PFU-sak 20-143 Dag Herbjørnsrud og Fartein Horgar mot Klassekampen

SAMMENDRAG:

«Norske forsøk på statuestorming avslører hvor dårlig det står til med historiekunnskapen her til lands.»

Innledningsvis skrev kronikøren:

«Etter drapet på George Floyd og opprørene med Black Lives Matter i spissen, har kravet om å rive ned statuer spredd seg over Europa og USA. Også til Norge nådde det berettigede sinnet. Åpenbare kandidater var rasisten og kolonisten Winston Churchill, slavehandleren Ludvig Holberg og bydelen Møhlenpris – oppkalt etter slavehandleren Jørgen Thor Møhlen. Kritikken av disse har fått mye oppmerksomhet og perspektivet har funnet gehør i media og i enkelte politiske partier.

Alt skal under kritikkens lys, også Holberg, men den som krever kritisk virksomhet, må også selv tåle å bli utsatt for kritikk. Slutningene om Holberg og Møhlen kan se ut til å bygge på misforståelser og videreføring av feilinformasjon. Holberg var ikke slavehandler, og Møhlen tjente ikke sin formue på slavehandel. Hvor kommer denne informasjonen fra? (…)»

Kronikøren pekte på noen kilder for denne «feilinformasjonen»:

«Forfatteren Fartein Horgar har i mange år fortalt at Holberg var slavehandler og at Norge var en kolonimakt. Også Dagbladets kommentator Camara Lundestad Joof har kritisert Holberg som slavehandler. Roten til disse opplysningene ser ut til å stamme fra boken ‘Norge. Et lite stykke verdenshistorie’ (2005) av Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark, som omtaler Holberg på denne måten.»

I fortsettelsen pekte kronikøren også på «danske kilder»:

«Utover å være forfatter av komiske teaterstykker og historiske verk, ble han baron, og etterlot seg 70.000 riksdaler og et gods. Holbergs formue har likevel ingenting med slavehandel å gjøre. Misforståelsen oppstod i danske kilder.»

Kronikken ble avsluttet med følgende:

«Det mest overraskende som har blitt avslørt i det norske forsøket på statuestorming, må være den mangelfulle kjennskapen til Ludvig Holbergs verk. De som har utpekt Holberg som samfunnsfiende, kan umulig ha hatt kjennskap til innholdet i tekstene hans. Etter Lars Roar Langslets biografi kan det virke som at Holberg har gått tapt for venstresiden – og det er synd. Holberg var svært radikal og la fundamentet for utviklingen av det moderne Norge. Han bør hylles mer, ikke mindre.»

Samme dag delte Bjørgulv Braanen, politisk redaktør i Klassekampen, også kronikken via sin private Facebook-konto med denne følgeteksten:

«’Norske forsøk på statuestorming avslører hvor dårlig det står til med historiekunnskapen her til lands.’ Veldig god gjennomgang av påstandene mot Ludvig Holberg. Ryktet om hans slavehandel er betydelig overdrevet. ‘Roten til disse opplysningene ser ut til å stamme fra boken ‘’Et lite stykke Norge’’ (2005) av Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark, som omtaler Holberg på denne måten’, skriver Marianne Solberg [tagget] i en kronikk i Klassekampen i dag. Anbefales.»

«Senest 8. desember i fjor uttalte Horgar det motsatte til Bergensavisen (…) Joof har ikke omtalt Holberg som slavehandler i sin Dagbladet-spalte. Og i boken ‘Norge – et lite stykke verdenshistorie’ står det heller ikke noe om ham som slavehandler. Holberg hylles snarere som verdensborger. Det nevnes at han var blant aksjonærene i et kompani som drev slavehandel. Men hans investering på 600 riksdaler som obligasjon i Det vestindisk-guinesisk Kompagni ble først omtalt allerede i danske Thorkild Hansens trebindsverk om dansk-norsk slavehandel, i første bind ‘Slavenes kyst’ (1967).»

(Det fulgte også flere innlegg i debatten.)

«Forfatter Dag Herbjørnsrud hevder på Twitter og Facebook at Klassekampen sprer falske anklager mot ham og forfatterne Fartein Horgar og Camara Lundestad Joof. Årsaken er at vi 16. juni trykket kronikken ‘Holberg og slavehandelen’ av forfatter Marianne Solberg, hvor hun spør hvorfor så mange tror at dramatiker Ludvig Holberg var involvert i slavehandel. Det er en misforståelse, skriver hun, og spør hvordan den har oppstått. Hun peker blant annet på ovennevnte forfattere og skriver at de har omtalt Holberg som slavehandler. Herbjørnsrud og Horgar avviser påstanden på kronikkplass tre dager seinere. Likevel mener Herbjørnsrud nå at vi bør rette i Solbergs kronikk og det han kaller anklager, personangrep og løgn.»

Videre begrunner Klassekampen hvorfor de ikke finner grunn til å rette, og viser til at «det ikke [er] så enkelt som at uttalelsene er usanne», fordi Retriever-søk viser «at Holberg er ganske hyppig nevnt som investor i slavehandel når norske aviser omtaler Fartein Horgars romaner».

Klassekampen skriver også:

«Camara Lundestad Joof skriver i Dagbladet at ‘Holberg investerte formuen sin i et slavekompani’ og ‘syntes det var greit å kjøpe og selge kropper som så ut som familien min sine kropper’. Herbjørnsrud skriver at Holberg hadde aksjer i slavehandel. De sier kanskje ikke ordrett at ‘Holberg var slavehandler’, men det er inntrykket som sitter i.»

Klassekampen avslutter med å henvise til den andre årsaken til at avisen ikke vil rette:

«Offentlig debatt skal foregå i åpent lende, med argumenter og informasjon. Ved å undersøke saksfelt og lytte til hverandre, når vi nye innsikter. Vi mener det er et bedre fundament for å danne seg oppfatninger enn rein faktasjekk.»

KLAGEN:

Klager er Dag Herbjørnsrud og forfatter Fartein Horgar. De klager også med samtykke fra Dagbladet-kommentator Camara Lundestad Joof.

Slik klagerne ser det, er det publisert påstander og beskyldninger av faktisk art mot dem, som de skulle fått imøtegått samtidig, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Videre mener de at Klassekampen burde rettet disse i ettertid, fordi det handler om feil, jf. VP 4.13.

Klagerne skriver: «Verken Horgar, Joof eller Bromark/Herbjørnsrud har omtalt Holberg som ‘slavehandler’. Anklagene er slik uriktige.»

Etter klagernes mening kunne de uriktige opplysningene blitt korrigert før publisering, jf. VVP 3.2, om Klassekampen hadde kontaktet dem for samtidig imøtegåelse.

Klagerne anfører: «De uriktige anklagene om vi i flere år har svertet en nasjonalhelt som Holberg, og at det påstås (grunnløst) at det er vi som ‘ser ut som’ å være ‘roten’ til uriktige ‘slavehandler’-anklager mot ham, spres nå i høyreradikale miljøer. Vi opplever anklagene som ‘sterke beskyldninger’.»

Videre viser klagerne til at TV 2 også publiserte en versjon av den påklagede kronikken, og at TV 2 utviste interesse for å korrigere. Klagerne forklarer: «Etter å ha undersøkt fakta i saken, la de dermed ut en ny versjon 23/6 med følgende intro (…)

"TV 2 retter og beklager:

Etter publisering av den opprinnelige teksten, er det gjort fire rettelser:

I opprinnelig versjon sto det at BT-spaltist Irene Kinunda Afriyie hadde uttalt seg om Holberg, dette er feil.

Det ble vist til at forfatter Fartein Horgar i flere år hadde fortalt at Holberg var ‘slavehandler’, dette er feil.

Det ble i innlegget også hevdet at boken Norge - Et lite stykke verdenshistorie (2005) av Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark omtalte Holberg som ‘slavehandler’, og at denne boken videreførte denne misforståelsen. Dette er feil. Det er feil at Dagbladet-spalten som det ble vist til i første versjon av denne teksten omtaler Holberg som ‘slavehandler’ – det står at han investerte formuen sin i et slavekompani.

TV 2 beklager."»

Slik klagerne ser det, ble de møtt med «en helt annen holdning» i Klassekampen: «Da vi samme dag (16/6) ba om at faktiske feil ble rettet, skrev Klassekampen på epost at de ikke ønsket rette, men heller ville ha debattinnlegg fra oss». Klagerne følte seg dermed «presset» til å skrive en kronikk («Stans hvitvaskingen», publisert 19/6).

Etter å ha sendt inn teksten, skal Klassekampen ha bedt klagerne om å gå «litt nærmere inn på flere påstander av Solberg, ikke bare den om ‘Holberg som slavehandler’ som dere tilbakeviser flere ganger her». Klagerne skriver at de dermed også følte seg «presset til å endre sin kronikk». De reagerer for øvrig også på at «anførselstegnene vi la inn m sitatet fra boken ‘Norge - et lite stykke verdenshistorie’ (…), der det står at Holberg var ‘blant aksjonærene’ i Det ostindiske kompani, er fjernet av KKs redaksjon».

Klagerne forklarer at de opplevde «forsøket på faktakorrigering m KK-kronikken [som] vanskelig (evt kan PFU gjerne vurdere en utvidet forståelse av punkt 4.15 i VVP, da den publiserte kronikken i praksis ble påvirket av KK-redaksjonens upubliserte ‘replikk’)».

Når det gjelder forholdene knyttet til Holberg, tilføyer klagerne for øvrig: «Det faktum at Holberg investerte i diskutable kompanier, som det Vestindiske m slavehandel i 1730, har vært debattert i Norge siden Thorkild Hansens ‘Slavenes kyst’ (Nordisk Råds litt.pris) i 1967. Holberg investering er også noe feks Sjøfartmuseet i Bergen (se vedl.) også betoner i sin ny[e] byvandringsguide-app (des 2019) - og er noe også kronikkskribent Marianne Solberg omtaler lenger ned i kronikken 16/6. Påstanden om at en bok i 2005 skulle være ‘roten til disse opplysningene’, la oss si om Holbergs investeringer, kan dermed uansett ikke stemme - det har ikke vært noe debatt el omtale av Holberg som ‘slavehandler’, ei heller som investor, basert på boken[.]»

Klagerne viser også til ytringer på Facebook, som bidro til å øke vanskelighetene med å korrigere: «Problemet øker når en så sentral KK-medarbeider som Bjørgulv Braanen fra 16/6 bruker sin Facebook-konto til kun å fremme setningen m anklage mot 2005-boken - samtidig som han utestenger den anklagede part fra å korrigere på FB-veggen, og uten å informere sitt publikum om TV 2s rettelse el den publiserte KK-kronikken 19/6.»

«Vi mener derav at FB-posten om den innklagede art., på eks-redaktørens FB-vegg, omfattes av den redaksjonelle virksomheten - spesielt når papiravisen nettopp viser til uttalelser på Facebook som premisset for sin polemikk i avisens leder 30/6.»

Klagerne anfører: «Vi vil argumentere for at dette er et spesielt (dog også aktuelt/interessant) tilfelle - der sosiale medier brukes eksplisitt i retorikken i KK-lederen, der første setning (også på papir) lyder: ‘Forfatter Dag Herbjørnsrud hevder på Twitter og Facebook at Klassekampen sprer falske anklager mot ham og forfatterne Fartein Horgar og Camara Lundestad Joof.’»

Klagerne viser til VVP 4.14 og 4.15 og påpeker at Braanen tagget/informerte Solberg, men ikke Herbjørnsrud «selv om FB-posten kun velger ut den ene setningen som angår Herbjørnsruds 05-bok».

I denne sammenheng opplyser klager: «Herbjørnsrud hadde opprinnelig mulighet til å svare på Braanens vegg, og muligens svar mht står der ennå, men denne muligheten ble fjernet (…) Vedlagte bilde viser hvordan Herbjørnsrud ikke lenger får se poster etter 23. mai på Braanens vegg - info/bilder er blitt sendt DH av andre (…)

Det vedlegges også bilder av debatt på Herbjørnsruds FB-vegg, der det kommer frem at Braanen blir opplyst om at anklagede DH ikke får kommentere på veggen, noe som medfører kort ‘referat’ fra Braaanen om veggens innhold - men uten at Herbjørnsrud inviteres til å delta i diskusjonen om sin egen tekst/bok.»

Klagerne opplyser også å ha vært i kontakt med ansvarlig redaktør og spurt om «innspill» til hva som kunne gjøres, men at de aldri fremsatte noe krav om retting. De opplevde å bli møtt med «aggressiv adferd og null forslag mht om oppklaring av faktiske feil». Klagerne anfører at ansvarlig redaktør i stedet publiserte den påklagede lederartikkelen.

Klagerne skriver: «Det står der [i lederartikkelen]: ‘Likevel mener Herbjørnsrud nå at vi bør rette i Solbergs kronikk og det han kaller anklager, personangrep og løgn.’ Herbjørnsrud kjenner seg ikke igjen i disse anklag[e]ne - det virker som KKs lederskribent her blander sammen ulike interne eposter som ikke angår Solbergs kronikk. Generelt anbefaler Horgar/Herbjørnsrud at KK og andre i norsk debatt har konkrete gjengivelser, ikke mer eller mindre fantasifulle gjenfortellinger tilpasset egen agenda.»

Klagerne reagerer også på formuleringen i lederartikkelen om at «inntrykket som sitter i» er at «Holberg var slavehandler», selv om dette ikke blir sagt ordrett.

Så kan man diskutere hvor viktig/alvorlig Holberg-investeringen var, og vi har aldri betont denne (kun kort nevnt), men dette bør gjøres uten at man uriktig anklager enkelte for å ha kalt Holberg ‘slavehandler’ hvis man nevner de faktiske forhold mht investeringen(e), som er blitt debatter i Norge siden 1967.»

Dessuten reagerer klagerne på den avsluttende setningen i lederartikkelen: «I kontrast mener vi at ‘rein faktasjekk’ er en grunnleggende oppgave for pressen - og at norske aviser ikke bare kan kreve at de anklagede parter skal skrive debattinnlegg for seg når uriktige opplysninger publiseres. I en tid hvor ‘falske nyheter’ og pressen er under press, mener vi det er viktig at VVP 4.13 følges og etterleves.»

For øvrig påpeker klagerne at de «gjennom flere år nettopp har hyllet Holberg og betont hans verdensborgerskap, altså det motsatte av anklagene i KK». Det henvises blant annet til vedlagte utdrag fra Herbjørnsrud/Bromarks bok fra 2005.

Når det gjelder konkrete klagepunkter, mener klagerne at Klassekampen i tillegg til de ovennevnte VVP 3.2, 4.13, 4.14 og 4.15, også har brutt VVP 4.2, som krever at mediene skiller fakta og kommentar.

TILSVARSRUNDEN:

Klassekampen (KK) viser til den aktuelle bakgrunnen for den påklagede kronikken - debatten om å fjerne statuer og oppropet som kom i den sammenheng – og mener denne konteksten er viktig for å forstå debatten som fulgte (også i andre medier enn KK).

Avisens redaktør skriver: «16. juni trykker vi kronikken ‘Holberg og slavehandelen’ av forfatter Marianne Solberg. Fram til da hadde de som forsvarte Holberg-statuen uttalt variasjoner av argumentet at vi ikke kan dømme fortidas mennesker for å inneha sin tids synspunkter, men ingen hadde gått inn i sakens fakta: Hva var egentlig Holbergs forhold til den transatlantiske slavehandelen? Var det riktig som det ble påstått, at Holberg var slavehandler? Og hvis ikke, hvor stammer opplysningene fra?»

Redaktøren opplyser at klager (Herbjørnsrud) tok kontakt samme dag som kronikken ble publisert og ba om rettelse, samt at han «tilbød seg å skrive en utfyllende kronikk». KK avviser at det ble utøvd press i denne sammenheng; debattredaktøren skal derimot ha svart at «det beste ville være å imøtegå påstanden i en kronikk og lovet god plass».

Ifølge KK skal klager også har respondert positivt på publiseringen av kronikken, som fikk «like stor plass som Solbergs hadde fått». Klager skrev: «Tusen takk for det gode arbeidet m flott oppsatt kronikk i KK fredag - må ha vært mye arbeid på kort tid m illustrasjoner.»

KK fortsetter: «Da har imidlertid TV 2 valgt å rette og beklage (…), og Herbjørnsrud ønsker at Klassekampen skal gjøre det samme. På dette tidspunktet kobles også Klassekampens redaktør inn. Vi forklarer at påstandene fra Solberg står for hennes regning og at de etter vårt syn er hennes oppsummering og tolkning av debatten og Herbjørnsrud og Horgars rolle i den, som de allerede har besvart. Vi begrunner vår oppfatning med at offentlig debatt ville sett merkelig ut dersom innlegg ble endret etter at de var imøtegått, for da forsvinner jo poengene det polemiseres mot. Slik det står nå, kan leserne følge utviklingen i saken, gjøre seg opp egne meninger og få ny innsikt og forståelse.»

Videre viser KK til at klager (Herbjørnsrud) omtalte avisens fravær av rettelse «i sosiale medier, både i diskusjonstråder og egne meldinger: På Twitter: ‘Falske anklager spres ennå av #Klassekampen’ (28. juni)». KK gjengir også eksempler på dette fra Facebook: «[J]eg bør kanskje presisere at det er Mari Skurdal som nå er ansvarlig redaktør og nekter rette. Redaktøren ber oss heller gå i gang med å skrive et nvtt gratis debattinnlegg for dem - og så skal hun være ordstyrer for en Klassekampen-debatt ca. 1. juli, basert på de usanne anklagene de har publisert. Smart forretningsmodell, da @ Slik kan man omskrive historien i sitt bilde. (Braanen er dog best/verst på å pushe falske personanklager på sin FB-side, det skal han ha. Ikke helt overraskende, btw)’ (…).»

KK forklarer at dette er bakgrunnen for den påklagede lederartikkelen: «[V]i skriver en leder hvor de redaksjonelle valgene forklares. Vi mener diskusjonen hører hjemme i våre spalter, og at våre lesere bør vite hvordan vi tenker når så sterke påstander fremmes i offentligheten. Henvisningen til løgn og personanklager er hentet fra Herbjørnsruds utspill [i] sosiale medier, ikke fra den personlige e-postutvekslingen mellom ansvarlig redaktør og Herbjørnsrud. Vi ville aldri brukt noe fra en slik utveksling offentlig. Det er de offentlige ytringene vi ønsket å imøtegå, så de ikke ble stående ubesvart fra Klassekampens side.»

Slik KK ser det, ville en slik korrigering som klagerne ber om, heller ikke kun være en fakta-korrigering: «En enkel rettelse hvor vi slår fast at Camara Lundestad Joof og Fartein Horgar aldri har uttrykt ordene ‘Holberg er slavehandler’, får det til å se ut som om de aldri har skrevet om saken. Fakta er noe helt annet, som et enkelt søk på Retriever kan fastslå, og som også Marianne Solberg fastslår i et tilsvar til Herbjørnsrud og Horgar 26. juni (…)»

KK påpeker: «Hovedpoenget vårt er likevel at det innklagde avsnittet er Solbergs tolkning av hva som har blitt sagt i offentligheten, som vi mener er godt innenfor det som bør tillates på trykk. Derfor er det vår vurdering at en imøtegåelse og presisering av Solbergs påstander er en langt bedre måte å følge opp kronikken, og vi var fornøyde med at Horgar og Herbjørnsrud skrev et utfyllende svar. Nå var argumentene og motargumentene tilgjengelig for alle, i god debattradisjon.»

Etter avisens mening er debatten «et eklatant eksempel på hvordan en offentlig ordveksling om historiske fakta og myter fører til ny kunnskap og gir lesere bedre funderte oppfatninger».

Hva gjelder konkrete VVP-punkter, mener KK at det altså ikke er publisert sterke beskyldninger av den typen som utløser retten til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14): «I stedet mener vi det er punkt 4.15 i Vær varsom-plakaten som gjelder i dette tilfellet (…) Herbjørnsrud og Horgar fikk svare på god plass, slik seg hør og bør.»

Slik avisen ser det, må det være «et grunnprinsipp i offentlig debatt at argumenter og påstander både skal kunne fremmes og imøtegås». KK skriver: «Dersom den presseetikken Herbjørnsrud og Horgar legger opp til skal være gjeldende, kan vi nærmest legge ned landets debattsider. (…) Dersom vi i ettertid skal gå inn og endre i hovedpåstandene i kronikker, endatil etter at de er blitt besvart, vil dynamikken i den offentlige samtalen bryte sammen.»

Når det gjelder den påklagede lederartikkelen, påpeker KK at det handler om en kommentar, og med hensyn til den tidligere redaktørens ytringer på Facebook, anfører KK: «Når det kommer til klagen på Bjørgulv Braanens Facebook-deling av Solbergs kronikk, ser vi oss nødt til å poengtere det opplagte: At vi ikke redigerer Facebook. Braanen aner heller ikke hvorfor Herbjørnsrud ikke kunne følge debatten - muligens er han venn med noen som skrev noe, men ikke alle. Braanen har ikke blokkert Herbjørnsrud, og hadde han gjort det, hadde det uansett ikke være PFUs anliggende.»

Klager innleder med en undring over at KK ikke har ønsket å søke en minnelig løsning på denne saken: «Vi beklager at KK ikke har ønsket finne minnelig ordning – som ved å presisere på trykk at ingen av oss har omtalt Holberg som ‘slavehandler’. Vi har altså aldri krevd at KK skal gjøre slik som TV 2 (…) Det er altså grovt fortegnende, og usant, når KKs leder 30/6 påstår: ’Likevel mener Herbjørnsrud nå at vi bør rette i Solbergs kronikk og det han kaller anklager, personangrep og løgn.’ Men Herbjørnsrud har ikke gått ut ‘i offentligheten’ med slike begreper om kronikken – det er i tilfelle KK-medarbeideres uredelige aktivitet på sosiale medier, der det blokkeres og utelates info om TV 2s faktasjekk (som heller ikke nevnes i KK-lederen), som evt. kan ha blitt beskrevet med noe uvørne ord i polemikk i en undertråd der KKs redaktører deltar.»

Klagerne innvender videre at det å etterleve VVP, ikke innebærer at debattsidene må legges ned: «Snarere synes det å være motsatt: Dersom det nå skal bli greit å påstå hva som helst om andre i norsk presse basert på enhvers subjektivt oppfatning av ‘inntrykket som sitter i’ (KK-leder 30/6), står vi fare for at de redaktørstyrte mediene blir faktarelativistiske og kan forveksles med folks private sosiale medier-vegger. Dersom man i norsk presse ikke trenger forholde seg til hva som reelt er skrevet/sagt, men at det holder å gjengi enhvers påhittede ‘inntrykk’, er vi på ville veier.»

Videre presiserer klager at klagen ikke bare gjelder kronikken, men altså også lederartikkelen: «Det var denne lederen, med feilaktige opplysninger, sammen med en ny omdreining i Klassekampen-ansattes utspill på Facebook m uriktige anklager samme formiddag 30/6 (vedlegg), som gjorde at vi har sendt inn klagen – altså ikke kronikken alene. Vi ber om at lederen også vurderes opp mot VVP 3.2 (‘kontroller at opplysninger som gis er korrekte’), 4.13 (‘Feilaktige opplysninger skal rettes’) og 4.1 (‘Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon’) (…) Med grunnlag i Skurdals svar 18/8 ønskes det at redaksjonens blokkering av de som ‘utsettes for angrep’ på redaktørens Facebook-vegg også vurderes opp mot VVP 4.15 og 1.2: ‘Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.’»

Når det gjelder KKs tilsvar, anfører klager: «Vi registrer igjen at Klassekampen (…) ikke forsøker føre noe sannhetsbevis eller argumentasjon for det som er stridens kjerne (el. en ‘hovedpåstand’, jf Skurdals svar til PFU): Nemlig hvorvidt noen av oss har omtalt Holberg som ‘slavehandler’, slik det påstås, og at dette skal være ‘roten’ og grunnlaget for sommerens nærmeste virale nettsaker om Holberg og ymse ‘slavehandelsoppslag’. En nøye lesning av Skurdals innledende sitering fra ett medieoppslag m muntlig gjengivelse, i juni 2020, gjør nok at det kan diskuteres hvorvidt oppropet/Bru reelt omtaler spesifikt Holberg som ‘slavehandler’ (feil) eller som en som ‘investerte i kompani som drev slavehandel’ (riktig) – et skille som det for oss ikke virker som KK-redaktøren bryr seg om, noe som for oss i tilfelle oppleves som problematisk når det gjelder å bli enige om de faktiske forhold.»

Klagerne understreker: «Som TV 2 har fastslått, og som Skurdal vel da i praksis erkjenner både i KK-lederen og i sitt PFU-svar, har ingen av oss omtalt Holberg som slavehandler. Og ingen andre har verken offentlig eller privat de siste tiårene gitt uttrykk for at våre tekster er blitt oppfattet slik, slik at påstandene synes første gang fremmet i en norsk avis i Klassekampen 16. juni 2020.»

Videre minner klagene om at «teksten 16/6 kommer med anklage om at Camara Lundestad Joof (…) er blant ‘[d]e som har utpekt Holberg som samfunnsfiende …’. Anklagen om [at] noen har ‘utpekt’ Holberg som ‘samfunnsfiende’, er svært sterk, spesielt når fargede kvinner i dagens Norge slik blir anklaget for å ha vært med på å spre negative, påståtte feil om ‘vår nasjonale stolthet’ Holberg. Den nevnte setningen er da også fremhevet på forsiden av KKs papiravis 16/6 – ‘De som har utpekt Holberg som samfunnsfiende, kan umulig ha hatt kjennskap til innholdet i tekstene’ - der det er portrettbilde av kronikøren ved siden av Braanen. (…) [A]nklagen mot Dagbladet-spaltist og kunstutøver Camara Lundestad Joof er dypt problematisk: ‘Også Dagbladets kommentator Camara Lundestad Joof har kritisert Holberg som slavehandler’. Dette er altså usant. Joof skrev kun, i likhet med alle andre de siste tiårene, at Holberg ‘investerte formuen sin i slavehandel’."»

Slik klagerne ser det, går KK i den påklagede lederartikkelen «god for en faktafremstilling der Joof skal ha ‘utpekt’ Holberg som ‘samfunnsfiende’, i sterk kontrast til hva hun som dramatiker og oppsetter av Holberg-stykker faktisk har skrevet.» Klager peker i denne sammenheng på VVP 4.1, og fortsetter: «Vi mener det bør [være] mulig også for kvinnelige skribenter med minoritetsbakgrunn å omtale historiske fakta om norske nasjonalhelter, slik alle andre gjør, uten å bli utpekt som ‘Holberg-fiender’ (vårt uttrykk) på lederplass i KK av den grunn.» Etter klagernes mening er dette også noe KK burde rettet og beklaget, jf. VVP 4.13.

Når det gjelder det KK siterer i sitt tilsvar fra hva klager (Herbjørnsrud) skal ha skrevet i sosiale medier, innvender klagerne at dette kun er løsrevne utdrag, og at redaktøren også har feilsitert klager: «Dersom KKs sitering fra en undertråd, med muligens mindre enn 20 lesere, skal vektlegges - ber [vi] om at KK vedlegger skjermbilder, med hele konteksten for utsagnene, som altså er svar på hva Braanen/KK først har publisert. Herbjørnsrud har ikke publisert egne Facebook-poster mot Klassekampen, slik det kan gis inntrykk av – det har heller ikke Horgar og Joof – og ingen av disse har heller gått ut mot KK i egne avisspalter eller i mediene.»

Etter klagernes mening må også FB-posten fra Braanen inkluderes i klagegrunnlaget. Klager viser til hva Braanen skrev i sin deling av den påklagede kronikken, og anfører: «Sitatet ang. 2005-boken har Braanen hentet fra papiravisen, og det er ikke noe man kan lese digitalt på KKs nettsider uten abonnement [KK har i senere tid åpent tilgangen, sekr. anm.]. Det blir slik misvisende når Skurdal skriver i sitt svar om ‘Braanens Facebook-deling av Solbergs kronikk’. Redaksjonen gjør nemlig noe annet enn ‘kun’ å dele KKs abonnementsbaserte nettversjon: de fremhever og anbefaler kun én setning, som er hentet fra betalingsmodellen. Skurdal skriver at KK ‘ser oss nødt til å poengtere det opplagte: At vi ikke redigerer Facebook’. Vi klarer dog ikke se det opplagte i at noen andre enn Braanen og Klassekampen har redigert og skrevet de angjeldende setninger på Facebook.»

Klager opplyser videre at Braanens FB-post står på «privat», ikke «global», og: «Årsaken til at Herbjørnsrud en kort stund har kunnet kommentere på Braanens FB-vegg, synes å være at han er blitt tagget/opplyst om posten av noen[.]»

Slik klager ser det, er FB-posten sentral i denne klagesaken, og det er retorikken som brukes om og i denne sammenheng det reageres på: «[D]et blir misvisende når det i lederen 30/6 påstås at Herbjørnsruds reaksjon i FBs undertråder er ‘at vi 16. juni trykket kronikken ‘Holberg og slavehandelen’. Reaksjonene skyldes nemlig ikke minst at Klassekampen v politisk redaktør gjentar og går god for at vi har kalt Holberg ‘slavehandler’ – også etter Horgars/Herbjørnsruds kronikk i KK 19/6 og TV 2s rettelse/beklagelse 23/6.

Vi mener det er brudd på god presseskikk når KK-redaksjonen v politisk redaktør bruker Facebook fra 16/6 i sin polemikk mot enkeltpersoner for så å nekte de angrepne parter både å lese og svare på anklagene – spesielt når avisens redaktør så bruker de nevnte Facebook-diskusjoner som argumenter i sin ledertekst 30/6 og i sitt PFU-svar 18/8.»

Klager tilføyer: «Vi mener Klassekampens tidligere redaktør, pt. politisk redaktør, har et selvstendig ansvar for å sikre at han som de i dette konkrete tilfellet viderebringer påstander mot ved navn, også gis anledning til å lese/svare på anklagene han publiserer for sine 5000 Facebook-venner, inkludert da dusinvis/evt hundrevis av kommentarer som der publiseres.»

Etter klagers mening fremstår det som om redaksjonen «[i]stedenfor å tilrettelegge for et åpent og faktabasert ordskifte, (…) har en agenda på vegne av én part – noe som spesielt viser seg i den redaksjonelle virksomheten på Facebook – i samspill med redaktøren og dennes lederspalte».

Slik klagerne ser det, er det også «bekymringsfullt hvis flere redaktører fraskriver seg ansvaret for hva som publiseres på deres Facebook-profiler, spesielt i polemikk mot navngitte personer», slik de mener KKs redaktør gjør.

Klagerne anfører også, for å imøtegå KKs påstand om at en korrigering ikke kun vil være en faktakorrigering: «Debatten blir meningsløs, og misforståelsene/stråmennene mange, når KKs redaktør ikke synes ville skille mellom ‘slavehandler’-anklage (feil) og at det påpekning av at det er en kobling mellom Holberg og slavehandel (noe som er udiskutabelt riktig, noe selv Solbergs kronikk 16/6 jo er basert på). Debatten om Holberg og slavehandelen har altså gått siden 1967 her i landet, men flere vil nå oppleve det ubehagelig å ytre seg igjen i denne saken dersom det er god presseskikk at man da kan bli anklaget for å utpeke Holberg som ‘slavehandler’ og ‘samfunnsfiende’ - og at man da kan bli anklaget for dette på lederplass i en avis som Klassekampen. Vi mener det er påvist, også når man legger Skurdals leder/PFU-svar til grunn, at det er publisert faktiske feil om Joof/Horgar/Herbjørnsrud. Vi kan dermed ikke se at VVP 4.13 er fulgt[.]»

Klassekampen hadde ingen ytterligere kommentarer til saken, men gjenga i sin sluttreplikk eposten som ble sendt til klagerne etter at PFU-klagen var mottatt, ettersom KK mener klagerne ikke refererte korrespondansen korrekt:

"Hei alle tre (selv om Joof ikke er medklager), vi blir oppfordret til å forsøke å nå en minnelig ordning. Etter å ha skummet klagen fra dere, antar jeg at dere syns vi er forbi det stadiet?

Jeg har jo alt skrevet en leder. Den var et forsøk på å ta diskusjonen inn i avisa, så vurderingene mine ble åpne for alle. Også de som måtte være uenige. Jeg syns iblant det er greit å være åpen opp om avisas avveininger, for da kan de også imøtegås. Den av dere som måtte ønske å svare på den, er selvfølgelig velkommen til det. Det kan dere evt. gjøre helt uavhengig av denne klagen.

Er det noe mer dere ser for dere for å komme videre, som jeg kanskje ikke forstår helt, eller vil dere helst bare ha saken opp i PFU?»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klassekampen (KK) publiserte i juni 2020 en kronikk der en faglitterær forfatter forsøkte å svare på hvor misforståelsen om at Ludvig Holberg var slavehandler kommer fra. I kronikken het det at forfatter Fartein Horgar «i mange år [har] fortalt at Holberg var slavehandler», at Dagbladets kommentator Camara Lundestad Joof «har kritisert Holberg som slavehandler», og at «[r]oten til disse opplysningene ser ut til å stamme fra boken ‘Norge. Et lite stykke verdenshistorie’ (2005) av Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark, som omtaler Holberg på denne måten». Kronikken ble også delt på Facebook av KKs politiske redaktør. Videre omtalte KK i en oppfølgende lederartikkel en uenighet som fulgte om påstandene, og hvorfor avisen ikke ville publisere noen rettelse i denne sammenheng.

Klager er forfatterne Dag Herbjørnsrud og Fartein Horgar, med samtykke fra Camara Lundestad Joof. De avviser at de har påstått at Holberg var slavehandler og at Herbjørnsruds bok skal være «roten» for påstanden. Slik klagerne ser det, burde KK kontrollert påstandene bedre før publisering, og rettet og beklaget i ettertid. De mener også at KK skulle kontaktet dem for samtidig imøtegåelse. Videre reagerer de på avisens håndtering av deres tilsvar, som de følte seg presset til å skrive. Klagerne innvender at det ikke kan være slik at anklaget part må skrive debattinnlegg for å få korrigert uriktige opplysninger. De anfører også at de fant det vanskelig å få korrigert fakta på Facebook, fordi Herbjørnsrud opplevde at han ble utestengt fra Facebook-veggen til politisk redaktør. Dessuten mener klagerne at ansvarlig redaktør kom med flere feilaktige påstander og anklager i lederartikkelen.

Klassekampen mener publiseringene utløste klagernes rett på tilsvar, men at det ikke handlet om et angrep som utløste deres rett til samtidig imøtegåelse. Avisen avviser også at klagerne skal ha blitt presset til å skrive et motinnlegg, og mener den første dialogen med klagerne var god, og at de fikk god spalteplass. Når det gjelder spørsmålet om rettelse, mener KK det ikke var helt enkelt å korrigere, fordi det her handler om en tolkning av hva som er blitt ytret i offentligheten. KK anfører at Retriever-søk også viser at klagerne «gjentatte ganger har uttalt seg i offentligheten om koblingen mellom Holberg og slavehandelen». Uenigheten her måtte derfor møtes med motinnlegg, ikke rettelser, mener KK, dette for å ivareta god debattradisjon. Når det gjelder politisk redaktørs deling av kronikken på egen Facebook-konto, innvender KK at denne ikke redigeres av avisen. For øvrig avvises det at Herbjørnsrud skal ha blitt utestengt her. Når det gjelder lederartikkelen, påpekes det at det handler om en kommentarartikkel, der avisen forsøkte å klargjøre sine valg og hvorfor det ikke var aktuelt å publisere noen rettelse.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klagen gjelder publiseringer innen meningssjangeren, og at et sentralt moment i klagen knyttes til kravet om å kontrollere opplysninger før publisering, jf. punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Utvalget understreker at VVP 3.2 også gjelder for kommentarer, selv om takhøyden er større innen denne sjangeren enn i nyhetsartikler. Det er et redaktøransvar å vurdere hva som kan publiseres, og det stilles krav til at påstander også skal kunne underbygges på kommentarplass.

I dette tilfellet merker utvalget seg at skribenten viser til hva den ene klageren (Horgar) skal ha sagt i mange år, uten nærmere kildereferanse. Samtidig ser utvalget at det tas forbehold når det vises til at misforståelsene om Ludvig Holberg «ser ut til» å stamme fra en bok av den andre klageren (Herbjørnsrud). Slik utvalget ser det, gjør skribenten det tydelig at det handler om hennes tolkning av saken. Meningskonteksten bidrar dessuten til å understreke at det som kommer frem er subjektive vurderinger. Etter utvalgets mening handler det altså ikke om en type påstand man kan kreve at mediene kontrollerer før publisering, jf. VVP 3.2. Det handler heller ikke om sterke beskyldninger som gir klagerne rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Det må være et visst tolkningsrom på meningsplass, og eventuelle feil-lesninger er ikke av den typen VVP 4.13 krever at mediene skal rette.

Etter utvalgets mening er det viktig at faglige diskusjoner foregår i åpent landskap, og at de som blir faglig utfordret får anledning til å komme med tilsvar, jf. VVP 4.15. PFU konstaterer at klagerne fikk god plass til et motinnlegg, og at de også er tilbudt tilsvar til den påklagede lederartikkelen.

Videre merker utvalget seg at Herbjørnsrud også fikk kommentere og ta til motmæle på Facebook, etter at politisk redaktør delte den aktuelle kronikken. Avisen fraskriver seg ansvar for det som er publisert på Facebook i denne sammenheng. PFU vil derfor minne om at redaksjonelle medarbeideres aktivitet i sosiale medier kan falle inn under redaktøransvaret når det er åpenbart at ytringen eller innholdet er publisert som del av den redaksjonelle virksomheten, som her. Alle redaksjonelle medarbeidere må være seg bevisst hvordan sosiale medier brukes i redaksjonell sammenheng, og det må også gis mulighet for tilsvar på disse plattformene.

For øvrig kan PFU forstå at klagerne reagerer på lederartikkelen og KKs håndtering av deres innvendinger, og utvalget minner på generelt grunnlag om at man som publisist besitter betydelig makt. Mediene bør derfor utvise stor romslighet overfor motstemmer, og også synliggjøre disse, for eksempel gjennom lenking til tilsvar. Slik lenking vil ikke bare tydeliggjøre at ulike syn står mot hverandre, men også at det foregår en løpende debatt. Samtidig må KK som alle andre stå helt fritt i sine meninger, og klagerne måtte derfor akseptere at avisen redegjorde for sine valg i en omstridt sak.

Klassekampen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2020

Ellen Ophaug,

Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård, Lars Helle,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik

Klage med samtykke