PFU-sak 20-260Høyer Norge As, Ørnulf Høyer og Asif I. Bux ved adv. H. Helle mot Finansavisen

SAMMENDRAG:

Finansavisen publiserte fredag 11. desember 2020 en nettartikkel med tittelen «Kleskongen Høyer i seng med blind momssvindler». I ingressen sto det:

«Hvitvaskingsteamet i DNB stoppet 10 millioner kroner på vei til Ørnulf Høyer. Avsenderen har tette bånd til en blind, bedrageridømt indisk forretningsmann.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen lørdag 12. desember 2020, der den utgjorde hovedoppslaget på førstesiden:

«Kleskonge Ørnulf Høyer:

Tette bånd til svindler

Hvitvaskingsteamet i DNB stoppet overføring på 10 millioner kroner.»

Teksten var lagt over et bilde av Ørnulf Høyer. I artikkeloppslaget inne i avisen sto det:

«Hva gjør en blind investor, som soner åtte års konkurskarantene for momssvindel, i sengen til kleskonge Ørnulf Høyer?»

Artikkelen var illustrert med et bilde av den norske klesforhandleren Ørnulf Høyer, den blinde, britisk-baserte indiske forretningsmannen Asif Ibrahim Bux og Bux’ advokat. Bildet var tatt i London i februar 2020.

Av artikkelen gikk det frem at Nordic Kolektive Investment Ltd. (NKI) etter en ekstraordinær generalforsamling i oktober 2020, gikk inn med 10 millioner kroner i kapital i Høyer Norge. Det var Asif Bux’ kone som representerte NKI og signerte generalforsamlingsprotokollen sammen med Høyer.

Finansavisen viste imidlertid til at pengene allerede skal ha vært «på konto hos Høyers advokat i Trondheim» i vinter:

«Da gikk imidlertid alarmklokkene i DNB. Overførselen besto ikke DNBs ‘Anti Money Laundering’-krav (AML). Hvitvaskingsteamet beordret pengene ut av DNB og ut av Norge.»

«(…) Høyers årelange jakt på kapital var i ferd med å bli knust av hvitvaskingsregler som har til hensikt å hindre at penger unndratt beskatning, eller penger som er et resultat av ulovlige virksomheter, fremstår som hvite.»

En anonym bankkilde ble sitert:

«– Det er ikke ofte betalinger blir stoppet. Det er i hvert fall sjeldent at bankene er nødt til å tilbakeføre penger fordi man ikke kan dokumentere grunnlaget for betalingen[.]»

Ifølge Finansavisen begynte Høyer jakten på kapitalinnhentingen tilbake i juni 2018:

«Da han endelig så ut til å lykkes to år senere satte DNB en stopper for de 10 millionene fordi banken ikke stolte på folkene som sendte pengene. Men ti måneder etter at pengene fra Nordic Kolektive Investments ble stoppet av hvitvaskingsteamet klarte Høyer å få pengene inn i Norge likevel. Men ikke via DNB. Høyer byttet bank til Danske Bank. Her var ikke hvitvaskingsteamet like vanskelige. Og vipps hadde Høyer pengene på konto.»

Videre sto det i en bildetekst:

«ANTIMONEY LAUNDERING: - De kom aldri med noen god begrunnelse, sier Ørnulf Høyer om hvorfor DNBs hvitvaksingsteam nektet overførselen fra Høyers nye britiske partner.»

En anonym kilde «som fulgte prosessen tett i Høyer» uttalte at det «ble jobbet mye med dokumentasjon for å få pengene fri gjennom DNB». Og:

«– En seriøs aktør ville ikke hatt problemer med det, legger han til.»

Videre omtalte Finansavisen hvem NKI er. Det gikk frem at NKI ledes av Umar Bux, Asif Bux’ sønn, samt partnerne Pramod Ampar og Arya Bharat. I brødteksten het det videre:

«Mens Umar er direktør er Rubina hun som signerte generalforsamlingsprotokollen i Høyer Norge på vegne av Nordic Kolektive Investments. Asif er offisielt kun i bakgrunnen. Det viser seg å ha en årsak.»

Finansavisen viste til at Asif I. Bux og broren var direktører i et eiendomsselskap, Goldace Estates, som i 2007 solgte et forretningsbygg. Salget skal ha vært momspliktig, men:

«Momsen tilsvarende 13 millioner kroner ble aldri innrapportert i momsoppgave i januar 2008.»

Eiendomsselskapet gikk konkurs i 2012 «med 2,86 millioner pund i gjeld, hvorav 1,7 millioner i moms». Finansavisen skrev:

«Under konkursbehandlingen fremkommer et krav på ytterligere 1,45 millioner pund for deltagelse i momsunndragelse.

Den 13. september 2013 blir Asif Ibrahim Bux gitt forbud mot å lede selskaper i åtte år frem til september 2021. (…)»

«Karantenen har ikke hindret Bux fra å drive forretning. I stedet for å drive selv har Pramod Ampar og Aryan Bharat vært våpendragere for Bux. (…) Flere kilder bekrefter at Ampar og Bharat har stått i bresjen og banet vei for Bux, som av samtlige beskrives som mannen med pengene.»

Finansavisen refererte til kilder fra klesbransjen, både navngitte og anonyme, og hva disse skal ha fortalt om samarbeidet mellom Ampar, Bharat og Bux. Det ble også opplyst at en navngitt kilde skal ha møtt de tre personene utenfor Høyer på Egertorget i Oslo «i forbindelse med at de skulle se på investeringsmuligheter i Høyer».

Også Ørnulf Høyer bekreftet å ha møtt Bux:

«– Jeg har truffet Asif i forbindelse med en reise til England, men har intet forhold til ham, og har aldri hatt kontakt med ham før eller siden, sier Høyer.

Han avviser at Bux er en del av Nordic Kolektive Investments, og vil ikke svare på om han har betenkeligheter med å ha ham som partner i Høyer. (…)»

«– Vedkommende er jo ikke partner, så dermed blir det merkelig å svare på om jeg hadde hatt betenkeligheter. Jeg har altså ingen kunnskap eller kjennskap om det du her påstår, sier Høyer.»

Det gikk også frem at Finansavisen hadde sendt spørsmål til Pramod Ampar og Aryan Bharat i arbeidet med artikkelen. Bharat svarte kort og henviste til Høyer. Videre kom det frem at spørsmål om å få komme i kontakt med Bux, ikke var besvart. En anonym kilde fikk avslutte artikkelen gjennom følgende sitat:

«– Jeg har spurt Ørnulf om disse folkene. Han sier bare ‘Money talks’ og er glad så lenge pengene kommer[.]»

KLAGEN:

Klager er omtalte Ørnulf Høyer, Høyer Norge AS og Asif Ibrahim Bux. Det klages via advokat, og anføres brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 3.1, bruk av anonyme kilder [det vises til formuleringen før 1.1.2021]

• 3.2, kildekritikk

• 4.1, saklighet og omtanke

• 4.4, dekning for titler

• 4.14, samtidig imøtegåelse

Slik klager ser det, har Finansavisen ikke dekning for påstandene om «tette bånd til svindler», at Høyer er «i sengen med» Bux, og at Bux skulle være dømt for svindel/bedrageri. Etter klagers mening smitter også sistnevnte påstand over på Høyer.

Klager skriver: «Ved å knytte Høyer til uregelmessigheter i et britisk selskap i 2013, har Finansavisen brutt både VVP art. 4.4 og 4.1. Det er sikker praksis fra PFU for at denne typen konstaterende vinkling i sakens overskrift må ha solid faktisk grunnlag for å kunne legitimeres.» «(…) Overskriften er konstaterende, direkte og uten forbehold (…).»

Klager anfører: «Det er ikke belagt at Bux er blitt dømt for momsunndragelse. Finansavisens fremstilling av Bux som en momssvindler er derfor uriktig og går betydelig lengre enn sakens faktum tilsier.»

Det henvises i klagen til et eiendomssalg i England og uenighet om hvorvidt overdragelsen utløste momsplikt. Klager skriver: «Bakgrunnen for Asif Ibrahim Bux's konkurskarantene har hele tiden (…) vært en misforståelse hva gjelder kompliserte skatterettslige bestemmelser om unntak fra britisk MVA-reglement. En nærmere omtale av saken ble gitt av nettstedet thebusinessdesk.com i 2013 [https://www.thebusinessdesk.com/northwest/news/520515-lancashire-brothers-banned-over-unpaid-vat-bill]. Her fremgår det at konkurskarantene følger en utredning igangsatt av HMRC [britiske skattemyndigheter], og at Asif Ibrahim Bux ikke er funnet skyldig i momssvindel, slik Finansavisen påstår. (…)»

Klager konkluderer: «Det er ingen holdepunkter som understøtter at han [Bux] skal ha gjort seg skyldig i ‘momssvindel’ eller på noen måte er en ‘svindler’. Finansavisen gir gjennom sin vinkling inntrykk av at den manglende momsbetalingen var forsettlig. Som gjennomgangen ovenfor viser, er det imidlertid ingen holdepunkter for dette.» «(…)[Det er] grovt usaklig å knytte Høyer-konsernet til en feilaktig omtale av saken fra England.»

Videre avviser også klager at det skulle være noe nært samarbeid mellom Bux og Høyer: «[R]ealiteten er at de kun har møttes én gang. Det har aldri vært eller er aktuelt å innlede samarbeid med Bux.»

Slik klager ser det, har Finansavisen forsøkt å «gi et inntrykk av at Bux i realiteten eier og driver NKI (…) på tross av konkurskarantenen han er ilagt.» Klager avviser dette: «Han har ingen tilknytning til selskapet annet enn å være i familie med driverne.»

Det vises i denne sammenheng til epost (se vedlegg) sendt 27.11.2020 fra Ørnulf Høyer til Finansavisen, der det blant annet påpekes: «Vi må altså be deg fraholde deg fra å knytte Asif Bux som partner til Høyer, ettersom denne personen ikke er investoren i vårt selskap.»

Klager tilføyer: «Finansavisen ble allerede på dette tidspunkt gjort kjent med at de påstander som ble fremsatt i artikkelen ikke var korrekte. Påstandene er derfor fremsatt mot bedre vitende. Finansavisens vinkling gir derfor et direkte feilaktig inntrykk.»

Videre mener klager at omtalen er kjennetegnet «av at Finansavisen har brukt enkeltutsagn fra anonyme kilder», og at Høyer kun delvis har fått anledning til samtidig imøtegåelse.

Klager anfører: «Mye av presentasjonen av Nordic Kolektive Investements Limited og forholdet til investeringen gjennom DNB og senere Danske Bank er belagt med anonyme kilder. Dette gir imidlertid en direkte feil gjengivelse av sakens faktiske forhold. Finansavisen gir inntrykk av at investeringen opprinnelig ble stanset i DNB på grunn av hvitvaskingsmistanke, og knytter samtidig dette til moms-uregelmessigheten i 2013. (…) Videre bruker Finansavisen anonyme kilder til å gjengi Høyers opptreden i relasjon til investeringen. (…) Det er imidlertid klart at Finansavisens bruk av anonyme kilder gir en uriktig vinkling.»

Slik klager ser det, fremstiller Finansavisen den omtalte investeringen «som en desperat jakt etter kapital fra Ørnulf Høyers side». Klager skriver: «Utsagn fra anonyme kilder brukes for å tegne et bilde av at Høyer var svært opptatt av å få utbetalt investeringen fra NKI gjennom DNB.» Dette er feil, skriver klager.

Klager forklarer: «NKI skulle i henhold til en tidlig avtale investere i Høyer Gruppen AS. NKI gikk imidlertid bort fra denne investeringen som følge av Covid-19-pandemien.

Den første andelen av denne investeringen ble betalt inn til Høyer Gruppen AS' bank i første kvartal av 2020, men ble senere returnert. Denne andelen ble imidlertid ikke returnert fordi det var avvist av DNBs hvitvaskingsteam som det påstås i reportasjen, men fordi Ørnulf Høyer instruerte advokatfirmaet som hadde dette beløpet i depot at det skulle returneres.»

Det opplyses videre at investeringen ble reforhandlet, og at partene ble enige om at NKI skulle investere i nettbutikksatsingen Høyer Norge i tredje kvartal av 2020. Klager skriver: «Det ble gjennomført strenge undersøkelser av innbetalingen, som ble godkjent. Det er ingen holdepunkter for å tilsi at banken ikke hadde et "like vanskelig" hvitvaskingsteam som DNB, slik Finansavisen påstår i artikkelen. Snarere tvert imot ble Investeringen nøye gjennomgått av bank, av et advokatfirma med særlig AML-erfaring og av Høyers Corporate Finance-selskap som representerte Høyer for at det skulle være i henhold til norske hvitvaskingsregler. Det er altså ingenting som skulle tilsi at Investeringen stammer fra utbytte av kriminelle handlinger, herunder den manglende innbetalte momsen i 2013. Det understrekes igjen at Asif Ibrahim Bux ikke har noen rolle i NKI.»

Om pengeoverførselen skriver klager også: «Dette første innskuddet kom aldri inn på noen DNB-konto, og ble selvfølgelig derfor heller ikke beordret ut av DNB. Det er enda mer graverende at Finansavisen påstår at DNB også krevde pengene ut av Norge. Dette antyder at det var befengte penger, hvilket det heller ikke er belegg for å skrive. Dette er klare faktafeil. (…) Den korrekte historien er at summen ble satt inn på en lukket konto som tilhørte det advokatfirmaet som foresto AML-søknaden, i påvente av en AML-behandling hos Pareto Bank, som er Høyer Norges bankforbindelse.»

Når det gjelder Høyers mulighet for samtidig imøtegåelse, opplyser klager at Finansavisen stilte spørsmål om både forholdet til NKI, Bux og investeringen. Det vises her til epost-korrespondansen (vedlegg). Klager skriver: «Det poengteres imidlertid at en rekke av de utsagn Ørnulf Høyer er sitert med i stor grad er tatt ut av sammenhengen det er uttalt i, eller ikke stilt inn i riktig kontekst gitt Grinis spørsmål.»

Det pekes spesielt på avsnittet med mellomtittelen «Høyer: ‘Money talks’», der en anonym kilde siteres slik: «– Jeg har spurt Ørnulf om disse folkene. Han sier bare ‘Money talks’ og er glad så lenge pengene kommer, sier en kilde.»

Klager anfører: «Finansavisen bruker her utsagn fra en anonym kilde som gir inntrykk av at Ørnulf Høyer utelukkende bryr seg om at Høyer Norge har tilstrekkelig kapital, og at de moralske og etiske aspektene ved investeringene kommer i bakgrunnen. Finansavisen retter med andre ord en direkte og alvorlig anklage mot Ørnulf Høyer som han ikke ble gjort kjent med eller fikk anledning til å imøtegå i forkant av publisering. Dette utgjør et selvstendig brudd på VVP punkt 4.14.»

Klager tilføyer også: «Sett i sammenheng med at Finansavisen sår mistanke om at investeringen utgjør hvitvasking og knytter det til moms-uregelmessigheten i 2013, er det en meget alvorlig anklage.»

Oppsummert anfører klager: «Artikkelen som det er vist til ovenfor, viser og bygger opp under et mønster der Finansavisen holder fast ved et narrativ som er bygget opp ved hjelp av anonyme kilder. Dette stiller imidlertid store krav til kildebredde og til å sikre at det faktum de angivelige kildene uttaler seg om, til enhver tid er korrekt. Bruk av anonyme kilder skjerper kravene til pressens aktsomhet.

Som gjennomgangen viser, er artikkelen belastet med en rekke faktiske feil, hvilket kunne vært unngått ved nærmere undersøkelser. (…) Vinklingen går følgelig lenger enn det er dekning for i stoffet. (…) Finansavisen har ved henvisningen til den anonyme kilden under deloverskriften ‘Høyer: "Money talks"’ oppstilt en alvorlig anklage mot Ørnulf Høyer personlig. Finansavisen burde og skulle gitt Høyer muligheten til å imøtegå denne anklagen før publisering. (…) På denne bakgrunn har Finansavisen brutt god presseskikk, jf. VVP art. 3.1 (per 11.12.2020) 3.2, art 4.4 og art. 4.14.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert noe forsøk på å løse saken i minnelighet mellom partene.

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen avviser at omtalen er basert på anonyme kilder: «Artikkelen baserer seg i stor grad på en rekke ulike åpne kilder - både skriftlige og muntlige.»

Finansavisen uttrykker seg også tvilende til påstanden om at Bux’ konkurskarantene bygger på en misforståelse, og minner om at «karantenen på åtte år ikke er idømt i noen lovløs bananrepublikk, men i Storbritannia». Finansavisen skriver: «Det er naturlig å legge til grunn at Storbritannia er en rettsstat minst på høyde med Norge. (…) Bux er idømt en særdeles lang karantenedom, som løp fra 13. september 2013 og som fortsatt ikke er ferdig sone[t], men løper til 12. september 2021 for forholdene som betegnes som svært alvorlig kriminalitet av Ken Beasley i Public Interest Unit som bruker ordet bedrageri som kommentar til virksomhet av den type Bux bedrev (…)». Avisen siterer også nevnte Beasley (fra artikkel klager også har lenket til i klagen, sekr. anm.), og anfører: «Finansavisen har med dette godt grunnlag for å karakterisere forholdene Bux er idømt åtte års karantene for som ‘momssvindel’.»

Videre bekrefter Finansavisen at avisen har knyttet Bux til NKI: «Det har vi gjort basert på et vell av åpne kilder. Dog har vi gjort det tydelig for leserne at Ørnulf Høyer avviser en kobling til Bux.» Det vises til fremhevet sitat, der Høyer uttaler at han «har intet forhold til ham [Bux]».

Finansavisen viser videre til at «den mest vanlige omgåelsen av dette problemet [konkurskarantene] er å plassere kone og/eller barn i de aktuelle posisjonene». Avisen anfører: «Selskapet [NKI] ble opprettet 9. desember 2019. (…) Asif Bux’ da 21 år gamle sønn, Umar Bux, sto da som 100 prosent eier av selskapet. 16 mars 2020 ble aksjene overført til Rubina Bux, før aksjene 13. november 2020 ble fordelt med 40 prosent på Global Colektive Investments som var eid av Magnifique Hospitality som igjen var eid 100 prosent av Asifs kone, Rubina Bux, og Asif Bux' partnere Pramod Ampar og Arya Bharat med 30 prosent hver i NKI.»

Finansavisen fortsetter: «Hvordan kan Finansavisen påstå at Ampar og Bharat er Bux' partnere? Fordi alle Finansavisen har snakket med i og rundt Høyer Norge sier at Asif Bux er hovedmannen, og at Ampar og Bharat er hans våpendragere. Også andre aktører i klesbransjen i Norden og Europa bekrefter overfor Finansavisen at Bux, Ampar og Bharat er partnere, men at Bux er hovedmannen. Dette fremgår også i artikkelen.»

Ifølge Finansavisen skal det også være «offisielle spor av samarbeidet mellom Ampar, Bharat og Bux (….)». «I selskapet Blana Studio Ltd er de tre faktisk nevnt som direktører», skriver Finansavisen (se skjermdump i tilsvaret, og følgende lenke: https://www.zaubacorp.com/company/BLANA-STUDIO-PRIVATE-LIMITED/U18209KA2019PTC121915). Videre henvises det til et lydopptak fra en telefonsamtale avisen sitter på, og Finansavisen anfører: «Finansavisen har også vært i kontakt med flere andre personer som også forteller at Ampar og Bharat er våpendragerne for Asif Ibrahim Bux. Etter dette mener Finansavisen at det er godt dokumentert at det er tette bånd mellom NKI og Asif Ibrahim Bux, og da følgelig også Høyer Norge.»

Slik Finansavisen ser det, er det pressens oppgave å sette søkelys på slike forhold som det omtalte: «Det er en grunn til at myndighetene i både Norge og Storbritannia har lover som gjør at man kan idømme personer karantene fra å drive næringsvirksomhet i kortere eller lengre perioder. (…) Pressen har en oppgave å frembringe opplysninger som tyder på at personer i karantene likevel har en viktig rolle i næringslivet. (…) De involverte personene har så hatt mulighet til å kommentere dette, og i tillegg fått sine innvendinger særdeles tydelig eksponert.»

Med hensyn til omtalen av investeringen/kapitalinnskuddet på 10 millioner kroner fra NKI inn i Norge, opplyser Finansavisen at «kilder i og rundt Høyer fortalte at Høyer snakket om ‘AML-søknaden’ hyppig og over en lang periode fra slutten av 2019 til sommeren 2020», samt at kildene skal ha fortalt «at denne saken ble håndtert av Høyer og hans rådgiver». Videre viser Finansavisen til at avisen også spurte Høyer direkte om hvorfor DNB ikke ville godkjenne innbetalingen av de 10 millionene. Slik Finansavisen ser det, bekreftet Høyer «indirekte at DNB ikke ville godkjenne innbetalingen da han på spørsmålet (…) svarte at han aldri fikk noen god begrunnelse».

Finansavisen anfører: «Klager gir inntrykk av at Ørnulf Høyer ga ordre om å returnere de 10 millionene før DNB rakk å gjøre en normal AML-behandling. Dette strider sterkt mot det samtlige kilder Finansavisen har vært i kontakt med forteller, og det Høyer skrev i e-posten til Finansavisen 27. november.» Finansavisen viser også til vedlagte eposter. Videre anfører Finansavisen: «Ørnulf Høyer skrev i e-post til Finansavisen 27. november at ‘Det er riktig at DNB hadde søknaden om AML til behandling, men DNB avsluttet aldri denne behandlingen’.»

For øvrig opplyser Finansavisen at AML ikke handler om noen søknad: «AML-behandlingen går lynraskt uten at man merker det. Det Høyer omtaler som ‘AML-søknad’ eksisterer ikke ifølge den samme banktoppen som Finansavisen gjenga i artikkelen. Han beskriver en pengeoverføring fra Storbritannia til Norge som en helt vanlig transaksjon i banksystemet, dog med bruk av IBAN-NR, men ingen søknad. Transaksjonen screenes automatisk mot terrorlister for å sikre at pengene ikke knytter seg til slike. I et fåtall tilfeller ber banken om opplysninger. Tiden for en slik behandling kan variere, ifølge banktoppen, men gitt at man har gode svar til banken er pengene på konto i løpet av en dag eller to. Hvis det ikke kan fremlegges gode svar, kan det ta lenger tid ifølge banktoppen. Det gjorde det hos Høyer.»

Finansavisen viser til at Høyer per epost opplyste at prosessen tok i overkant av en måned: «Det er dokumentasjon i seg selv på at det var problemer med AML-behandlingen i DNB», mener Finansavisen, og opplyser også at andre kilder skal ha fortalt at det tok enda lenger tid å få godkjent pengene fra NKI.

Slik Finansavisen ser det, har den også gitt god mulighet for samtidig imøtegåelse: «Finansavisen fremla hele sakskomplekset for Ørnulf Høyer slik at han kunne besvare alle relevante spørsmål i anledning artikkelen.»

Finansavisen opplyser om følgende kontakt:

• 11.2020: epost der Ø. Høyer ble «satt grundig inn i hele vårt saksforhold»

• Svar fra Ø. Høyer 27. og 30.11.

• 12.2020: oppfølgingsspørsmål

• «om flere kilder som var blitt introdusert for Asif Bux etter først å ha blitt kontaktet av Pramod Ampar og Arya Bharat»

• «om hvorfor Asif Bux' kone, Rubina Bux, hadde signert generalforsamlingsprotokollen i Høyer Norge»

• «Høyer valgte ikke å besvare spørsmålene, men ga uttrykk for at han ikke ville kommentere mer om Bux»

• 12.2020: Finansavisen kontaktet Arya Bharat

• Avvisende svar

• 12.2020: Nytt forsøk kontakt med Arya Bharat

• Svar fra Ø. Høyer: «ba oss slutte å bry hans britiske partnere»

Finansavisen anfører: «Etter å ha fått forelagt hele det relevante sakskomplekset i to e-poster, og deretter avvist Finansavisen i to e-poster klages det på at Høyer ikke har fått kommentere et enkelt sitat til slutt i artikkelen, hvorpå klager dikter opp en helt egen tolkning av denne uttalelsen.» Slik Finansavisen ser det, handler det om «en ren beskrivelse av kildens opplevelse (…) uten betydning for kjernen i saken».

Oppsummert avviser Finansavisen at publiseringen skulle bryte med god presseskikk: «Det er i det alt vesentlige åpne kilder i saken. Der det er anonyme kilder er det kilder i tillegg til de åpne. Samt bankkilden som kun driver samfunnsopplysning om hvordan AML-behandling foregår i bankene. Finansavisen har aldri, slik klager hevder, skrevet at kapitalinnskuddet i Høyer stammer fra momssvindelen i 2008. Finansavisen går ikke lenger i tittelbruken enn det er dekning for i stoffet. Forsiden handler om tette bånd til svindler. Etter denne gjennomgangen må det være dokumentert at det er tette bånd.»

Klager mener Finansavisen tilsvar er «grovt villedende, og at det ikke kan ha annet formål enn å trekke PFUs oppmerksomhet vekk fra de alvorlige presseetiske bruddene som er begått».

Etter klagers mening er det et klart presseetisk overtramp å la en anonym kilde få påstå hva Høyer skal ha uttalt uten å gi mulighet for samtidig imøtegåelse: «Når det samtidig hevdes at han har "tette bånd" til en svindler og at han til og med skal være "til sengs" med vedkommende, gir dette et klart inntrykk av uhederlighet. Særlig alvorlig blir dette når det i tittel og tekst legges opp til at hvitvaskingsregelverket er overtrådt, noe som er ren løgn.»

Klager anfører: «I tilsvaret står det sentralt at Finansavisen fastholder et bevisst usant narrativ knyttet til hvitvaskingsreglene (AML). Dette har avisen ikke belegg for. Det er meget drøyt å hevde og fastholde at hvitvaskingsteamet i DnB stoppet en overførsel på MNOK 10 når dette faktisk er direkte usant[.]»

Klager avviser også at Finansavisens anonyme kilder kan underbygge avisens «narrativ», og kan ikke se at redaksjonen har noe belegg for påstanden om at investeringsbeløpet ble returnert etter instruks fra DNB. Klager påpeker dessuten at påstanden er «svært alvorlig for Høyer, med spesiell tanke på de negative effekter dette skaper i forhold til viktige finansielle samarbeidspartnere».

Klager anfører: «Heller ikke i tilsvaret forsøkes dette kildebelagt, ganske enkelt fordi fremstillingen ikke stemmer. Pengene var aldri satt inn på en DnB-konto. Banken hadde ingen instruksjonsmyndighet over beløpet. Det er derfor en graverende feil når det hevdes at avisen har en kilde som mener å vite at banken har beordret pengene ut av kontoen og ut av landet.»

Videre fastholder klager at Asif Bux ikke har noen rolle i NKI, og at Høyer heller ikke har noen bånd til ham, og at Finansavisens påstander «savner ethvert belegg». Klager skriver: «[D]et er heller ikke forsøkt påvist at Høyer skulle ha noe kunnskap om dette. Høyer Norge AS har absolutt ingen grunn til å forholde seg til andre personer enn de som sitter i firmaets ledelse. Det er ikke belegg for at Høyer er til sengs med Bux på noe som helst vis.»

For øvrig mener klager at tilsvaret «bekrefter» at Finansavisen heller ikke har dokumentert påstandene om svindel og bedrageri: «Det foreligger ingen dom i saken, og det er ingen som helst sammenheng mellom konkurskarantenen mot Bux og det forretningsmessige samarbeidet mellom NKI og Høyer Norge AS. Det er et grovt overtramp mot så vel Bux som Høyer å koble disse sakene sammen på dette viset.»

Slik klager ser det, har Finansavisen «stolt på anonyme kilder og trykket en historie som ikke holder vann», noe klager mener skulle vært beklaget.

Finansavisen står fast på at avisen har handlet i tråd med sin samfunnsoppgave: «å avdekke hvem som er reelle bakmenn for sentrale virksomheter i Norge». Finansavisen viser til at det er gjort gjennom «intervjuer med en lang rekke personer samt bruk av offentlige registre, innsendte protokoller og selskapsregistreringer».

Finansavisen viser også konkret til hva avisen mener er dokumentert / fakta i saken, blant annet (se s. 2–3 i Finansavisens replikk for fullstendig liste, sekr. anm.):

• at det britiske selskapet NKI har investert 10 millioner kroner i Høyer Norge (pressemelding fra Høyer om dette)

• at Umar Bux, Pramoud Ampar og Arya Bharat er direktører i NKI

• at Umar Bux er sønn av Asif Bux, og at Pramod Ampar og Arya Bharat er Asif Bux’ våpendragere (Finansavisen viser til navngitte kilder og uttalelser, se s. 2–3 i Finansavisens replikk, sekr. anm.)

• at Ampar og Bharat er forretningspartnere med Bux (skriftlig registrert i det britiske selskapsregisteret; står oppført som direktører i Blana Studio Private Ltd.)

• at Ø. Høyer og A. Bux har møttes (foto)

Etter Finansavisens mening har avisen «fremlagt god dokumentasjon for at Asif Ibrahim Bux er en viktig mann i NKI». Avisen fortsetter: «Når NKI eier 50 prosent av Høyer Norge betyr det at det er dokumentert at det er tette bånd mellom Asif Ibrahim Bux og Høyer Norge, og følgelig da også Ørnulf Høyer som selskapets gründer og eier.»

Slik Finansavisen ser det, har den også fått bekreftet gjennom «flere uavhengige kilder, skriftlige, muntlige og lydspor (…) de langvarige problemene med AML-behandlingen, en prosess som normalt går uten at man merker det». Avisen skriver: «Vi har også bekreftelse fra Høyer om at han hadde en ‘søknad’ til behandling i DNB, men at han aldri fikk godkjent ‘søknaden’ av banken.»

For øvrig anfører Finansavisen: «Høyer henger seg opp i at pengene ikke ble instruert bort av DNB. Det er kverulering med ord. Det er som når dørvakten på et utested nekter en person inngang – hvorvidt han blir nektet inngang eller instruert bort går ut på ett. At DNB hadde ‘søknaden’ til behandling har Høyer allerede bekreftet i e-post.»

Videre kan Finansavisen ikke se at klager har fremlagt noen tidslinje «for AML-behandlingen fra overføringen i 2019 og frem til NKIs investering kunne offentliggjøres i september 2020». Finansavisen skriver: «Høyer kunne enkelt fremlagt dokument som viser DNBs etterspørsel etter AML-dokumentasjon. Han kunne også fremlagt kopi av ‘søknaden’ han hevder å ha sendt til DNB. Han kunne også fremlagt dokumentasjon på senere kommunikasjon med DNB.»

Avslutningsvis fastholder Finansavisen at klager har fått anledning til samtidig imøtegåelse: «Finansavisen har vært i kontakt med Ørnulf Høyer gjennom hele prosessen. Vi har fremlagt saken så åpent og tydelig vi kan. Alle sider ved saken og dokumentasjon er fremlagt for Høyer. Alt for at Høyer skulle få forklare seg om det sentrale i saken - forholdet til NKI, forholdet til Bux og AML-behandlingen. Det er dette som er kjernen i Finansavisens artikkel.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Finansavisen omtalte i desember 2020 at DNBs hvitvaskingsteam stoppet en overføring på 10 millioner kroner til Høyer Norge. I titler sto det: «Kleskongen Høyer i seng med blind momssvindler», og «Kleskonge Ørnulf Høyer: Tette bånd til svindler».

Klager er Høyer Norge AS, Ørnulf Høyer og den omtalte blinde forretningsmannen, Asif I. Bux. Slik klager ser det, mangler Finansavisen dekning for påstandene om «tette bånd», og at Bux skulle være dømt for svindel. Klager mener det er grovt usaklig å knytte Høyer til den feilaktige omtalen av Bux, og påpeker at det aldri har vært aktuelt med samarbeid. Slik klager ser det, har Finansavisen imidlertid forsøkt å gi inntrykk av at Bux, på tross av konkurskarantene, i realiteten eier og driver Nordic Kolektive Investment Ltd. (NKI), som sto bak investeringen. Videre reagerer klager på bruken av anonyme kilder. Det anføres at investeringen ikke ble stanset grunnet mistanke om hvitvasking, men fordi Høyer ga beskjed om at beløpet skulle returneres. For øvrig mener klager at det kun er gitt delvis samtidig imøtegåelse.

Finansavisen avviser brudd på god presseskikk og menerdet er dekning for det publiserte. Det vises tilat omtalen er basert på åpne kilder, både skriftlige og muntlige, samt anonyme. Det handler om intervjuer, offentlige registre, innsendte protokoller og selskapsregistreringer.Etter Finansavisens mening er det pressens oppgave å sette søkelys på forhold som de omtalte. Det anføres at de involverte har fått mulighet til å kommentere, og at de har fått sine innvendinger tydelig eksponert. Når det gjelder overføringen som ble stoppet, mener Finansavisen at Høyer selv indirekte bekreftet at DNB ikke ville godkjenne innbetalingen da han svarte at han aldri fikk noen god begrunnelse på hvorfor den ble avvist. Finansavisen viser dessuten til at Høyer fikk hele sakskomplekset fremlagt slik at han kunne besvare alle relevante spørsmål.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener det ligger i pressens samfunnsoppdrag å sette søkelys på temaene Finansavisen har omtalt, og forstår at det journalistisk sett er et krevende felt å dekke. Samtidig oppleves det utvilsomt rammende å bli utsatt for denne typen kritisk journalistikk. Det avgjørende er derfor om Finansavisen har ytt klagerne tilstrekkelig rettferdighet, i tråd med Vær Varsom-plakaten (VVP).

PFU understreker samtidig at utvalget ikke kan ta stilling til hva som er faktisk sant om de omtalte forholdene. Det er hvorvidt de presseetiske prinsippene er fulgt, PFU tar stilling til.

Finansavisens vinkling er konstaterende og gir inntrykk av at Høyer er involvert i straffbare forhold; det fremstilles som at han har tette bånd til en svindler. Et hovedspørsmål er hvorvidt Finansavisen har dekning for denne fremstillingen.

Når det gjelder påstanden om «tette bånd», mener utvalget at Finansavisen i tilstrekkelig grad har underbygget at personene bak NKI har en tett relasjon til Bux. PFU merker seg at det i klagen også bekreftes at Bux er i familie med driverne. I og med at NKI er deleier av Høyer Norge AS, er det altså indirekte bånd mellom Høyer og Bux. Slik utvalget ser det, kunne Finansavisen imidlertid tatt noe mer forbehold i sin omtale av dette, all den tid det faktisk ikke er dokumentert noen direkte forretningsforbindelse mellom Høyer og Bux.

Videre mener PFU at Finansavisen har gitt klagerne god mulighet for å komme til orde, og at påstander er forelagt på tilstrekkelig vis, jf. VVP 4.14. Utvalget forstår at Finansavisen oppfattet Høyers første svar som en bekreftelse på at DNB hadde avvist overføringen. PFU merker seg imidlertid at Høyer senere påpekte at behandlingen ble avsluttet fordi Høyer selv ønsket å skifte bank. Slik utvalget ser det, kunne Finansavisen også formidlet dette, for å nyansere fremstillingen, jf. VVP 3.2. For øvrig merker PFU seg at Finansavisen ikke har noen andre åpne kilder som dokumenterer påstanden. Avisen kunne derfor også tatt noe mer forbehold her, jf. VVP 3.2 om kildekritikk og aktsomhet ved bruk av anonyme kilder. Etter en samlet vurdering mener utvalget at dette ikke innebærer et presseetisk overtramp.

Når det gjelder karakteriseringen av Bux som svindler og bedrageridømt, merker utvalget seg at Finansavisen i brødteksten underbygger dette med at han skal ha unnlatt å rapportere moms i forbindelse med et eiendomssalg, at han i 2013 ble ilagt åtte års konkurskarantene, og at det under konkursbehandling kom frem påstand om «deltagelse i momsunndragelse». Slik PFU ser det, har Finansavisen imidlertid ikke synliggjort noen håndfast dokumentasjon på at Bux skulle være dømt for momssvindel eller bedrageri. Finansavisen har derfor gått noe lenger enn det er faktisk dekning for i stoffet, jf. VVP 4.4.

Finansavisen har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. mai 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Ylva Lindberg, Melissa J. Lesamana