PFU-sak 20-206NN mot Laagendalsposten

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Laagendalsposten skrev om en veistubb som var i dårlig stand. En mann var misfornøyd med at kommunen ikke hadde ordnet opp i problemet. Mannen pekte på en nabo som ansvarlig for at veien så ut som den gjorde, og han uttalte at hennes arbeid i tilknytning til veien var ulovlig. Mannen sa han hadde forsøkt å løse problemet med naboen, uten hell. Avisen publiserte et oversiktskart der naboens hus var markert.

Klager er den omtalte naboen. Hun mener hun aldri har hatt kontakt med mannen om problemet, og at saken derfor er feilaktig fremstilt som en krangel. Klager understreker at hun ikke har ansvar for veistubben, da hun ikke er grunneier. Klager føler seg uthengt, og mener avisen ikke har kontrollert opplysninger godt nok. Hun har heller ikke fått tilstrekkelig samtidig imøtegåelse, fremholder klager. Klager mener hun er blitt identifisert, og at dette rammer henne hardt.

Laagendalsposten kan ikke se at god presseskikk er brutt. Avisen mener det var relevant å trekke klager inn i saken, fordi hun har anlagt bilvei til veistubben. Avisen viser til et gammelt kommunalt vedtak der det står at veistubben ikke skulle bli skadelidende av arbeidet. Videre argumenterer Laagendalsposten for å ha tatt hensyn til klager, ved å la være å sitere henne etter hennes eget ønske, og ved å la være å bruke navnet hennes.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Laagendalsposten var i sin fulle rett til å omtale problemene med veistubben og klagers rolle i saken. Dette bryter ikke med punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om å respektere privatliv.

PFU mener også at klager måtte akseptere å bli indirekte identifisert. Gjennom opplysningen om gatenavn og et oversiktskart, var det mulig å forstå hvem det gjaldt. Utvalget mener dette var presseetisk akseptabelt. Konflikten om veien var ikke av en type klanderverdige eller ulovlige forhold som krever særlig varsomhet med identifiserende opplysninger, jf. VVP 4.7. PFU merker seg også at Laagendalsposten tok hensyn til klager ved å unngå å bruke navnet hennes.

Utvalget merker seg videre at klager mener saken er uriktig fremstilt som en krangel. PFU mener imidlertid at mannen som uttaler seg i artikkelen, måtte kunne gi sitt syn på saken. Slik PFU ser det, var det akseptabelt å omtale saken som en veikrangel, gitt mannens angrep på klager. Som utvalget har uttalt tidligere, skal det være et visst rom for spissing i journalistikk. Utvalget finner ikke holdepunkter for at Laagendalsposten har fremstilt saken på en feilaktig måte i strid med VVP.

Etter utvalgets syn ble klagers imøtegåelsesrett, jf. VVP 4.14, utløst. Den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene. Klager hadde rett til å svare på beskyldningen om at det var hennes skyld at veistubben var i dårlig stand. Utvalget påpeker at Laagendalsposten var i kontakt med klager før publisering. Slik PFU oppfatter det, ble klager da forelagt hva saken – og anklagene – handlet om. PFU noterer videre at klager ikke ønsket å bli sitert fra denne samtalen med avisen, og utvalget mener at Laagendalsposten derfor ikke kan lastes for at klagers stemme ble utelatt fra artikkelen. PFU noterer seg for øvrig at avisen publiserte en uttalelse fra kommunen som sa at klager ikke hadde gjort noe ulovlig.

Laagendalsposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 17. februar 2021

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,

Melissa Lesamana, Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg