PFU-sak 20-151Søndre Land kommune mot Oppland Arbeiderblad

SAMMENDRAG:

Oppland Arbeiderblad publiserte 10. juni 2020 en artikkel på nett om et brødrepar som hadde mistet moren sin. Tittelen var:

«Feilmedisinering på sykehjem: – De tok livet av mor»

I ingressen stod det:

«– Meningen var at mor skulle hjem etter et rehabiliteringsopphold. I stedet ble hun feilmedisinert til døde.»

Artikkelen ble publisert som hovedoppslag i papiravisen dagen etter, 11. juni 2020. På forsiden var tittelen «De tok livet av mor», og ingressens gikk slik:

«Brødrene Lasse (54) og Tor (57) Røberg er ikke i tvil. Det var feilmedisineringen ved Hovli sykehjem som gjorde at deres 77 år gamle mor døde, mener de.»

KLAGEN:

Klager er Søndre Land kommune, som driver det omtalte sykehjemmet. Klager mener Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

Punkt 3.3, om klare premisser

Punkt 4.1, om saklighet og omtanke

Punkt 4.4, om dekning for titler og ingresser

Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse.

Klager mener artikkelen inneholder sterke beskyldninger av faktisk art som kommunen ikke fikk muligheten til å imøtegå samtidig.

Klager opplyser at kommunalsjef Randi Marta Berg ble kontaktet av journalisten før publisering via følgende SMS:

«spørsmålet er om du har noen kommentarer til Røberg-saken utover det du ga kollega Brekne sist? Vi har en oppfølging av saken nå»

De sterke beskyldningene i artikkelen ble ikke forelagt i denne SMSen påpeker klager, som forteller at kommunalsjefen svarte følgende til journalisten:

«Jeg har ingen ytterligere kommentarer enn at saken ligger hos fylkesmannen og skal behandles der. Informasjon om detaljer i saken er taushetsbelagt, og vi kan ikke kommentere det. Vi venter på fylkesmannens konklusjon»

Hadde kommunalsjefen visst hvilke beskyldninger avisen skulle publisere, ville hun svart annerledes, opplyser klager.

Klager skriver:

«Journalisten informerte ikke om at det var en artikkel der pårørende står fram og uttaler seg om saken. Det ble ikke informert om hvilke påstander de hadde kommet med. Artikkelen inneholder sterke uttalelser fra pårørende om behandlingen av mor, pårørendes opplevelse av sitt møte med kommunen, og overskriften er altså at de (Hovli sykehjem) tok livet av deres mor.»

Klager mener avisen har gjennomført mangelfull opplysningskontroll og at kildebredde ikke er god nok. Dette fordi kommunen, som en sentral kilde for beskyldningene og opplysningene, ikke ble hørt.

Ifølge klager blir det fremstilt som sannhet at kommunen «tok livet av» kvinnen.

«Det er alvorlig å ta livet av noen. Det er også alvorlig å ytre at noen har tatt livet av noen før en sak er avklart. Denne måten å framstille saken på påvirker pasienter, pårørende og ansatte som jobber på Hovli sykehjem», skriver klager.

Videre reagerer klager på brødrenes uttalelse om at det ikke ble igangsatt et opptreningsopplegg for moren da hun ble innlagt. Dette er ikke «nødvendigvis sannheten», skriver klager.

Klager reagerer også sterkt på følgende uttalelse fra brødreparet:

«– (…) Hadde hun ikke blitt innlagt på sykehus, etter press fra oss, hadde dette aldri i verden kommet for dagen. Da hadde sykehjemmet latt dødsårsaken bli med mor i graven. Det er vi helt sikre på etter den kommunikasjonen vi hadde med sykehjemmet mens mor var pasient der og den kommunikasjonen vi har hatt med sykehjemmet og kommunen etter at hun døde (…)»

Klager mener dette er en alvorlig og krenkende beskyldning som er tatt ut av løse luften, og som burde vært forelagt kommunalsjefen før publisering.

Klager lister videre opp flere andre opplysninger der de har ulik oppfatning enn de pårørende.

«(…) at kommunen ikke har beklaget hendelsen, møte med kommunen kom for sent i stand, referat fra møtet var mangelfullt, rutiner rundt medikamenthåndtering var ikke fulgt osv. er uttalelser som ledelsen i kommunen har en annen dokumentasjon og historie på enn det som blir framstilt.»

Slik klager ser det, er fremstillingen av saken, med fokus på at kommunen skal ha «tatt livet av» moren usaklig og omtankeløst, i strid med Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.1.

Klager mener også det var for tidlig å si hva som var årsaken til dødsfallet. Det var derfor ikke dekning for ingress og tittel, ifølge klager.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Oppland Arbeiderblad (OA) avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen er uenig i at kommunen ikke har fått tilstrekkelig samtidig imøtegåelse. OA redegjør for sin versjon av kontakten mellom journalisten og kommunalsjefen:

«Reporter ringte kommunalsjefen for å spørre om kommentarer til de pårørendes uttalelser og deres opplevelse av det som hadde skjedd. Kommunalsjefen svarte ikke på telefonanropet. Reporter sendte sms med spørsmål om hun var tilgjengelig på telefon. Hun var i møter. I andre tilsynssaker har kommunalsjefen hatt som prinsipiell holdning ikke å kommentere på spørsmål så lenge tilsyn pågår. Det gjorde at reporter i en påfølgende sms valgte å formulere om hun hadde kommentarer til saken utover de hun ga i den første artikkelen om samme sak 8. juni.»

OA mener kommunalsjefens svar på SMS, der hun skrev at detaljer i saken er taushetsbelagt og at de ikke kan kommentere det, var en «krystallklar» beskjed om at det ikke var nødvendig å klargjøre nærmere hva saken handlet om. Kommunalsjefen svarte i prinsippet det hun har gjort tidligere, «ingen kommentar», mener OA.

OA minner om siste setning i VVP 4.14, der står: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Avisen skriver:

«Når den angrepne bevisst velger ikke å forholde seg til angrepene, opphever vedkommende sine rettigheter etter pkt. 4.14. Man kan likevel spørre seg om OA har gjort nok for å gi kommunen en samtidig imøtegåelse, og om man var konkret nok på hva angrepene som skulle kommenteres gikk ut på. . Det kan gi grunnlag for kritikk at man ikke fremførte hvert enkelt utsagn fra de pårørende til kommunalsjefen. Men samtidig oppleves det, som nevnt for OAs reporter, at det er det han forsøker på.»

Og videre:

«(…) den angrepne skal foreholdes de konkrete anklagepunktene. I denne saken kan det holdes mot OA at det ikke ble gjort og at det burde ha fremgått klart av sms-meldingen. Det ble ikke tydeliggjort at de pårørende målbar anklagene i saken og kom med kritikk mot kommunen. Det burde ha vært gjort.»

Det er likevel ikke grunnlag for å felle avisen, ifølge OA:

«Ved å tydeliggjøre at man som prinsipp ikke vil kommentere verken denne saken eller andre saker som er under offentlig tilsyn, ved å gjøre seg utilgjengelig, mener OA at Søndre Land beveger seg inn i det landskapet der 4.14 ikke blir rett å falle avisen etter. OA har heller ikke fremstilt saken lenger enn det er dekning for.»

Når det gjelder anførselen om mangelfull kildebredde og opplysningskontroll, påpeker OA at Fylkesmannen, Statens Helsetilsyn og de pårørende er brukt som kilder i tillegg til opplysninger fra kommunen.

Avisen mener det kommer klart frem hva som er fakta og hva som er de pårørendes påstander. Ifølge avisen er det tydelig at påstanden om «tatt livet av» nettopp er en påstand. «Det fremgår klart også av tittelbruk og bruk av sitattegn at det er en mening», skriver OA.

OA mener videre det er dekning for å slå fast at kvinnen ble feilmedisinert:

«Både Fylkesmann og Statens Helsetilsyn fastslår at feilmedisinering skjedde. Det er erkjent fra sykehjemmet.»

Ifølge OA er kritikken i artikkelen retter seg mot systemet, ikke mot enkeltpersoner. Redaksjonen har tatt tilstrekkelig hensyn, fremholder avisen.

Klager avviser at kommunalsjefen aldri kommenterer tilsynssaker:

«Spekulasjonen OA kommer med om at kommunalsjefen har et prinsipp om aldri å kommentere tilsynssaker er en synsing og en tolkning fra OA sin side. Det medfører ikke riktighet, og slike synsinger kan man ikke trekke konklusjoner ut fra.

(…)

Det framstilles som at kommunalsjefen bevisst ikke svarer på anrop. Hverdagen for en kommunalsjef er rimelig hektisk, og kalenderen er fylt opp av møter. Med mindre en telefon er varslet, blir den ikke tatt i møter. Dersom det er mulig mellom møtene blir det ringt tilbake.»

Oppland Arbeiderblad hadde ingen flere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Oppland Arbeiderblad (OA) publiserte en artikkel om et brødrepar som hadde mistet moren sin. Avisen skrev at moren var blitt feilmedisinert, og brødrene uttalte at sykehjemmet «tok livet av» henne.

Klager er Søndre Land kommune, som driver det omtalte sykehjemmet. Klager mener kommunen ikke fikk mulighet til å svare på de sterke beskyldningene. Kommunaldirektøren ble kontaktet, men ikke forelagt beskyldningene som OA skulle publisere. Ifølge klager er artikkelen er upresis. Klager mener det var for tidlig å vite årsaken til dødsfallet. Avisen har ikke gjennomført god nok opplysningskontroll, og kildebredden er mangelfull, fremholder klager. Klager mener artikkelen ble fremstilt på en måte det ikke var dekning for, og at den manglet saklighet og omtanke.

Oppland Arbeiderblad kan ikke se at god presseskikk er brutt. Avisen erkjenner at kommunaldirektøren kunne fått flere opplysninger om artikkelen da redaksjonen tok kontakt. Samtidig opplyser OA at de har erfaring med at kommunaldirektøren ikke vil kommentere slike saker. Slik OA ser det, frasa hun seg retten til samtidig imøtegåelse da hun avviste å kommentere saken. Avisen viser til siste setning i Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14, der det står at «kritikk og nyhetsformidling (…) ikke [må] hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg». OA påpeker at artikkelen bygger på flere ulike kilder, og avisen kan ikke se at den inneholder feil. Det kommer klart frem hva som er kildenes meninger og hva som er fakta, ifølge OA. Avisen mener redaksjonen hadde dekning for å fastslå at kvinnen ble feilmedisinert.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Oppland Arbeiderblad var i sin fulle rett til å omtale saken og videreformidle meningene til de pårørende. Slik PFU ser det, kommer det klart frem at det er de pårørendes meninger som formidles, og at det slik tas forbehold om dødsårsaken.

Utvalget merker seg at artikkelen bygger på flere kilder i tillegg til de pårørende. I artikkelen vises det til fylkeslege, Statens helsetilsyn, samt den anklagede part, som var kommunen og det kommunale sykehjemmet. PFU mener derfor at kildebredden og opplysningskontrollen var tilstrekkelig i dette tilfellet, jf. VVP 3.2.

Imidlertid mener PFU at kontakten med kommunen var problematisk sett opp mot VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse: den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene. PFU minner om at imøtegåelsesretten først blir reell når de faktiske opplysningene forelegges. Den anklagede må vite hva man blir beskyldt for. Da OA ikke fortalte kommunen hvilke anklager som skulle publiseres, fikk ikke kommunen en reell mulighet til å forsvare seg. PFU understreker også at imøtegåelsesretten ikke bortfaller selv om den anklagede part tidligere har avvist å kommentere saken.

Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 16. desember 2020

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Gunnar Kagge

Ingrid Rosendorf Joys, Ellen Ophaug, Øyvind Kvalnes