PFU-sak 21-029 Stiftelsen Human Rights Service (HRS), ved styreleder Trond Ellingsen og daglig leder Rita Karlsen mot Faktisk

SAMMENDRAG:

Faktisk.no publiserte en artikkel mandag 1. februar 2021 med tittelen: «Nei, en Tinder-date skal ikke bli nok til å sikre opphold i Sverige».

Artikkelens ingress:

«PÅSTAND – Date på Tinder skal gi opphold i Sverige for å beskytte homofiles rettigheter Human Rights Service @ Rights.no, 18. januar 2021»

«KONKLUSJON

Det er feil at en date via sjekkeappen Tinder er nok til at utenlandske borgere skal få oppholdstillatelse i Sverige. I et nytt lovforslag åpnes det for familiegjenforeningsopphold for par som ikke har bodd sammen. Dette begrunnes med at det kan være umulig for homofile å bo sammen i land der dette er ulovlig. Kravet om at forholdet er seriøst, og at det ble innledet i parets hjemland, er imidlertid det samme. Justisdepartementet i Sverige avviser overfor Faktisk.no at en Tinder-date er tilstrekkelig i en slik sammenheng.»

«Faktisk helt feil.»

Deretter kom en gjennomgang av saken med et tilsvar fra HRS.

https://www.faktisk.no/faktasjekker/q9q/nei-en-tinder-date-skal-ikke-bli-nok-til-a-sikre-opphold-i-sverige

KLAGEN:

Klager er stiftelsen Human Rights Service (HRS) som driver nettstedet Rights.no. Klager mener Faktisk har brutt på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkter:

1.1 – ytringsfrihet

1.2 – debatt, ulike syn

2.1 - redaktøren skal opptre fritt og uavhengig

2.2 – unngå dobbeltroller etc.

3.2 - kildebruk og kontroll av opplysninger

4.1 - saklighet og omtanke

VVP 3.2

Klager skriver at deres artikkel, https://www.rights.no/2021/01/date-pa-tinder-skal-gi-opphold-i-sverige-for-a-beskytte-homofiles-rettigheter, var en sitatsak, hentet fra en kronikk skrevet at to politikere i Sverige, publisert i Aftonbladet: https://www.aftonbladet.se/debatt/a/Ky600y/skrota-forslagen-som-okar-pa-invandringen

Slik klager ser det, bruker de to svenske politikerne her «et retorisk grep», for å kritisere forslagene om å liberalisere innvandringspolitikken i Sverige. Det vises til hva som stod i den svenske kronikken:

«En ny Tinderdejt ska i princip jämställas med ett långvarigt äktenskap vid familjeåterförening. Regeringen menar att lagen behövs för att tillvarata hbt-rättigheter, men faktum är att just denna problematik redan behandlas i kommitténs betänkande.»

Klager skriver: «Det er altså en mening fra svenske politikere i en svensk kontekst som Faktisk.no ettergår, da denne er videreformidlet av HRS. Denne politiske meningen, og det politiske retoriske grepet, har i vår tolkning ingenting med en «faktapåstand» å gjøre, slik som Faktisk.no hevder de benytter som metode.» Klager minner for øvrig om at Faktisk også tidligere har blitt kritisert for å gjøre retoriske poeng til en faktasjekk, jf. Minerva, 13. mars 2019.

Slik klager ser det, er Rights.no’s gjengivelse av hva som stod i Aftonbladets artikkel «Faktisk helt korrekt».

Videre reagerer klager på kildegrunnlaget og mener at Faktisk burde sett på hva det aktuelle lovforslaget innebærer. Det reageres også på at Faktisk kontaktet SD’s politiske hovedmotstander Socialdemokraterna og bedt statssekretær, Michaela Lööf, uttale seg om saken. «Og vedkommende har selvsagt benektet SD’s forståelse av de foreslåtte lovendringer. Det motsatte hadde vært oppsiktsvekkende. […] Å bruke en politisk motstander som kilde har intet med faktasjekking å gjøre. Det Faktisk.no her har gjort er å opptre som politisk aktør under foregivende av å bedrive nøytral faktasjekking.»

VP 1.1 og 1.2 (& 4.1)

Klager mener at det å referere fra en debattartikkel der to politikere kommer med sin mening om et lovforslag, må være innenfor deres ytrings- og trykkefrihet.

«Når Faktisk stempler dette som helt feil, innskrenker Faktisk både ytring- og informasjonsfriheten og forhindrer at ulike syn kommer til uttrykk.», skriver klager som mener at Faktisk også tar et politisk standpunkt i debatten, ved å stemple en mening som feil/falsk nyhet.

I tillegg anføres at Faktisk.no har brutt VVP 4.1 fordi Faktisk’ «faktasjekk» fremstår grunnleggende usaklig.

VVP 2.1 og 2.2.

Klager viser til samarbeidet mellom Facebook og Faktisk, der Facebook betaler Faktisk et visst beløp per faktasjekket artikkel. På nettsidene til Faktisk står det at konklusjonene på faktasjekkene ikke har noe å si for pengestøtten. Klager viser imidlertid til internasjonale faktasjekkere, som har uttalt at Facebook betaler for antall faktasjekkede historier som avsløres som falske.

Klager opplyser at etter at Faktisk faktasjekket artikkelen, ble det samtidig lagt ut en advarsel (en flagging) hos samtlige som hadde delt artikkelen på Facebook med følgende ordlyd:

Delvis feilinformasjon funnet i innlegget ditt

Ifølge uavhengige faktasjekkere hos Faktisk er informasjonen i innlegget ditt delvis feil. Vi har lagt til en merknad i innlegget ditt for å stoppe spredningen av falske nyheter.

En slik flagging fører ifølge klager «til at saken reduseres med opp til 80 prosent på Facebook», noe man heller ikke får noen beskjed om.

Videre, Faktisk eies av VG, Dagbladet, NRK, TV2, Amedia (med ca. 90 aviser) og Polaris Media (med ca. 40 aviser). Til sammen representer derfor Faktisk.no nær sagt det samlede medienorge, skriver klager.

Klager mener samarbeidet Faktisk og Facebook bidrar til «en struping» av økonomien til de nettstedene som blir faktasjekket, og mener også at HRS (og Hege Storhaug) er av dem som faktasjekkes oftest. På denne måten, bidrar Faktisk – ifølge klager – til «å svekke økonomien til de faktasjekkede nettstedene, noe som er til fordel for de medier og nettsteder som er aksjonærer hos Faktisk.no».

Klager mener dette samarbeidet fremstår som brudd både på VVP 2.1 og 2.2 da redaktørene og medarbeiderne i Faktisk.no på denne måten ikke har den uavhengighet som VVP 2.1 forutsetter, og dessuten har en økonomisk binding til Facebook gjennom «stykkprisbetalingen». Klager ser heller ikke hvordan sistnevnte er forenelig med VVP 2.1 hvoretter «dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet» skal unngås.

Til sist: «Så kan selvsagt Faktisk.no-redaksjonen hevde at de er så «profesjonelle» at de behersker å operere innenfor alle punktene i VVP. Men det vitner ikke denne saken om», skriver klager.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Faktisk.no avviser å ha brutt god presseskikk, og mener klager komme med mange feilaktige beskrivelser av Faktisk.

VVP 3.2

Faktisk skriver at redaksjonen ikke har faktasjekket leserinnlegget i Aftonbladet, men

tittelen til Rights.no: «Date på Tinder skal gi opphold i Sverige for å beskytte homofiles rettigheter» Slik Faktisk ser det, er dette en faktapåstand det er fullt mulig å faktasjekke. Det fremgår ikke at dette er et «politisk retorisk grep» eller en tolkning som to politikere i Sverigedemokraterna har kommet med.

Faktisk mener Rights.no trolig ville hatt dekning for tittelen «Sverigedemokratene hevder date på Tinder skal gi opphold i Sverige for å beskytte homofiles rettigheter», eller lignende, men, «Det er imidlertid ikke dette de skriver. Rights.no slår fast for egen regning i tittelen at en date på Tinder skal gi opphold i Sverige. Da hjelper det ikke at denne påstanden baserer seg på en annen kilde.»

Det vises også til ingressen der Rights.no at den svenske regjeringen har kommet med et nytt lovforslag om at «en date på Tinder skal likestilles med et langvarig ekteskap og gi familiegjenforening».

Faktisk viser til hvordan Rights.no-artikkelen ble delt og kommentert på Facebook, og l»eser man de over 200 kommentarene Storhaug fikk på sitt innlegg, så ser man at svært mange oppfattet påstanden bokstavelig: For homofile i enkelte land skal en date på Tinder likestilles med et langvarig ekteskap og gi familiegjenforening i Sverige.»

Faktisk skriver at mediet faktasjekker et etterlatt inntrykk, og «når oppsiktsvekkende påstander gjengis som en sannhet på nettsider med stor spredning i Norge, er det naturlig for Faktisk.no å undersøke om påstanden faktisk stemmer». Påstanden fra HRS, etterlot seg et klart misvisende og feilaktig inntrykk av realitetene rundt det omtalte lovforslaget Faktisk.

Når det gjelder kildegrunnlaget skriver Faktisk at redaksjonen både leste og lenket til det aktuelle lovforslaget i faktasjekken: «Basert på vår egen lesning av lovteksten, klarte vi ikke å finne noen formulering som tilsier at en date på Tinder skal være nok til å gi opphold i Sverige, slik Rights.no anfører. Vi er imidlertid ikke eksperter på svensk jus, og måtte derfor få dette vurdert av kilder med god kompetanse på feltet.»

Faktisk var derfor i kontakt med det svenske Migrationsverket, Justisdepartementet og en uavhengig jusprofessor med relevant spisskompetanse. Migrationsverket ønsket ikke å kommentere saken, fordi de mente rette instans var Justisdepartementet, skriver Faktsik.

At det var en politisk rådgiver som svarer på vegne av Justisdepartementet mener Faktisk ikke endrer det faktum at departementet er en relevant kilde når lovforslaget skal fortolkes. «Det er ingen hvilken som helst politisk rådgiver som svarer, men en representant for regjeringsapparatet, med tilgang på departementets juridiske embetsverk.»

Videre minner Faktisk om at faktasjekken ikke utelukkende baserer seg på departementets vurdering. «Professor i velferdsrett Anna Lundberg ved Linköpings universitet er like tydelig på at påstanden er feil», skriver Faktisk.

Når både Justisdepartementet og en uavhengig professor på svært tydelig vis avviser påstanden på samme grunnlag, er det god dekning for at vi kan slå fast at den er feil, skriver Faktisk.

Faktisk kan ikke se hvordan de har brutt VVP 3.2 ved å gå til primærkilden for forslaget, nemlig det svenske Justisdepartementet. «At dette departementet styres av et parti som er politisk motstander av Sverigedemokratene, gjør selvsagt at man må være ekstra kritisk til kilden. Men det er ikke det samme som at det er brudd på 3.2 å bruke departementet som kilde.»

VVP 1.1 og 1.2 (& 4.1)

Faktisk kan ikke se hvordan kritisk journalistikk innskrenker ytringsfriheten, og skriver: «Vår journalistikk om HRS er vår alminnelige utøvelse av ytringsfriheten, på samme måte som HRS sine kritiske innlegg om Faktisk.no, er deres. […] Ytringsfrihet og trykkefrihet er ikke et vern mot å bli kritisert.» Faktisk kan ikke se at klagers ytringsfrihet er hindret, og viser til at klagers reaksjon på den aktuelle faktasjekken har fått over 2300 interaksjoner på Facebook: https://www.rights.no/2021/02/faktisk-no-sjekker-bagateller-og-gjor-seg-til-latter/

Videre viser Faktisk til at PFU tidligere har behandlet en svært lik klage mot Faktisk.no, der faktasjekken ble hevdet å være i strid med VVP 1.2. I sak 079/18 avviste utvalget at faktasjekk kveler debatt, jf. https://presse.no/pfu-sak/079-18/

VVP 4.1- Faktisk avviser at artikkelen er usaklig, idet den innklagede artikkelen utelukkende handler om fakta i saken.

VVP 2.1 og 2.2

Faktisk anfører at PFU har omtalt samarbeidet mellom Faktisk og Facebook tidligere: «Pressens Faglige Utvalg (PFU) opplyser at det utenfor PFUs mandat å uttale seg om samarbeidet mellom Facebook og Faktisk». https://presse.no/pfu-sak/109-19/

Faktisk ønsker likevel på ny å redegjøre for dette samarbeidet og hvorfor Faktisk mener dette ikke bryter med VVP.

Først; Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge: «Vi representerer selvsagt ikke våre eiere eller støttespillere. Våre eiere og støttespillere har heller ingen innflytelse over vår daglige drift eller de redaksjonelle valgene vi tar. Vår uavhengighet er sikret gjennom de samme vedtektene HRS henviser til, samt medieansvarsloven, Redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og den internasjonale faktasjekk-plakaten. Vi er et redaktørstyrt medium som driver med journalistikk.»

Hvorfor samarbeid?

«På samme måte som vi og øvrige norske redaktørstyrte medier selv avgjør hva vi vil prioritere å publisere, bestemmer Facebook over sin egen plattform. De ønsker å prioritere ned innhold som internasjonale faktasjekkere har vurdert som feil blant annet ved å gjøre sine brukere oppmerksomme på at det er blitt faktasjekket. For å få en uavhengig vurdering av slikt innhold, har de inngått partnerskap med faktasjekkere verden over for å kunne benytte våre faktasjekker på deres plattform.

Faktisk er i likhet med for eksempel Reuters, AFP, PolitiFact, TjekDet i Danmark, Källkritikbyran i Sverige og rundt 80 andre faktasjekk-redaksjoner verden over, faktasjekk-partner med Facebook. Et grunnkriterie for å i det hele tatt kunne delta i dette samarbeidet, er å følge strenge presseetiske retningslinjer og i tillegg være kvalitetsgodkjent av det internasjonale faktasjekk-nettverket IFCN, som nettopp krever at vi er uavhengige og upartiske. Altså kreves det at vi opptrer fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Dette gjelder også overfor Facebook.»

Faktisk jobber for et faktabasert ordskifte og har blant annet som formål å «avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter». For Faktisk gjør samarbeidet med Facebook det mulig å nå frem med faktasjekker og journalistikk til Facebook-brukere som allerede har blitt eksponert for, eller selv har delt, feilinformasjon, skriver Faktisk: «Det gir oss med andre ord muligheten til å «ta igjen» viral feilinformasjon ved å nå frem til publikum med utfyllende informasjon som opplyser debatten, der det tidligere ville ha vært for seint.»

Hvordan skjer det?

«Faktisk.no velger selv hva vi vil faktasjekke, hvordan vi faktasjekker og hva vi vil merke som en del av Facebook-samarbeidet. Vi gjør altså våre egne redaksjonelle valg helt uavhengig av Facebook.

Når vi har faktasjekket noe, kan vi merke innhold på Facebook etter følgende kategorier: «Feilinformasjon», «delvis feilinformasjon», «mangler kontekst» eller «satire». Vi kan også merke innhold som «ikke relevant» (lar seg ikke faktasjekke, var sant da det ble sagt e.l.) når slikt innhold blir tipset om via Facebooks brukere eller verktøy. Når vi har merket noe som «feilinformasjon», «delvis feilinformasjon», «mangler kontekst» eller «satire», vil de som har delt eller ønsker å dele dette innholdet få beskjed om at det har blitt faktasjekket av en

uavhengig faktasjekker. De vil også få en lenke til vår faktasjekk. Det er fortsatt mulig å lese, like, dele, kommentere og klikke seg inn i innlegget på Facebook. […] Merkingen fjernes hvis feilen blir rettet og brukerne opplyses om dét.» Faktisk mener dette handler om å opplyse ordskiftet.

Innlegget til Rights.no ble merket som «delvis feilinformasjon». Det innebærer at Facebook kan gi dette innlegget noe dårligere plassering i nyhetsfeeden,[…]. HRS har forøvrig selv gått med på disse vilkårene i sin brukeravtale med Facebook, og har full anledning til å klage på denne merkingen, noe Facebook opplyser dem om.» Det er forøvrig Facebook, og ikke Faktisk.no, som må svare for hvordan Facebook prioriterer sitt innhold, skriver Faktsik.

Betaling:

Facebook betaler Faktisk for faktasjekker og artikler som knyttes til deres verktøy. Men Faktisk mener dette ikke påvirker eller truer deres redaksjonelle uavhengighet.

Det vises til at Faktisk i 2020 publiserte 213 faktasjekker, artikler og notiser: «Bare 63 av disse (under 30%) ble brukt til å merke feilaktig innhold på Facebook. Støtten fra Facebook utgjør bare rundt fem prosent av vår samlede omsetning, og er ikke vårt motiv for samarbeidet

Vi kunne enkelt tjent langt mer på dette samarbeidet ved å prioritere raske, enkle faktasjekker av innhold som vi kunne merket som feilinformasjon. Når vi likevel velger å ikke gjøre det, er det fordi vi prioriterer de sakene som redaksjonen til enhver tid finner mest interessant og hensiktsmessig å jobbe med, ut fra en metodikk vi er helt åpne om, jf. https://www.faktisk.no/metode»

Åpenhet og debatt:

Faktisk mener at mediet er blant «verdens, mest transparente mediebedrifter når det kommer til finansiering, samarbeid, metodikk, og åpenhet rundt vår journalistikk. På forsiden vår lenkes det direkte til «Finansiering», https://www.faktisk.no/om-oss/finansiering, der man til enhver tid kan se hvor mye og hvem vi får støtte fra. Her finnes også en liste over våre faste samarbeidspartnere, med fyldig informasjon om hva samarbeidet innebærer – inkludert vårt samarbeid med Facebook. https://www.faktisk.no/om-oss/facebook

Vi opplyser også om hvilke faktasjekker som er en del av samarbeidet. Dette samarbeidet har det vært full åpenhet om siden det ble inngått i 2018. Og det har blitt grundig debattert – hyllet av noen, og kritisert av andre».

Klager hadde kommentarer:

VVP 3.2

Klager mener det er full dekning for påstand om at «virkningen av det den svenske regjering har foreslått er at en date på tinder kan være tilstrekkelig for å gi opphold i Sverige». Klager har spurt artikkelforfatteren i Aftonbladet om dette. Han har svart:

«Kan direkt säga att inga liknande anklagelser om ”fake news” har förekommit i svensk media eller från politiskt håll i Sverige rörande denna debattartikel. Jag har även i riksdagens kammare i debatt med migrationsminister Morgan Johansson angående detta använt uttrycket ”Tinderlag” utan att det klassats som fake news. Den svenska regeringens förslag går ut på att skyddsbehövande med tidsbegränsat uppehållstillstånd skall kunna utgöra anknytningsperson inte bara i väletablerade relationer, såsom ett par som varit gifta eller bott tillsammans i ett par år innan flykten till Sverige (5 kap. 3 § 1 p. utlänningslagen (2005:716)), utan även i relationer som inte är väletablerade, och där det endast finns en avsikt att gifta sig eller ingå samboskap (5 kap. 3 a § 1 p.). Tidigare har det alltså krävts att relationen skall ha varit väletablerad, men nu skall det räcka med en avsikt att gifta sig eller bli sambos.» Se også vedlagte epost.

Videre vises det til ordlyden i regjeringens lovforslag:

«Förslag: Uppehållstillstånd ska kunna beviljas en utlänning som har för avsikt att ingå äktenskap eller inleda ett samboförhållande med en person som har beviljats ett tidsbegränsat uppehållstillstånd enligt 5 kap. 1 eller 6 § eller enligt 12 kap. 18 § utlänningslagen och som har välgrundade utsikter att beviljas varaktigt uppehållstillstånd, om förhållandet framstår som seriöst och har etablerats redan i hemlandet och inte heller särskilda skäl talar mot att tillstånd ges. Uppehållstillståndet ska vara tidsbegränsat och gälla för samma tid som uppehållstillståndet för anknytningspersonen.»

Klager mener dette viser at den svenske regjeringen har foreslått at det skal være tilstrekkelig at en utlending har til hensikt å inngå ekteskap eller samboerskap for å få oppholdstillatelse i Sverige. Det skal ikke lenger være noe krav om at partene skal ha vært gift eller ha hatt et veletablert forhold i et par år slik utlendingsloven i dag krever.

Klager mener derfor HRS har full dekning får å skrive at en tinderdate kan være tilstrekkelig til å få oppholdstillatelse i Sverige: «For hvordan har svenske utlendingsmyndigheter tenkt at de skal kunne vurdere seriøsiteten i et forhold når det ikke lenger er et krav at forholdet skal ha vært «veletablert» i hjemlandet. Det er tilstrekkelig at det er «et forhold». Hva slags «forhold» som kan gi opphold i Sverige er ikke spesifisert i det nye lovforslaget, i motsetning hva som i dag er tilfelle i den svenske utlendingslov.» Klager mener for øvrig at Faktisk burde kontaktet de svenske forfatterne av kronikken for å sjekke opp fakta.

VVP 1.1,1.2, 2.1, 2.2

Faktisk har selvsagt rett til å kritisere og kommentere Rights.no-artikler, det er ikke poenget, skriver klager. HRS oppfatter Faktisk som et redaktørstyrt, konkurrerende medium, og poenget er at Faktisk sitt samarbeid med Facebook «innebærer at de alene kan beslutte at HRS sine artikler skal miste et betydelige antall lesere, dersom de mener at artikkelen inneholder faktiske feil».

Klager minner og om at Faktisk er et AS som må skaffe seg inntekter. Faktisk får betalt av Facebook per faktasjekket artikkel: «Faktisk.no AS og dets aksjonærer har følgelig en økonomisk egeninteresse av å faktasjekke de medier som ikke har eierinteresser i selskapet. Derfor er HRS/rights.no blant de som faktasjekkes oftest.»

Den sammenblandingen mellom Faktisk.no og Facebook har etter klagers oppfatning ingenting med fri og uavhengig journalistikk å gjøre, skriver klager: «Hele forretningsmodellen til Faktisk.no, der de mottok over 600.000 kroner fra Facebook i 2019, innebærer brudd på disse bestemmelsene.»

Klager mener for øvrig at det ikke er en relevant innvending at PFU i sak 109/19 uttalte at det var utenfor PFUs mandat å uttale seg om samarbeidet mellom Facebook og Faktisk.no. «I denne saken var Faktisk.no klaget inn for brudd på VVP 3.2 og 4.14. Brudd på 2.1 og 2.2 ble derfor ikke vurdert av PFU.»

Faktisk opplever det nødvendig å kommentere nye påstander og anklager fremmet i klagers replikk, da enkelte av disse oppleves som grove og konspiratoriske, skriver Faktisk.

VVP 3.2.

«Vi har faktasjekket en publisert artikkel hos Rights.no, ikke et debattinnlegg skrevet av svenske politikere publisert i Aftonbladet. Når man selv publiserer en nyhetslignende artikkel og feilaktig fastslår i tittel, ingress og innleggstekst at en Tinder-date er tilstrekkelig for å sikre asylsøkere opphold, må man kunne påregne at vi skriver at dette er feil.»

Faktisk mener å ha god dekning for å hevde at påstanden er feil. «Vi har kontaktet relevante myndigheter og relevant fagekspertise for å vurdere påstanden. At politikeren hevder at det han skrev er korrekt, er ikke egnet til å si noe om påstandens sannhetsgehalt.»

Det minnes om at Human Rights Service ble kontaktet og fikk rikelig anledning til å svare for seg.

Faktisk mener «det en distinksjon mellom å få offisielle uttalelser fra Justisdepartementet i Sverige, og å få disse fra et vilkårlig partikontor. […] Uttalelsene har en annen tyngde når de kommer fra regjeringsapparatet, som kan lene seg på et juridisk embetsverk i slike spørsmål.»

VVP 1.1, 1.2, 2.1, 2.2

Faktisk.no er et ideelt aksjeselskap og har ingen økonomisk formål. Faktisk har verken overskudd eller gjeld, og er helt åpne om økonomi og hvem som bidrar, skriver Faktisk. Se vedlegg.

«Beskyldningen om at vi har økonomisk egeninteresse av å faktasjekke medier som ikke har eierinteresser i selskapet, er både konspiratorisk og feil, skriver Faktisk og mener klager tar helt feil når klager hevder at økonomi har noe som helst med hvor ofte klager (eller noen andre) har blitt faktasjekket.

De tar også feil når det hevdes at HRS faktasjekkes spesielt ofte, skriver Faktisk og viser til at av de 720 artikler Faktisk.no har publisert siden 2017, er påstander spredt av Rights.no blitt faktasjekket i 12 av dem. Bare fem av disse er gjort etter at vårt samarbeid med Facebook startet høsten 2018. «Altså faktasjekkes Rights.no sjeldenere nå enn før samarbeidet med Facebook startet. […] Forøvrig har vi faktasjekket “egne eiere” og samarbeidspartnere nærmere 50 ganger de siste årene. Påstanden om at vi faktasjekker ut fra aksjonærers eller egne økonomiske interesser, faller derfor på sin egen urimelighet. Det er imidlertid verdt å påpeke at de fleste ansvarlige redaktørstyrte medier retter sine feil når de blir påpekt av oss. Derfor blir sjeldent markeringer på Facebook i disse sakene stående lenge.»

Klager påpeker for øvrig at Rights.no er det nettstedet som får størst spredning på sine innlegg på Facebook i Norge. «Rights.no har de siste par årene mer enn doblet sin spredning på Facebook. Ingen andre nettsteder i Norge har hatt større engasjement per sak på Facebook de siste årene, og Rights.nos egne skribenter ligger øverst på delingstoppen blant norske journalister, skribenter, bloggere og kommentatorer.»

Faktisk opplyser også at artikkelen som ble faktasjekket «fremdeles er blant de mest spredte i Norge i januar, med 2937 delinger, likes og kommentarer. Den kan deles og likes som før. Statistikken fra Storyboard viser at Facebook-engasjementet rundt den aktuelle saken faktisk økte etter at vår faktasjekk ble publisert 1. februar, etter å ha stått stille hele uken før.»

Faktisk minner også om at norske redaktører og publisister aldri har hatt kontroll over distribusjonen av deres innhold i sosiale medier. […] Til syvende og sist er det Facebook som styrer synligheten på egen plattform, enten vi liker det eller ikke. For å bruke klagers eksempel med Narvesen, har det aldri vært tilfeldig at VG står over Dagbladet i avisstativet, eller noen blader har en mer prominent plassering i lokalene eller hyllene enn andre. Dette styres gjerne av kommersielle hensyn, og er hva Rights.no og andre nettsteder er med på når de utnytter algoritmenes engasjementstriggere eller kjøper seg sponset plass i nyhetsstrømmen. Så kan Narvesen av etiske årsaker velge å plassere erotikk eller andre kontroversielle utgivelser på øverste hylle eller andre steder enn rett foran kassa. På samme måte velger Facebook selv i hvilken grad de ønsker å eksponere sine brukere for omstridt innhold som er blitt faktasjekket av uavhengige faktasjekkere. Det er med andre ord ingen i dette faktasjekk-samarbeidet som river aviser ut av hyllene.

For oss gir samarbeidet først og fremst en unik mulighet til å nå de som allerede har spredt og blitt eksponert for denne type innhold med en melding om at det finnes utfyllende informasjon som kan bidra til å opplyse ordskiftet. Våre saker kommer som tidligere nevnt, gjerne flere dager etter at viraliteten til det vi har faktasjekket har avtatt på sosiale medier.

Vi merker oss at klager fremstiller oss som et konkurrerende redaktørstyrt medium. Faktisk.no er så vidt oss bekjent ikke i noen konkurransesituasjon med Rights.no. De kan, i likhet med alle andre, fritt benytte seg av vårt innhold til egen plattform.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en faktasjekk som Faktisk gjorde av en tittel på nettstedet Rights.no. Artikkelen hadde tittelen «Date på Tinder skal gi opphold i Sverige for å beskytte homofiles rettigheter», og Faktisk skrev at dette er helt feil.

Klager er stiftelsen Human Rights Service (HRS) som driver nettstedet Rights.no. Klager viser til at deres artikkel var en sitatsak, der innholdet var hentet fra en kronikk skrevet av to svenske politikere. Slik klager ser det, faktasjekket Faktisk et retorisk, politisk poeng, videreformidlet av HRS. Klager mener derfor at Faktisk’ påstand om at gjengivelsen er «helt feil», ikke er riktig. Klager reagerer også på Faktisk’ kontaktet en politiker for å faktasjekke utsagnet. Klager skriver at stemplingen «helt feil», førte til at artikkelen ble merket med en advarsel da den ble delt på Facebook.

Klager mener samarbeidet mellom Facebook og Faktisk, der Facebook betaler Faktisk for faktasjekker, er et brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) krav til uavhengig journalistikk og til å unngå dobbeltroller.

Faktisk avviser å ha brutt god presseskikk. Faktisk har ikke faktasjekket et politisk utspill fra svenske politikere, men en konkret påstand fra Rights.no som gjentas både i tittel, ingress og innlegg i sosiale medier. Det fremgår ikke av Rights.no-artikkelen at det er et «politisk retorisk grep» eller en tolkning som to politikere har kommet med, skriver Faktisk, som mener å ha god dekning for å hevde at påstanden er feil. Faktisk kontaktet flere, uavhengige kilder og lenket til lovforslaget.

Videre skriver Faktisk at de er en uavhengig redaksjon som verken representerer sine eiere eller andre. Faktisk påpeker at de selv velger hva de vil faktasjekke og hva de legger inn i Facebook. Ingen har innflytelse på redaksjonens valg. Det praktiseres dessuten full åpenhet om metode, finansiering og hvilke faktasjekker som er en del av samarbeidet med Facebook.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Faktisk var i sin fulle rett til å sette søkelys på påstanden i Rights.no-artikkelen, jf. VVP 1.1 og 1.2. Etter utvalgets mening, vurdert opp mot VVP 3.2, har Faktisk et tilstrekkelig bredt kildegrunnlag til å konstatere at påstanden er feil. Utvalget merker seg at Faktisk’ konklusjon og omtale er basert på flere kilder, og at det lenkes til lovforslaget og den svenske debatten i gjennomgangen av saken. Klager får også komme godt til orde med sin mening.

Utvalget har ingen grunn til å tro at ansvarlig redaktør ikke er uavhengig overfor eiere, annonsører og andre, jf. VVP 2.1 Utvalget minner om at de fleste medier i Norge har eiere og andre samarbeidsparter. PFU har ikke grunn til å mistro at Faktisk opererer på noen annen måte enn andre medier.

VVP 2.2 slår fast at pressen skal verne om sin uavhengighet og unngå å komme i situasjoner som kan trekke tilliten til mediet i tvil. Utvalget merker seg at Faktisk praktiserer åpenhet omkring sine faktasjekker, om metode, finansiering og samarbeid. Dette gir offentligheten innsikt i hvordan Faktisk forvalter sitt oppdrag, og bygger, etter utvalgets mening, nødvendig tillit.

PFU har heller ingen dokumentasjon som tyder på at Facebook-samarbeidet påvirker redaksjonelle valg, eller at Faktisk prioriterer faktasjekk av artikler som ikke utgis av egne eiere.

Når det gjelder den påklagede artikkelen mener utvalget at Faktisk har synliggjort at faktasjekken er journalistisk motivert.

Faktisk.no har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana