PFU-sak 20-173Kjellrun Åsebø mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK (Vestland) publiserte torsdag 13. februar 2020 en nettartikkel med tittelen «Då mora skulle gravleggast, var det ikkje hol i bakken. Så forsvann kista». I ingressen sto det:

«Det meste som kunne gå gale, gjekk gale på gravferdsdagen til mora. – Dette var ikkje noko greitt, seier sonen.»

I artikkelen fortalte sønnen om hendelsene da familien skulle gravlegge mora.

«[F]amilien ordna sjølv med gravferd hos Frelsesarmeen der mora hadde vore aktiv.

I tillegg kontakta dei Gravferdshjelpa Nordfjord AS. Der kom dei i kontakt med Tore Lund, gravferdsagenten som skulle ordne med gravstad og andre praktiske ting.»

Det kom frem at dagen startet med at kaka familien hadde bestilt hos den lokale butikken, «hadde gått i gløymeboka», og at de derfor i stedet fikk en 50-årsdagskake noen andre hadde avbestilt:

«Den noko upassande helsinga blei skrapa vekk, og dei kunne servere kaka i minnestunda.»

Men den største overraskelsen kom da de skulle gravlegge mora, fordi det ikke var noe hull å senke kista ned i.

«Det blei mykje diskusjon med gravferdsagenten om kven som skulle ordne med bestillinga av grava. Tennebø er ikkje i tvil om at det ansvaret låg på gravferdsbyrået.

Gravfølgjet reiste tilbake der minnestunda skulle haldast, medan Lund ringde etter nokon som kunne grave.»

Videre het det under mellomtittelen «Kista forsvann»:

«Dei næraste måtte returnere frå gravplassen og byrja med minnestunda klokka eitt på dagen. Men då minnestunda nærma seg slutten, oppdaga Tennebø og familien at gravferdsagenten hadde rydda ut av lokalet og teke med seg pynten og reist.

Bilen som agenten hadde reist med, var gravferdsbilen med kista i. Ikkje før fleire timar seinare høyrde dei frå Lund.

Kista med den avdøde mora var sporlaust vekke for dei etterlatne.

- Mellom klokka tre på ettermiddagen og halv åtte på kvelden visste vi ikkje kvar kista var.

Den sørgande sonen har inga aning om kvar hans avdøde mor var i denne perioden.»

Det ble videre fortalt at gravferdsagenten ringte klokka halv åtte om kvelden, om at han da hadde fått tak i en graver og at grava ville være klar innen en halv time.

«- Klokka 20.10 på kvelden fekk vi til slutt mor mi i grava.»

Det ble opplyst at gravferdsagenten ikke ønsket å kommentere hvorfor grava ikke var klar da gravfølget kom til grava første gang.

«Men Lund fortel at han reiste med bilen som kista var i fordi han ikkje visste om grava ville bli klar den kvelden.

Han seier vidare at han ikkje var i kontakt med Roy Tennebø om dette, men at han varsla andre familiemedlemmar om han reiste og kvar han skulle. Då han fekk vite at grava ville bli klar, kontakta han Tennebø med ein gong.»

Artikkelen ble etter publisering oppdatert flere ganger. NRK opplyser selv om dette i publiseringen som nå ligger ute:

«NRK presiserer at det er gjort fleire endringar i saka etter publisering, på grunn av usemje om tidspunkt og hendingsforløp. Sjå faktaboks for detaljar. NRK beklager at dette ikkje var tatt med då saka først vart publisert.»

Se artikkelen slik den ligger med korrigeringer her:

https://www.nrk.no/vestland/da-mora-skulle-gravleggjast-var-det-ikkje-hol-i-bakken-_-sa-forsvann-kista-1.14900201

Artikkelen ble også delt på NRKs Facebook-sider, der det kom flere leserkommentarer (se vedlegg) til saken: https://www.facebook.com/nrknyheter/posts/10157412927151715

Påfølgende morgen, fredag 14. februar 2020, ble saken dessuten omtalt i NRK Radio i distriktssendingen «God morgon Sogn og Fjordane» (innslaget kommer 01:09:56 ut i sendingen). (Klager har transkribert radioinnslaget, se vedlegg 4 til klagen, sekr. anm.)

KLAGEN:

Klager er en leser som har innhentet samtykke fra omtalte begravelsesagent.

Slik klager ser det, er begravelsesagenten utsatt for «svært belastende presseomtale». Klager anfører: «Det tok ikke lang tid før NRKs kommentarfelt var preget av hvor udugelig, respektløs og uskikket han var. Han ble latterliggjort, burde miste jobben og begravelsesbyrået burde ikke ta betalt for tjenestene.»

Klager opplyser at hun selv kontaktet NRK via kommentarfeltet på publiseringskvelden og gjorde oppmerksom på det hun anså som «alvorlige faktiske feil i fremstillingen».

Slik klager ser det, har NRK presentert «en surrealistisk historie» som ikke gir mening om man leser den skikkelig. En hovedinnvending i klagen er at kildebredden og opplysningskontrollen er for dårlig, jf. punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Etter klagers mening fastslår NRK at begravelsesbyrået er ansvarlig for bestilling av grava, uten å sjekke dette ordentlig. Klager mener kirkekontoret er en kilde NRK skulle kontaktet: «Siden gravplassen er kommunal, og det er kirkekontoret som tar imot bestilling på gravplass, bør kirkekontoret være en helt opplagt og nødvendig kilde», skriver klager.

Videre mener klager at NRK burde spurt om de pårørende hadde bestilt tjenesten gjennom begravelsesbyrået eller om de skulle bestille grav hos kirkekontoret selv: «På den måten kunne NRK avgjort om dette i det hele tatt var en sak. Men NRK kontaktet dem ikke før dagen etter publisering, mest sannsynlig på grunn av reaksjoner. Da kommer en merknad i saken (vedlegg 3).»

Klager anfører også at det er feil når NRK skriver at minnestunden var kl. 13, og at det får videre konsekvenser for fremstillingen: «Seremonien begynte da, og minnestunden to timer senere. Dette påvirket hele innholdet fordi tidspunktene i handlingen forskyves. Anklagen mot gravferdsbyrået, om ikke å ha vært i kontakt med pårørende på flere timer, viser seg da å være et tidsrom mange timer kortere enn fremstilt i artikkelen. Det viser seg i radioopptaket morgenen etter (vedlegg 4) at det er hovedkilden som har gitt NRK denne feilaktige informasjonen. Her kunne journalisten sjekket andre kilder eller dødsannonsen.»

Ifølge klager har NRKs journalist også blandet begrep: «Hun ser ikke ut til å kjenne gangen i en begravelse, først seremoni, deretter gravplassen og til slutt minnestund. Mangel på denne kunnskapen fører til at journalisten flytter en handling utført i seremonirommet til minnestundslokalet. Handlingen går da fra å være normal til absurd. Hun endrer også historien til at kista blir kjørt bort fra minnestunden, mens den egentlig ble kjørt bort fra gravplassen. Også her omgjør journalisten det som var naturlig på denne spesielle dagen - å returnere kista med avdøde til kjølerommet - til en absurd handling. Hun fremstiller det som begravelsesagenten kjører rundt med kista i bilen en del timer og mens minnestunden pågår, stikker av derifra med den.»

Videre mener klager at NRK «verken sjekker eller skriver hvor minnestunden blir holdt og får dermed leseren til å tro at minnestunden og seremonien var i to forskjellige bygg», mens de ble avholdt i samme bygg.

Slik klager ser det, fører sammenblandingen og mangelen på kildekritikk til et feilaktig inntrykk av at «begravelsesagenten ryddet minnestundlokalet mens de sørgende fremdeles satt der, og så reiste sin vei med kiste og pynt i bilen før minnestunden var over».

Klager anfører: «Det begravelsesagenten faktisk gjorde var diskret å hente pynten i seremonisalen ved siden av minnestundlokalet uten å forstyrre.»

Klager opplyser også at det i dialogen hun hadde med NRK etter publisering kom frem «at begravelsesagenten faktisk hadde sagt til journalisten i intervjuet at han kjørte kista fra gravplassen til kjøling ved Kulatoppen omsorgssenter (vedlegg 6)». Klager skriver: «Dette utelot journalisten i artikkelen. Gilleshammer [i NRK] skrev at ‘dette kunne med fordel ha vore med i artikkelen’. I mine øyne er det høyst relevant. Det kom også senere i FB- tråden frem at journalisten før publisering visste at begravelsesagenten faktisk hadde ringt sønnen i det tidsrommet sønnen nekter for kontakt.»

Videre viser klager til sitatsjekken som ble gjennomført (vedlegg 7, korrespondanse mellom begravelsesagent og NRKs journalist). Slik klager ser det, bekrefter denne «mistanken om manglende kunnskap hos journalisten, at hun misforstår og at hun ikke gjengir begravelsesagenten presist, men utelater viktig informasjon».

I sitatsjekken skriver begravelsesagenten til journalisten blant annet (se vedlegg 7):

«Det skjedde som følgende. Vi var på gravplassen. Vi kjørte derfra, de først og jeg bak. Hadde da fortalt at jeg kjørte båren tilbake til Kulatoppen fordi det var usikkert om vi fikk grav den kvelden. Så kjørte jeg til Frelsesarmeen, hvor pynteutstyret etter seremonien var og hentet det og satte det inn på vårt kontor. Så, når graver sa at vi kunne komme til graven, hentet jeg båra og var på gravplassen ca kl. 19:55. Imellom dette hadde jeg 2 samtaler med Roy ang graven.»

Klager anfører: «I to viktige tilfeller kommer ikke meningsinnholdet til begravelsesagenten frem fordi journalisten endrer sitatene hans etter sitatsjekk og fordi hun plasserer dem på feil plass i hendelsesforløpet». Det vises til at begravelsesagenten overfor journalisten også påpekte at hun måtte skrive «frå gravplassen», ettersom han altså ikke reiste med kista «frå minnestunden» siden kista da allerede var tilbake i kjølerommet.

Klager fortsetter: «Men i den publiserte artikkelen har hun tatt vekk ’frå minnestunden’, men ikke satt inn ‘frå gravplassen’. Hun plasserer i tillegg dette sitatet etter sønnens fortelling om nedpynting av minnestundlokalet, og skaper da likevel forståelsen av at han stikker av med kista fra minnestunden. Sitatet bør plasseres der det hører hjemme: etter hendelsen på gravplassen. Det er vanskelig å forstå at journalisten gjør denne feilen fordi begravelsesagenten er klokkeklar i e-post-kommunikasjonen. Når journalisten tar vekk, etter sitatsjekk, en viktig del av sitatet som kilden i tillegg har presisert, har begravelsesagenten i realiteten ikke fått sitatsjekk på det som ble publisert. Sitatene dekker ikke meningsinnholdet i det han fortalte.»

Slik klager ser det, har NRK «omgjort at begravelsesagenten har gjort jobben sin akkurat slik den skal gjøres, til en klanderverdig, forstyrret handling».

Klager anfører at det er «uetterrettelig» å presentere følgende som fakta:

• Begravelsesagenten skulle ordne gravsted.

• Det blir mye diskusjon på gravplassen med begravelsesagenten.

• Begravelsesagenten forsvinner med kista/kista forsvinner (overskrift).

• Kista med den avdøde mora var sporløst borte for de etterlatte.

• Begravelsesagenten har kista i bilen når han kjører vekk fra minnestunden med pynten.

Slik klager ser det, forsterker NRK «inntrykket av historiens troverdighet ved at de også presenterer enkelte av disse avsnittene som faktiske opplysninger, istedenfor å sitere kilden som tror dette».

Etter klagers mening kommer det dessuten motstridende opplysninger og nye påstander i radioinnslaget dagen etter, noe klager mener burde fått NRK til å gjøre en ekstra sjekk av opplysningene.

Videre mener klager at begravelsesagenten heller ikke har fått reell samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, ettersom sitater er endret og ikke dekkende for meningsinnholdet.

Ifølge klager er det tre påstander begravelsesagenten ikke har fått svare på:

• at det ble mye diskusjon på gravplassen om hvem som hadde ansvar for å bestille grav (klager mener hovedkilden dessuten sier noe annet i radioinnslaget, at begravelsesagenten begynte å ringe da det ble oppdaget at det ikke var hull i bakken)

• at begravelsesagenten skal ha kjørt bort under minnestunden med kista i bilen (klager spør: «Hvem er kilden til at kista var i bilen på dette tidspunktet?»)

• at begravelsesagenten først ringte sønnen halv åtte om kvelden for å fortelle både at han hadde fått tak i en graver og at grava ville være klar om en halvtime (klager mener dette ikke stemmer utfra det begravelsesagenten har skrevet til journalisten)

Klager anfører: «Det er betenkelig at hovedkilden får lese og godkjenne hele innholdet i artikkelen, mens han som blir anklaget bare får lese noen isolerte avsnitt med sine indirekte sitat. Han har ikke kontekst, vet ikke hvor sitat er plassert eller at det finnes flere påstander om han i artikkelen som han ikke kan ha vært gjort kjent med.»

Når det gjelder radioinnslaget dagen etter, opplyser klager for øvrig at begravelsesagenten ikke var kjent med at det ville komme omtale også her. Slik klager ser det, burde NRK derfor også gjort premissene klarere, jf. VVP 3.3.

Videre mener klager det ikke er dekning for tittelen, jf. VVP 4.4: «[NRK] skaper selv sensasjonen ved ikke å sitere presist om at gravferdsagenten sa fra til pårørende om at han kjørte kista på kjøl. Kista forsvant med andre ord ikke.»

Slik klager ser det, har NRK heller ikke lagt vekt på omtanke i innhold og presentasjon, jf. VVP 4.1. Klager skriver: «Jeg opplever det som uverdig å skape en artikkel som framstår som en tragi-komedie. Den blir ikke presentert balansert eller saklig. I kommentarfeltene kan en lese at det høres ut som et eventyr, det er tragi-komisk, en farse, ikke til å tro. Folk skriver at de må le av det selv om det er trist. De pårørende godkjente å gjøre intervjuet i håp om at andre ikke skulle oppleve det samme. Dette fokuset utelater journalisten i både tittel, ingress og store deler av hovedteksten.»

For øvrig mener klager at NRK også «skaper et unødvendig inntrykk av at ‘gravferdsagenten som skulle ordne med andre praktiske ting’ også var skyld i den glemte kaka». Klager viser til leserkommentarer og at det også i P4s Radiofrokost fredag morgen, skal ha blitt referert til NRKs artikkel og at gravferdsbyrået hadde glemt å bestille kake.

Når det gjelder kontakten klager hadde med NRK, opplyser hun at hun opplevde det «krevende å gi tilbakemelding til NRK om at de har publisert en artikkel med mange grove feil som rammer dem det gjelder hardt». Hun ser imidlertid positivt på at NRK har gjort redigeringer og lagt til presiseringer, men mener samtidig artikkelen «fremdeles er bygd opp som en farse» og gir «et uriktig bilde av dagen». Hun uttrykker også skuffelse fordi hun mener «presiseringene gir mer inntrykk av uenighet mellom kildene enn av slett journalistisk arbeid». Klager spør: «I Gilleshammer-tråden [se vedlegg 6-7, sekr.anm.] skriver Buanes at begravelsesbyrået må tåle kritisk søkelys. Men hva mener NRK de bør tåle kritikk for? Har ikke NRK ansvar for å rette kritisk søkelys mot seg selv når de ser omfanget av faktiske feil?»

I lys av ovennevnte anfører klager brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• VVP 2.3, åpenhet om bakenforliggende forhold

• VVP 3.2, kildekritikk og kontroll av opplysninger

• VVP 3.3, klargjøre premisser

• VVP 3.9, opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen

• VVP 4.1, saklighet og omtanke

• VVP 4.2, tydeliggjøre hva som fakta og kommentar

• VVP 4.4, dekning for titler

• VVP 4.13, rette feil

• VVP 4.14, samtidig imøtegåelse

• VVP 4.15, tilsvar

• VVP 4.17, fjerne innlegg som bryter med god presseskikk

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser brudd på alle de anførte klagepunktene, og mener saken hadde allmenn interesse: «NRK mener at historien om familien Tennebøs opplevelser under begravelsen var en sak av offentlig interesse. Vi forstår at omtalen og kritikken mot begravelsesbyrået har vært belastende for dem, men familien må ha rett til å fortelle sin historie som det er gjort i NRKs sak. Vi har opplyst om det der det er uenighet mellom partene om faktaopplysninger, og vi mener at NRK ikke har brutt god presseskikk i denne saken.»

NRK påpeker også: «Feil har blitt rettet i tråd med kravene til god presseskikk, og begravelsesbyrået har også fått flere tilbud om tilsvar som de ikke har ønsket å benytte seg av.»

NRK opplyser å ha kontaktet begravelsesagenten før publisering og forelagt ham alle uttalelser fra omtalte familie: «Lund ønsket ikke å kommentere hvorfor graven ikke var klargjort til begravelsen, og opplyste at han hadde reist fra gravplassen med kisten fordi det var usikkert om graven ville bli klar denne kvelden. Etter telefonsamtalen mellom journalist og kilde ble det etter avtale sendt e-post med sitatsjekk, og det ble kommunisert om denne på e-post utover kvelden» (korrespondansen er gjengitt i tilsvaret s. 1-2, samt i vedlegg til klagen, sekr. anm.)

NRK skriver videre: «Det var først morgenen etter publisering det kom fram at familien og begravelsesbyrået var uenige om hvem av dem som skulle ha kontaktet kirkekontoret for å bestille graving av grav.»

NRK opplyser også om uenigheten knyttet til hva som skjedde i timene frem til grava var klar: «Tore Lund opplyser at han hadde snakket med Roy Tennebø på telefon to ganger, rundt klokka 18 og rundt 19:30. Tennebø mener at de kun snakket sammen klokken 19:30. Det er mulig dette skyldes at det første anropet ikke ble besvart, men etter vår mening er det ikke et vesentlig poeng akkurat hvor mange timer familien ikke visste hvor kista med avdøde var når det uansett var snakk om flere timer. En presisering om uenigheten rundt telefonsamtalene ble tatt inn i saken 21. februar etter ny kontakt mellom redaksjonen og Tore Lund om saken.»

Også «[o]pplysninger om at kista var kjørt til et kjølerom i påvente av tidspunkt for jordfestelse ble tatt inn i saken som en presisering 21. februar». NRK forklarer at det skjedde etter at klager hadde henvendt seg til redaksjonssjef Terje Gilleshammer om dette poenget på Facebook 19. februar: «Redaksjonen kontaktet Tore Lund om saken 21. februar og fikk opplyst at dette var en viktig opplysning for ham, fordi det var relevant for framstillingen i saken at han ikke hadde kjørt rundt med kista i bilen da denne ble brukt til å kjøre bort pynt fra seremonien.»

NRK opplyser også at redaksjonssjef Gro Ravnestad i NRK Vestland hadde en rundt 20 minutter lang telefonsamtale med Tore Lund fra klokka 7:30 morgenen etter publisering: «Redaksjonssjefen gjorde det klart at NRK ville rette opp eventuelle feil i saken og at dette var viktig for oss, men Lund var nølende til dette på grunn av hensynet til de pårørendes situasjon.» NRK viser dessuten til meldingsutveksling mellom Lund og redaksjonssjefen, der Lund også ble tilbudt en presisering.

Slik NRK ser det, har redaksjonen sjekket fakta med den som ble utsatt for kritikk før publisering, og også tilstrebet nødvendig kildebredde og relevans, jf. VVP 3.2. NRK anfører: «Til informasjon snakket journalisten med flere pårørende som var til stede og bekreftet Roy Tennebøs versjon av historien, så disse opplysningene ble støttet av flere selv om det er Tennebø som uttaler seg i saken. Vi er ikke enige med klager i at disse opplysningene også burde vært kontrollert med ‘kilder utenfor familien’ - i en begravelse er det som regel familie og nære venner som er til stede og har mest oversikt over hva som skjer underveis, og slik var det også her.»

NRK erkjenner imidlertid at «tidspunkt for begravelsesseremoni og minnestund ble blandet sammen i artikkelen, og at det ikke framsto tydelig for leseren at disse ble avholdt i samme bygning». Slik NRK ser det, var dette «feil og unøyaktigheter [som] kunne vært unngått om vi hadde sjekket dette grundigere før publisering, men vi mener samtidig at dette ikke er feil av noen presseetisk rammende karakter». NRK påpeker: «De ble også rettet opp i artikkelen da redaksjonen ble gjort oppmerksom på dem.»

Etter NRKs mening er det også dekning for titler og ingress i sakens fakta: «Det er uomstridt at det ikke var gravet hull til graven da familien ankom gravstedet – når det gjelder formuleringen om at kista forsvant er det en henvisning til at familien i flere timer ikke visste hvor kista med avdøde befant seg. Vi mener det ikke er rimelig å tolke tittelen som at kista ble borte for godt, og sammenhengen forklares tydelig i saken. Etter vår mening må en slik forenkling i en tittel være innenfor det presseetisk akseptable.»

Videre mener NRK det allerede i første publiserte versjon var tydelig at «kaketrøbbelet» handlet om en kake som var bestilt hos en lokal butikk: «Da redaksjonen ble gjort oppmerksom på at noen trodde at begravelsesbyrået hadde ansvaret for kakebestillingen ble det presisert også i den første setningen etter mellomtittelen at kaka ble bestilt fra en dagligvarebutikk, for å være helt sikker på at ingen skulle misforstå dette.»

Slik NRK ser det, er omtalen også saklig: «De pårørende mener at det var mye diskusjon med begravelsesagenten på gravplassen, og da må de kunne få gi uttrykk for dette.»

«Faktaopplysninger gitt av Tore Lund etter publisering har blitt tatt inn som presiseringer i saken. På noen punkter er partene uenige om hendelsesforløpet, og dette er også opplyst om i NRKs sak. Vi mener at vi gjennom dette har forsøkt å belyse fakta i saken så grundig som mulig.»

Etter NRKs mening har redaksjonen gjennom oppfølgende håndtering og oppdateringer presisert og rettet feil og uklarheter, i tråd med VVP 4.13.

Når det gjelder anførselen knyttet til VVP 3.3, om premisser, og VVP 3.7, om gjengivelse av uttalelser, viser NRK til at innhold som regel publiseres på NRKs ulike medieplattformer, og at kilder som stiller til intervju, vanligvis blir opplyst om denne praksisen.

NRK anfører: «Samtidig hender det ikke sjelden at intervjuobjekter ikke ønsker å stille opp til noe formelt intervju, men gir kommentarer skriftlig eller muntlig i dialog med journalisten. Det var dette som skjedde i denne saken – NRKs journalist tok kontakt med Tore Lund på telefon og forklarte hva saken gjaldt, og stilte spørsmål basert på informasjonen redaksjonen hadde fått fra familien Tennebø. Hun spurte også om Lund kunne stille til et intervju for opptak, men han ønsket ikke dette. Basert på telefonsamtalen ble sitater oversendt til Lund fjor sitatsjekk (…). Sitatene ble brukt i nettartikkelen, og ble også referert i det innklagede radioinnslaget. Vi mener det ikke kan være et krav at en redaksjon skal opplyse om nøyaktig hvilke versjoner av en sak godkjente sitater skal brukes i. Roy Tennebø stilte til radiointervju om saken, og uttalelsene fra Tore Lund ble brukt også i denne saken for å ivareta kravet til samtidig imøtegåelse.»

Hva gjelder klagers henvisning til VVP 4.17, forstår NRK klager dithen at hun mener NRK skulle fjernet delingen av publiseringene på Facebook. NRK kan ikke se at det skulle være påkrevd, og anfører at NRK heller ikke kan se å ha fått opplysninger om at det har ligget kommentarer ute som ikke har blitt fjernet i tråd med kravene i VVP 4.17. NRK anfører at kommentarfeltene knyttet til Facebook-publiseringene på NRKs konti er blitt moderert. NRK tilføyer: «Etter dialog mellom distriktsredaktør Dyveke Buanes og Tore Lund 21. februar ble Facebook-publiseringen av saken på NRK Vestlands konto tatt ned. Bakgrunnen for dette var Lund og byråets henstilling om å gjøre dette, fordi leserkommentarer med sterke reaksjoner på saken og negativ omtale av byrået ble opplevd som en belastning.»

For øvrig mener NRK at de påklagede publiseringene er «laget som ordinære journalistiske reportasjer/intervjuer», og NRK kan ikke se at VVP 4.2 er utfordret i denne klagesaken.

Klager mener NRK hadde all informasjon de trengte, før publisering, for å presentere en mer nøktern, balansert artikkel. Hun spør derfor: «Hvorfor gjør NRK en faktasjekk med personen de mener har mest kunnskap om situasjonen, når de ikke har tenkt å bruke informasjonen? Hvorfor unnlater journalisten å ta inn forklaringen på minst tre av hendelsene hun har ‘sjekket’ med Lund? Jo, for da forsvinner hele tragikomedien. Da blir historien balansert (vedlegg 1) og handler om to ting: manglende hull og kaka. Da har ingen ‘kidnappet’ en avdød person, ingen har ryddet ned et minnestundrom blant sørgende pårørende, og ingen har i flere timer unnlatt å ta kontakt med pårørende mens avdøde var sporløst borte.»

Etter klagers mening kunne saken hatt offentlig interesse, om det presenterte var fakta. Klager fastholder imidlertid at NRK har publisert uten tilstrekkelig opplysningskontroll og kildebredde.

Klager viser til at NRK i tilsvaret anfører at det først var morgenen etter at det kom fram at familien og begravelsesbyrået var uenige om ansvaret for graven. Klager skriver: «Har NRK hørt radioopptaket? Det som kom fram morgenen etter publisering var ikke uenigheten, men at NRK hadde glemt å sjekke påstanden med rett adressat og den mest relevante kilden.»

Når det gjelder intervjuet og sitatsjekken som ble gjennomført med begravelsesagenten, påpeker klager at NRK derigjennom ble kjent med hva han hadde fortalt om telefonsamtalene med familien, at han kontaktet familien så snart han ble kjent med at grava var klar. Klager skriver: «NRK mener imidlertid nå at denne samtalen ikke fant sted fordi ‘det er mulig dette skyldes at det første anropet ikke ble besvart’. Anropet ble besvart. Loggen viser en samtale på 1 min og 16 sekund (vedlegg 2). (…) Anropsloggen er et dokumenterbart tilleggsbevis som gir journalisten et objektivt holdepunkt, underbygger agentens forklaring og gir den troverdighet. Kan NRK dokumentere at de hadde tyngre objektive holdepunkt for at samtalen ikke fant sted enn anropsloggen til agenten som beviser det motsatte?»

Videre imøtegår klager NRKs påstand om at kommunikasjonen med begravelsesagenten viser at han «kun ville gi noen korte kommentarer til saken» og ikke ønsket å si noe om ansvaret for grav. Klager peker på sitatsjekken samt vedlegg 3, anropsloggen mellom begravelsesagenten og NRK. Slik klager ser det, forsøkte begravelsesagenten «tålmodig og (…) tre ganger å oppklare faktafeilen med kista».

Dessuten fastholder klager at begravelsesagenten ikke har fått «tydelig presentert alle kritiske påstander, som mye diskusjon på gravplassen, sporløst borte, at det bare var én kveldstelefonsamtale eller sitatene på gravplassen på radio».

Klager anfører: «Sitatsjekken gir ingen informasjon om det helhetlige ‘angrepet’: at han er tiltenkt hovedrollen i NRKs farse, ansvarlig for ‘at det meste som kunne gå gale, gjekk gale’.» Etter klagers mening fikk agenten dermed ikke tilstrekkelig mulighet verken for sitatsjekk eller å uttale seg som andre kilder.

Klager skriver: «Presseetikken slutter ikke å gjelde selv om agenten takket nei til radioopptak. Det er ikke nok å bruke uttalelser på noen av påstandene ‘for å ivareta kravet om samtidig imøtegåelse’. Veilederen understreker at imøtegåelsen skal publiseres på samme plattform som påstandene presenteres. Agenten har, i radiosendinga, rett til å bli hørt om hvor han kjørte kista, at han sa fra på gravplassen, samt rett til å få imøtegå sitatene sønnen formidler fra gravplassen og anklagen om null kontakt.»

Slik klager ser det, har journalisten også brutt «den skriftlige avtalen med agenten om å fikse sitatene». Klager anfører: «Epostkorrespondansen viser at det ikke var de ‘godkjente sitatene’ som ble publisert.» «NRK tar vekk vesentlig informasjon fra sitatene som agenten ønsker å ha med. Han presiserer i to e-poster at hun må rette opp sin egen feil i sitatene. Hun plikter å gjengi meningsinnholdet hans, men forandrer det ved å ta vekk informasjonsbiter. Så plasserer hun det i en annen kontekst enn den agenten presiserer. Han snakker om etter gravplassen, mens hun tror fremdeles det er etter minnestunden. Å bli gjengitt korrekt er en rettighet.»

Klager stiller også spørsmål ved om kildene må kunne «mediespråk» for å nå frem: «Agentens anropslogg viser at han ringer journalisten 22.12 publiseringskvelden. Kona kontaktet dem samme kveld, ifølge NRK. To personer i bedriften reagerte umiddelbart på artikkelen. Må kilden være så medievant at han bruker ordene ‘imøtegåelse’ for å få inn utelatt informasjon, ‘tilsvar’ for å få kommentere påstander som han ikke har blitt presentert for og vise til VV-punkt for feilretting?»

For øvrig, når det gjelder presiseringene, ber klager om at NRK viser til «hvilke faktaopplysninger agenten har gitt etter publisering, som ikke var gitt før publisering, som er tatt inn som presiseringer i saken».

Slik klager ser det, har NRK gjort saken «mye verre enn den er», og hun anfører: «I kommentarfeltet hamrer folk løs på agenten for fabrikkerte handlinger. Det er umulig å argumentere for at NRK viser omtanke og hensyn til den som blir rammet av uriktige opplysninger her.»

Klager påpeker dessuten at det tok NRK seks dager å rette og presisere: «NRK har fra publiseringskvelden 13. februar fått vite om faktiske feil fra begravelsesbyrået og FB-lesere (vedlegg 10). Agenten påpeker to feil i tekstmeldingen 14. februar til Ravnestad, men NRK retter ikke før 19. februar etter at det blir offentlig i FB-tråden. Gilleshammer skrev 19. februar at NRK med fordel kunne tatt med begravelsesagentens imøtegåelse om kista på kjøl og ‘desse faktafeila skal vi rette opp’ (vedlegg 11), men retter bare opp pyntehendelsen. Buanes ringer meg på kvelden 20. februar og heller ikke etter dette blir det redigert inn. Ikke før byrået tagger redaktøren morgenen etter der igjen (vedlegg 12), kommer det inn en presisering på kvelden. Ifølge presiseringen er setninga om at begravelsesagenten forsvinner med kista fra minnestunden tatt vekk for ikke å ‘gjere inntrykk av at kista var i bilen medan agenten rydda ut av seremonirommet’. Hvorfor er ikke NRK ærlige om den egentlige grunnen? At de tok vekk setninga for å fjerne inntrykket av at agenten forsvinner sporløst med avdøde under minnestunden.»

Klager anfører: «Når NRK innser at de er nødt å rette opp inntrykket de har skapt, gjør de det med en søkt bortforklaring, om at det ikke er plass til både kiste og pynt i bilen, i stedet for sannheten: Vi misforstod. Agenten forsvant ikke med kista fra minnestunden.»

Klager påpeker også at det er en grunn til at feil skal rettes snarest mulig, jf. VVP 4.13: «Etter 7 dager leser ingen saken mer. Skaden er gjort. Etter 8 måneder er det fremdeles faktafeil inne i artikkelen.»

Slik klager ser det, kunne NRK sjekket fakta på flere måter: «NRKs raskeste og beste løsning på å sjekke opp om det virkelig er feil i artikkelen er å kontakte hovedkilden. Er dette eneste måten NRK klarer å faktasjekke egen artikkel? Hva med journalistens notater, e-postene, lytte til opptakene? Bare her ville redaksjonen sett at Tennebø aldri har påstått at begravelsesagenten har ryddet ned minnestundlokalet før minnestunden var ferdig. Eller forsvunnet med kista fra minnestunden.»

Klager skriver også: «Under presiseringen står det at familien og agenten er uenige om ‘tidspunktet for samtalen der sønnen sier at grava kommer til å bli ferdig’. Ingenting om to samtaler. Det betyr at da agenten endelig fant graver, ventet han 1,5 time med å fortelle sønnen det. Dette er feil NRK bør endre på eget initiativ. Kreative presiseringer som legger ansvaret for feil i artikkelen på kildene er ikke nok. I radioinnslaget er ingenting rettet opp eller presisert.» For øvrig viser klager til vedlegg 16, kommunikasjon mellom NRK og begravelsesagenten, som omhandler presisering og forsøk på å få rettet opp.

Når det gjelder publiseringen på Facebook og moderering av kommentarfelt, stiller klager følgende spørsmål: «Hvilken presseetisk vurdering ble tatt når ett FB-kommentarfelt ble slettet, men det andre, nasjonale, med 272 delinger, over 2000 reaksjoner og nesten 300 kommentarer ble opprettholdt? Mener NRK de lykkes med redaktøransvaret i kommentarfeltet på NRK Nyheter og at ingen av kommentarene der bryter med god presseskikk?»

Klager anfører: «Agenten oppdaget nok dette kommentarfeltet etter hvert der han blir beskrevet som verre enn en stand-up-komiker, som en episode av Monty Python. Folk raser over hans dårlige yrkesetikk. Hvorfor lar NRK kommentarer basert på feil fakta stå, blant annet om kiste-kidnapping? (vedlegg 17b).» Slik klager ser det, burde NRK «moderert både personangrep og nye påstander».

For øvrig fastholder klager at NRK ikke har dekning for tittel og ingress: «Tittelen er ikke et sitat. NRK slår det fast, uten forbehold. Ingen tolker det slik at kista ‘blir borte for alltid’. NRKs lesere er ikke dumme. (…) Jeg forstår at en av og til må forenkle i journalistikken, men det bør ikke gå på bekostning av å gi et dekkende og korrekt bilde av det som skjedde. NRK har heller ikke dekning for ingressen ‘alt som kunne gå gale, gjekk gale’. Hvilke konkrete handlinger gjør begravelsesagenten som er kritikkverdige og som fortjener ‘kritisk søkelys’?»

Klager konkluderer: «Lesere må kunne stole på at det NRK skriver er fakta og balansert. Jeg vil ikke bli utsatt for noe slikt dersom jeg blir kilde. NRK bør verne om troverdigheten og jobbe for at kilder skal ønske og tørre å bli intervjuet. I denne saken blir leserne lurt og undervurdert. Som allmennkringkaster har også NRK et spesielt ansvar, jamfør §29 i NRK-plakaten.»

NRK utdyper i den avsluttende replikken opplysningene rundt «hvor båren med kisten ble kjørt i påvente av at graven skulle bli klargjort av graver».

NRK skriver: «Det er riktig at Tore Lund skrev (…) til NRKs journalist at båren ble kjørt til Kulatoppen i mellomtiden, men journalisten oppfattet ikke at dette også innebar at kisten ble anbragt i et kjølerom. Dette ble heller ikke tatt opp med redaksjonssjef Gro Ravnestad i telefonsamtalen morgenen etter, og redaksjonen fikk først 21. februar vite at dette var en viktig opplysning for begravelsesbyrået å få med – da ble en presisering om dette tatt inn i artikkelen.

Generelt skulle redaksjonen gjerne ha oppdatert med de nye opplysningene så snart som mulig, men som beskrevet i vårt tilsvar ønsket ikke Tore Lund i sin dialog med redaksjonen at det skulle legges til noe i saken.

Når det ikke blir opplyst at det var uenighet om hvem som skulle kontakte kirkekontoret for å bestille graving er det for eksempel ikke lett å få dette med i saken. Presiseringer ble derfor tatt inn i saken i flere omganger, som det også er dokumentert i vedlegget til klagers tilsvar.»

Videre avviser NRK at redaksjonen har gjengitt familiens opplevelser som «objektive fakta». NRK mener «det går tydelig fram at dette var deres oppfatning av hendelsene». Slik NRK ser det, var familien og begravelsesagenten også «de mest relevante kildene å snakke med før publisering (…), siden det var de som hadde nærmest kjennskap til saken».

For øvrig, når det gjelder gjengivelsen av fakta i saken og senere presiseringer samt øvrige klagepunkter, viser NRK til første tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NRK publiserte i februar 2020 en nettartikkel og et radioinnslag om en begravelse. Artikkelen hadde tittelen «Då mora skulle gravleggjast, var det ikkje hol i bakken. Så forsvann kista». Nettartikkelen ble også delt av NRK på Facebook, der det kom en rekke kommentarer.

Klager har innhentet samtykke fra begravelsesagenten som bisto den omtalte familien. Slik klager ser det, har NRK publisert «en surrealistisk historie» og utsatt agenten for usaklig og belastende omtale. Hun mener det er publisert titler uten dekning og feil som kunne vært unngått om NRK hadde gjort en bedre kildejobb og opplysningskontroll. Det ble gjennomført sitatsjekk, og klager mener den viser at journalisten har misforstått og utelatt relevante opplysninger. Klager anfører at agenten heller ikke fikk reell samtidig imøtegåelse, og at endringene og presiseringene NRK la inn etter publisering, ikke er tilstrekkelige. Dessuten innvender klager at radioinnslaget ikke er korrigert.

NRK mener saken hadde offentlig interesse, og at omtalte familie måtte kunne formidle sine opplevelser fra begravelsen. Slik NRK ser det, har redaksjonen sjekket fakta med den som ble utsatt for kritikk, og også tilstrebet nødvendig kildebredde og relevans. NRK erkjenner mindre feil, men mener de ikke er av en presseetisk rammende karakter. Det påpekes at feil er blitt rettet, og presiseringer lagt til, samt at det er opplyst om uenighet mellom partene om faktaopplysninger. I tillegg skal begravelsesbyrået ha fått flere tilbud om tilsvar. Etter NRKs mening er omtalen saklig, med titler og ingress det er dekning for. NRK anfører at kommentarfeltene på Facebook også er moderert, og at det ikke er mottatt noen meldinger om kommentarer som ikke er blitt fjernet i tråd med Vær Varsom-plakatens krav.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det er opp til mediene å avgjøre hva som er journalistisk interessant å omtale. Begravelsesbyrå må derfor også akseptere å bli utsatt for kritisk søkelys. Men uansett hva det handler om, er det et grunnleggende prinsipp at fakta er i orden. Mediene skal ikke bare sitere korrekt, men må også sjekke hvorvidt det som påstås er korrekt. Og når påstander ikke lar seg kontrollere tilstrekkelig, må det tas forbehold.

I dette tilfellet mener PFU det er utydelig hva omtalte begravelsesagent faktisk hadde ansvaret for og kan kritiseres for. Etter utvalgets mening er hendelser fremstilt uryddig og på en måte som forsterker inntrykket av at begravelsesagenten har opptrådt mer kritikkverdig enn det som er godtgjort. På generelt grunnlag vil utvalget minne om viktigheten av at mediene legger vekt på saklighet og omtanke i både innhold og presentasjon, jf. punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Klager har anført brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Slik utvalget ser det, er imidlertid den sentrale presseetiske problemstillingen her knyttet til arbeidet med kildekritikk og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2.

Utvalget konstaterer at NRK var i kontakt med de to mest sentrale kildene i saken – begravelsesagenten og familien – men at NRK likevel ikke fikk klarhet i det vesentligste: hvorfor graven ikke var klargjort, og hvem som hadde ansvaret for dette. Når et så sentralt moment forblir uklart, mener utvalget at NRK burde gjort flere undersøkelser av fakta før publisering.

PFU merker seg også at det ble gjennomført sitatsjekk, der begravelsesagenten påpekte feil og forklarte rekkefølgen på det som hadde skjedd. I lys av dette fremstår det kritikkverdig at NRK feilaktig fremstilte det som om begravelsesagenten hadde ryddet under minnestunden og forsvunnet derfra med kisten uten å si ifra.

Slik utvalget ser det, burde NRK også tatt større forbehold. Familien som skulle gravlegge moren, måtte selvsagt kunne formidle sine opplevelser, men etter utvalgets mening skulle NRK unngått konstaterende formuleringer det ikke er dokumentert grunnlag for. Utvalget viser spesielt til tittelformuleringene om at kisten forsvant, samt påstanden i brødteksten om at agenten «skulle ordne med gravstad».

PFU noterer seg at NRK har gjort flere endringer og publisert presiseringer i nettartikkelen, og at det henvises til nettpubliseringen i radioinnslaget. Utvalget mener likevel at dette ikke veier opp for manglene knyttet til VVP 3.2.

NRK har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 24. mars 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Frode Hansen,

Ylva Lindberg, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt god presseskikk i omtalen av en begravelse, det det ble hevdet at det meste som kunne gå galt, gikk galt. Etter utvalgets mening er saken fremstilt uryddig og feilaktig, og på en måte som gir inntrykk av at omtalte begravelsesagent har opptrådt mer kritikkverdig enn det som er godtgjort. PFU mener NRK skulle tatt større forbehold og kontrollert opplysningene bedre før publisering, jf. punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.»

Klage med samtykke