PFU-sak 20-170Dmitry Konovalov mot Aftenposten

SAMMENDRAG:

Aftenposten publiserte lørdag 22. august 2020 en artikkel med tittelen: «Her feirer de russiske diplomatene sammen i Oslo. Sporene etter den spionsiktede går til selskaper i ti land.» og ingressen:

«Etterforskningen av den spionsiktede nordmannen går langt utover Norges grenser. Selskaper i over ti land undersøker nå hva slags data de har delt.»

I artikkelen ble det omtalte et arrangement, en spørrekonkurranse, i den russisknorske ungdomsforeningen i Oslo høsten 2019.

«Ett år senere er to av de fem deltagerne på lagbildet pekt ut som russiske etterretningsoffiserer som jobbet i Norge under dekke av å være fredelige diplomater. Mannen til venstre var tilknyttet den militære etterretningstjenesten GRU før han kom til Oslo, noe Aftenposten avslørte i vår. Mannen i midten satt lørdag i forrige uke på kafé med den spionsiktede DNV GL-medarbeideren i Oslo, og har ifølge PST gitt nordmannen «betydelige» beløp i kontanter mot informasjon. Onsdag ble han erklært uønsket i Norge.»

[…]

«Han er lagets kaptein, styrken og kraften, en ekte intellektuell og en samurai», lød en humoristisk beskrivelse av Stekolsjtsjikov da han tok imot førstepremien i

spørreleken i september 2019, ett år før han ble utpekt som russisk etterretningsoffiser av PST. Til å være en aktiv diplomat har han etterlatt seg usedvanlig få digitale spor både i Russland og Norge.

Bilderesearch Aftenposten har gjort i flere tusen poster på sosiale medier, gjør det mulig å tegne et bilde av hvordan diplomatstatusen ga ham tilgang til en rekke private og offentlige virksomheter. Han hadde et bredt kontaktnett og har regelmessig møtt representanter for norsk næringsliv.»

Det blir publisert flere bilder fra spørrekonkurransen der hele og/eller deler av forsamlingen vises. Over bildene kan følgende tekst kan leses:

«Der han har lagt igjen flest bildespor, er i den russisk-norske ungdomsforeningen i Oslo som kaptein for laget til den russiske handelsrepresentasjonen i spørreleken «Hvem, hva hvor».

«Han er lagets kaptein, styrken og kraften, en ekte intellektuell og en samurai», lød den humoristiske beskrivelsen av mannen PST har utpekt som etterretningsoffiser som jobbet under dekke av å være diplomat.»

KLAGEN:

Klager er en av de andre deltakerne i spørrekonkurransen, og er avbildet på ett av bildene. Se markert vedlegg.

Han skriver at Aftenposten har benyttet flere bilder fra Facebook: «Det var ikke gitt noe samtykke for at de kunne brukes, og de facebook gruppene og enkelte personer (inkludert meg selv) har ikke noe med saken i artikkel å gjøre. Jeg er synlig og kunne gjenkjennes lett på den enkelt bilde i saken (skjermdump vedlagt, der jeg markert meg selv i rød sirkel), men det var ikke noe samtykke fra meg og Aftenposten ignorerer mine klage og krav til at bildet fjernes/maskeres.»

Klager mener bildene og referanser til Facebook- gruppene setter den norsk-russisk ungdomsforening i et dårlig lys. Klager mener Aftenposten skaper et inntrykk av dette er et sted der spioner treffes, noe som ikke er sant, skriver klager.

«Siden Aftenposten ignorerer mine klager, ønsker jeg at PFU tar et grep og artikkel fjernes, samt AP straffes. Jeg er norsk statsborger (med russisk opprinnelse), hvis det er viktig for saken.»

Klager mener VVP-punktene 4.1, 4.3, 4.5, 4.7, 4.12 kan være aktuelle.

Aftenposten avviser brudd på god presseskikk. Avisen opplyser om bakgrunnen for saken: Lørdag 15. august ble den norske statsborgeren Harsharn Singh Tathgar pågrepet og siktet for spionasje. Pågripelsen skjedde på en restaurant i Oslo da Tathgar møtte assisterende handelsattaché Aleksandr Stekolsjtsjikov fra den russiske ambassaden. Ifølge PST er Stekolsjtsjikov russisk etterretningsoffiser. Tathgar er siktet etter straffelovens paragraf 124 for å ha solgt hemmeligheter til Russland mot et betydelig beløp. Norske myndigheter har erklært Stekolsjtsjikov uønsket i Norge.

Når det gjelder den påklagede artikkelen, publisert en uke senere, dokumenterer denne ifølge Aftenposten hvordan Stekolsjtsjikov og en annen russisk etterretningsagent har brukt sin diplomatstatus til å få til gang til en rekke private og offentlige virksomheter:

«Bilderesearch i sosiale medier gir opplysninger om hvor agentene har vært, og hvem de har møtt. Stekolsjtsjikov hadde et bredt kontaktnett og har regelmessig møtt representanter for norsk næringsliv. Han har også lagt igjen bildespor i den russisk-norske ungdomsforeningen i Oslo. Her var han kaptein for laget til den russiske handelsrepresentasjonen i en quiz. Artikkelen inneholder flere bilder fra denne foreningens møter.»

Aftenposten viser til at klager reagerer på det sjette bildet i artikkelen; et bilde som er i en sekvens som består av en bildeserie der tekster ruller over bildene: Det aktuelle bildet er ledsaget av teksten: “ Der han har lagt igjen flest bildespor, er i den russisk-norske ungdomsforeningen i Oslo, som kaptein for laget til den russiske handelsrepresentasjonen i spørreleken “Hvem, hva, hvor” . Aftenposten mener det fremgår klart av artikkelen og de foregående bildene at “han” peker tilbake på den utviste diplomaten, Aleksandr Stekolsjtsjikov.

Det påklagede bildet

Når det gjelder selve bildet er det hentet fra den åpne Facebook-siden til den norsk-russiske ungdomsklubben. «Det viser en forsamling på ca 80 personer under en quiz på et åpent, offentlig møte», skriver avisen.

Selv om PFU kun skal ta stilling til det etiske, så viser Aftenposten også til jussen, og hva loven sier om personbilder og samtykke.

Den aktuelle bestemmelsen om “retten til eget bilde” finnes i åndsverklovens § 104. Loven krever i utgangspunktet samtykke dersom man skal publisere et «fotografi som avbilder en person». Det er imidlertid tre viktige unntak, og det er når:

1. 1.
   a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse

1. 1.
   b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

1. 1.
   c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse

Aftenposten mener alle disse tre unntakene er høyst relevante i denne saken:

1) Bildet er av aktuell og allmenn interesse. Aktualiteten knytter seg til spionsaken, pågripelsen og utsendelsen som skjedde få dager før publisering. Den allmenne interessen knytter seg til hvilke miljøer etterretningsagentene har oppsøkt og hvordan de har operert.

2) Den enkelte person er ikke viktig i bildet. Ingen er nevnt ved navn, ingen omtales spesielt. Bildet dokumenterer bare hva slags arrangement agentene deltok på.

3) Bildet gjengir en forsamling med et stort antall personer. Etter dette er det ingen tvil om at publiseringen ikke krever samtykke og at den er i tråd med åndsverkloven, avslutter Aftenposten.

Når det gjelder etikken, innebærer de etiske vurderinger ofte en avveining mellom ulike hensyn, skriver Aftenposten og minner om «den svært alvorlige konteksten» som gjelder i denne saken. Aftenposten viser til en rekke artikler publisert i 2020, som omhandlet forholdet Russland- Norge: «Russisk etterretningsvirksomhet i Norge er en stor og reell trussel mot norsk samfunnsliv. Det er en kjerneoppgave for pressen å dokumentere hvordan russisk etterretning bruker sin makt og opererer på norsk jord. En viktig metode for etterretningsagenter er å bygge relasjoner og tillit slik at de over tid kan påvirke mennesker til å gi fra seg interessante opplysninger.»

Videre «Den innklagede artikkelen dokumenter gjennom bilder hvor to utpekte russiske etterretningsagenter har vært, og hvilke miljøer de har operert i. Det gjør at bildene har stor aktuell og allmenn interesse. Journalistikken har som mål å belyse aktiviteten til de to agentene slik at andre som har hatt kontakt med dem, kan ta sine forholdsregler. Det er opp mot dette hensynet, et svært tungtveiende hensyn til offentlig interesse, at hensynet til de avbildede personene må veies.»

«På tidspunktet da det aktuelle bildet ble tatt, var det ikke kjent at de to representantene fra den russiske ambassaden i realiteten var agenter. De avbildede personene hadde ikke grunnlag for å vite at det var agenter til stede. I artikkelen blir ingen av personene på bildet identifisert ved navn eller omtalt på en måte som setter dem i et klanderverdig lys. Ingen av dem kobles til agentene eller utsettes for noen form for kritikk. Det kommer tydelig frem hvem omtalen gjelder; de to agentene er utpekt og identifisert.»

Aftenposten mener sakens tyngde og samfunnets informasjonsbehov må ha stor betydning i denne saken, og at det er tatt tilstrekkelig hensyn: «Den mistenkeliggjør på ingen måte klageren. Tydelig beskrivelser og bildetekster gjør at han ikke kan forveksles med den utviste diplomaten hverken av tilstedeværende, andre som skulle gjenkjenne klager, eller den jevne leser.»

Det er ikke et presseetisk krav at avbildede personer må gi sitt samtykke til publisering. Det vises til at PFU behandlet dette spørsmålet om bilder tatt fra Facebook allerede i en sak i 2010, PFU-sak 030/10.

Videre viser avisen også til Datatilsynet som har utarbeidet en veileder for publikum ved deling av bilder i sosiale medier. Den inneholder noen vurderinger som også er relevante i presseetisk sammenheng, skriver Aftenposten, se: https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/bilder-pa-nett/

Slik avisen ser det, er det påklagede bildet et situasjonsbilde. «Det er ingen tvil om at formålet med publiseringen ivaretar en berettiget interesse. Det sier seg selv at det ville blitt en tidkrevende eller umulig oppgave å innhente samtykke fra samtlige avbildede personer i 17. mai-tog, demonstrasjoner eller for den saks skyld åpne quiz-kvelder i ungdomsforeninger. Et slikt krav ville i vår sak forhindret offentligheten i å se dokumentasjon i en sak av stor betydning for samfunnet. Krav om samtykke ville også forhindret mer dagligdags journalistikk om for eksempel ulykker og branner, hvor både profesjonelle aktører og publikum kan komme med på bilder. Det er lett å se for seg at det i mange sammenhenger vil være naturlig og i tråd med god skikk å be om samtykke eller i det minste opplyse kilden om publiseringen, men i saker med åpenbar allmenn interesse er det et urimelig krav.»

Når det gjelder krav om at bildet fjernes eller sladdes, skriver avisen; «Utgangspunktet i denne saken er at ingen av de ca. 80 personene på bildet er av større eller mindre interesse enn andre. Ingen av dem settes i klanderverdig lys. Det er ikke grunnlag for anonymisere noen av dem eller individualisere de etiske vurderingene knyttet til dem.

Å bruke en sladd innebærer en manipulering av fotografiet. Redaksjonen fjerner da informasjon fra det opprinnelige kildematerialet. En slik inngripen må begrunnes i et konkret behov for å ivareta et tungtveiende hensyn.»

«Sladd brukes også for å unngå identifisering ved omtale av klanderverdige og straffbare forhold. Dette har gjort at et sladdet ansikt kan ha en kriminaliserende effekt. I vår sak er en sladd av klager egnet til å virke mot klagers hensikt. […] Det er heller ingen akseptabel løsning å sladde alle på bildet. Igjen vil det innebære å kaste et mistenkelig lys over alle som var til stede. Det er det ikke grunnlag for. I tillegg vil det redusere dokumentasjonsverdien i bildet og muligheten til å ettergå og kontrollere informasjonen i bildet.»

Det påpekes at på noen av de andre bildene i artikkelen er det brukt sladd for å anonymisere enkeltpersoner. «På disse bildene spiller imidlertid helt andre forhold og vurderinger inn. Her viser bildene en mye tettere eller direkte relasjon til agentene. Bildene kan i større grad gi grunnlag for spekulasjoner om koblinger. Dermed er det tilstrekkelig grunnlag for å anonymisere av hensyn til de avbildede.»

Til slutt, «Aftenposten kan forstå at klager synes det er ubehagelig at han er avbildet i en artikkel som omtaler russiske agenter, men det er aktverdige grunner for å publisere bildet, og det er tatt tilstrekkelig hensyn til de avbildede. Aftenposten har ikke brutt god presseskikk på noen av de påklagede punkter i VVP.»

Klager mener avisen i sitt tilsvar ikke inntar et uavhengig og nøytralt ståsted. Spesielt tre påstander reagerer han på:

«Den allmenne interessen knytter seg til hvilke miljøer etterretningsagentene har oppsøkt og hvordan de har operert.» Klager skriver: «Etterretningsagentene opererte ikke i den samlingen, det var ikke-politisk, privat ungdomssamling som hadde og kunne ikke ha noe med spionsaken å gjøre. Og AP har ikke noe rett og si noe annet så lenge det er ikke bevist i retten. AP forutsetter at alle som var i nærheten av etterretningsagentene hadde noe med agenter å gjøre, og setter alle i veldig dårlig lys (siden agentene "opererte" i dette miljø).»

«Ingen er nevnt ved navn, ingen omtales spesielt.» Klager skriver: «Det står stor plakaten i bakgrunnen, samt at det er nevnt i teksten at det er Norsk-Russisk ungdomsforening som står bak samlingen. Foreningen er ikke kjempestor, og det er ganske enkelt å identifisere alle deltakere med navn. I tillegg, hele foreningen får belyst som sted hvor spioner opererte.»

«En viktig metode for etterretningsagenter er å bygge relasjoner og tillit slik at de over tid kan påvirke mennesker til å gi fra seg interessante opplysninger. Den innklagede artikkelen dokumenter gjennom bilder hvor to utpekte russiske etterretningsagenter har vært, og hvilke miljøer de har operert i.»

Klager mener Aftenposten her sier, «at alle som vart i kontakt med de etterretningsagentene er potensielle spioner. Noe som jeg hørt også i klartekst i privatsamtale med Aftenposten. Dette går direkte på punkt 4.5 i Vær Varsom plakaten - AP dommer alle i den forsamlinger som potensielle spioner, samt at de har ikke grunn til det.»

Klager skriver at han opplevde dialog med Aftenposten som ganske ubehagelig, «med stor presse mot meg, gjentagende påstander at jeg må være spion eller kriminell siden jeg bryr meg så mye.»

Aftenposten opplyser å ha utvekslet e-post med klager rett etter at artikkelen ble publisert og i forbindelse med PFU-klagen. I tillegg har partene hatt et videomøte for å diskutere minnelig ordning. «Ikke på noe tidspunkt har Aftenposten påstått at klager er “spion eller kriminell”».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Aftenposten som blant annet omtalte et arrangement, en spørrekonkurranse, i den russisknorske ungdomsforeningen i Oslo. Det fremkom at to av deltakerne i ettertid er pekt ut som russiske etterretningsoffiserer som jobbet i Norge under dekke av å være fredelige diplomater.

Klager er en av de andre deltakerne i den omtalte spørrekonkurransen og som vises på ett av bildene publisert. Klager har ikke samtykket til bildebruken. Han krever bildet fjernet eller ansiktet sladdet, idet han ikke har noe med saken å gjøre. Klager mener Aftenposten setter foreningen i et dårlig lys og skaper et inntrykk av at foreningen er et sted der spioner treffes.

Aftenposten avviser brudd på god presseskikk. Bildet er hentet fra en åpen Facebook-side og viser en forsamling på ca. 80 personer under en quiz på et åpent, offentlig møte, skriver avisen. Aftenposten mener bildet er et situasjonsbilde. Det kommer tydelig frem hvem omtalen gjelder. De andre deltakerne er verken navngitt eller omtalt på en måte som setter dem i et klanderverdig lys. Slik avisen ser det, dokumenteres forhold av offentlig interesse.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at PFUs vurdering er knyttet til de etiske sidene ved bildebruken, ikke de juridiske.

PFU skal vurdere hvorvidt klager er utsatt for en presseetisk krenkelse. Det betyr at bildebruken må vurderes opp mot Vær Varsom-plakaten (VVP). For bildebruk gjelder de samme aktsomhetskrav som for muntlig og skriftlig fremstilling, jf. VVP 4.12.

I artikkelen publiseres det flere bilder av et større arrangement der de omtalte diplomatene deltok. Bilder var hentet fra en åpen Facebook-side. PFU mener disse bildene hadde allmenn interesse, og måtte kunne publiseres i den sammenhengen de stod i.

I ett av bildene kan klager gjenkjennes. Det kommer tydelig frem i artikkelen i hvilken sammenheng bildet er tatt i. Det er aktiviteten, selve spørrekonkurransen, som er hovedinnholdet i bildet. Klager er ikke i et spesielt fokus og fremstilles ikke på noen klanderverdig måte. Det rettes heller ingen anklager mot klager. Klager er verken omtalt eller navngitt i artikkelen.

Utvalget har forståelse for at bildebruken kan oppleves ubehagelig, men etter utvalgets mening representerer den ikke en presseetisk krenkelse overfor klager.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 16. desember 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Nina Hernæs,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys