PFU-sak 20-131Advokatfirmaet Hammervoll Pind mot Kapital

SAMMENDRAG:

Kapital publiserte onsdag 27.mai 2020 (nett) og torsdag 28. mai 2020 (papir) en nyhetsartikkel med tittelen: "36 ansatte sluttet i advokatfirma: Flyktet fra 'galehuset'."

Forsiden på papirutgaven hadde tittelen: "36 ansatte sluttet i advokatfirma: Internt omtalt som 'galehus'." Oppslaget var illustrert med bilder av advokatene John Swift Hammervoll og Anders Pind.

I ingressen stod det:

"Påstander om overfakturering, usedvanlig mange klientklager, mystiske milliontransaksjoner gjennom klientkonto, varsel om trakassering og ansatte som rømte selskapet i frykt for å bli innblandet i noe ulovlig."

Brødteksten startet med et sitat:

"Jeg håper firmaet går konkurs og at ledelsen brenner i helvete".

I artikkelen het det videre:

"Tidligere ansatte i advokatfirmaet Hammervoll Pind sparer ikke på kruttet når de skal beskrive sine tidligere arbeidsgivere.

Kapital har valgt å gjengi uttalelsen anonymt, for i denne saken frykter kilder represalier. Uttalelsen er representativ og oppsummerer presist frustrasjonen som mange av de tidligere ansatte har over advokatselskapet, som ble startet i 2014 da den tidligere partneren og lederen for prosedyreavdelingen i det velrenommerte advokatfirmaet Thommessen, advokat Anders Pind, slo seg sammen med advokat John M. Swift Hammervoll. Hammervoll hadde siden 2006 drevet advokatfirmaet Hammervoll & Co."

Artikkelen beskrev også det som ble betegnet som en "ansatteflukt uten sidestykke":

"Men det er ikke bare bekymrede ansatte som klager på advokatfirmaet, som flere internt har omtalt som 'galehuset'. En utskrift fra Advokatforeningens disiplinærutvalg viser at hele 15 klienter har sendt inn klage på partner John Hammervoll bare de siste fem årene.

Så mange klager som 15 er høyst uvanlig, får Kapital bekreftet av Advokatforeningens disiplinærutvalg.

Høyst uvanlig er også ansatteflukten som advokatfirmaet opplevde i perioden 2018 og frem til sommeren 2019. Etter det Kapital erfarer, mangler den sidestykke i den norske advokatstanden. Til sammen sluttet 36 ansatte i denne perioden. Ti av disse var partnere, seks senioradvokater, åtte advokater, seks advokatfullmektige, og seks var ansatte i administrasjonen.

32 av de som sluttet jobbet ved Oslo-kontoret, som etter Kapitals opplysninger ved inngangen til 2018 talte 42 ansatte. Dvs. over 76 prosent av staben der forsvant i løpet av et drøyt år.

En rekke kilder opplyser til Kapital at flukten skjedde som følge av dyp misnøye, et 'giftig' arbeidsmiljø og til dels frykt for egne karrierer.

– For egen del holder jeg samtlige av datidens partnere ved Oslo-kontoret kollektivt ansvarlige for et dårlig arbeidsmiljø. Ganske enkelt fordi jeg ikke kan peke på noen enkelte, sier dagens managing partner (MP) Sindre Aaserød i Hammervoll Pind om situasjonen i 2018."

Klager er Advokatfirmaet Hammervoll Pind AS, ved managing partner Sindre Aaserød. Klager mener artikkelen i sin helhet er ensidig fremstilt, og hovedsaklig basert på påstander fra anonyme kilder.

Klager skriver: "Det er først på niende side av totalt en printartikkel på 10 sider, at tilsvar fra Klager Sindre Aaserød som er talsperson for Hammervoll Pind, kommer frem. I tillegg er det slik at nettsaken er bak betalingsmur, hvor kun en tabloid og misvisende tittel og ingress er tilgjengelig for allmennheten. Klagers tilsvar kommer på ingen måte frem. Utfallet er at allmennheten ikke får tilgang til Klagers tilsvar, og sakens tittel, ingress, samt hovedbilde, gir inntrykk av partner John Hammervoll og partner Anders Pind driver selskapet Hammervoll Pind som et såkalt 'galehus'. Ingressen legger også tydelig misvisende føringer til leseren om at Hammervoll Pind driver ulovlig virksomhet – en svært alvorlig anklagelse. Videre er bildenotis under hovedbildet, innen man kommer inn på saken bak betalingsmur direkte oppspinn hvor advokatselskapet Hammervoll Pind sammenlignes med thrillere og fiksjon. Videre mener vi at overskrift og ingress er misvisende da det ikke fremkommer at sakens natur er to år gammel, denne informasjonen er først tilgjengelig bak betalingsmur."

Klager mener artikkelen bryter med følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

1.2, 2.1, 2.3, 3.1, 3.2, 3.7, 3.9, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.7, 4.11, 4.12, 4.14, 4.15.

Klager anfører at store deler av artikkelen er bygget opp rundt referatet og den konfidensielle rapporten etter allmøtet blant de ansatte ved kontoret i Oslo. Klager mener Kapital har plukket ut "juicy" deler av referatet og unnlater å nevne at de ansatte generelt er svært fornøyd med sine kolleger. Kapital tar ifølge klager heller ikke med de tiltak som ble iverksatt etter allmøtet.

Klager mener videre at Kapital feilaktig skrev at advokat Anders Pind i en årrekke var fast advokat for en av firmaets klienter, Kennedy Normann, og at dette var en påstand klager ikke ble forelagt før publisering. Klager mener det er en udokumentert påstand at vedkommende var en av Hammervoll Pinds store kunder.

Klager mener han heller ikke fikk anledning til å kommentere et sitat fra bostyrer for noen av selskapene advokatfirmaet hadde oppdrag for, om at "det er vanskelig å forstå at selskapene har hatt behov for så omfattende juridisk bistand".

Klager mener Kapitals begrunnelse for å bruke anonyme kilder fremstår som konstruert, og skriver: " Kapital bruker konsekvent anonyme kilder når det beskrives og siteres rundt interne forhold hos Klager. Kapital begrunner dette med at tidligere ansatte frykter represalier. Det er høyst uklart hvilke represalier dette skal være. Klager har vel ingen mulighet til 'represalier' overfor tidligere ansatte? "

Når det gjelder sitatet «Jeg håper firmaet går konkurs og at ledelsen brenner i helvete», mener klager dette med sterk sannsynlighet stammer fra en tidligere partner, som i etterkant gikk ut av Hammervoll Pind og opprettet et eget, konkurrerende advokatselskap. Klager skriver at den tidligere partneren og klager har vært i rettslig konflikt i over to år og at Kapital burde vært ekstremt varsom med å basere artikkelen på denne kildens opplysninger.

Om bruken av anonyme kilder skriver klager: "All den tid Kapital utelukkende benytter anonyme kilder så er det ikke mulig for leserne selv å regne ut hvor mange som har bekreftet Kapitals fremstilling. Det kan altså være alt fra én til femten som har bekreftet Kapitals fremstilling, og Kapital fremstiller det som om det er femten. Det er imidlertid en vesensforskjell om to til tre tidligere ansatte har bekreftet fremstillingen, eller om det er tale om femten. Muligheten til å gjøre denne vurderingen får ikke leserne når Kapital ikke angir antallet på sine anonyme kilder."

Klager mener dessuten at det er lite troverdig at flere kilder har brukt begrepet "galehuset", om de ikke har koordinert sine uttalelser.

Når det gjelder bildebruken i artikkelen, mener klager disse forsterker den negative fremstillingen av firmaet, både fordi bildene er mørke og fordi det henvises til thrillere som Heksejakt, Exit og The Firm. Klager mener heller ikke dronebildet av John Hammervolls private bolig har relevans for saken.

Klager henviser videre til omtalen i artikkelen av timeføring og fakturering, og mener Kapital ikke har noen som helst holdepunkter for at klager har gjort noe ulovlig i denne forbindelse.

Klagers siste punkt er at han ikke har fått anledning til å kommentere bostyrers anmerkninger om bruken av en klientkonto. Klager påpeker at bostyrer mener at klager ikke har gjort noe kritikkverdig rundt klientkontoen, men at klienten, som nå er død, har brukt den som en bankkonto. Klager skriver: "Ettersom klienten er død, og bostyrer ikke har anledning til å oppheve taushetsplikten, så har ikke Klager hatt noen reell tilsvarsrett. Det krever særskilt aktsomhet av journalisten, og solide holdepunkter for påstander som fremsettes. Kapital har ingen slike holdepunkter, men velger likevel å lage en fremside med fet skrift 'Rot med klientkonto'. Det følger videre av artikkelens ingress 'mystiske milliontransaksjoner gjennom klientkonto' som insinuerer kritikk og ulovlige forhold hos Klager, uten at det er holdepunkter for en slik påstand eller at denne er konkretisert eller dokumentert."

Kapital avviser brudd på god presseskikk.og mener det ikke er tydeliggjort i klagen hvordan redaksjonen nøyaktig skal ha brutt de enkelte punktene i Vær Varsom-plakaten.

Innledningsvis gjør redaksjonen rede for Kapitals artikler om Advokatfirmaet Hammervoll Pind våren 2020, og skriver: "Advokater står ofte i et asymmetrisk maktforhold til sine klienter, som ofte er mennesker i krisesituasjoner. Misbruk av slik tillit er et samfunnsproblem. Det ligger i kjernen av pressens samfunnsoppdrag å sette søkelys på slike forhold."

Kapital mener artikkelen ga et riktig bilde av stemningen på advokatfirmaets hovedkontor i perioden 2018-2019 når den ble beskrevet som et "galehus". 32 av 42 ansatte ved Oslo-kontoret sluttet i løpet av et drøyt år, og flere har i ettertid valgt ikke å oppføre sin periode i Hammervoll Pind på CVen, skriver redaksjonen.

"Begrepet 'galehuset', som vi forøvrig har skrevet i anførselstegn, er også brukt i en privat Facebook-gruppe hvor tidligere ansatte diskuterer sine opplevelser med firmaet. Det er denne betegnelsen som har blitt brukt av tidligere ansatte og som de mener best oppsummerer virksomheten", skriver redaksjonen.

Kapital skriver at en rekke av påstandene i saken kom frem på allmøtet i slutten av 2017, hvor nær sagt alle de ansatte utenom partnerne var til stede. Rapporten er ikke bestridt av Hammervoll Pind. Den er et vitnesbyrd om de ansattes opplevelser på det tidspunktet, skriver redaksjonen. På dette tidspunkt var Anders Pind managing partner i firmaet og John Magne Hammervoll styreleder.

Redaksjonen skriver: "Kapitals hovedkilde i saken er altså ikke anonyme ansatte, men en skriftlig rapport, utarbeidet av en utenforstående og uavhengig konsulent, som daglig leder i firmaet selv leide inn. Den er undertegnet av firmaets to tillitsvalgte. Disse er heller ikke anonyme for klager. Andre viktige kilder er klagelisten til Advokatforeningens disiplinærutvalg og skriftlige dommer, som alle har avslørt sider ved advokatvirksomheten som det var viktig å rette søkelyset mot.

Vi har også snakket med, og sitert åpne kilder, som advokat og bobestyrer Johan Mølbach-Thellefsen, og lederen av Advokatforeningens disiplinærutvalg, Kåre I. Moljord.

Utover dette har vi intervjuet over 20 anonyme kilder, hovedsakelig tidligere ansatte, som alle har hatt overensstemmende opplevelser. Kun et mindretall av disse er sitert på trykk.

Når vi så likevel har valgt å ta med anonyme kilder, er dette for å vise en side ved advokatvirksomheten vi ellers ikke ville ha fått frem, og for å beskytte kildene."

Kapital skriver at sitatet innledningsvis ble brukt for å speile den frykten og avskyen ansatte beviselig har følt for ledelsen ved advokatkontoret, og mener at klager ikke har påvist noen konkrete feil ved hverken overskrift, ingress eller øvrig virkemiddelbruk. Ordbruken er sterk, men det er altså fordi de forhold som fremkommer er særdeles graverende, skriver redaksjonen. Redaksjonen viser til dokumentasjonen vedlagt klagen og at klager ble forelagt sitatet før publisering.

Når det gjelder rapporten fra allmøtet, mener redaksjonen at den har plukket ut det som er relevant. At de ansatte opplevde at de hadde godt samhold seg i mellom er mindre relevant.

Kapital erkjenner at det i første versjon av saken ble skrevet at advokat Pind hadde vært advokat for den avdøde klienten i en årrekke, men mener dette var en faktafeil uten betydning for saken som helhet. Dette ble også rettet opp da redaksjonen ble gjort oppmerksom på feilen.

Redaksjonen mener beskrivelsen av bostyrers anmerkninger om bruken av en klientkonto er presis og oversiktlig, at påstanden om overfakturering er korrekt beskrevet, og at klager ble forelagt dette før publisering.

Når det gjelder bruken av anonyme kilder, som Kapital lar fremme alvorlige anklager mot klager, skriver redaksjonen: " Ja, det gjør vi av flere årsaker, men først en avklaring: Når klager sier at vi lar dem få fremme alvorlige anklager anonymt er det misvisende. De anonyme kildene i saken er i hovedsak brukt til ett formål, nemlig å bekrefte det som kommer frem i rapporten. Sitatet bruk i innledningen av brødteksten er sterkt, men det er ikke urimelig sett i sammenheng med rapporten. Kapital har ikke tatt kontakt med kilder for å sjekke rykter eller eventuelle mistanker vi har hatt. De anonyme kildene fremmer ikke nye alvorlige påstander. Påstandene ligger der allerede i form av dokumentbevis. Kildene bidrar til å belyse bakgrunnen for at 32 av 42 ansatte sluttet på kort tid, og er brukt i teksten på en slik måte. Kapital vil understreke for utvalget hvor oppsiktsvekkende en slik rapport er sett i sammenhengen med at nesten hele hovedkontoret sluttet i løpet av kort tid."

Kapital skriver at i løpet av arbeidet med saken kom det frem at tidligere ansatte var redde for sin gamle arbeidsgiver. Redaksjonen viser til at både Juristforeningen og politiet er blitt involvert i saker som omhandler trusler mot tidligere ansatte, og at det også foreligger en anmeldelse om trusler.

Redaksjonen avviser også klagers påstand om hvem som er deres kilder, og skriver: "Av hensyn til kildevernet må vi simpelthen nøye oss med å si at vi har brukt betydelig med tid på å kontakte et bredt utvalg kilder uavhengig av hverandre. Dette er anonymisert i teksten på en slik måte at det ikke skal være mulig å spore. Vi vil i tillegg anføre at vi selvfølgelig har vært særlig vâr for eventuelle hevnmotiv blant kildene våre, og at vi selvfølgelig ikke har benyttet kilder som journalisten eller andre i redaksjonen ikke har en uhildet relasjon til."

Kapital avviser også at det er brukt dramaturgiske virkemidler som gir et ensidig negativt bilde av firmaet. Bildene av bygningen er mørke fordi det var dårlig vær og lite lys den dagen de ble tatt, og det er brukt et dronebilde fra lang avstand av Hammervolls villa. Bildet av luksusvillaen mener Kapital er relevant. I kraft av kritikken mot ham er det relevant å vise hvor formuende han er. Kapital mener forholdene rundt advokatfirmaet speiler noe av handlingene i The Firm, Heksejakt og Exit, og at referansen i den ene bildeteksten således også er relevant.

Når det gjelder punktet om overfakturering, der klager mener Kapital ikke har holdepunkter for at det er gjort noe ulovlig, skriver redaksjonen: " For det første: Det er selvfølgelig noe galt med å ta for mye betalt av sine klienter. Når klager i klagen skriver 'Det er intet ulovlig med overfakturering' (klage s.7), vitner det om moral av offentlig interesse. Det virker som argumentasjonen er at så lenge man ikke blir tatt, er det lov.

For det andre: Kapital utøver journalistikk, ikke jus. Vårt anliggende er å sette søkelys på forhold som kan være klanderverdige og dermed ha offentlig interesse. Vi omtaler i denne saken ansattes reelle bekymring for den praksis vedrørende timeføring de mener de har vært en del av. Vi vil også kort vise til tidligere avskjæringer i saksomkostninger som Hammervoll Pind ofte opplever, og vi vil vise mengden klager John Magne Hammervoll har på salær i disiplinærsystemet."

Kapital avviser at det er fremsatt alvorlige påstander det ikke er holdepunkt for når det gjelder bostyrers anmerkninger om bruken av klientkontoen, og skriver: " Kapital har ikke fremsatt noen alvorlige påstander det ikke er holdepunkt for, og vi kan heller ikke se at klager har greid å trekke frem noen slike. Det er Kapitals klare ambisjon med saken å få fram at klientrelasjonen mellom Hammervoll Pind og Kennedy Holding kan mistenkes for å være klanderverdig. Hammervoll Pind har blitt forelagt alle relevante spørsmål rundt dette både skriftlig og muntlig i god tid før saken var ferdigstilt. Vi jobbet med tilsvaret i fem dager. "

Kapital fremholder at alle påstandene i saken ble gjennomgått med Hammervoll Pind, og skriver:

"Det skal også nevnes at Kapital ved flere anledninger, både muntlig og i meldinger, ba om å få et møte med ledelsen i Hammervoll Pind, både for å kunne ha en dialog om spørsmålene, og for å sørge for at det ikke hersket noen misforståelser. Dette tilbudet benyttet ikke Hammervoll Pind seg av. Våre spalter har hele tiden vært åpne for Hammervoll Pind."

(....)

" Før det ble enighet i advokatfirmaet om at kun dagens managing partner, Sindre Aaserød, skulle stå for uttalelsene, tok Kapital kontakt med både John Magne Hammervoll og Anders Pind. Ingen av dem ønsket å snakke med Kapital. Klager har fått all informasjon, og mer til. Vi har bestrebet oss etter å gi den nødvendige rammen og kontekst for saken, samt stille så presise spørsmål som mulig. I slutten av saken får også Aaserød selv beskrive hvilke tiltak som ble gjort i etterkant av allmøtet og ansatteflukten."

Klager bekrefter at Advokatfirmaet Hammervoll Pind ved Anders Pind bisto Kennedy Holding fra sommeren 2017, og presiserer at dette var et ordinært advokatoppdrag. Klager skriver: "I henhold til regler for god advokatskikk er 'advokaters plikt innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Advokater bør ikke identifisere seg med sin klient og har krav på å ikke bli identifisert med de standpunkter han forfekter for sin klient og de interesser klienten har' (punkt 1.2 Regler for god advokatskikk). Klager opplever i Kapitals oppsummering av saken til utvalget at de identifiserer handlinger utført av klienten Normann/Kennedy Holding med Advokatfirmaet Hammervoll Pind. 'Advokatfirmaets tilretteleggelse for, og senere profittering på, selskapene i den tidligere Indigo Finans-sfæren' (tilsvar Kapital).

At tidligere ansatte har reagert på oppdragene for Kennedy Holding er riktig, slik det fremkommer av referatet fra et internt møte artikkelen refererer til, men kritikken har rettet seg mot klienten (som var omtalt å ha svindlet en rekke pensjonister) og ansatte var ukomfortable med å bli identifisert med klienten. Klager vil likevel presisere at det ikke har vært rettet kritikk, hverken intern eller eksternt, mot kvaliteten eller karakteren av advokatbistanden til denne klienten."

Når det gjelder omtalen av uroen i advokatfirmaet, bekrefter klager at firmaet opplevde intern uro i nevnte periode, noe som delvis resulterte i at flere partnere og ansatte sluttet.

Klager skriver: "Advokatfirmaet Hammervoll Pind var selv klar over interne utfordringer og valgte på eget initiativ å innhente en ekstern konsulent for å forbedre situasjonen. I etterkant av utviklingen av den interne rapporten Kapital sikter til ble det gjort en rekke interne grep, dermed har arbeidsmiljøet på kontoret i Oslo i det påfølgende året (og på det tidspunkt artikkelen ble publisert) vært godt."

Klager skriver videre:

"At Kapital ønsker å dekke situasjonen som oppsto er etter vår oppfatning rimelig. Den gjeldende PFU-klagen er ikke basert på kritikk av mediets søkelys på saker de oppfatter som relevant for offentligheten, i dette tilfellet at et større antall ansatte sluttet i firmaet og den interne uroen som var i selskapet i 2018, men fastholder at Kapital har brutt god presseskikk ved flere punkter."

Klager holder fast ved at Kapital har gått for langt i ordvalg i både tittel og ingress. Klager mener Kapital setter hele selskapets integritet og omdømme i tvil på en måte som bryter med VVP 4.1 om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og viser særskilt til forside-tittel og tekst, tittel og ingress i artikkel.

Klager har ikke innvendinger mot bruken av anonyme kilder, men peker på at Kapital ikke skiller mellom partnere og ansatte, samt at anonyme kilder har vært i konflikt med klager og at hevnmotiv kan være en årsak til uttalelsene fra disse. Klager skriver: "Det krever at Kapital utviser ekstra varsomhet med å gjengi disse, samt forsøker å balansere uttalelsene – for eksempel ved å gjengi de tidligere ansatte Kapital har vært i kontakt med som er villige til å uttale seg i Klagers favør og imøtegå de siterte kildene."

Klager mener videre at faktafeilen om når klientforholdet mellom Pind og Kennedy Holding startet, gir en falsk fremstilling av Pinds rolle i klientforholdet, og skriver: "Faktafeilen bygger opp under et narrativ om at Pind har en lang relasjon til klienten, og at Pind har hatt en rolle i opprettelsen av og virksomheten i Indigo-systemet – et system som med rette har vært gjenstand for massiv kritikk, når Pind først ble engasjert etter Indigo-kollapsen. Selv om Kapital har rettet opp i feilen i etterkant er det problematisk at faktafeilen oppstod både i den første versjonen av nettsaken, samt trykksaken. Slik Klager opplever det er skaden da allerede skjedd."

Klager kommenterer også påstanden om overfakturering, og skriver: "I referatet fra ansattmøtet og de uttalelser som er gjengitt i artikkelen fremkommer det at tidligere ansatte er kritiske til at John Hammervoll har fakturert all medgått tid uten, eller i begrenset grad, å ha foretatt en skjønnsmessig vurdering om å redusere salæret (slette timer). Det fremkommer ingen steder i artikkelen at tidligere ansatte mener John Hammervoll, eller andre i firmaet, har bedrevet overfakturering – altså ført flere timer enn det som faktisk er utført.

Påstanden om overfakturering er det altså Kapital som fremsetter, endog på forsiden og i ingressen, uten at Kapital har bevis, dokumenter eller uttalelser som underbygger deres påstand om at Klager driver med ulovlig og straffbar faktureringspraksis."

Kapital mener klager går tilbake på flere av anklagene i den opprinnelige klagen, og at klager fremmer nye momenter og noen uriktige påstander.

Kapital mener det er feil at kritikken fra de ansatte på allmøtet rettet seg mot klienten, Kennedy Holding. Kritikken var rettet direkte mot ledelsen i firmaet.

Redaksjonen fastholder at det er dekning for ordvalg, tittel og ingress, og viser til argumentasjonen i første tilsvar.

Kapital kommenterer også klagers innvendinger mot bruken av de anonyme kildene, og skriver: "Igjen vil Kapital understreke at klager legger noen premiss til grunn for sine påstander som de ikke har belegg for. Klager har ikke innblikk i Kapitals utvalg av kilder, og vi har tidligere redegjort for hvorfor vi ikke har differensiert mellom administrasjon, fullmektige, advokater og partnere. Kapital tar kildevern svært alvorlig.

Det som derimot er tilfellet er at de aller fleste som sluttet i den aktuelle perioden kan sies å ha et hevnmotiv overfor Hammervoll Pind, og da spesielt John Hammervoll. Dette sto selvfølgelig sentralt i våre kildevurderinger.

Videre vil vi påpeke at de få anonyme kildene vi har brukt på trykk utelukkende er førstehåndskilder, som selv har stått midt i situasjonene som er omtalt. Vi har snakket med mange flere anonyme kilder enn de som er sitert på trykk, og alle har utelukkende gitt forklaringer som stemmer overens.

Forøvrig er ikke noe av det de anonyme kildene har sagt, noe nytt for ledelsen i Hammervoll Pind. De har vært godt kjent med den sylskarpe kritikken og det harde klimaet fra før, noe de selv må ta sin del av ansvaret for."

Redaksjonen skriver at Kapital er glad for at klager selv påpeker at Indigo-systemet med rette har vært gjenstand for massiv kritikk: "Hva angår Anders Pind sin rolle som advokat for Kennedy Normann mener vi at det kommer tydelig frem i teksten. Tidspunktet for når han ble engasjert var feil i den første saken. Kapital har aldri sagt at Pind hadde en rolle i oppbyggelsen av Indigo-systemet, slik klager hevder. Vi er tydelige på at Pind ble engasjert som advokat på det tidspunktet det begynte å renne inn søksmål mot Kennedy Normann. Det er vårt narrativ, og det er ikke bestridt. Vi mener som tidligere at dette er en mindre faktafeil, som vi rettet da vi ble gjort oppmerksom på den. Dette i henhold til VVP 4.13."

Klager gjør for øvrig oppmerksom på at Kapital har oppdatert nettsaken, senest 29. juni, og at oppdaterte versjonen er noe ulik den opprinnelige saken tilsendt ved klagetidspunktet.

Kapital presiserer at det kun var skrivefeil i bildeteksten som ble endret, ellers er innholdet det samme som i papirutgaven.

Partene har ikke ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Kapital publiserte en artikkel om Advokatfirmaet Hammervoll Pind med tittelen: "36 ansatte sluttet i advokatfirma: Flyktet fra 'galehuset'." Ingressen lød: "Påstander om overfakturering, usedvanlig mange klientklager, mystiske milliontransaksjoner gjennom klientkonto, varsel om trakassering og ansatte som rømte selskapet i frykt for å bli innblandet i noe ulovlig."

Klager er managing partner i advokatfirmaet, som blant annet viser til Vær Varsom- plakatens (VVP) 3.1, 3.2, 4.1 og 4.14. Klager mener artikkelen i sin helhet er ensidig fremstilt og hovedsakelig basert på påstander fra anonyme kilder. Videre mener klager at ingressen gir leserne et inntrykk av at Hammervoll Pind driver en ulovlig virksomhet. For øvrig anfører klager at Kapital ikke forela alle påstander i artikkelen før publisering.

Kapital avviser brudd på god presseskikk og mener beskrivelsen 'galehus' ga et riktig bilde av stemningen på advokatfirmaets hovedkontor i perioden 2018 - 2019. Kapital anfører at redaksjonens hovedkilde i saken ikke er de anonyme ansatte, men en skriftlig rapport utarbeidet av en uavhengig konsulent på oppdrag fra firmaet selv. Kapital mener alle påstander i saken er gjennomgått med Hammervoll Pind, og at klager ikke har kunnet påvise at det ikke er holdepunkter for påstandene.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener de omtalte forholdene i Advokatfirmaet Hammervoll Pind hadde offentlig interesse. Kapital var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på ansattflukten fra firmaet og påstandene som kom frem i den forbindelse, jf. Vær Varsom- plakatens 1.4.

Slik utvalget ser det, var Kapitals bruk av anonyme kilder godt begrunnet med kildenes behov for beskyttelse, jf. VVP 3.1. Utvalget legger også vekt på at opplysningene fra de anonyme kildene ble brukt for å bekrefte det som kom frem i den skriftlige rapporten. Redaksjonen hadde i tillegg flere andre kilder, både åpne og skriftlige. Derigjennom sørget Kapital etter utvalgets mening for god kildebredde og den ekstra aktsomheten VVP 3.2 pålegger mediene ved bruk av anonyme kilder.

PFU mener videre at klager fikk god anledning til å svare på kritikken mot ledelsen av advokatfirmaet i den omtalte perioden, og til å korrigere påstandene som fremkommer i artikkelen, jf. VVP 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse.

Utvalget kan se at omtalen av de alvorlige forholdene som ble avdekket i advokatfirmaet, oppleves belastende. VVP 4.1 pålegger mediene å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. I den presseetiske vurderingen betyr det at også helhetsinntrykket av det som publiseres må stemme med sakens innhold og alvorsgrad. Ordet "galehus", i anførselstegn, er ansattes egen beskrivelse av forholdene i advokatfirmaet i den omtalte perioden. Det blir ikke presentert som et faktum. Slik utvalget ser det, ga heller ikke bildebruken, titler og ingress et feilaktig inntrykk.

Etter utvalgets mening er Kapitals presentasjon av artikkelen både saklig og dekkende for innholdet.

Kapital har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 16. desember 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys