PFU-sak 20-204Adv. Tony A. Vangen pva klient mot Aftenposten

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Aftenposten om et bemanningsbyrå som ble anklaget for «lønnstyveri». Samtidig som 81 ansatte ventet på lønn, startet ledelsen i bemanningsbyrået nye selskaper. I artikkelen omtales historien til en av de ansatte som ifølge artikkelen hadde kjempet for å få utbetalt et lønnskrav på 190.000 kroner før han tok livet sitt. Selskapet hadde endret navn, organisasjonsnummer og eiere flere ganger. I artikkelen blir selskapets styreleder identifisert.

Klager er den omtalte styrelederen som klager via advokat. Det reageres på «portretteringen» av styreleder i forbindelse med omtalen av selvmordet til en av de tidligere ansatte i selskapet. Slik klager ser det, blir styreleder urettmessig beskyldt for denne tragiske hendelsen. Klager mener at artikkelen bryter med Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2, 4.1, 4.3, 4.7 og 4.14.

Aftenposten mener artikkelen er i kjernen av pressens samfunnsoppdrag. Det vises til at artikkelen bygger på et stort antall kilder og omfattende skriftlig dokumentasjon. Klager har selv bidratt til å opplyse saken, og får komme godt til orde. Avdødes rolle i saken gjør at Aftenposten mener det var høyst relevant å omtale dødsfallet og omstendighetene rundt det. Det er tydelig skille mellom fakta og meningsytringer. Det står eksplisitt i artikkelen at Aftenposten ikke har dokumentert noen sammenheng mellom lønnskravet og dødsfallet. Aftenposten mener den har tatt en rekke hensyn til klager, blant annet gjennom en avdempet identifisering.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Aftenposten hadde rett til å sette et kritisk søkelys på klagers næringsvirksomhet og selskapets håndtering av lønn til de ansatte. Utvalget mener også at Aftenposten måtte kunne bringe historien til en av de ansatte inn i offentligheten. Det var både naturlig og berettiget å omtale den ansattes dødsfall. Utvalget viser her til VVPs første kapittel om pressens samfunnsrolle.

Slik utvalget ser det, er det koblingen mellom lønnskonflikten og den ansattes dødsfall som er den vanskelige presseetiske vurderingen. Det å omtale et dødsfall sammen med denne konflikten, krever helt spesielle grep for å hindre at publikum trekker en konklusjon om en direkte årsakssammenheng.

Utvalget ser at artikkelen innledningsvis er vinklet på bemanningsbyrået og at flere i ledelsen omtales i forbindelse med lønnskravet. Det er imidlertid ikke tvil om at artikkelen rammer klager hardt, da det er han som etter hvert blir identifisert. Slik utvalget ser det, var det imidlertid berettiget å identifisere klager. Utvalget mener klagers rolle har en klar relevans for de forhold som omtales, jf. VVP 4.7.

Utvalget forstår at omtalen av dødsfallet rammer klager hardest, og at dette er belastende for ham. Utvalget mener Aftenposten enkelte steder i sin presentasjon av opplysninger står i fare for å skape et inntrykk som kan bli omtankeløst, jf. VVP 4.1. Aftenposten kunne, allerede fra starten av, gitt tydeligere informasjon om at det ikke var noen direkte sammenheng mellom lønnskravet og dødsfallet.

Likevel kan ikke utvalget se at Aftenposten har fordelt skyld. Aftenposten har gjennom omfattende kildearbeid dokumentert en prosess. Det er drevet kontroll av opplysninger. Det er stilt kritiske spørsmål til kildene slik at også andre forhold bringes inn, jf VVP 3.2. Det står også eksplisitt at det ikke er dokumentert noen sammenheng mellom lønnskravet og dødsfallet.

Klager får ellers komme godt til orde, og slik utvalget ser det, har klager fått god mulighet til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14).

Etter en samlet vurdering har Aftenposten ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 17. februar 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Ådne Lunde, Stein Bjøntegård

Melissa Jocelyn Lesamana, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys