsfører for selskapet. Så ble han administrasjonsansvarlig – en daglig leder uten makt over advokatarbeidet som utføres.

– Han leder ikke selskapet, det gjør jeg, sier styreleder Wolland i forkant av møtet.

Ghauri forklarer hvordan hans store kontaktnettverk er en del av Advokatfirmaet Rogstads suksessoppskrift.»

I denne sammenheng blir det også anført at «Ghauri mener han ble uskyldig dømt i 2015», og:

«I forkant av møtet har Steingrim Wolland vært klar på at han mener det er feil av VG å trekke frem igjen bedrageridommen mot Ghauri, som tar utgangspunkt i handlinger begått i årene omkring 2007.

– Han er hverken en offentlig eller kjent person. Og det at han jobber her hos oss, og for så vidt har en sentral posisjon med hensyn til å lede, hva skal jeg si, det administrative, det er ikke nok, sier Wolland i forkant av møtet.»

VG gjengir også at det er sendt oppfølgende spørsmål til Ghauri etter intervjuet:

«VG har (…) spurt Ghauri om episoden med kokainen og episoden med realitydeltageren, hvorfor Hells Angels ble kontaktet på bilverkstedet, hvorfor dobbeldrapsdømte Chris Pham fikk et jobbtilbud, og om eposter og andre skriftlige dokumenter som beskriver hans rolle i både Advokatfirmaet Rogstad og i et eiendomsmeglerfirma.

Ghauri har ikke besvart VGs oppfølgingsspørsmål. Wolland uttaler seg på vegne av Ghauri i en epost: – Det finnes ingen ‘funn’. Det er fortsatt en viss forskjell på å grave, og å rote i jorda.»

VG refererer også at Wolland mener mange av VGs opplysninger er feilaktige:

«– Spørsmålene dine inneholder så mye feil, slurv og forvrengninger at det er håpløst å korrigere alt. Du burde ikke skrive om ting du skjønner så lite av, skriver Wolland i en påfølgende epost.

Wolland gir uttrykk at for at Advokatfirmaet Rogstad er utsatt for ‘anonyme beskyldninger’ og peker på konkurrerende advokatfirmaer.»

Videre:

«En intervjuforespørsel som er sendt til advokatkontorets hovedeier – Ghauris kone – advokat Sidra Bhatti, er også besvart av Steingrim Wolland. – Ingen her vil ha noe som helst med deg å gjøre. Du skjemmer ut deg selv og VG, dessverre, skriver han i en epost.»

VG la etter publisering inn en rettelse, der det blant annet het:

«I den opprinnelige artikkelen sto det at Lamborghinien som er omtalt i saken, på et tidspunkt var registrert med Ghauri som eier. Det riktige er at Ghauri hadde befatning med bilen og at han var involvert i salget av den, men bilen sto registrert på en annen eier.»

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

«En som nylig er dømt for alvorlig økonomisk kriminalitet bør ikke kunne lede et advokatfirma, mener Advokatforeningen, i kjølvannet av VGs avsløring om Advokatfirmaet Rogstad.»

Videre het det:

«– Jeg tar sterkt avstand fra dette, gitt at det er riktig, sier advokat Marius O. Dietrichson.

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

Under mellomtittelen «Vil ha vandelskrav til ledere i advokatfirma» uttalte også generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen seg. Videre uttalte styreleder i Advokatfirmaet Rogstad, Steingrim Wolland:

«– Tomme tønner ramler mest. Smith og Dietrichson er for VG, det Stalin kalte nyttige idioter. Jeg sitter vegg-i-vegg med Smith, og hun kan bare komme innom så skal jeg rydde opp i hennes vrangforestillinger på 10 minutter. Hun kan ta med Marius, for dette er bare tøv fra ende til annen, skriver Wolland.»

VG gjenga også at «Ghauri nekter overfor VG å ha hatt noe å gjøre med advokatvirksomheten ved kontoret, og sier at hans rolle har vært begrenset til å være en administrativ leder», samt at han mener «det er galt å omtale bedrageridommen mot ham».

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

«Mistenker skatteunndragelser. Fant bitcoin-koder hos barndomsvenn som er ansatt i firmaet.»

Her ble det henvist til den tidligere publiseringen. Videre sto det om razziaen:

«19. november i fjor slo Skatteetatens innsatsdivisjon til mot privatadressen til en barndomsvenn av Ghauri, som er ansatt i selskapet (…) Aksjonen ble gjennomført etter mistanke om at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene.

Under bevissikringen fant Skatteetaten bitcoin-koder i en konvolutt, ifølge en kjennelse fra Oslo tingrett. (…)

I kjennelsen går det frem at barndomsvennen mener bitcoin-kodene ikke har noe med skattesaken å gjøre. (…)

I kjennelsen går det også frem at Skatteetaten mistenker stråmannvirksomhet.»

Det ble opplyst at verksteddriften tidligere var organisert i et selskap som het Romerike Distribusjon, som gikk konkurs i fjor. Selskapet var formelt eid av kona til Ghauris barndomsvenn, men ble drevet av barndomsvennen som var ilagt konkurskarantene:

«Skatteetaten mistenker at barndomsvennen har hatt en mye mer sentral rolle i begge selskaper enn hva som kommer frem i offentlige registre. Lillestrøm Distribusjon er en ren videreføring av virksomheten, under nytt navn og eierskap, mener styrer for konkursboet, advokat Owe Halvorsen.»

Det ble også omtalt andre forhold i artikkelen, blant annet ble det referert til den tidligere omtalte saken der en person forsøkte å svindle til seg en Lamborghini. I artikkelen ble dessuten bildet av Ghauri ved siden av Lamborghinien publisert på ny.

For øvrig ble det opplyst at både Ghauri og barndomsvennen var stilt en rekke spørsmål, men at ingen var besvart.

Også i denne artikkelen la VG inn en rettelse, om feilen knyttet til eierskapet av Lamborghinien.

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

«Advokatfirmaet Rogstad har seks forsvarere i en av norgeshistoriens dyreste rettssaker.»

«VG kan avsløre at fire av dem har brukt over 1100 timer med tolk fra samme selskap i sine forberedelser til ankesaken.»

«16 andre forsvarere i saken opplyser å ha brukt totalt 126 timer.»

Videre sto det:

«Tolketimene de fire Rogstad-advokatene har bestilt fra samme selskap, har kostet Borgarting lagmannsrett 1,15 millioner kroner.»

Det gikk frem at de omtalte tolketjenestene var levert av Aba Consulting, et selskap som holder til «i samme lokaler» som Advokatfirmaet Rogstad, og som eies av «den bedrageridømtes bror, Abrar Ghauri». Det ble også opplyst at en medarbeider i advokatfirmaet «ble i en periode ansatt i tolkefirmaet og utførte mesteparten av tolkejobben». VG skrev:

«Hver gang en tolkejobb er gjort, legger tolken fra Aba Consulting frem en timeliste for Rogstad-advokaten, som kontrollerer og godkjenner regningen.

Aba Consulting sender regningen til Borgarting lagmannsrett, som utbetaler beløpet.»

«VG STILTE I SLUTTEN av januar flere spørsmål til Borgarting lagmannsrett om Aba Consulting. Spørsmålene dreide seg blant annet om at selskapet eies av Afzzal Ghauris bror, Abrar Ghauri (29). VGs henvendelse førte til at Borgarting lagmannsrett krevde en redegjørelse fra alle Rogstad-advokatene som hadde brukt selskapet.

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop
[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

Abrar Ghauri er i dag Aba Consultings daglige leder og eier. En av de tre ansatte i selskapet, er Ghauri-brødrenes mor (63). VG har vært i kontakt med Abrar Ghauri og Aba Consulting. Han viser til taushetsplikt og at han derfor ikke kan kommentere tolkenes arbeid.»

Det ble videre opplyst at «tidligere Orderud-forsvarer Morten Kjensli» er den som har godkjent rundt 800 av 1100 tolketimer. I denne sammenheng het det:

«Én av regningene hadde en timeliste som viste tolking 16 sammenhengende dager med daglig arbeidstid enkelte dager opp mot 14 til 15 timer. Regningen på over 200.000 kroner ble godkjent av domstolen.» [dette er en korrigert setning, se opprinnelig setning i rettelsen nedenfor som VG la inn etter publisering, sekr.anm.]

Det ble også opplyst at «når en advokat vil bruke tolk i sine forberedelser til rettssaken så kan advokaten velge tolk selv». Selv om domstolen betaler, får den altså ikke påvirke valg av tolk.

VG opplyste også å ha stilt Borgarting lagmannsrett spørsmål om hvorfor Rogstad-advokatene hadde større behov for tolk enn andre advokater i saken:

«Direktør i Borgarting lagmannsrett Mari Fjærtoft Trondsen forklarer at hvilke språk de tiltalte og forsvarerne forstår kan føre til ulikt behov for tolking. Det kan også være forskjellig hvor mye av bevismaterialet det er relevant å oversette.

– Lagmannsretten (...) finner det ikke riktig å uttale oss om konkrete vurderinger av forhold i en pågående straffesak utover det som følger av materiale det gis innsyn i, skriver Fjærtoft Trondsen.»

Det ble også gjengitt en uttalelse fra Rogstad-styreleder Steingrim Wolland:

«– Ingen av advokatene har noen som helst økonomisk interesse i hvem som tolker, hvor disse er ansatt eller hva de får betalt. For den enkelte advokat er dette fullstendig likegyldig, skrev Wolland til lagmannsretten 3. februar. Wolland har tidligere opplyst til VG at ingen av advokatene var kjent med hvem som eide Aba Consulting.»

Også i denne publiseringen ble det lagt inn en rettelse:

«I den første versjonen av denne saken sto det: ‘Én av regningene hadde en timeliste som viste tolking 16 sammenhengende dager med 14-15 timer hver dag.’ Det riktige er: ‘Én av regningene hadde en timeliste som viste tolking 16 sammenhengende dager med daglig arbeidstid enkelte dager opp mot 14 til 15 timer.’»

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

«– Denne praksisen og selskapsstrukturen stinker, enkelt og greit[.]»

VG fortsatte:

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

Det kom også frem at Senterpartiets Jenny Klinge vil ha svar fra justisministeren:

«– Vi tar avsløringene fra VG alvorlig. Fellesskapets midler skal ikke misbrukes. Jeg kommer til å stille justisminister Mæland et skriftlig spørsmål for å høre hvordan hun vurderer det som kommer frem og om hun mener det bør gjøres en ny vurdering av reglene for bruk av tolk i ulike sammenhenger, skriver hun i en e-post.»

Også SV-politiker Petter Eide etterlyste «tydeligere svar». For øvrig fremgikk det at Borgarting lagmannsrett mener «det ikke er noen grunn til å gjøre noen undersøkelser rundt utbetalingene av offentlige midler til Aba Consulting».

Helt til slutt i artikkelen ble det sitert fra en redegjørelse styreleder i Advokatfirmaet Rogstad, Steingrim Wolland, hadde gitt til lagmannsretten. Samtidig het det:

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop
[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

«Justisminister Monica Mæland vil ikke ha ordninger som kan misbrukes. Samtidig svarer Borgarting lagmannsrett at forholdet mellom dem og advokatene er ‘basert på tillit’.»

Også i denne artikkelen ble det henvist til tidligere publiseringer:

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop
[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

Det ble også referert til hva justispolitikere hadde uttalt tidligere, samt at Borgarting lagmannsrett anser det hele som et «avsluttet forhold», og ikke kommer til å undersøke betalingene nærmere. Det het også:

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

– Vi antar at firmaets rutiner for bruk og fakturering av tolketjenester kan være blant de forhold Tilsynsrådet vil se på, skriver hun til DA [Domstolsadministrasjonen].»

Justisministeren ble blant annet sitert slik:

«– Jeg synes saken inviterer til avklaringer. Det er startet en debatt som er viktig å ta, svarer Mæland.»

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop
[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

Hovedbildet i artikkelen var en illustrasjon der Afzzal Ghauri, Sidra Bhatti og Abrar Ghauri var plassert inn i et kontormiljø. I bildeteksten sto det:

«EIERNE: Sidra Bhatti, Afzzal Ghauris kone eier 75 prosent av Advokatfirmaet Rogstad. Abrar Ghauri, hans bror, eier tolkeselskapet Aba Consulting. Ansatte i Advokatfirmaet Rogstad har blitt ansatt i Aba Consulting. Bildet er en fotomontasje. Foto: ILLUSTRASJON»

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

«VG har nå i over ett år undersøkt Advokat­firmaet Rogstad, som svært raskt har vokst fra 10 til 40 ansatte. VG kan avsløre hvordan Afzzal Ghauri bygget opp Advokatfirmaet Rogstad – samtidig som han sonet en fengselsstraff for lånebedrageri.»

KLAGEN:

Klager er omtalte Afzzal Ghauri. Det klages via advokat Steingrim Wolland.

Ifølge klagen er VGs fremstilling feil blant annet fordi det er utelatt «vesentlige opplysninger om styresammensetning, hvem som ansetter, hvordan veksten har skjedd osv», samt ved at Sidra Bhatti er omtalt som «’Ghauris kone’, fremfor å opplyse at hun har vært jurist i 10 år og advokat i tre år». I klagen påpekes det også at det er «fortiet» om at Wolland eier 25 % av selskapet.

Det vises til publiserte titler, og at det sier seg selv at «det ikke er mulig å bygge et advokatkontor fra fengsel». I klagen opplyses det: «Ghauri satt i fengsel fra høsten 2015 til våren 2016. Fra våren 2016 flyttet han inn i såkalt overgangsbolig i Arups gate. Da begynte han å jobbe i Advokatfirmaet Rogstad AS, og jobbet der vanlig arbeidstid, men var i Arups gate fra 17.00 til 09.00. Han var ferdig med å sone i februar 2017, og har siden arbeidet heltid i advokatfirmaet.»

Det anføres også: «Siste halvår 2016 innledet Bhatti, Ghauri og undertegnede et samarbeid med sikte på å bygge opp firmaet. Det var forutsatt, men ikke konkret avtalt, at jeg skulle begynne å arbeide i selskapet straks jeg ble registrert som rettshjelper, og samtidig eie en del av selskapet og overta som styreleder. Dette ble en realitet den 1. juli 2017, jeg tiltrådte som styreleder i oktober 2017 og overtok samtidig 25% av selskapets aksjer fra Bhatti. Bhatti og Ghauri hadde i mellomtiden giftet seg.»

Det opplyses at selskapet begynte å vokse fra siste halvår 2017, og det anføres at «veksten har kommet lenge etter at Ghauri var ute av fengsel, og etter at han var ferdig sonet i februar 2017». Det opplyses også at omtrent alle «de ca 30 personer som er ansatt i denne perioden, er ansatt av meg [Wolland], eller av Kjenes og meg i fellesskap». Med andre ord avvises VGs publiserte påstand: «Det er helt umulig for VG å belegge påstanden om at det er Ghauri som har ‘bygget’ advokatkontoret, enten det er fra fengsel eller fra åpen soning. Ved gjennomlesning av artikkelen finner man ingen begrunnelse for påstanden, eller redegjørelse for premissene. VG har utelatt alle relevante opplysninger som kunne gitt leserne mulighet til selv å vurdere påstanden. Det gikk som nevnt halvannet år mellom avsluttet fengsels-opphold og til selskapet begynte å vokse.»

Slik klager ser det, har VG «dessuten fremstilt det som om Bhattis eierskap ikke er reelt, og at det er Ghauri som er den reelle eier». Det vises blant annet til opplysningen om at Bhatti ikke var med i møte med VG, samtidig som VG «var vel vitende om at Adv. Bhatti var opptatt i lagmannsretten på møtetidspunktet».

Videre innvendes det at VG heller ikke har dekning for undertitler/ingress, der det påstås at «Ghauri sonet for et av norgeshistoriens største lånebedragerier». I klagen heter det: «Faktum er at han ble dømt for medvirkning til en mindre del av lånebedrageriene. Tittelen er en voldsom overdrivelse, som ikke har dekning i ‘stoffet’ eller virkeligheten. VG unnlot også å nevne at det han ble dømt for lå så langt tilbake som i 2007. Det er altså 13 år siden, og forholdet var ferdig sonet for tre år siden!»

I klagen anføres det: «Tidligere het det at man skulle være varsom med å trekke fram eldre og sonede forhold. Selv om regelen har fått en annen utforming, gjelder samme prinsipp. Det må påvises et berettiget informasjonsbehov. Omtalen er i strid med VV §4.7.»

Slik klager ser det, må VG også ha forelagt uriktige opplysninger for andre kilder, slik at disse uttaler seg «på fullstendig feil grunnlag». Det anføres: «Det er ingen grunn til å tro at adv. Dietrichson ville uttalt seg slik, om han var blitt gitt korrekt faktum (…) Da er det uetisk å slå det opp på den måten. VG har valgt å presentere uttalelsen om ‘helt forferdelig’ uten noen nærmere begrunnelse enn ordet ‘dette’, som bare viser til VGs egen omtale.

Tittelen er i strid med VV §§ 3.2, 3.3, 3.7 og 4.4.»

Videre reageres det på bildebruken (Ghauri er avbildet ved siden av en Lamborghini) og opplysninger publisert i den sammenheng: «Bildet er ikke bare brukt i en helt annen sammenheng enn den opprinnelige, det er koblet til en ren løgn; at Ghauri ‘sto som eier av’ (…) og at han ’eide’ den (…). I billedteksten står det også ’I dag er bilen registrert på en bekjent.’ Dette viser at VG har sjekket motorvognregisteret, og derfor visste at det er usant at Ghauri noensinne har eid bilen eller stått som eier av den. Det er grunnen til at jeg omtaler det som ren løgn.»

Det påpekes at Ghauri verken har lånt bilen eller vært involvert i salg av bilen: «Ghauri (…) mottok kopi av en e-post svindleren sendte til bilfirmaet som solgte bilen, om angivelig årsak til forsinket betaling. Da reagerte han og varslet selger.»

I klagen innvendes det også at det er feil når VG skriver at «Ghauri forklarer, ifølge avhøret av ham, om hvordan han ble vitne til volden…». Det anføres: «Avhøret er aldri godkjent eller signert av Ghauri, men det står uansett ikke at Ghauri skal ha blitt ‘vitne til volden’. VG har avhøret, og vet at det de skriver er usant.»

Ifølge klager forvrenger VG ytterligere «med å skrive at Advokatfirmaet Rogstad møter opp for å forsvare Ghauris to venner». I klagen anføres det: «Her trekker VG Ghauri inn i en historie som overhodet ikke angår ham. Ghauri var på dette tidspunkt i Spania, og jobbet for Advokatfirmaet Elden. Han var helt uvitende om hva som skjedde, og koblingen til Advokatfirmaet Rogstad var utelukkende basert på familietilknytning, og ikke Ghauri.

Faktum er helt enkelt at Ghauri, gjennom en epost mottatt etter salget, oppdaget svindelforsøket. Han var tilstede da det samme dag skulle ordnes opp i og kom i et kort basketak med svindleren, da denne forsøkte å stikke av. Ghauri ble ikke engang bøtelagt for dette. VG har laget en usann historie om at Ghauri eide en Lamborghini som han solgte, ble forsøkt svindlet og fikk venner i Hells Angels til å utøve vold mot svindleren, og at han selv var vitne til voldsutøvelsen. VG visste at alt dette var usant.» Det anføres i denne sammenheng brudd på VVP 4.10, 4.12 og 4.13.

Etter klagers mening har VG også trukket frem at Chris Pham fikk et jobbtilbud fra regnskapsfirmaet Rogstad i den hensikt å «forsterke svartmalingen av Ghauri». Det anføres: «Pham omtales som utdannet kokk, og det fremstår som svært besynderlig at en drapsdømt kokk skal ha fått jobbtilbud i et advokatfirma – av Ghauri. VG var godt kjent med at Pham er utdannet både økonom og jurist, og var godt faglig kvalifisert for en jobb i et regnskapsfirma. Ved kun å omtale ham som kokk og koble dette til advokatfirmaet, fremstår det som absurd at Ghauri har signert et brev med jobbtilbud til Pham. Det bidrar likevel til å underbygge det inntrykket VG ønsker å skape, at Ghauri er den reelle eier og beslutningstaker i alle selskap som heter noe med ‘Rogstad’, og at han er godt involvert med drapsmenn og tungt kriminelle. (…) Omtalen bryter med VV § 4.1 og 4.2.»

Videre vises det i klagen til at VG også har dramatisert fremstillingen i et forsøk på å mistenkeliggjøre Ghauri; det pekes på hvordan fortellingen starter med å omtale et forhold der Ghauri fikk 3000 kroner i bot: «Det er ren løgn at man fant ’restene av hvitt pulver’ ‘i bilen og Ghauris nese’. Det er løgn, fordi VG vet at det var vaskepulver. (…) VGs eneste mulige kilde er politiet, og vet således at det ikke var ‘noen’ som hadde sett Ghauri dra en stripe, men politiet. De vet at politiet var Ghauris vitner til at bilen ikke ble kjørt. Det er uredelig å skrive at han ikke mistet førerkortet på grunn av manglende bevis, når han kunne bevise at han ikke hadde kjørt. Det er løgn, når VG gir en bevisst uriktig fremstilling for å skape en mistanke det ikke er grunnlag for. Det er et bagatellmessig bøteforhold, angår ikke ‘saken’. Omtalen er i strid med VV § 4-7 og § 4.1.»

Ovennevnte anførsler er konkret knyttet til publiseringene 8. og 9. februar 2020, men fra klagers side reageres det også på øvrig omtale, og det vises til VGs «samleside».

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

Videre pekes det konkret på ytterligere publiseringer (omtalt i sammendraget av publiseringene over, sekr. anm.).

Vedr.: «Skatterazzia mot Afzzal Ghauris transportfirma», publisert 14.02.2020

Klager anfører: «Nok en sterkt tendensiøs artikkel, hvor bedrageridømt gjentas, og krydres med ‘mistanker om stråmannsvirksomhet’, til tross for at Ghauri vitterlig eide selskapet.

Faktum her er at det ikke var skatterazzia mot Ghauris transportfirma, Lillestrøm Distribusjon AS, men mot det selskap som tidligere drev virksomheten, Romerike Distribusjon AS. Det selskapet hadde ingenting med Ghauri å gjøre. Og hvilken relevans har det for Ghauri, og den sak som omtales, om en bardomsvenn har ‘bitcoin-koder’?

Tittelen bryter med VV § 4.4 og omtalen for øvrig med 4.

Vedr.: «VG Avslører: Tolkeselskapets millionkupp», publisert 22.02.2020

Det anføres: «Faktum er at selskapet til sammen fakturerte ca. 850.000 kroner pluss moms. Dette er offentlig, ikke noe å avsløre, ikke noe ‘kupp’ og slett ikke noe ‘millionkupp’. Det er nødvendig oversettelsesarbeid, utført på oppdrag fra den enkelte oppnevnte forsvarer, signert av advokaten og den enkelte tolk. Lagmannsretten har godkjent hver enkelt oppgave. Det hele er avsluttet.»

Det påpekes at «[h]verken advokatfirmaet forsvareren er ansatt i, eller firmaet som tolken jobber for, har noe med forsvarerens avgjørelse av hva som bør oversettes/gjennomgås», og: «Advokaten eller firmaet han er ansatt i, tjener ikke fem øre på dette.»

Videre heter det i klagen: «Når det er sagt, så er det ingenting i veien for at advokatfirmaet selv ansetter tolker, som utfører samme arbeid, til fastsatt timespris. Når tolkene kan være ansatt i advokatfirmaet, hvilken offentlig interesse har det da om en slektning av en ansatt i advokatfirmaet, eier selskapet tolkene er ansatt i?»

Klager opplyser for øvrig at det her var snakk om oversettelse av «en liten brøkdel av de mange tusen timer med avlyttingsmateriale, altså lydopptak av samtaler på urdu og punjabi».

Slik klager ser det, forsøker VG også i denne publiseringen å mistenkeliggjøre gjennom ordbruk og sammenstillinger. Klager mener også det sås tvil «om arbeidet er utført og/eller nødvendig».

«VGs artikkel er utelukkende tendensiøs, og man unnlot å publisere at lagmannsretten allerede før publisering hadde uttrykt skriftlig at den ikke hadde noe å bemerke til utgiftene, og at den var ferdig med saken. Senere brukte man dette til å mistenkeliggjøre lagmannsretten. (…) VG har skapt et fullstendig grunnløst inntrykk av at Ghauri er den reelle eieren av Aba Consulting AS, og at han urettmessig har gjort et ‘millionkupp’ basert på uriktig fakturering. Dette til tross for at han ikke hadde noen som helst innflytelse på valget av tolk, hvem som oversatte eller hvor mye de oversatte. Omtalen bryter med VV §§ 4.1, 4.2, 4.3 og 4.7», anføres det i klagen.

Vedr.: «Vil ha svar fra justisministeren etter VG-avsløring», publisert 24.02.2020

Slik klager ser det, har VG også latt politikere uttale seg på sviktende grunnlag: «I artikkelen gjentas usannhetene fra tidligere, og det at Ghauri ble dømt for bedrageri. Fortsatt uten å nevne at det gjaldt en 13 år gammel medvirkning til lånebedrageri. (Rettens flertall mente at Ghauri måtte ha visst at det ble sendt inn falske dokumenter fra hans fax, ikke at han selv hadde begått bedrageriene).»

Også denne publiseringen omtales som «klart tendensiøs». Det innvendes at Ghauri er gjengitt på en måte som gir inntrykk av at han lyver, og det anføres brudd på VVP 4.2, 4.5 og 3.7.

Vedr.: «Justisministeren om tolkeutgifter: Kontrollen i domstolen kan bli bedre», publisert 10.03.2020

I klagen anføres det at denne publiseringen «foranlediger nye gjentagelser av insinuasjonene, og at Ghauri er straffedømt», og at den innebærer brudd på VVP 4.1 og 4.7.

Vedr.: «E-poster i domstolen avslører: ‘Viktig at vi er samstemte om uttalelser’», publisert 28.04.2020

Her reageres det på fotomontasjen; den «insinuerer at Ghauri er reell eier av både Advokatfirmaet Rogstad og Aba Consulting». Dette strider mot VVP 4.10, 4.11 og 4.12, ifølge klager.

Avsluttende bemerkninger

I et oppsummerende avsnitt i klagen anføres det at VGs publiseringer handler om «kampanjejournalistikk», der «[s]kyteskiven er Afzzal Ghauri, og påskuddet er Advokatfirmaet Rogstad AS».

Anførselen utdypes: «I denne kampanjen har VG (…) trukket frem straffedommen i mer enn 10 artikler og over 20 ganger. Ghauri omtales gjennomgående som ‘bedrageridømt’, uten at man en eneste gang gjengir korrekt hva han ble dømt for. Det sies derimot at han er dømt for ‘norgeshistoriens største lånebedragerier’. Det er en massiv stigmatisering. Leser man dommen, vil man se at han overhodet ikke hadde ‘skaffet lån’, og heller ikke hadde noen som helst vinning av lånebedrageriene. Ghauri har hele tiden hevdet at han er uskyldig dømt, og mange er av samme oppfatning. Det får han ikke gjort noe med. Han har sonet dommen, og har for lengst opp med bankene som ble bedratt. Han skylder ingenting.»

Ifølge klager har VG ikke omtalt «et eneste regelbrudd», hverken hva gjelder advokatfirmaet, Ghauris jobbutførelse eller tolkejobbene. Det anføres: «Det har ikke vært skatterazzia hos Ghauri privat, eller selskap han eier. (…) Det er ikke et eneste forhold hvor Ghauri har hatt noen rettsstridig vinning.»

Derimot mener klager at VG har «funnet det nødvendig å lyve om» omtalte forhold: «Det er unødvendig å argumentere i tilknytning til dette. Jeg bare konstaterer at VG, etter å ha brukt ‘millionbeløp’ på dette i over 8 måneder, ikke har funnet noen regelbrudd relevant for den jobben Ghauris (…) gjør i Advokatfirmaet Rogstad as. (…) Av dette har VG laget 15 artikler med ‘AVSLØRING’, men hvilke fakta som avsløres er ikke mulig å få øye på. VG har laget billedmontasjer, brukt en rekke grafiske virkemidler, ren løgn, halvsannheter, fortielser og mistenkeliggjøring, men fakta er helt fraværende. Det hele koker ned til at Ghauri en gang ble straffedømt, og naturligvis at han er norsk-pakistaner. (…) Ghauri er utdannet både jurist og økonom, og bortsett fra 9 måneder i fengsel har han arbeidet hardt hele sitt liv, og ingen – ikke engang VG – tør hevder at han noensinne har tjent en krone på uhederlig vis. Er hans jobb i Advokatfirmaet Rogstad AS, og det forhold at han er gift med adv. Bhatti, av en slik samfunnsmessig betydning at det er berettiget å omtale ham som man gjør? Han og kona har felleseie, og begge jobber heltid her. Er det viktig for offentligheten om den ene eller andre eller begge ektefeller står som (…) eier av aksjene? Er de samfunnsmessige interesser i dette tema så sterke, at hensikten helliger ethvert middel? Selvsagt ikke. Det har ingen som helst betydning for andre enn VG.»

Klager mener for øvrig at «PFU bør kreve av VGs forsvar, at de beskriver hvilket kritikkverdig forhold de har beskrevet korrekt i sine publikasjoner?»

Klagen avsluttes med å påpeke omtalens belastning: «Et anstendig menneske trenger ikke å bli forklart hvilken enorm belastning det er, å bli kontaktet flere ganger i uka av kjente og ukjente som forteller at VG er ute etter å få noe negativt å skrive om deg. I åtte måneder hittil, og alt som skrives er negativt, tendensiøst, mistenkeliggjørende og løgnaktig.

VGs omtale av Ghauri er uredelighet og hensynsløshet satt i system. Den er i strid med VV § 1.5»

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang (VG) avviser brudd på god presseskikk. Slik VG ser det, står deres journalistikk støtt, og det anføres at journalistikken også har fått konsekvenser:

«En norsk domstol har gått til det uvanlige skritt å levere en politianmeldelse på bakgrunn av omstridte tolkeregninger. Avsløringene har ført til debatt om hvem som skal kunne styre og eie advokatselskaper. Styrelederen for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet skrev i sin årsberetning at han var bekymret for at virksomheter med ‘uvanlige eierkonstellasjoner’, kan utnyttes til kriminelle formål. Justis- og beredskapsdepartementet sendte i august ut et nytt lovforslag på høring, hvor de går inn for at eiere og ledere i advokatfirmaer må ha hederlig vandel. Lederen for Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, har ønsket lovforslaget velkommen.»

Etter VGs mening er dekningen i tråd med pressens samfunnsoppdrag: «Tilliten til rettsstaten hviler på at påtalemakten, domstolene og advokater opptrer ryddig. Og mediene er en helt nødvendig beskyttelsesmekanisme. Når VGs journalister avdekker diskutable forhold ved et av landets største advokatselskaper innen strafferett, går de til kjernen av pressens samfunnsoppdrag. Det er vår oppgave å belyse hvordan alle aktører innen rettsvesenet forvalter sitt ansvar på vegne av samfunnet.»

For øvrig skriver VG at avisen var forberedt på reaksjoner, og: «Redaksjonen har vært nøye med å ettergå alle påstander, og tilstrebe åpne kilder og skriftlig dokumentasjon. Vi var - og er fortsatt - oppmerksomme på at vår omtale kan være alvorlig for tilliten til firmaet. Derfor har vi vært særdeles opptatt av å gi aktørene rikelig mulighet til å fremme sine synspunkter og legge fram relevant dokumentasjon.»

Slik VG ser det, har klager og hans kolleger «i begrenset grad svart på VGs spørsmål eller bidratt til å opplyse saken». Ifølge VG har det fra klagers side i stedet kommet «sterke verbale angrep». VG skriver: «VG gjorde et intervju med Ghauri og styreleder Wolland i desember 2019. De to trakk seg fra et påfølgende møte og har senere ikke ønsket å besvare en rekke av VGs spørsmål. Ghauri har med ett unntak ikke svart på spørsmål i påfølgende artikler. Ghauri og Wolland ble tilbudt å lese gjennom hele den første artikkelen før publisering, men takket nei. VG har siden publisert ytterligere 29 artikler i samme sakskompleks.»

VG avviser alle påstander i klagen, og mener også at «enkelte gjengivelser av faktum [i klagen] er selektive».

Når det gjelder tittelen i første publisering, og hvorvidt det er mulig å bygge et advokat-kontor fra fengsel, mener VG å ha full dekning for det publiserte. VG innvender at mange fengsler gir innsatte tilgang til internett og telefon. VG opplyser også: «Det er sendt e-post til og fra Ghauris konto i perioden Wolland oppgir at Ghauri satt på lukket soning. (…) En av Ghauris forretningsforbindelser sender ham i perioden han soner, en mail hvor han ber Ghauri ringe.» VG viser også til ytterligere epost.

Videre påpeker VG at «åpen soning» også er fengsel: «Ghauri sonet altså frem til februar 2017. Det går frem av VGs artikkel at deler av soningen skjedde i overgangsbolig.»

VG avviser dessuten at tittelpåstanden ikke skulle være underbygget i artikkelen, og viser til at Wolland i klagen selv omtaler «et sentralt vendepunkt i oppbyggingen av firmaet i 2016: “Siste halvår 2016 innledet Bhatti, Ghauri og undertegnede et samarbeid med sikte på å bygge opp firmaet”, skriver Wolland. Dette vendepunktet er omtalt utførlig gjennom flere passasjer i saken».

VG fortsetter: «Wolland legger videre vekt på at det går et halvt år fra Ghauri avsluttet soningen til omsetningen begynte å vokse. Men vekst vil naturlig komme etter at en bedrift har gjort grep som fungerer. Disse grepene, som kommer tidligere, må naturligvis kunne kalles å bygge opp noe.» (VG siterer også fra passasjer i artikkelen som belyser dette momentet, se tilsvaret s. 3.)

Når det gjelder påstanden om at vesentlige opplysninger er utelatt, innvender VG blant annet at Ghauri og Wolland selv har «forklart seg annerledes i intervju med VG» enn hva som skrives i klagen.

Etter VGs mening er det også dekning for å skrive at Ghauri «sonet for et av norgeshistoriens største lånebedragerier». VG skriver: «Det som da het Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) uttalte i 2009 at saken var “den mest omfattende bank- og forsikringssvindelen som noen gang er rullet opp i Norge”. Wolland later til å påstå at det ligger en vesensforskjell mellom medvirkning til bedrageri og bedrageri, og at Ghauri bare ble dømt for en mindre del av bedrageriene. Straffeloven (da Ghauri ble dømt) gir ikke støtte til Wollands påstand. Medvirkning er regulert i samme paragraf og “medvirkning straffes på samme måte” står det i paragrafene om bedrageri og grovt bedrageri. Ghauri ble dømt for grovt bedrageri (tolv tilfeller) i lagmannsretten. Wolland skriver at VG unnlater å nevne at forholdene Ghauri ble dømt for skjedde i 2007. Det stemmer ikke. VG underslår ikke opplysningen, men skriver følgende i saken: I forkant av møtet har Steingrim Wolland vært klar på at han mener det er feil av VG å trekke frem igjen bedrageridommen mot Ghauri, som tar utgangspunkt i handlinger begått i årene omkring 2007. Det står også tidlig i artikkelen at bedragerisaken ble rullet opp i 2009, som gjør det tydelig at forbrytelsene skjedde før dette.»

VG konkluderer: «Ghauris posisjon i Advokatfirmaet Rogstad, samt deler av praksisen ved kontoret som VG har avdekket, gjør at vi mener at offentligheten har et berettiget informasjonsbehov om forholdene. Det er dekning for formuleringene i ingressen. Og det var høyst relevant å omtale den rettskraftige dommen. Verken punkt 4.4 eller punkt 4.7 er brutt.»

Som en følge av ovennevnte, avviser VG også at kilder har uttalt seg på feilaktig grunnlag.

VG erkjenner imidlertid å ha publisert opplysningen om at «Ghauri sto oppført som eier av den omtalte Lamborghinien», men viser til publiserte rettelser. VG skriver: «Dette ble rettet så fort VG ble gjort oppmerksom på feilen og fikk gått opp faktagrunnlaget på nytt. Rettelsen ble både lagt inn i artikkelen og publisert i VGs rettelogg. Denne feilen er imidlertid en detalj som ikke er viktig for saken. Den representerer ikke et brudd på Vær Varsom-plakaten.»

VG fortsetter: «Det er derimot ikke riktig, som Wolland anfører, at Ghauri “overhodet ikke hadde noe å gjøre med salget” av bilen. Ghauris handlinger i forbindelse med salget av bilen er det vesentlige i saken.»

Ifølge VG stemmer ikke opplysningen i klagen med «opplysninger fra politiavhørene av involverte». VG tilføyer: «Også Ghauri knytter seg til salget (…) Ghauri forklarer i sitt politiavhør også at det var han som avtalte prøvekjøring med kjøperen. (…).» For øvrig påpeker VG at avisen «valgte helt bevisst å publisere Ghauris egen forklaring til politiet i de tilfellene hvor partenes versjoner av hendelsene var ulike», og at det blant annet skyldes «at straffesaken mot Ghauri ble henlagt på bevisets stilling». VG påpeker: «Det er verdt å merke seg når Wolland beskylder VG for å overdrive Ghauris rolle i voldsepisoden. VG har altså vektlagt Ghauris egen politiforklaring.»

VG avviser også videre opplysninger fra klagers side i denne sammenheng: «Wolland skriver videre at “Ghauri var på dette tidspunkt i Spania, og jobbet for Advokatfirmaet Elden”. VG har gått opp denne påstanden med Advokatfirmaet Elden, som avviser at Ghauri noensinne har jobbet for dem. Elden har derimot forsvart Ghauri i bedragerisaken mot ham.»

For øvrig mener VG at bildet av Ghauri og Lamborghinien, selv om det er tatt i annen sammenheng, er relevant, og at verken VVP 4.10 eller 4.12 er brutt.

Etter VGs mening var det også relevant å omtale ansettelsesforsøket av Chris Pham: «Det er oppsiktsvekkende at en mann dømt (…) to ganger for drap får et slikt jobbtilbud mens han soner. Men viktigere er det at detaljer i episoden står i sterk kontrast til hva Ghauri har forklart om sin rolle på Rogstad-kontoret. Det er riktig, som Wolland skriver, at jobbtilbudet kom fra Regnskapsførerfirmaet Rogstad, ikke Advokatfirmaet Rogstad. Dette går klart frem i VGs sak. Men VG har dokumentert Ghauris delaktighet i ansettelsen på flere stadier, noe som harmonerer dårlig med Ghauris egen forklaring. I intervju med VG har Ghauri sagt at han ikke har noe med de andre selskapene som deler lokaler (og i noen tilfeller Rogstad-navnet) med advokatkontoret. (…)»

For øvrig mener VG at avisen ikke har gjort noen kobling mellom Phams kokkeutdannelse og jobbtilbud: «Vi har kun henvendt oss til Pham, og gjengitt uttalelsen hans advokat kom med til svar. Dette er altså opplysninger Pham selv har ønsket å formidle.»

Når det gjelder opplysningene om at politiet fant rester av hvitt pulver i bilen og Ghauris nese, viser VG til at dette er basert på en kjennelse fra tingretten (VG siterer fra denne, se tilsvaret side 7). VG skriver også: «VG har stilt Ghauri spørsmål om episoden, uten å få svar. VG har, som tidligere nevnt, også tilbudt Ghauri muligheten til å lese gjennom hele saken før publisering.»

Videre viser VG til samme kjennelse for å imøtegå Wollands anførsel om at setningen «Han mistet ikke førerkortet, da påtalemyndigheten ikke kunne bevise at bilen ble kjørt» er løgn, og «en bevisst uriktig fremstilling». VG tilføyer: «Wolland unnlater også å nevne at det var et mangeårig medlem av gjengen Young Guns som satt i bilen med Ghauri da han ble tatt. At en sjef ved et advokatkontor sitter i en bil med et mangeårig gjengmedlem, dømt for å banke opp et vitne i en straffesak, samtidig som han tar kokain, mener VG har offentlig interesse.»

Vedr. artikkelen om skatterazziaen

VG mener også å ha dekning for tittelen «Skatterazzia mot Afzzal Ghauris transportfirma». Det vises til en kjennelse fra Oslo tingrett, samt at Ghauri var «eneeier i Lillestrøm Distribusjon og Lillestrøm Autoservice». Det innvendes derfor at Wolland tar feil når han påstår at skatterazziaen kun var rettet mor Romerike Distribusjon. Videre anfører VG at det «finnes flere bånd mellom selskapene», samt at «bostyrer for konkursboet til Romerike Distribusjon mener Lillestrøm Distribusjon var en ren virksomhetsoverdragelse av den gamle virksomheten i Romerike Distribusjon».

Vedr. omtalen av tolkefirmaet Aba Consulting

VG merker seg at Wolland har vist til «en rekke setninger» som skal underbygge at VG mistenkeliggjør, men at det kun er anført én påstått feil – at det er galt å skrive at Ghauri styrer advokatfirmaet. VG avviser at det skulle være feil: «VG har i flere artikler avdekket at Ghauri har tatt beslutninger og gjort oppgaver som går utover det han selv har beskrevet som sin rolle i advokatfirmaet (administrasjonssjef).»

Videre opplyser VG at regningene for tolkearbeidet er gjenstand for en politianmeldelse fra domstolen, og at Wolland og Ghauri nekter å svare både VG og domstolen på hvem som har undertegnet regningene: «En skriftanalyse konkluderer med at det sannsynligvis er Ghauri, selv om han på papiret ikke har noen rolle i tolkefirmaet.»

Når det gjelder rettelsen som er gjort i publiseringen, forklarer VG at det handlet om en presisering, som VG foretok på eget initiativ. Slik VG ser det, påvirker dette ikke hovedpoenget i publiseringen.

Vedr. artikkelen med reaksjoner fra justispolitikere

Her mener VG at Wolland kun viser til en bildetekst, når han påstår at VG ikke gjengir Ghauris rolle korrekt: «[D]ermed underslår [Wolland] denne passasjen i saken, som ytterligere utdyper Ghauris forklaring: Afzzal Ghauri nekter overfor VG å ha hatt noe å gjøre med advokatvirksomheten ved kontoret, og sier at hans rolle har vært begrenset til å være en administrativ leder. Det går altså frem hva som menes når Ghauri avviser å ha noe med advokatvirksomheten å gjøre.»

Vedr. fotomontasje i oppfølgingssak

Slik VG ser det, er Ghauris plass i bildet «naturlig, gitt de forhold VG har omtalt». Videre påpeker VG: «Det visuelle uttrykket til fotomontasjen gjør det umulig å oppfatte den som noe annet enn nettopp en fotomontasje. I tillegg står det “bildet er en fotomontasje” under, og i bildebylinefeltet står det “ILLUSTRASJON”.

Avsluttende bemerkninger

VG mener klagens oppsummering inneholder påstander om andre forhold enn eventuelle presseetiske brudd, men bemerker likevel: «Det får være tilstrekkelig å si at det ikke føres dokumentasjon for noen av påstandene, og at de ligger utenfor det PFU skal ta stilling til.»

Når det gjelder Wollands gjengivelse av dommen mot Ghauri, finner VG imidlertid grunn til «en noe mer utførlig korrigering». VG skriver: «Han gjør et poeng ut av et konstruert skille mellom medvirkning til bedrageri og bedrageri. Han fremholder videre at Ghauri ikke tjente på bedrageriene. Til slutt påstås det at Ghauri ble dømt for uaktsom medvirkning.»

VG siterer så fra lagmannsrettens dom: «Flertallet er etter en samlet vurdering av bevisene ikke i tvil om at Ghauri handlet forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt også her sammen med [navn]. (...) Flertallet er overbevist om at Afzzal Ghauri handlet i full forståelse med [navn] ved de grove bedrageriene som er omhandlet i tiltalens post I ah), ai), am), an) og ao), som fant sted i tidsrommet juli 2007 til mai 2008 (…)»

Videre kommenterer VG: «VG har ikke gjort noe poeng av Ghauris eventuelle gevinst fra bedrageriene. Det VG derimot har trukket frem er konsekvensene bedrageriene fikk for låntakere. (…) Skadene disse forbrytelsene påførte ofrene er tilstede den dag i dag.»

VG avslutter: «Advokater har en særskilt stilling i samfunnet. Deres forskriftsfestede formål “er å fremme rett og hindre urett”. At en mann som er domfelt for så alvorlig kriminalitet som Ghauri er, ender opp som leder ved et stort advokatkontor, har nyhetsverdi. Det er også vesentlig at Ghauris forklaring om sin egen rolle ved kontoret ikke samsvarer med dokumentasjon VG har innhentet. Videre har Ghauris rolle vært tonet ned utad. Alle de andre ansatte hadde bilde og kontaktinformasjon oppe på selskapets nettsider. Ghauris bilde og navn kom først opp på nettsiden etter av VG tok kontakt i desember 2019.»

Klager ved advokat mener VGs tilsvar inneholder en lang rekke «usannheter, halvsannheter, forvrengninger og fortielser», som det «er sjelden å se i samme brev». Det anføres: «Som tidligere er også noe av det mest talende, alt det Gard Steiro ikke kommenterer, men hvor han likevel er freidig nok til å skrive at han skal tilbakevise klagen ‘punkt for punkt’.»

Det innvendes i klagers tilsvar at Ghauris ledende administrative stilling i advokatfirmaet ikke «berettiger den hensynsløse kampanjen» som klagers side mener VG har ført gjennom sine 30 artikler. Det vises til straffedommen mot Ghauri; klager anfører at det her fremgår at «det var nedlagt påstand om rettighetstap, altså at han ikke skulle kunne inneha ledende stillinger og/eller drive næring», men at han ble frifunnet for dette.

I klagers tilsvar heter det: «Dette spørsmålet ble altså endelig avgjort ved rettskraftig dom; Det var altså ikke riktig å straffe Ghauri med yrkesforbud. Men, VG misbruker samme dom til å lage kampanje for det motsatte, og det gjøres ved å underslå dette helt avgjørende faktum.»

Slik klager ser det, har VG altså ikke brakt fram noen nye opplysninger. Det vises til at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet var fullt informert om dommen i mars 2018, og besluttet av denne grunn bokettersyn hos Advokatfirmaet Rogstad. Ifølge klager var det «altså nøyaktig samme opplysning som begrunnet det siste bokettersynet, og som Steiro omtaler som ’har allerede fått konsekvenser’».

Det anføres: «Sjefredaktøren vet utmerket godt at det var VG som gjennom møter, e-poster og telefoner presset på for at Tilsynsrådet skulle vedta ‘bokettersyn’, til tross for at forrige plettfrie rapport bare var 13 måneder gammel, og at VG ikke hadde brakt frem en eneste ny opplysning. (…) Bokettersynet blir avsluttet i løpet av kort tid, og utfallet er gitt.»

Klager har også merknader til de andre «konsekvensene» VG mener deres journalistikk har ført til. Slik klager ser det, handler det kun om eksempler på pseudonyheter «skapt av VG selv, ved at man presser personer til å komme med ytringer uten substans».

Når det gjelder det som skjedde forut for publiseringene, bemerkes det at VG jobbet med saken i tre måneder «med å ringe rundt til politi, domstoler, tilsynsrådet, skatteetaten, advokatforeningen, titalls klienter, ansatte, tidligere forretningsforbindelser, tidligere arbeidsgivere, universiteter, tidligere kolleger osv.»

Det anføres videre: «Ghauri og jeg hadde hatt et halvannet times møte med VGs Markus Tobiassen, og svart på alle spørsmål og gitt VG underhåndsinformasjon om hvordan selskapet hadde oppnådd vekst og suksess. Allerede i desember måned, to måneder før første publisering, ble det krystallklart at VG var i gang med en kampanje og ikke var interessert i å få frem fakta. Det var et helt entydig mønster, at VG aldri stilte ‘åpne’ spørsmål. Spørsmålene inneholdt alltid et uriktig premiss, og var enten ledende eller kaptiøst. (…) Det var ikke forstandig tvil om hva VG holdt på med, og både Gard Steiro og Markus Tobiassen hadde allerede i desember fått skriftlig underretning om at de hadde null tillit.»

Det vises til vedlagte epost-korrespondanse med VGs journalist: «Den er representativ for hvordan spørsmålene er blitt stilt. Det som er kommentert herfra, er uttalelser fra VGs venner, siden det fremstår for leserne som om det ikke kommer fra VG men fra utenforstående. Vi så at de som uttalte seg var så feilinformert av VG, at når jeg ble forelagt uttalelsene for kommentar så måtte jeg begynne å sende samtidig kopi av mitt svar til disse, slik at de kunne justere seg. Det førte bl.a til at advokatene Petar Sekulic, Berit Reiss-Andersen, en tingrettsdommer og en jussprofessor enten trakk eller justerte sine uttalelser til VG. Det sier sitt om hvordan VG har operert i 10 måneder sammenhengende.»

Ifølge klager handler det her altså «ikke om at vi ikke vil svare på spørsmål, eller ikke ønsker åpenhet. Tvert imot». Det opplyses at både VG og andre ble invitert til møte: «Vi ønsker at medier skal spørre oss, og bokettersynet ble ønsket velkommen. Det finnes ingenting å skjule. Men, VG er det umulig å ta seriøst i denne sammenheng. VGs tilsvar til PFU demonstrerer dette ytterligere. Det er breddfullt av fusk med sitater, uetterretteligheter og usannheter.»

Videre pekes det i klagers tilsvar på «uetterretteligheter» i VGs tilsvar. Det påpekes: «Av plasshensyn kan jeg ikke behandle alle uetterrettelighetene, og gjengir påstandene kortfattet.»

Når det gjelder titlene, bemerkes det at PFU må vurdere «hvordan leserne har forstått det».

Det fastholdes at Ghauri ikke bygget opp firmaet, og det avvises også at firmaet heller ikke ble oppbygd i den omtalte perioden: «Veksten begynte siste halvår 2017, bedriften ble ‘Gaselle’ i 2018, og doblet størrelse i 2019».

Det anføres: «Se også tittelen på oppslaget inne i avisen, hvor påstanden er koblet til profilerte advokater, og hvor påstanden er at disse begynte i firmaet mens Ghauri satt i fengsel. Det er helt usant. Det er ikke en eneste profilert advokat som begynte i firmaet før sommeren 2017. Jeg [Wolland] begynte 1. juli 2017, Kjensli, Klevenberg, Feydt, Sjong Larsen og Kim Gerdts begynte alle etter det – i 2018 og 2019. Tidligere statsadvokat Kristian Nicolaisen begynte 1. januar 2020, men det passet ikke inn i VGs fremstilling, så han er fortiet. Alle disse var vel kjent med den tidligere straffedommen mot Ghauri.»

Etter klagers mening insinueres det i VGs tilsvar at Ghauri kan ha hatt tilgang til telefon og internett i fengslet: «Det VG har lagt frem, viser at Ghauri har sendt to mailer til Kjenes, med to måneders mellomrom, mens han sonet i fengsel. Ingen omhandlet advokatfirmaet. Det eneste dette viser er, at e-postkontoen selvsagt ikke var stengt og at han som de fleste andre hadde permisjoner. Det viser også at VG ikke har noen nedre grense for hva de er villig til å spre av insinuasjoner (…).»

Det avvises også at man fra klagers skal ha forklart seg annerledes om ansvaret for ansettelser: «Nei, jeg [Wolland] har sagt at jeg har vært avgjørende for nesten alle ansettelser. Det støttes av det Steiro selv siterer, hvor Afzzal sa om ansettelsene: Nei, det er mer han som har noe å si.»

Det avvises også at Ghauri skal ha opptrådt under falskt navn («Ali Baba»), og fastholdes at Lamborghini-saken er fremstilt grovt uriktig: «Det Steiro skriver under punktet om Lamborghini-historien er så fortegnet at jeg kan ikke ta alt. PFU bes merke seg hvordan Steiro omtaler svindleren og bruker ham som sannhetsvitne om Ghauri, til tross for at saken ble henlagt. Mannen var ikke troverdig, og Ghauris sannferdige forklaring var ikke tilstrekkelig til at han fikk bot engang. I Steiros innpakning er svindleren ‘kjøperen’, ‘fornærmede’ og ‘involverte’.»

Videre påpekes det at politiavhør ikke er fakta. Det opplyses også at Ghauri aldri har sett disse, «ikke engang hva som ble skrevet fra hans egen forklaring, og kan ikke forsvare seg mot dette».

Slik klager ser det, er også VGs kontakt med Elden «et forsøk på å fremstille det som om Ghauri lyver». «Ghauri fikk betalt reise og opphold av advokatfirmaet Elden. Han satt i flere dager i Marbella og hjalp en av advokatene med å skjønne en økonomisk straffesak. Han var ikke ansatt i selskapet, men han jobbet for vedkommende advokat og nevnte firma og reise og opphold var betalt av advokatfirmaet Elden. Det er ikke noe merkelig ved dette. Ghauri var en meget kompetent person også i 2014», anføres det i klagers tilsvar.

Når det gjelder VGs argumentasjon for omtalen av jobbtilbudet til Chris Pham, innvendes det at dette kun handler om «å fremstille det som om Ghauri lyver». Slik klager ser det, misbruker VGs sjefredaktør i tilsvaret «bevisst sitater for å underbygge inntrykket»: «Ett brev undertegnet av Ghauri i 2016 kobler Steiro sammen med et utsnitt fra halvannen times møte tre år senere, i desember 2019, om at Ghauri ikke har noe med regnskapsfirmaet å gjøre – altså ikke eier eller driver det, og hevder at det ’..harmonerer dårlig med Ghauris egen forklaring.’»

I klagers tilsvar understrekes det: «Poenget i dette punkt av klagen var, at VG unnlot å skrive at Chris Pham er utdannet både jurist og økonom og meget vel kvalifisert for stillingen i regnskapsfirmaet.»

Klager fastholder også at VG skapte «et helt feilaktig inntrykk» og visste at det hvite pulveret var vaskepulver. VG har derfor holdt tilbake viktig informasjon for leserne: «Er det virkelig god presseetikk å publisere noe man vet er uriktig, bare fordi man kan gjengi fra en kjennelse som man vet er basert på at politiet har feilinformert retten?»

Slik klager ser det, er også feilen om tolkens arbeid, som VG mener å ha rettet på eget initiativ, grov: «Faktum er at det er VG som har laget feilen, for deretter å justere den – det er fortsatt feil – etter at folk hadde sluttet å lese artikkelen.»

Også VGs påstand om at «domstolen reagerte på omfanget av tolkingen» avvises: «Domstolen har aldri reagert på omfanget av tolkingen. Alle regninger er kontrollert, godkjent og betalt av både tingretten og lagmannsretten. Dette står også svart på hvitt i den såkalte anmeldelsen, som er et brev fra førstelagmannen til Oslo-politiet, hvor de ber politiet om en juridisk vurdering av noe som ikke er nærmere angitt.»

Når det gjelder VGs argumentasjon knyttet til omtalen av skatterazziaen, mener klager at VG her snakker «om noe annet enn det klagen gjelder».

Det anføres: «De to selskapene Ghauri eide, hadde ikke hatt drift i mer enn et halvår. Da sier det seg selv at disse ikke kunne ha rukket å foranledige noen razzia. Det er viktig, fordi Ghauris selskap – eller hans handlinger – har ikke foranlediget/motivert noen razzia. Dette er viktig for leserne, fordi leserne i stedet gis inntrykk av at Ghauri har gjort noe som har ført til razzia mot hans selskap. (At skatteetaten direkte løy til retten om at [navn] drev og stiftet selskap, skiftet navn og solgte disse, for å underbygge en grunnløs mistanke, ledet til at retten også tok med de to selskapene. Både dette og at ansatte i skatteetaten brøt taushetsplikten og lekket til VG, skal få ligge i denne omgang.)»

Når det gjelder Ghauris rolle ved advokatkontoret, og VGs påstand om at dokumentasjon ikke samstemmer med det Ghauri har forklart i denne sammenheng, innvendes det: «Steiro og VG har aldri villet angi tydelig hvilken rolle Ghauri, og jeg, har sagt han har i selskapet, og de vil ikke definere hvilken annen rolle de hevder å ha dokumentasjon for. Det er ikke mulig å dokumentere at den er hverken sann eller usann. Det er formodentlig VGs hensikt, at det ikke skal være mulig å tilbakevise beskyldningen. Steiro og VG bare påstår at Ghauri lyver, uten å si hva løgnen består i. (…) Det er den diffuse påstanden om løgn som er ment å legitimere den kampanjen de har kjørt mot Ghauri, advokatfirmaet og mange av de ansatte.»

Avslutningsvis påpekes det: «Lagmannsretten har fastslått at [Ghauri] skal ha samme rett som alle andre til å ha ledende stillinger. Det lar seg ikke forsvare at VG gjennom 30 artikler ikke har nevnt dette for leserne, personer som VG har fått til å kommentere og heller ikke PFU. (…) Massemedia er naturligvis ikke avskåret fra å nevne tidligere straffedommer, men det er krav til varsomhet, jf VV § 4.4 og 4.7, altså omtanke, nøyaktighet og proporsjonalitet. Ghauri har ingen ‘samfunnsrolle’. Stillingen som administrativ leder innebærer ingen innflytelse på utførelsen av det enkelte advokatoppdrag. Han er ingen offentlig person. Han deltar ikke i det offentlige ordskifte og treffer ingen avgjørelser som angår personer utenfor selskapet, heller ikke klienter. (…) Om det så jobbet 300 advokater her, så ville ikke Ghauri hatt noen samfunnsrolle eller av den grunn vært en offentlig person. VG gjør sågar et nummer av han – etter deres syn – ikke har vært tilstrekkelig synlig utad.»

Det presiseres også: «Nå skal ikke PFU ta stilling til om dommen kunne vært nevnt, for det har ingen klaget over. Men PFU må ta stilling til måten det er gjort på: At ‘bedrageridømt’ er brukt som stigma i et trettitalls artikler, de tallrike usannheter, de mange fortielser og fordreininger, mistenkeliggjøringer og insinuasjoner. Den ferdigsonede dommen for medvirkning til bedrageri, som gjaldt forhold for 13 år siden, er ikke nevnt som en relevant opplysning til et bestemt faktum, stempelet ‘bedrageridømt’ er brukt som virkemiddel til å systematisk undergrave hans troverdighet og til å forsterke virkningene av egne insinuasjoner.»

Det konstateres: «VG påfører Ghauri en enorm psykisk belastning, uten at det finnes noe virkemiddel å verge seg med. Det er en hensynsløshet uten sidestykke i norsk presse.»

Verdens Gang (VG) fastholder sitt syn: «Det er forhold ved Advokatfirmaet Rogstad og Afzzal Ghauris rolle som har klar offentlig interesse. VGs dekning bygger på anerkjent journalistisk metode med åpne og etterprøvbare kilder. Alle opplysninger i våre saker kan dokumenteres. Vi har tatt forbehold når nødvendig, og Ghauri har fått rikelig anledning til samtidig imøtegåelse. Sistnevnte – og Rogstad-ledelsens manglende ønske om å svare på legitime spørsmål – illustreres godt i Wollands vedlegg.»

Slik VG ser det, knyttes ankepunkter mot VG i Wollands tilsvar i begrenset grad til Vær Varsom-plakaten: «Det er derfor vanskelig å vite hvilke presseetiske prinsipper som hevdes brutt. En annen utfordring er at Wolland både anklager VG for å ha utelatt opplysninger som beviselig står i artiklene, og for å ha kommet med påstander som det ikke finnes spor av i vår dekning. Fellestrekket for mange av Wollands påstander er at de er uriktige, udokumenterte og uten relevans for den pressefaglige vurderingen.»

VG viser blant annet til at Wolland skriver at Ghauri ikke er fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet. VG påpeker: «Men rettighetstap var ikke tema i VGs artikler. Vi har aldri hevdet at Ghauri ikke kan inneha stillingen som administrasjonsansvarlig. Våre artikler problematiserer at Ghauris beskrivelse av egen rolle ikke samsvarer med dokumentasjon VG har innhentet. Wollands anklage er en stråmann.»

Videre imøtegår VG påstanden om at avisen ikke har omtalt at Ghauri sonet deler av straffen i overgangsbolig.

VG bemerker også at Wolland fremdeles blander sammen begrepene «bygge opp» og «vekst». VG viser til forrige tilsvar, men tilføyer: «[N]år Wolland skriver at det ikke er dokumentert hvilke grep som ble gjort for å bygge opp firmaet i 2016, kan følgende nevnes:

  • Ghauri var involvert i ansettelser.
  • Ghauri rekrutterte klienter fra sitt nettverk.
  • Ghauri var involvert i endringer i eierstrukturen i advokatfirmaet.
  • Ghauri innledet et samarbeid med Wolland “med sikte på å bygge opp firmaet” – som Wolland selv gir uttrykk for.»

Videre siterer VG fra dom i Oslo tingrett (se s. 3 i tilsvaret) og skriver: «Oslo tingrett har også vurdert om det var dekning for VGs formulering. Dommeren har vektlagt partsforklaringene til Wolland, Ghauri og Bhatti. De beskriver selv at Ghauri hadde en “sentral rolle” i oppbyggingen av foretaket[.]»

Når det gjelder hvorvidt Ghauri opererte under navnet «Ali Baba», viser VG til etterforskningen og tingrettens dom, der det ifølge VG går frem at Ghauri «oppga å hete Ali ved flere anledninger». Det siteres også fra den rettskraftige dommen fra lagmannsretten, der dette drøftes (se s. 4–5 i tilsvaret, sekr.anm.).

Hva gjelder omtalen av salget av Lamborghinien, skriver VG: «Wolland antyder at VG har underslått at mannen som skulle kjøpe Lamborghinien var en svindler, ved å også kalle ham “kjøperen”, “fornærmede” og “involverte”. Det avgjørende er hvordan VG har omtalt mannen på trykk.» VG siterer fra publiseringen, der mannen blant annet omtales som «svindeldømt», og der det heter at han «nylig svindlet til seg».

VG tilføyer dessuten: «Det er også feil at Ghauri ikke har sett noe av hva som ble skrevet fra hans egen forklaring. Wolland har fått tilsendt utdraget fra avhøret (som det også fremgår i Wollands vedlagte e-poster) hvor Ghauri forklarer seg om voldsutøvelse. Som siktet ville Ghauri også fått innsyn i disse dokumentene hos politiet om han bare hadde spurt. Avhøret ble foretatt 16.10.2014. Ghauri fikk bistand fra advokat Karen Forbrigd. Avhøret ble gjennomlest og vedtatt tirsdag 28.10.2014. Under gjennomlesning kom Ghauri med rettelser og tilføyelser. Disse er protokollert i kursiv. Ghauri korrigerte ikke sin forklaring om at han “klasket til” fornærmede i saken.»

For øvrig er VG enig med Wolland i at VG har et selvstendig ansvar for å kontrollere opplysningene, og at politiavhør ikke er fakta: «VG har blant annet stilt Afzzal Ghauri en rekke spørsmål om avhørene. Han har ikke besvart dem. Ghauri har anført at avhøret av ham ikke riktig gjengir hans forklaring. Dette har VG gjengitt på trykk. VG har bedt Ghauri konkretisere hva han mener er feil; det har han ikke villet gjøre. VG har også gjort en rekke andre undersøkelser knyttet til episoden: For eksempel har VG gått gjennom bevisoppgaver og konferert med lege om journalen knyttet til realitydeltakerens skader, og hvordan de samsvarer med de ulike forklaringene.»

Med hensyn til omtalen av tolkeselskapet og regningen, viser VG til at Oslo tingrett også har behandlet dette og ikke kan se at faktafeil er sannsynliggjort (se sitat s. 7 i tilsvaret). VG skriver dessuten: «Wolland bekrefter i sitt tilsvar at Ghauri 1) har undertegnet brev på vegne av selskaper han 2) til VG oppgir at han ikke har noe med å gjøre. Wolland må få mene at de to punktene ikke står i strid med hverandre. VG er av en annen mening. At Wolland fremstiller dette som et enkelttilfelle er ikke riktig. (…) VG har også gjennom flere artikler vist hvordan en skriftanalyse konkluderer med at det er sannsynlig at Afzzal Ghauri har signert både tolkeregninger og brev på vegne av et tolkeselskap, som eies 100% av hans yngre bror Abrar Ghauri.»

Slik VG ser det, er et «gjennomgående trekk» i Wollands tilsvar «at han ikke forholder seg til hva VG faktisk har skrevet»: «VG har aldri gjort noe polemisk poeng av Chris Phams utdanning. VG har heller aldri antydet at Pham ikke hadde kvalifikasjoner som gjorde at han kunne være regnskapsfører. VG har satt på trykk et sitat formidlet av Phams advokat, som forklarer hvorfor jobben ikke lenger var aktuell.»

Videre skriver VG at de ikke kjenner til omstendighetene Wolland mener avisen har kunnskaper om når det gjelder «episoden da Ghauri ble pågrepet etter å ha tatt kokain i bilen». VG anfører: «Vi vet ikke hva Wolland sikter til. I tilsvaret redegjorde VG for kjennelsen som ligger til grunn for omtalen. Den er ubestridt. Om Wolland eller Ghauri ønsker å bringe til veie nye, etterprøvbare opplysninger om episoden, vil VG selvsagt lytte og eventuelt publisere. Ghauri har så langt ikke besvart våre spørsmål. Under rettsforhandlingene i Oslo tingrett bekreftet han å ha brukt kokain den aktuelle dagen.»

Hva gjelder presiseringen VG gjorde i saken om tolkeregningene, mener VG at det i motpartens tilsvar antydes at «VG bevisst skal ha latt en feil stå, for så å rette den senere», noe VG anser som «urimelig»: «Vi mener tvert om at dette er et eksempel på at VG gjennom hele prosessen har vært så nøyaktige som mulig, korrigerer når nødvendig, også uoppfordret, samt er transparente overfor leserne. Forøvrig: Å sende et brev hvor man bemerker at tolkebruken er høy og ber om redegjørelse, er å reagere. Wollands påstand om at domstolen aldri har reagert, er dermed uriktig.»"

På denne bakgrunn avviser VG å ha brutt god presseskikk.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Verdens Gang (VG) publiserte i 2020 en rekke artikler om Advokatfirmaet Rogstad. Det ble omtalt hvordan selskapet i løpet av få år hadde vokst fra ti til 40 ansatte. I den sammenheng ble det pekt spesielt på en navngitt mann. VG skrev blant annet at han hadde bygd opp firmaet «fra fengsel», da han sonet for «et av norgeshistoriens største lånebedragerier». Det ble påpekt at han aldri har stått som verken daglig leder, eier eller styreleder, men at VG har dokumentasjon som viser at han har en sentral rolle i firmaet. Det fremkom at mannen selv mener hans rolle er begrenset til å være en administrativ leder.

Klager er den omtalte mannen, Afzzal Ghauri, som klager via advokat Steingrim Wolland. Begge jobber i Advokatfirmaet Rogstad. Slik klager ser det, har VG drevet kampanjejournalistikk. Publiseringene er gjennomgående tendensiøse, uriktige og mistenkeliggjørende, og vesentlige opplysninger er utelatt. Det anføres at VG ikke har noe belegg for påstanden om at klager skulle ha bygget opp advokatkontoret fra fengsel. Klager presiserer også at han ble dømt for «medvirkning til en mindre del av lånebedrageriene», og han mener den gjentakende beskrivelsen av ham som «bedrageridømt», er stigmatiserende. Klager anfører at VG også skaper et feilaktig inntrykk av at han skulle være eieren av et selskap som urettmessig har gjort et «millionkupp» på tolkeoppdrag. Det reageres også på bildebruk, og feil opplysninger i denne sammenheng, blant annet knyttet til et bilsalg. Klager mener han blir knyttet til forhold som ikke angår ham, og at VG bevisst har forsøkt å skape en mistanke det ikke er grunnlag for; at han er den reelle eier og beslutningstaker i alle selskap som heter noe med «Rogstad», og at han skulle være involvert med tungt kriminelle. Etter klagers mening berettiger ikke hans ledende administrative stilling i advokatfirmaet den hensynsløse kampanjen VG har ført gjennom den lange rekken av artikler som er publisert.

Verdens Gang (VG) avviser brudd på god presseskikk, og mener dekningen er i tråd med pressens samfunnsoppdrag. Slik VG ser det, står deres journalistikk støtt, og det anføres at journalistikken også har fått konsekvenser. VG opplyser å ha vært nøye med å ettergå alle påstander, tilstrebe åpne kilder og skriftlig dokumentasjon, samt å sørge for at aktørene har fått rikelig mulighet til å fremme sine synspunkter og legge fram relevant dokumentasjon. Det er også tatt nødvendige forbehold. Ifølge VG har klager og hans kolleger «i begrenset grad svart på VGs spørsmål eller bidratt til å opplyse saken». Det opplyses også at klager ble tilbudt å lese gjennom hele den første artikkelen før publisering. Slik VG ser det, er det full dekning for det publiserte. Det påpekes også at forhold som etterlyses i klagen, er omtalt. VG erkjenner imidlertid mindre feil, men innvender at disse er rettet opp. Utover dette kan VG ikke se at det fra klagers side er dokumentert feil. Etter VGs mening er bildebruken også relevant.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klagen gjelder mange publiseringer, og at det er anført brudd på en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Utvalget understreker at alle forhold ikke kan bli omtalt i en uttalelse. PFU legger vekt på det utvalget mener er presseetisk relevant.

PFU presiserer også at utvalget ikke er en sannhetskommisjon. Det PFU skal vurdere er hvorvidt VGs publiseringer er i tråd med Vær Varsom-plakaten.

Å bli utsatt for et kritisk søkelys vil naturlig nok oppleves både ubehagelig, og ofte også urettferdig. Presseetikken er ikke ment å beskytte det kritikkverdige, men det er vesentlig at mediene yter den utsatte og kritiserte rettferdighet. Et helt sentralt punkt er å gi den som utsettes for sterke beskyldninger mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

I denne saken konstaterer utvalget at VG har gitt klager slik mulighet. Utvalget merker seg at VG i tillegg ga klager et utvidet tilbud; at han også kunne få lese hele den første artikkelen før publisering. Dette ble avslått. Slik utvalget ser det, valgte klager dermed bort en ekstra mulighet til å imøtegå og eventuelt korrigere det han måtte mene var feil i omtalen. Utvalget minner om at hvordan man velger å svare og bidra, også vil kunne påvirke fremstillingen. Dessuten viser utvalget til hva som går frem av VVP 4.14, siste ledd: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Et annet sentralt punkt i presseetikken handler om kildekritikk og opplysningskontroll, VVP 3.2; mediene må kunne underbygge det som publiseres. Klager har en rekke innvendinger som kan relateres til dette. I en slik omfattende sak og dekning som det her er snakk om, vil det nesten alltid være mulig å finne elementer som kunne vært omtalt noe mer presist eller utfyllende. Som part i saken, med detaljkunnskaper, vil slike upresisheter fremstå tydeligere for den involverte enn for den vanlige leseren.

I dette tilfellet ser utvalget at det ikke kom frem at en dobbeldrapsdømt, som fikk et jobbtilbud fra Regnskapsførerfirmaet Rogstad, var utdannet jurist og økonom. Slik utvalget ser det, kunne slik informasjon gjort tilbudet noe mer forståelig for leseren. Samtidig ser utvalget at VG ga klager mulighet til å kommentere forholdet, uten at muligheten ble benyttet. PFU mener at den drapsdømtes utdanning ikke var det vesentlige, og derfor heller ikke noe VG i en slik sammenheng måtte omtale.

Etter utvalgets mening har VG på tilstrekkelig vis sannsynliggjort at det er dekning for det publiserte. Utvalget finner ikke at VG har utelatt sentrale opplysninger som ville gitt et vesentlig annet inntrykk, eller at det er godtgjort feil av en slik alvorsgrad at det skulle innebære et presseetisk overtramp. PFU registrerer dessuten at opplysninger klager etterlyser, er omtalt.

Slik utvalget ser det, må klager også akseptere å bli omtalt med navn og bilde, gitt hans bakgrunn, nettverk og rolle, jf. VVP 4.7. VG har omtalt forhold av offentlig interesse. Utvalget minner her om at det er medienes oppgave å stille kritiske spørsmål og sette søkelys på ulike forhold i samfunnet, jf. VVP 1.4. Det er ikke et krav at mediene må avdekke noe straffbart for å kunne omtale saker. PFU finner heller ingenting å innvende på bildebruken. Bildene er relevante, og det går frem når det handler om montasjer, jf. VVP 4.10, 4.11 og 4.12.

Hva gjelder VGs samlede dekning, merker PFU seg at den ikke bare rommer mange artikler, men også strekker seg over tid. Utvalget kan forstå at klager opplever det både massivt og rammende. På generelt grunnlag vil utvalget derfor minne om nødvendigheten av at mediene er seg bevisst hvordan en slik omfattende mediedekning kan oppleves for enkeltpersoner. Det er også en fare for at dekningen får en dramaturgisk slagside som ikke står i forhold til det som avdekkes. Slik PFU ser det, er det ikke tilfellet her. Selv om VG har tatt i bruk dramaturgiske fortellergrep, og tydelige og til dels spisse vinklinger, kommer utvalget til at publiseringene er formidlet på en akseptabel og tilstrekkelig saklig måte, jf. VVP 4.1.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 16. desember 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys

Merknader

Relatert til sak 119/20

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU