PFU-sak 20-130Nina Steinkopf mot Dagbladet

SAMMENDRAG:

Dagbladet Magasinet publiserte lørdag 30. mai 2020 en større artikkel om utmattelsessykdommen CFS/ME. Artikkelen var en av flere artikler i Dagbladet om forskning på sykdommen ME våren 2020.

På forsiden av Magasinet var tittelen «ME-KRIGEN» og teksten: «Psykolog Nina Andresen ble frisk av ME med trening og terapi. Da hun ville hjelpe andre pasienter til å bli friske, startet bråket»

Inne i magasinet var tittelen: «Maktkampen ME» og ingressen: «Magasinet har sett på hvordan krefter i ME-miljøet forsøker å stanse forskning, avlyse kurs, få forskningsrapporter trukket, frata leger lisensen og true forskere.»

På nett var titlene «- De sier jeg er farlig» og «Psykolog Nina Andresen ble frisk av ME. Da hun ville hjelpe andre å bli friske, startet bråket.»

Papirartikkelen ligger i mappa. Nettartikkelen ligger også i mappa, men kan og leses her:

KLAGEN:

Klager er Nina Steinkopf, tidligere HMS- og kvalitetsdirektør i internasjonal petroleumsvirksomhet, nå ME-syk og bloggskribent på ME-bloggen melivet.com. Klager blir i artikkelen omtalt som en av dem som har sendt inn klager på Nina Andersen, til NAV og Fylkesmannen, og kritisert en lege som har arbeidet som sakkyndig i trygderetten.

Klager mener artikkelen er ubalansert, inneholder flere feil og utelater viktig informasjon. Klager mener hun blir urettmessig fremstilt på en negativ måte, og at hun ikke fikk nok informasjon om artikkelen, før hun skulle svare for seg. Hun reagerer også på Dagbladets gjengivelsen av hennes svar i artikkelen. Klager mener heller ikke det er dekning for titler og ingresser. Videre mener hun at Dagbladet bedriver stigmatisering av en svak pasientgruppe og bryter med kravet til saklighet og omtanke. Det anføres brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 1.2, 1.5, 3.2, 3.3, 3.7, 4.1, 4.3, 4.4, 4.14 og 4.15.

VVP – kilder og fakta (3.2)

Klager mener artikkelen fremstår ubalansert, både ved størrelsen på spalteplassen som er viet partene i saken, den ensidig negative fremstillingen av pasientene, og i maktforholdet mellom pasienter og autoritetspersoner.

Klager mener følgende er feil i artikkelen (for fullstendig liste se klagen):

1. 1.
   Jeg har ikke sendt klage på Andresens Nav-kurs for brukere med CFS/ME. Jeg har stilt noen kritiske spørsmål til det faglige innholdet i kurset som Andresen holdt for Nav-veiledere, og bedt Nav om en uttalelse.

1. 1.
   Jeg har ikke kritisert at ME-syke blir behandlet tverrfaglig.

1. 1.
   Jeg har ikke advart andre ME-syke mot å delta på Andresens kurs.

1. 1.
   Jeg har ikke truet, sjikanert, eller forsøkt å kneble Andresen eller noen andre.

1. 1.
   Bekymringsmeldingene vedrørende Andresens feilaktige opplysninger, hennes oppførsel og uttalelser på sosiale medier var så vel begrunnet at Fylkesmannen valgte å sende dem videre til Helsetilsynet. Dagbladet bagatelliserer dette ved å bare omtale en liten del av det bekymringene gjaldt.

1. 1.
   Jeg har ikke uttalt, og mener heller ikke at Andresen er farlig.

1. 1.
   Stressmestringskurset Lightning Process (LP) er ikke, og kan ikke, …, sammenlignes med kognitiv terapi.

1. 1.
   Det er feil at det er «hårreisende at de har fått makt til å påvirke hvordan ME-syke behandles.» Pasienter har en lovfestet rett til å medvirke i valg av behandling, og til brukermedvirkning i helseforskning

1. 1.
   Espolin Johnson uttalte til VG at ME er en motediagnose. Han uttaler til Magasinet at «psykologiske mekanismer bidrar i betydelig grad til det sykdomsbildet som i dag gjerne kalles ME». Dette stemmer ikke. Det er en teori - som etter 40 års forsøk - fremdeles ikke er bevist.

Klager reagerer på omtalen av LP-metoden, LP-studien og sykdommen ME. Klager mener viktig informasjon om LP er utelatt, blant annet at LP er en udokumentert alternativmetode som «kan være svært skadelig for ME-syke», en metode det er «forbudt å markedsføre mot spesifikke diagnoser både i Norge og i opprinnelseslandet England». Klager mener kilder i artikkelen ønsker å omgå regelverket som gjelder for markedsføring av alternativ behandling, og at flere av kildene selv har truet og sjikanert pasienter.

Videre mener klager at artikkelen blander sammen faglig begrunnet kritikk og vel begrunnede bekymringsmeldinger med trusler, sjikane og forsøk på knebling.

VVP - kontakten med Dagbladet (VVP 3.3, 3.7, 4.14 og 4.15)

Dagbladet ringte klager, og sendte deretter klager en epost med spørsmål. Klager reagerer imidlertid på at hun ikke fikk vite hvilke hendelser som skulle belyses, eller hvem som kritiserte henne. Først etter at hun hadde sendt Dagbladet en tekst på 200 ord fikk hun vite mer.

I sitt svar til klager om at teksten hun hadde levert var for lang, og ikke kunne brukes slik hun ville, så fikk hun mer informasjon om hva som skulle stå om henne i artikkelen.

Klager redigerte teksten til 156 ord, og ba igjen om at teksten måtte komme inn uavkortet og i sin helhet.

Dagbladet opplyste at de ikke kunne garantere at teksten ikke ville bli redigert noe. Dagbladet sendte til sist et par spørsmål til på epost/sms, som forble ubesvart. Se vedlagt e-post og korrespondansen i Klagen vedlegg 1.

Klager reagerer på at da artikkelen ble publisert var hennes svar kuttet ned til 70 ord. I tillegg mener klager at hennes svar ble utstyrt med en polemisk hale, jf. «vil ikke utdype hva som er feil». Klager mener heller ikke at det stemmer, da Dagbladet ikke spurte henne hva som var feil.

VVP – publiseringen (4.1, 4.3 og 4.4.)

VVP 4.1. (saklighet og omtanke): «Artikkelen mangler saklighet og omtanke for meg og pasientgruppen. Jeg blir fremstilt på en stigmatiserende og negativ måte. Jeg varsler om svakheter ved forskning, feilbehandling og skadelig alternativbehandling. At varslere blir utsatt for hets bør Dagbladet være kjent med.»

VVP 4.3. (stigmatiserende omtale): «ME-syke blir omtalt som «aktivister» simpelthen fordi vi bruker vår demokratiske rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Det er naturlig og nødvendig å stille spørsmål ved utdaterte hypoteser, metodesvake studier, og ved anbefalinger og krav om behandling som ikke er dokumentert effektiv eller trygg. Dagbladet er med å skape et fordreid bilde av en gruppe syke mennesker som rabiate individer.»

VVP 4.4. (tittel og ingress): «Dagbladets fremstilling gir inntrykk av at jeg truer, sjikanerer og forsøker å kneble forskere. Det stemmer ikke. Fremstillingen impliserer også at det er jeg som er årsak til at Andresens kurs for brukere ble avlyst, og at jeg er årsaken til at vikariatet ved ME-senteret på Aker ikke ble forlenget. Dette stemmer ikke.»

Avsluttende kommentarer

Klager opplyser at hun etter at artikkelen ble publisert, har forsøkt å komme i dialog med Dagbladet. «Jeg sendte en epost 4. juni og snakket på telefon med redaktør Hilde Schjerven 7. juni. Jeg har forsøkt å forklare hvorfor saken har vært en stor belastning både for meg personlig og for hele pasientgruppen, og at fremstillingen kan føre til negative konsekvenser for hvordan pasientene blir behandlet i fremtiden. Dagbladet har så langt ikke svart på eposten eller fulgt opp på andre måter.»

Aktuelle lenker:

(For flere aktuelle lenker se klagen.)

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet avviser brudd på god presseskikk. Innledningsvis opplyses det er en sterk splittelse i oppfatningen av hva som er riktig diagnostisering og behandling av ME, både nasjonalt og internasjonalt. Den polariserte debatten mangler sidestykke i nyere medisinsk forskning: «All den tid ME er en tilstand uten biomarkører og ingen bevist kurativ behandling, mener vi det er i kjernen av pressens samfunnsoppdrag å omtale hvordan krefter blant ME-syke, pårørende og deres støttespillere, opererer for å påvirke forskning og fagpersoner på området.»

Videre påpekes at den påklagede artikkelen ikke handlet om sykdomsbildet og behandling av ME. «ME-sykes fortvilte situasjon har gjennom mange år blitt skrevet om både i Dagbladet og andre medier. Det er riktig og viktig, men pressen har også et ansvar for at andre og ukjente sider av ME-saken kommer fram.»

Den påklagede artikkelen handler om hvordan motstand mot kognitiv atferdsterapi, gradert trening og hvorvidt det er psykologiske komponenter i ME, kommer til uttrykk gjennom klager til blant annet legeforeninger og tilsynsmyndigheter, mobilisering til demonstrasjoner, kritikk og angrep i nettfora og via e-poster; fra et miljø som mener ME utelukkende er en fysisk sykdom. «Pasienter har en lovfestet rett til medvirkning, og det har gjennom flere år vært politisk enighet om at de må lyttes til. Dette er en viktig rettighet. Samtidig er det viktig at pressen også ser på pasientenes og pårørendes makt med et kritisk blikk, når mer makt flyttes ut fra legekontorene og sykehusene – uten at det karakteriseres som et «angrep på pasienter».

Artikkelen handler om ME-aktivisme generelt, ikke om at klager er en ME-aktivist spesielt, skriver Dagbladet: «Når vi likevel navngir Nina Steinkopf tre steder i den 11 sider lange artikkelen, er det gjort etter en vurdering av rollen hun har valgt å ta i den offentlige debatten om ME, og med bakgrunn i at hun har vært åpen om sitt syn og sine protester mot enkelte fagfolk. Gjennom flere år har hun vært en aktiv skribent i diskusjonen om diagnostisering og behandling av ME. I 2018 sto hun bak en underskriftskampanje for å få fjernet ledelsen ved Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME fordi de har valgt en biopsykososial forståelsesmodell for ME (se lenke 3 i Dagbladets tilsvar). Hun har tidligere ytret seg i redaktørstyrte medier, er aktiv på sin egen blogg og tvitrer hyppig om ME. Gjennom disse ytringene har hun fått en tydelig stemme i ME-miljøet, blogginnleggene hennes refereres ofte til av andre - både nasjonalt og internasjonalt. Blant dem som deler hennes synspunkter har Steinkopf makt og meningsinnflytelse.»

Dagbladets svar til de konkrete punkt:

VVP – kilder og fakta (3.2)

Avisen skriver «I arbeidet med både denne og de øvrige artiklene om ME, har vi søkt innsyn i og gjennomgått mange titalls offentlige dokumenter. Vi har hatt bakgrunns-samtaler med og intervjuet flere titalls kilder, og vi har lest og gjennomgått like mange forskningsstudier. Dagbladet har tatt undersøkelsesplikten på største alvor.»

1. 1.
   En klage er ifølge Bokmålsordboka et «uttrykk for misnøye». Mottaker av Nina Steinkopfs henvendelse om Andresens kurs, NAV, oppfattet henvendelsen slik, noe de også bekrefter i artikkelen. Derfor mener vi det er dekning for å bruke begrepet «klage». NAV bekrefter at kurset ble stanset på «bakgrunn av spørsmål fra enkeltpersoner». Steinkopf ba også Arbeids- og sosialdepartementet redegjøre for praksis. Helsetilsynet skriver i avgjørelsen, som Dagbladet har tilgang til, at «saken startet ved klage fra Nina Steinkopf». Vi mener dette ytterligere underbygger vår argumentasjon for at det er riktig å kalle henvendelsen for «klage». Se vedlagte lenker i tilsvaret.

1. 1.
   Steinkopf har flere ganger kritisert at ME-syke behandles tverrfaglig, blant annet i et blogginnlegg. Se vedlagt lenke i tilsvar.

1. 1.
   «Advare» må kunne defineres som at man gjør oppmerksom på en risiko eller negative sider ved noe som man råder andre til å avstå fra. Å beskrive Andresens kurs som en del av at «NAV pusher sjamanisme», mener vi gir dekning for begrepet «advarsel». Se lenke i tilsvaret.

1. 1.
   Andresen er sitert slik: «ME-aktivistene sier at jeg er farlig og forsøker å kneble meg». Andresen sier ikke at Nina Steinkopf sier det. Selv om ikke kritikken var rettet direkte mot Steinkopf i dette tilfellet, vil vi påpeke at Steinkopf likevel ble forelagt denne påstanden per e-post. Hun hadde anledning til å skrive det hun skriver i PFU-klagen til oss før publisering.

1. 1.
   Omtalen av bekymringsmeldingene mot Andresen er riktig dimensjonert. Helsetilsynet konkluderte med at det ikke var grunnlag for dem. Det er ikke å bagatellisere, det er å ta ut essensen og poenget. Vi vil påpeke at Steinkopf ble forelagt også denne delen av saken per e-post. Hun hadde mulighet til å si det hun nå påpeker i PFU-klagen før publisering, og også gi uttrykk for det, dersom hun mente bekymringsmeldingene gjaldt andre ting. Det gjorde hun ikke.

1. 1.
   Verken Nina Andresen eller Dagbladet påstår at Steinkopf har uttalt eller mener at Andresen er farlig. Andresens sitat er ikke rettet mot Steinkopf personlig. Hun refererer til «de».

Dagbladet svarer i tilsvaret opp flere påstander om feil og utelatelser av informasjon. Dagbladet ser det som nødvendig å påpeke at Dagbladet er et redaktørstyrt medium som tar selvstendige vurderinger på hva som skal publiseres i henhold til VVP, og mener at ingen av de påståtte «unnlatelsene» er brudd på god presseskikk.

Dagbladet skriver: «At klager som ME-syk og skribent sier seg faglig uenig med vitenskapelige funn og ME-ekspertene som er omtalt i saken, er ikke dokumentasjon på at artikkelen inneholder faktiske feil. Mange av punktene i Steinkopfs PFU-klage mener vi er uttrykk for faglig uenighet og meninger, ikke dokumentasjon for at Dagbladet har brutt god presseskikk.»

VVP – kontakten med klager (3.3, 3.7, 4.14)

Dagbladet vurderte påstandene knyttet til Steinkopf som 4.14: «Hun ble derfor forelagt beskyldninger og faktiske opplysninger knyttet til sin person og stilt flere spørsmål før publisering. Det ble kommunisert at det var tre konkrete hendelser som omhandlet klager, og som kom til å bli nevnt i artikkelen. Teksten fra artikkelen som omhandler den nevnte kritikken ble også sendt til klager for gjennomsyn, slik at den kunne leses ordrett, før publisering.»

Klagers tilbakemelding til Dagbladet var en samlet tekst med krav om den ikke skulle kuttes i eller endres. Dagbladet avviser en slik praksis, og skriver: «dersom en kilde har krav på samtidig imøtegåelse og velger å ikke kommentere påstandene eller svare på spørsmål knyttet til disse, så er det ikke slik at han/hun kan skrive en tekst selv og kreve at den i sin helhet kommer med i artikkelen». Dagbladet gjorde også klager oppmerksom på dette.

Klagers svar gjennomgikk derfor en ordinær redigering, skriver Dagbladet: «hvor vi sørget for at meningsinnholdet samsvarte med spørsmålene og tema i saken, og at dette var gjengitt korrekt».

Når det gjaldt det som ble tatt ut, var dette ifølge Dagbladet: «udokumenterte påstander – som påstanden om at sakene omtalt i reportasjen inneholdt en rekke feil, at hun ikke hadde fått vite hvilke konkrete hendelser som skulle belyses, påstander om metodesvake studier, behandling som ikke er dokumentert effektiv og trygg, […]» Dagbladet «etterkom hennes ønske/krav om at det hun uttalte skulle stå samlet, og kryssklippet det derfor ikke med andre kilder i artikkelen. Vi tok også med hennes henvisning til bloggen melivet.com.»

Dagbladet mener svaret ikke er utstyrt med en polemisk kommentar: «Det er en nøktern faktaopplysning, som er dokumentert gjennom dialogen med vår reporter.»

Slik Dagbladet ser det, har klager tatt et aktivt valg om ikke å svare på flere av spørsmålene, men brukte i stedet bloggen til å ytre sine meninger, jf. utdrag fra bloggen: «Neste dag, onsdag 20. mai, fikk jeg en ny henvendelse og ble bedt om å svare på følgende spørsmål: «Er du en ME-aktivist? Har du forsøkt å kneble og sensurere psykolog Nina Andresen? Nina Andresen mener ME-aktivister sier hun er farlig – er du enig det?» Jeg valgte å ikke svare».

Se lenke til artikkelen i tilsvaret.

Dagbladet mener at «kilder som har krav på imøtegåelse får svare på spørsmål knyttet til den konkrete kritikken som er rettet mot dem, og må holde seg til saken – ikke forsøke å dreie den til å handle om noe annet eller bruke imøtegåelse av kritikk på å fremme udokumenterte påstander. I et redaktørstyrt medium er det redaksjonen som avgjør hva som publiseres».

VVP– publiseringen (4.1, 4.3 og 4.4)

Dagbladet mener klager er omtalt «med respekt og saklighet». Avisen minner om at det er 12 muntlige kilder i saken – to viser til Steinkopf. «De tre stedene hvor Steinkopf omtales er nøytralt beskrevet og basert på dokumenterte fakta, og vi har bevisst unnlatt å bruke ord som er ladet. […] Artikkelen impliserer at Steinkopfs klage var årsak til at Nina Andresens kurs ble avlyst fordi dette kan dokumenteres.» Se vedlegg i tilsvar.

Når det gjelder ordet «aktivisme» er det ikke Dagbladet som har funnet på uttrykket. «Uavhengig om de er pasienter selv, pårørende eller engasjerte fagpersoner, kaller de hverandre ME-aktivister, og beskriver hverandre som «gode ME-aktivister» på egne nettfora og bloggplattformer (se tilsvaret for lenker og vedlegg vedlagt). [...] Ingen steder i artikkelen står det at aktivismen er drevet av en hel pasientgruppe, ingen steder står det at ME-syke er «rabiate individer». Dette er Steinkopfs tolkning og mening, og ingen dokumentasjon for brudd på god presseskikk.»

Når det gjelder tittelen er det et utdrag fra Nina Andresens sitat. «Det er et uttrykk for hennes opplevelser av at ME-aktivister gjennom sine klager og reaksjoner signaliserer at hun er farlig. Dette er ikke en påstand som er rettet mot en konkret person, det er heller ikke en påstand som krever samtidig imøtegåelse. Likevel fikk Steinkopf anledning til å kommentere påstanden. Steinkopf valgte å ikke kommentere.»

Ingressen mener Dagbladet nøkternt og presist oppsummerer det som artikkelen dokumenterer. Avisen mener artikkelen gir et riktig bilde på hvordan ME-aktivisme foregår. Flere eksempler på trusler og sjikane er beskrevet i artikkelen. Den beskriver et miljø, den handler ikke utelukkende om Nina Steinkopf, skriver avisen.

Etter publisering:

I ukene etter publisering av den innklagde artikkelen, mottok vi en rekke reaksjoner fra både inn- og utland. Flere debattinnlegg ble publisert på dagbladet.no. […]. 4. juni mottok sjefredaktør Alexandra Beverfjord og Pluss-redaktør Hilde Schjerve en e-post hvor Steinkopf ba om svar på ti spørsmål og gjorde oss oppmerksom på at de ville kunne bli publisert på bloggen. I en telefonsamtale med Steinkopf tirsdag 9. juni ga Schjerve uttrykk for at vi ikke ønsket å innlate oss i polemikk med henne om ME-behandling eller våre publisistiske vurderinger, men at vi gjerne ville ha innspill på hvordan vi kunne jobbe videre journalistisk med ME-debatten. Vi oppfattet dialogen som positiv, og at vi kunne kontakte henne igjen. Avisen registrerer at det i stedet ble det en klage til PFU.

Klager mener det er tydelig at Dagbladet har valgt side i debatten: «Dagbladet har hatt blind tiltro til den ene siden i en faglig strid. Dagbladet valgt å sette den ene siden i en faglig strid opp mot pasientene […] At Dagbladet i sitt tilsvar omtaler pasientenes faglige kritikk som motstand mot «hvorvidt det er psykologiske komponenter i ME» viser at Dagbladet ukritisk gjør seg til talerør for maktkildene sine og deres fordommer mot ME-syke.»

Slik klager ser det, fremstår Dagbladets oppslag i mai som reklame for alternativbehandling rettet mot en spesifikk diagnose.

Klager mener Dagbladets bruk av ordet «aktivisme» i denne sammenheng brukes for å svekke og undergrave meningsmotstandere. «Det kan oppleves negativt å få kritikk, men en må ikke forveksle å bli innklaget til offentlige tilsynsorganer med sjikane og trusler. Det er jo derfor vi har disse instansene; for å påse at behandlere opptrer etisk og faglig forsvarlig.» Slik klager ser det, burde Dagbladet vist interesse for årsaken til at pasientene fremmer faglig kritikk.

Klager mener Dagbladet skaper inntrykk av at klager er blant «de» som det blir hevdet har sjikanert, truet og forsøkt å kneble noen. «Dagbladet burde tydeliggjort – dersom det er tilfellet - at Andresen ikke mener dette gjelder meg når hun snakker om «de». Dagbladet burde tydeliggjort at jeg ikke har kontaktet Trygderettens ledelse vedrørende Espolin Johnson, og at jeg ikke har kommet med «hatske personangrep» mot han.»

Dagbladet mener klager tillegger Dagbladet meninger og hensikter avisen ikke har: «Vi har forholdt oss til det kildene forteller, sjekket deres påstander og hentet inn imøtegåelse og tilsvar i henhold til VV-plakaten på de forholdene Steinkopf hadde krav på å imøtegå.»

«Vi mener Steinkopf i sitt tilsvar to fortsetter å gi uttrykk for uenighet og meninger, og ikke kommer med dokumentasjon for at Dagbladet har brutt VV-plakaten. […] Vi mener PFU må forholde seg til 1. Det som den innklagde artikkelen faktisk omtaler 2. Vurdere artikkelen og vårt journalistiske arbeid i henhold til VV-plakaten.»

Dagbladet mener klager «tar på seg en rolle som talsperson for alle ME-syke, men underslår at det er ei stor gruppe ME-syke som ikke havner innenfor hennes definisjon av ME, men innenfor den offisielle definisjonen av ME». […] Steinkopf viser til egne meninger som fakta. Hun henviser til egne blogginnlegg som vitenskapelig dokumentasjon. Det er ikke dokumentasjon. […] Steinkopf er ingen fagperson på ME. Hun kan heller ikke påberope seg en sannhet på vegne av andre ME-syke i kraft av å være ME-syk selv.»

«Kildene i Magasinets artikkel uttaler seg ikke som eksperter på den ene eller andre ME-behandlingen, de står fram som caser, som fagpersoner med tunge CVer, som har opplevd å bli tillagt hensikter som å ikke ville pasientenes beste, de er blitt klaget inn til fagetiske råd, rapportert til arbeidsgiverne sine, forskningsprosjektene deres er forsøkt stoppe etc. fordi de ikke forholder seg til den smaleste definisjonen av ME.

Når sterke krefter forsøker å stanse forskning og fagfolk man ikke er enige med - enten det er fagpersoner, pasienter eller pårørende som agerer – så mener vi det har offentlig interesse. Dette resulterte blant annet i publisering av den innklagde artikkelen. Men det betyr selvsagt ikke at det ikke fins flere sider til ME som fortjener offentlighetens søkelys og omtale i Dagbladet. Derfor har vi skrevet flere artikler og publisert flere debattinnlegg i vår, og vi har også saker på gang som skal ut nå i høst. Dagbladet har dekket ME fra ulike sider i en årrekke.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Dagbladet Magasinet om sykdommen ME, og hvordan krefter i ME-miljøet, omtalt som «ME-aktivister», har forsøkt «å stanse forskning, avlyse kurs, få forskningsrapporter trukket, frata leger lisensen og true forskere».

Klager er ME-syk og bloggskribent. Hun blir i artikkelen omtalt som en av dem som har forsøkt å stanse kurs. Klager reagerer på tittel og ingress, og mener hun blir fremstilt på en negativ måte. Klager mener hun ikke fikk god nok informasjon om innholdet i artikkelen før hun skulle svare. Hun reagerer også på Dagbladets gjengivelse av hennes svar i artikkelen. Videre anføres at artikkelen er ubalansert, inneholder flere feil og utelater viktig informasjon. Slik klager ser det, bedriver Dagbladet stigmatisering av en svak pasientgruppe, og publiseringen bryter med kravet til saklighet og omtanke.

Dagbladet avviser brudd på god presseskikk. Dagbladet påpeker at artikkelen handler om ME-aktivisme generelt, ikke om klager spesielt. Årsaken til at klager blir omtalt, skyldes rollen hun har valgt å ta i den offentlige debatten om ME, og at hun har vært åpen om sitt syn og sine protester mot enkelte fagfolk, skriver avisen. Slik Dagbladet ser det, er omtalen av klager faktabasert og nøktern. Klager ble forelagt det som skulle stå om henne før publisering. Dagbladet mener hennes svar gjennomgikk ordinær redigeringspraksis, der meningsinnholdet ble ivaretatt. Videre avviser Dagbladet klagers påstander om feil, og mener artikkelen ikke har utelatt noe som skulle tilsi et brudd på god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at PFU kun vurderer de presseetiske sidene ved en publisering. PFU tar ikke stilling til selve saken.

Det er tydelig for leseren at omtalen gjelder en pågående debatt der det finnes motstridene synspunkt. Dagbladet har valgt et ståsted å se saken utfra. Å velge en vinkling er i seg selv ikke et brudd på god presseskikk. Det avgjørende er at vinklingen ikke går på bekostning av Vær Varsom-plakatens (VVPs) krav til kildekritikk og faktakontroll. Den eller de som blir kritisert, må også få komme til orde og forsvare seg.

Utvalget konstaterer at den påklagede artikkelen ikke er vinklet på klager. Dagbladet har valgt en generell tilnærming. Det er mange kilder som kommer til orde, og utvalget merker seg at også ME-foreningen svarer opp kritikken.

Klager blir omtalt enkelte steder og PFU mener omtalen av henne er faktabasert, saklig og nøktern.

Når det er sagt, kan utvalget forstå at klager opplever det ubehagelig at hennes ansikt blir knyttet til dem kritikken gjelder. Likevel mener PFU at klager må akseptere dette. Klager har en posisjon og aktivitet i debatten som gjør det naturlig og relevant å omtale henne i sammenhengen.

PFU mener det var sentralt at klager fikk mulighet til å svare for seg. PFU reagerer imidlertid på Dagbladets første kontakt med klager, og mener den var mangelfull med tanke på klagers rettigheter og premisser. Utvalget ser at kommunikasjonen ble bedre etter hvert, og mener at klager før publisering ble godt nok informert og fikk tilstrekkelig mulighet til å svare.

Når det gjelder redigering av klagers svar, viser PFU til redaktøransvaret. Ingen har krav på å bli gjengitt i sin helhet. Det avgjørende er at meningsinnholdet refereres og at man får svare på konkrete beskyldninger av faktisk art.

PFU kan ikke se at Dagbladet har utelatt vesentlige momenter fra klagers svar, og mener at Dagbladet redigerte svaret på en presseetisk akseptabel måte. Utvalget merker seg for øvrig at Dagbladet tar med lenken til klagers blogg

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. januar 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana