PFU-sak 21-009NN mot TVNorge

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en tekstplakat på slutten av en episode i en dokumentarserie publisert av Discovery Networks Norway.

Klager er de som omtales i tekstplakaten. Det klages via advokat. Klagerne reagerer på ordlyden i tekstplakaten, ettersom Discovery ikke gjenga den teksten klagerne ba om å få publisert. I lys av at selskapet ønsket deres deltakelse, mener klagerne at de burde fått muligheten til å ytre hvorfor de avsto fra deltakelse; at de ikke har tillit til produksjonen og sterkt betviler at fremstillingen er objektiv og balansert. Slik klagerne ser det, er det vanskelig å se noen annen grunn til at deres ønske ikke ble respektert, enn at Discovery ikke vil formidle kritikk mot seg selv og innholdet i serien. Det anføres at det heller ikke ble gitt noen begrunnelse for omformuleringen.

Discovery Networks Norway avviser at deres gjengivelse av tekstplakaten innebærer brudd på god presseskikk. Slik Discovery ser det, handler det om en nøktern opplysning som det var naturlig å informere seerne om. Discovery anfører at den valgte formuleringen er i tråd med formen som ble valgt for andre aktører. Det vises videre til at klagerne ble orientert om teksten i forkant, og at det ikke ble protestert på ordlyden. Discovery avviser dessuten at formuleringen ble valgt for å unngå kritikk. Det påpekes at det heller ikke handlet om noe intervju, og at tilføyelsen ville innebære at det måtte gis ytterligere opplysninger, som fort kunne ende med en form for polemikk, som ikke hører hjemme i publiseringen. Etter Discoverys syn er det for øvrig tatt hensyn til klagerne i produksjonen gjennom en åpen, informerende og imøtekommende holdning.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det her ikke skal gjøres en vurdering av dokumentarserien som sådan, da klagen er isolert til gjengivelsen av en tekstplakat mot slutten av en episode.

Selv om det i publiseringen ikke rettes noen anklager eller sterke beskyldninger mot klagerne, noe som ville gitt dem rett til å få komme til orde, berører serien dem i aller høyeste grad. Det var derfor presseetisk viktig – og riktig – at redaksjonen tidlig kontaktet dem med tilbud om å bidra og komme til orde.

I klagegrunnlaget er det vist til mange punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Etter utvalgets mening er det først og fremst VVP 3.3, om premisser, som er relevant for vurderingen her. Av korrespondansen som er forelagt PFU, går det frem at klagerne ble orientert om hvilken tekst redaksjonen ville publisere. Klagerne ble samtidig invitert til å ta kontakt ved spørsmål. Svaret de ga Discovery var: «Det er notert.» Så langt utvalget kan se, forelå det ingen avtale om at klagernes tekst skulle bli gjengitt ordrett slik de ønsket, og Discovery har ikke begått noe avtalebrudd.

Samtidig forstår PFU at enhver omtale av saken, oppleves belastende for klagerne. Mediene bør også ha et stort rom for kritikk mot seg selv. Selv om klagerne ikke ønske å medvirke direkte, skjønner utvalget deres behov for å uttrykke sitt syn i sammenhengen. På den andre siden må PFU konstatere at det ikke handlet om noe intervju, og klagerne hadde derfor heller ingen rett på å bli sitert. Som det går frem av VVP 3.3, er det redaksjonen som avgjør hva som endelig publiseres. Dessuten fremstår den publiserte teksten isolert sett som en nøktern saksopplysning, som ikke er av en presseetisk rammende karakter.

Slik utvalget ser det, kunne redaksjonen likevel vært rausere. Det handler om en følsom sak, der det er essensielt å ta hensyn. Som det påpekes innledningsvis i Vær Varsom-plakaten (VVP): «Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.»

Etter en samlet vurdering har Discovery ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. april 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorff Joys, Melissa Jocelyn Lesamana