PFU-sak 21-035Advokatguiden AS mot Advokatbladet

SAMMENDRAG:

Advokatbladet publiserte fredag 22. januar 2021 en nettartikkel med tittelen «Nå er advokater med tre eller flere disiplinærfellelser offentliggjort på nett», og ingressen:

«- Kan utvilsomt ha en oppdragende effekt på standen, tror gründeren bak Advokatguiden.no. Advokatforeningen er derimot skeptisk og mener nettstedet inneholder mange feil.»

I artikkelen ble gründeren av Advokatguiden intervjuet, og det kom frem at nettstedet skal gi «oversikt over landets advokater og deres virke, (…) basert på data hentet fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet». Advokatbladet skrev:

«Ifølge gründeren oppdateres listen mot Tilsynsrådet hver tredje måned. Da fjernes også advokater som av ulike grunner ikke har bevilling lenger.

- Ideelt sett skulle vi hatt en automatisk tilslutning, men det har ikke Tilsynsrådet støtte for. Derfor får vi manuelle data med jevne mellomrom og oppdaterer deretter, forklarer Løken Andersen.»

Det ble også lenket til den nyeste tjenesten på nettstedet, det åpne registeret «over advokater som har tre eller flere disiplinærfellelser mot seg». Det kom videre frem at Advokatguiden har vært omtalt av Advokatbladet tidligere:

«Tidligere advokat og gründer bak nettstedet, Erling Løken Andersen, uttalte i høst til Advokatbladet at han mener disiplinærmyndighetene har hatt en begrenset oppdragende effekt på advokatstanden. Nå regner han med å få reaksjoner.

- Jeg har snakket med noen advokater om dette. Enkelte er kritiske, mens andre stiller seg mer nøytrale til oversikten. En fellesnevner virker likevel å være at de mener disiplinærfellelser alene ikke sier noe om hvorvidt en advokat er god eller dårlig. Jeg regner med at det vil smelle litt i gangene etter hvert som siden blir kjent, sier Løken Andersen. - Selv om oversikten ikke er ment som en offentlig gapestokk, tror jeg den utvilsomt vil ha en oppdragende effekt på advokater.»

«Som plattform ønsker Advokatguiden å være nøytral, fortsetter Løken Andersen.

- Vår rolle er publisere informasjonen, og så er det opp til klienten å avgjøre hvilken betydning det skal ha for advokatvalget. Vi skal tenke på forbrukeren, men er likevel avhengig av å ha et godt samarbeid med advokatstanden.»

Videre kom også generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, til orde med foreningens syn på Advokatguiden. Under mellomtitlene «– Har brukt innsynsretten» og

«– Dårlig kvalitetssikret», ble kritikken fra Advokatforeningen gjengitt:

«- Advokatforeningen er opptatt av at det skal være enkelt for folk å finne fram til riktig advokat – til en advokat som er god på nettopp det man trenger hjelp til. Vi erkjenner at det for forbrukerne kan være vanskelig å vite hvilken advokat man bør velge. Vi mener likevel at anonyme anmeldelser av advokatenes tjenester ikke gir forbrukere noen god veiledning. (…)»

«Troverdigheten av slike anmeldelser svekkes også av at de ikke nødvendigvis er fra reelle klienter og av at advokater er underlagt streng taushetsplikt som forhindrer dem fra å kommentere klientforhold, mener Smith.

- Vi har fått henvendelser fra flere medlemmer som er bekymret. Vi ser også at det er mange feil på Advokatguiden, blant annet står advokater som er blitt fratatt bevillingen fortsatt oppført der. Mange hundre av de advokatene som står oppført er heller ikke privatpraktiserende advokater, men jobber i et konsern eller i det offentlige. En forbruker kan ikke få advokathjelp ved å henvende seg til disse advokatene – det blir feil. Vi ser også at det er mye annen feilinformasjon der. Alt i alt fremstår informasjonen som dårlig kvalitetssikret.»

Det kom frem at Advokatforeningen selv står bak et lignende nettsted, «Avokatenhjelperdeg.no, som gir god, kvalitetssikret og oppdatert informasjon om hva den enkelte advokat har som kompetanseområder, ifølge generalsekretæren».

Etter at PFU-klagen ble mottatt, har Advokatbladet lagt inn følgende merknad i artikkelen:

«*Advokatbladet gjør for ordens skyld oppmerksom på at det er Advokatforeningen som eier nettjenesten Advokatenhjelperdeg.no. Advokatforeningen er også eier og utgiver av Advokatbladet.»

For øvrig sto det i en ramme nederst i artikkelen: «Vil du lese mer om Advokatguiden.no? TRYKK HER». I tilknytning til artikkelen lå det dessuten en henvisning («Les mer») til en tidligere publisering med tittelen «Advokatguiden.no: - Målet er færrest mulig feil».

KLAGEN:

Klager er Advokatguiden AS. Det klages via advokat, og det anføres brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 2.2, redaksjonell integritet og troverdighet

• 2.3, åpenhet om bakenforliggende forhold

• 2.6, 2.7 og 2.8, om å skille journalistikk og reklame etc.

• 3.2, kildekritikk og kontroll av opplysninger

• 3.3, premiss

• 4.14, samtidig imøtegåelse

Slik klager ser det, ble premissene ikke klargjort fordi gründer av Advokatguiden, Erling Løken Andersen, ved intervju ikke ble fortalt at saken også skulle omhandle advokatforeningens påstander om kvaliteten på selve Advokatguiden.no.

I klagen heter det: «Andersen og journalisten avtalte at saken skulle omhandle endringene i Advokatguiden.no, hvor det offentliggjøres hvilke advokater som har mer enn tre disiplinærsaker mot seg. Den første delen av artikkelen omhandler dette temaet. Deretter er det flere avsnitt og overskrifter, som er viet en generell kritikk av Advokatguidens løsning, og en nærmest ren reklame for Advokatforeningens egen, konkurrerende løsning, advokatenhjelperdeg.no. (…) Artikkelen hadde en vinkling og et innhold som ikke var klarert med Andersen før intervjuet. Han følte seg derfor lurt med på intervjuet på falske premisser, i strid med VVP punkt 3.3.»

Videre mener klager at Advokatbladet skulle tilbudt samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Det vises til uttalelense fra Advokatforeningen om «at anonyme anmeldelser av advokatenes tjenester ikke gir forbrukere noen god veiledning», at troverdigheten ved slike anmeldelser svekkes av «at de ikke nødvendigvis er fra reelle klienter», samt at det skal være «mange feil på Advokatguiden» og informasjonen fremstår «dårlig kvalitetssikret».

Etter klagers mening har Advokatforeningen fått lov til å fremme sterke angrep av faktisk art, for så å «reklamere for sin konkurrerende tjeneste, Advokatenhjelperdeg.no». Klager påpeker at det også er lagt inn hyperlenke til Advokatenhjelperdeg.no to steder. Det anføres at denne omtalen kan få «store økonomiske konsekvenser for Advokatguiden».

Klager viser videre til at Advokatbladet også skulle kontrollert påstandene bedre, jf. VVP 3.2: «Påstandene fremsatt om Advokatguiden (…) er feil. Dersom Advokatguiden hadde blitt forelagt påstandene, kunne de ha imøtegått påstandene[.]»

Det vises til at «Advokatguiden henter informasjon fra Tilsynsrådet, regnskapsregisteret, ved manuelle undersøkelser og fra advokatene selv (…) for å gi en komplett og riktig fremstilling av advokatstanden i Norge». Videre at «Advokatguiden.no (…) har (…) et eget team som jobber med datakvaliteten», deriblant kontroll av klientanmeldelsene: «Advokatguiden publiserer ikke anmeldelser fra fiktive klienter.»

Det avvises også at det skulle være mange feil i løsningen. Klager skriver: «Påstanden om at advokater som er fratatt bevillingen fremdeles er oppført hos Advokatguiden.no er en udokumentert påstand.» «(…) Advokatforeningen mener også det er feil at ‘Mange hundre av de advokatene som står oppført er heller ikke privatpraktiserende advokater, men jobber i et konsern eller i det offentlige’. At Advokatguiden inneholder slik informasjon beror ikke på en feil. Det skyldes at alle advokater med en aktiv advokatbevilling oppføres på Advokatguiden.no. Advokatforeningen kan gjerne være uenig i at det er hensiktsmessig å ha med disse advokatene i Advokatguiden, men det er ikke en feil i løsningen, slik Advokatforeningen fremstiller det som. På nettsidene til Advokatguiden vil det heller ikke fremstå som at klienter kan få bistand ved å henvende seg til disse, og internadvokater kan også reservere seg mot å stå oppført i Advokatguiden, noe mange har gjort.»

Slik klager ser det, er mangelen på opplysningskontroll og kildekritikk «særlig alvorlig» ettersom kritikken og påstanden om kommer frem i ingress og mellomtittel.

I tillegg mener klager at Advokatbladet har opptrådt i en dobbeltrolle og ikke ivaretatt egen redaksjonell integritet og troverdighet. Det påpekes at Advokatforeningen er utgiver av Advokatbladet, og også leverer tjenesten Advokatenhjelperdeg.no. Slik klager ser det, burde det vært opplyst om dobbeltrollen overfor leserne, og klager mener Advokatbladet har brukt dobbeltrollen «til å sverte en konkurrent for å fremheve sitt eget produkt». Klager skriver: «Leseren får inntrykk av at Advokatbladet gjennom nøytral journalistikk har sammenlignet to løsninger, hvor den ene omtales i sterke positive ordelag, og den andre i sterke negative ordelag.»

Klager legger også til: «Som nevnt over har artikkelen to hyperlenker til advokatenhjelperdeg.no, og flere av overskriftene (som ikke nødvendigvis henger sammen med teksten under overskriftene) er kritiske til Advokatguiden;

- Dårlig kvalitetssikret

- Uheldig oversikt

- Villedende, ikke veiledende»

Klager bemerker at det nederst på Advokatbladets hjemmesider kommer frem med liten skrift at Advokatforeningen utgir bladet, samt at det også opplyses i artikkelen at Advokatforeningen står bak Advokatenhjelperdeg.no. «Det kommer imidlertid ikke frem av artikkelen at Advokatbladet har denne dobbeltrollen», påpeker klager.

Klager fortsetter: «Særlig i tilfeller der eieren av bladet har konkurrerende interesser med andre aktører i markedet, som i denne saken, er det viktig at det ikke etterlates tvil om hva som er uavhengig informasjon og hva som er reklame. Advokatguiden mener at det er grunn til å tvile på om det redaksjonelle stoffet i denne saken springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering.»

I lys av dette mener klager at omtalen også er i strid med flere punkter i kap. 2 i VVP, om redaksjonell integritet og troverdighet: 2.2, 2.3, 2.6, 2.7 og 2.8.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Advokatbladet mener å ha skrevet «grundig og opplysende om Advokatguiden og dens funksjonalitet», og forklarer at dette ble gjort fordi bladet «fant tjenesten journalistisk interessant for [sine] lesere, og fordi tjenesten er kontroversiell og omstridt blant advokater, men også fordi tjenesten inneholder funksjonalitet som kan være svært nyttig for forbrukerne».

Advokatbladet opplyser å ha publisert i alt fem nyhetsartikler om Advokatguiden.no i perioden februar 2020 til januar 2021: «I vår målestokk er det å ha fem store artikler om en ny tjeneste - i et tidsrom på elleve måneder - å anse som en løpende og bred dekning. Vi må kunne ta det for gitt at våre lesere kjenner til våre tidligere artikler om tjenesten. Samtlige nettartikler er blitt godt lest, og den første artikkelen er blant våre ti mest leste nettsaker i hele 2020. Alle artikler både viser til og lenker til hverandre.» (Artiklene er omtalt nærmere i tilsvaret, se s.1–2, og er samlet her: https://www.advokatbladet.no/tag/advokatguiden.no , sekr. anm.)

Advokatbladet skriver: «I de fire første artiklene har vi i detalj beskrevet den nye tjenesten og dens funksjonaliteter. Erling Løken Andersen er intervjuet flere ganger, og hans nye tjeneste er presentert i detalj, også ved bruk av illustrerende skjermdumper. I en bredt anlagt sak, artikkel fire fra desember 2020, fikk han spørsmål om kritikken som var fremkommet mot tjenesten – som ble vist til i den femte og innklagede artikkelen - og svarte utførlig på denne. Denne fjerde artikkelen ble publisert både i papirmagasinet og på nett, og vi må kunne anta at våre lesere har fått med seg innholdet.»

Slik Advokatbladet ser det, er klager gitt en «fair» behandling og «har fått svare på all kritikken som er fremkommet mot tjenesten». Klager har også etter at bladet mottok klagen, fått tilbud om å skrive et tilsvar «for umiddelbar publisering», noe som er avvist.

Advokatbladet skriver: «Advokatguiden kan ikke nå frem med sitt forsøk på å stanse eller hindre helt vanlig nyhetsjournalistikk. Det kan se ut som om klageren er av den oppfatning at de selv kan styre vår omtale[.]»

Slik Advokatbladet ser det, er klager dessuten ikke utsatt for sterke beskyldninger som utløser rett på samtidig imøtegåelse. Advokatbladet siterer fra artikkelen publisert 1. desember (se også s. 4-5 i tilsvaret, sekr. anm.) der klager svarer på kritikken, og anfører: «Den kritikken som Merete Smith fremsetter i den innklagede artikkelen, er altså allerede imøtegått av Andersen. I den innklagede artikkelen linkes det til både denne artikkelen, samt til samtlige av våre øvrige artikler om Advokatguiden. Dessuten kan ikke Andersen ha krav på å få gjenta sine resonnementer i enhver artikkel som skrives om tjenesten i en løpende nyhetsdekning. Han har dessuten fått så mye redaksjonell omtale av tjenesten at han må tåle at også dens svake sider belyses.»

Advokatbladet påpeker: «Vårt hovedpoeng er at ingen av punktene i kritikken fra Advokatforeningen mot Advokatguiden står uimotsagt i vår løpende dekning av Advokatguiden. Dermed er ikke retten til samtidig imøtegåelse utløst.»

Når det gjelder premissene, forklarer Advokatbladet at det var en representant fra Advokatguiden som kontaktet Advokatbladet da ny funksjonalitet skulle «gå live», og at det så ble avtalt intervju: «Premisset for intervjuet var å snakke om denne nye funksjonaliteten. Etter vår oppfatning er det også dette artikkel nummer fem handler om. Sitatene der Andersen gjengis, er ikke brukt i en annen kontekst enn forespeilet. Det ble ikke gjort noen avtale om klargjøring av vinkling eller kildebruk mellom journalisten og Andersen før publisering, noe som i seg selv jo ville ha vært uhørt og uforenlig med å utøve fri og uavhengig journalistikk. I tillegg til å slå fast at ‘det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder’ - hvilket vi mener ble gjort - sier VVP punkt 3.3 også at det er redaksjonen selv som skal avgjøre hva som endelig publiseres.» For øvrig henviser Advokatbladet til VVP 3.8 og 2.1, som også påpeker redaktørens redigeringsrett.

Advokatbladet viser videre til at det er «en av journalistikkens kjerneoppgaver å innhente opplysninger fra flere hold og fra berørte parter», jf. VVP 3.2: «Saken gjaldt offentliggjøring av disiplinærgjengangere, og da var det selvsagt relevant å innhente reaksjoner, ikke bare fra noen av de navngitte advokatene, men også fra Advokatforeningen, som er sekretariat for disiplinærsystemet, som har eierskap til advokat-etikken og skriver Regler for god advokatskikk, som vi visste hadde mottatt mange henvendelser fra advokater som var bekymret for feiloppføringer på Advokatguiden.no, som representerer over nitti prosent av alle norske advokater, og som driver en konkurrerende tjeneste.»

Etter Advokatbladets mening var det «åpenbart relevant å intervjue disse kildene i saken, og deres uttalelser tilførte saken større bredde».

Advokatbladet avviser også at opplysningene ikke skulle være kontrollert, jf. VVP 3.2. Slik Advokatbladet ser det, handler det om en subjektiv oppfatning, og ikke fakta som kan sjekkes, når Merethe Smith i Advokatforeningen uttaler «at anonyme anmeldelser (…) ikke gir forbrukerne noen god veiledning».

Advokatbladet skriver: «Vi har dessuten helt innledningsvis i artikkelen linket til Advokatguiden, så leserne selv kan gå inn på siten og gjøre seg opp en mening om de synes de anonyme anmeldelsene er nyttige eller ikke. Som leserne da vil se, har en ganske stor andel advokater tatt eierskap til profilen sin, og bruker Advokatguiden aktivt som en markedsføringskanal. Dette har Advokatbladet for øvrig også skrevet om.»

Videre viser Advokatbladet til at påstanden om at anmeldelsene ikke nødvendigvis kom fra reelle klienter, er kommentert av klager i tidligere artikler. Advokatbladet siterer fra den første omtalen: «Andersen forteller at dem som ønsker å anmelde og rangere en advokat, først må registrere seg med fullt navn. Før en anmeldelse blir publisert, må advokaten bekrefte at personen virkelig har vært hans eller hennes klient. – Svarer advokaten ja, vil anmeldelsen bli postet på siden. Advokaten får ikke lese anmeldelsen før den er publisert, og vil ikke kunne redigere den. Alle anmeldelser vil likevel være anonymiserte, og det er kun advokaten som vil vite hvem anmelderen er. Anmeldelsene vil bli overvåket av moderatorer som sletter sensitiv og taushetsbelagt informasjon, sier gründeren.»

Når det gjelder påstander om feil, som at advokater som er fratatt bevilling står oppført, så viser Advokatbladet til at klager svarer på dette i den påklagede artikkelen. Advokatbladet tilføyer at bladet også har sjekket dette selv og funnet slike oppføringer.

Advokatbladet opplyser også å ha sjekket påstanden om at advokater som ikke tar imot privatklienter, står oppført. Det vises til at klager også svarte på dette i forutgående artikkel.

Advokatbladet anfører: «Etter at artikkelen ble publisert, er det nå kommet en ny opplysning på siten der det for denne gruppen advokater opplyses følgende; ‘Not working with external clients’.»

Også påstanden om for dårlig kvalitetssikring ble kommentert i nevnte artikkel, opplyser Advokatbladet, og tilføyer: «Vi tillater oss å gjenta en av Andersens uttalelser på dette punktet: ’Skjer det likevel feil, anbefaler vi at advokatene selv tar eierskap over profilen sin for å rette opp og legge inn riktig informasjon. Dette er gratis.’ Det Andersen sier her, er at advokatene anbefales selv å kvalitetssikre informasjonen sin. Advokatbladet har selv sjekket disse påstandene, og sett at advokater har stått oppført med feil kjønn i profilbildet og feil kompetanseområder. Det stemmer altså ikke at Advokatbladet ikke har faktasjekket kritikken som kommer frem i artikkel fem.»

Advokatbladet avviser også alle klagers påstander om brudd på VVP 2.2, 2.3, 2.6, 2.7 og 2.8. Advokatbladet viser til uttalelse fra Merete Smith i den påklagede artikkelen, og påpeker: «Her sies det rett ut at det nettopp er Advokatforeningen som eier Advokatenhjelperdeg. Dette er et helt avgjørende premiss for saken. Videre: At det er Advokatforeningen som også eier Advokatbladet, er det ingen tvil om, og ikke noe som behøver å opplyses om konkret. I den såkalte ‘footeren’ nederst på alle sider på Advokatbladet.no står det oppgitt at Advokatforeningen er bladets utgiver. Dette er en opplysning som er godt kjent for alle foreningens medlemmer, som utgjør det store flertallet av våre lesere.»

Advokatbladet påpeker at hva Advokatforeningen mener og gjør, dekkes fortløpende og er et kjerneområde for bladet: «Det ville vært uhensiktsmessig, overflødig, forstyrrende for leserne og en ny og uheldig praksis om et fagblad som vårt skulle bli pålagt å opplyse om eier-tilknytningen i hver bidige artikkel vi skriver om våre eieres gjøren og laden.»

For å komme klager i møte, har bladet likevel lagt inn opplysning om eierskap og tilknytningspunkter etter mottatt klage.

Slik Advokatbladet ser det, er påstanden om at omtalen fremstår som produktpromotering for Advokatenhjelperdeg.no, «fullstendig snudd på hodet»: «I fire artikler har vi skrevet utførlig om Advokatguiden, og bare i et lite avsnitt i artikkel 3 vises det til Advokatenhjelperdeg. (…) Bortsett fra denne korte omtalen, handler de fire første artiklene utelukkende om Advokatguiden.»

Advokatbladet avviser også bestemt at skillet mellom reklame og journalistikk skulle være svekket av omtalen: «I alle former for forbrukerjournalistikk er det helt vanlig, og god presseskikk, å omtale flere aktører som tilbyr parallelle tjenester, slik at leserne blir klar over de ulike tilbudene som finnes. Da vi lot Advokatforeningen få slippe til da vi for femte gang skrev om Advokatguiden, var det fordi vi synes det var på sin plass å omtale hvordan Advokatforeningen vurderte konkurrenten, og hvordan den oppfattet sin egen tjeneste. Dette er relevant informasjon, og er ikke reklame. Det er opp til leserne å vurdere hva som er bra og hva som er dårlig, og hva som er mest nyttig.»

Etter Advokatbladets mening er uttalelsene om at tjenesten Advokatenhjelperdeg «gir god, kvalitetssikret og oppdatert informasjon» heller ikke reklame, selv om «god» er subjektivt. Advokatbladet mener Advokatforeningens generalsekretær må få kunne uttale dette: «Å formidle disse opplysningene kan ikke sies å svekke skillet mellom journalistikk og reklame (punkt 2.6). Det er også helt feil å hevde at de ikke er journalistisk motivert (punkt 2.7) eller at de fremstår som skjult reklame (punkt 2.8). Vi minner her om at Advokatbladets lesere kjenner til koblingen mellom Advokatenhjelperdeg og Advokatforeningen, og at Advokatforeningen eier Advokatbladet. Vi har to linker til Advokatenhjelperdeg.no i saken. På den annen side har vi tre ganger, i tre av artiklene om Advokatguiden, linket til deres site. Og i den innklagede artikkelen linker vi til den nye funksjonaliteten på siten helt innledningsvis, pluss via det som kanskje er tidenes største henvisningsboks nederst i saken.»

Advokatbladet avviser alle påstander om brudd på god presseskikk i denne saken.

Klager fastholder alle klagepunkter.

Når det gjelder VVP 3.3, om klargjøring av premisser, påpeker klager at poenget er at «Advokatbladet ga inntrykk av at artikkelen skulle handle om den nye funksjonen hos Advokatguiden.no», men at «artikkelen også handlet om en generell kritikk mot Advokatguiden.no, som klager ikke ble gjort kjent med». Slik klager ser det, blir det derfor «en selvmotsigelse» når Advokatbladet påstår at premissene var klare og samtidig ikke ga mulighet for samtidig imøtegåelse av omtalen av Advokatguiden i bredere perspektiv.

Klager avviser at retten til samtidig imøtegåelse skulle være ivaretatt fordi «lignende kritikk har vært presentert for klager i tidligere artikler», og at tidligere artikler er godt lest: «Det kan ikke forventes at leseren har innsikt i tidligere artikler om Advokatguiden eller husker innholdet av dem. For nye lesere fremstår kritikken som uimotsagt. Dette er også slått fast i PFUs praksis (…). Videre er det ikke relevant for retten til samtidig imøtegåelse at klager har ‘fått så mye redaksjonell omtale av tjenesten at han må tåle at også dens svake sider belyses’ (…).»

For øvrig viser klager til at tjenesten utvikles fortløpende, og at nye feil også utbedres fortløpende, og at det derfor også er «sentralt at Advokatguiden kan gis muligheten til å svare på kritikken fortløpende». «Informasjon som fremkommer i ett år gamle artikler er utdatert», bemerker klager, og konkluderer: «Det er uansett klagers syn at kritikken i den innklagede artikkelen ikke er fremlagt for Advokatguiden tidligere, og Advokatguiden har derfor ikke hatt anledning til å besvare kritikken tidligere. Klager har ikke fått muligheten til å imøtegå påstandene om at anmeldelsene på siden ‘ikke nødvendigvis kommer fra reelle klienter’, at det er ‘mange feil på Advokatguiden’ og at ‘alt i alt fremstår informasjonen som dårlig kvalitetssikret’.»

Klager viser til at det ble stilt andre spørsmål i de tidligere publiseringene, og mener Advokatbladet i påklaget artikkel går lenger enn i tidligere artikler. Slik klager ser det, fremstår derfor omtalen «mer som et partsinnlegg enn nøytral journalistikk når Advokatbladet publiserer påstander om Advokatguiden som de vet kan tilbakevises, uten at de lar Advokatguiden slippe til».

Videre innvender klager at det som faktisk ble kommentert knyttet til påstander om feil, ikke handlet om den generelle kritikken fra Advokatforeningen, og at svaret derfor ikke fremstår som et forsvar, men mer som en saksopplysning: «Uttalelsen ble gitt uten at Andersen var klar over at Advokatbladet ville skrive at ‘det var mange feil på Advokatguiden’, og kan derfor ikke tas til inntekt for at han har fått rett til samtidig imøtegåelse. Advokatbladet kan ikke på vegne av Advokatguiden påstå at dette ville blitt svaret, for dermed å unnlate å legge frem kritikken for intervjuobjektet.»

Når det gjelder påstanden om dårlig kvalitetssikring, merker klager seg for øvrig at Advokatbladet i tilsvaret eksemplifiserer hva det er snakk om: «Hva Advokatforeningen har lagt i påstanden om at løsningen er dårlig kvalitetssikret fremkommer ikke av den innklagede artikkelen. Advokatbladets anførsel i tilsvaret (…) er med andre ord en utdyping av Advokatforeningens uttalelse som leseren ikke ser. Det er da ikke mulig for leseren å koble en generell kommentar om at løsningen er dårlig kvalitetssikret, til en tidligere artikkel hvor oppstartsproblemer i løsningen ble omtalt. I tillegg viser dette svaret med all tydelighet hvordan Advokatbladet sammenblander egne redaksjonelle spørsmål og Advokatforeningens meninger. Dette belyser den tette koblingen mellom Advokatbladet og Advokatforeningen, og at rollene ikke alltid fremstår helt tydelige.» «Uansett omfatter påstanden ‘dårlig kvalitetssikret’ noe mer enn spørsmålene om enkelte feil, og skulle derfor vært forelagt for Advokatguiden i tråd med VVP 4.14.»

Med hensyn til eierforholdet mellom Advokatforeningen og Advokatbladet, mener klager at opplysningen nederst på siden ikke er god nok: «Det medfører nok riktighet at mange av Advokatbladets lesere vet at Advokatbladet er eid av Advokatforeningen, men det betyr ikke at de nødvendigvis har et aktivt forhold til hva det innebærer. Det er også grunn til å tro at det er mange som leser Advokatbladet som ikke vet dette. Andre nettsteder henviser ofte til Advokatbladet i sine artikler, og leserne kan være helt uten kunnskap om bakgrunnen for bladet når de leser artiklene. Advokatbladet legger i denne saken for stort ansvar over på leseren.»

Klager fastholder at «[b]indingen mellom Advokatbladet og Advokatforeningen burde fremgått i tilknytning til presentasjonen av Advokatenhjelperdeg.no, slik at leseren kunne forstå at innholdet ikke nødvendigvis er helt nøytralt og må leses med et kritisk blikk».

Etter klagers mening er Advokatbladet blitt et «talerør for markedsføring fra Advokatforeningen og har ikke ivaretatt sin uavhengighet».

Klager tilføyer at «det er fint at det er lagt inn i en kommentar om eiersammenhengen i artikkelen etter at Advokatbladet ble gjort klar over klagen», men mener dette kommer «for sent og får ikke virkning overfor leserne som allerede har lest innholdet»: «Skaden har allerede skjedd.»

For øvrig viser klager til klagen.

Advokatbladet fastholder at det ikke er brutt god presseskikk, og påpeker at det «går et grunnleggende skille» mellom retten til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14) og tilsvarsretten (VVP 4.15): «Samtidig imøtegåelse krever etter praksis fra PFU at det foreligger sterke beskyldninger. Først da skal man komme til orde i samme artikkel. (…) Påstand om feil eller unøyaktigheter i Advokatguidens løsning kan ikke sies å være en sterk beskyldning etter 4.14 som eksemplifisert over, og som tidligere anført, har Andersen allerede kommentert dem. Dette er en del av den løpende debatten om en ny tjeneste.»

Videre innvender Advokatbladet at klager heller ikke tok kontakt etter publisering «for å gi til kjenne at han ønsket å gi et tilsvar». Slik Advokatbladet ser det, kan klager ikke «hindre debatt og kritikk rundt den tjenesten de leverer ved først å klage på manglende samtidig imøtegåelse og deretter nekte å gi tilsvar. Det vil være direkte i strid med intensjonen i VVP art. 4.14 andre setning». For øvrig understreker Advokatbladet at alle artikler om klager er lenket til i den innklagede artikkelen, «slik at leserne til enhver tid har tilgang til dem alle».

Når det gjelder eksemplene på feil, som Advokatbladet refererte til i sitt tilsvar, og som klager mener viser at Advokatbladet blander det redaksjonelle og Advokatforeningens meninger, anfører Advokatbladet: «I tilsvaret eksemplifiserer Advokatbladet med feil ved Advokatguiden som vi tidligere har trukket frem, og som Advokatguiden selv har svart på, i artikkel fire (se vedlegg til tilsvar). At Advokatbladet bruker begrepet ‘kan (…) være’ understreker det faktum at dette ikke er noe vi slår fast som informasjon vi har mottatt av Advokatforeningen under hånden i sakens anledning, og videre holdt skjult for leserne, slik Advokatguiden hevder.»

For øvrig, hva gjelder innvendingene knyttet til redaksjonell integritet og troverdighet, opplyser Advokatbladet at enhver student, advokatfullmektig eller advokat som melder seg inn i Advokatforeningen, får Advokatbladet tilsendt i velkomstpakken: «Fra første stund vet de at bladet utgis av Advokatforeningen. Tilsvarende er situasjonen for de aller fleste av de 225 mediene som er med i Fagpressen: Fagbladenes lesere vet hvem som utgir dem, spesielt hvis bladet er et medlemsgode. (…) Det er altså i dag ingen praksis i fagbladene for at det opplyses om eierforholdene når utgiveren eller utgiverens virksomhet omtales, og dette er heller ingen presseetisk forpliktelse. Derimot er det selvsagt relevant at Advokatforeningen drifter advokatenhjelperdeg.no, noe som kom meget tydelig frem i vår reportasje. Konklusjonen er at Advokatbladet ikke har brutt god presseskikk.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Advokatbladet publiserte i januar 2021 en nettartikkel om tjenesten Advokatguiden.no i forbindelse med at nettstedet lanserte et åpent register over advokater med tre eller flere disiplinærfellelser mot seg.

Klager er Advokatguiden AS ved styreleder og gründer. Han mener premissene ikke ble klargjort ved intervju, ettersom han ikke fikk vite at saken også skulle omhandle Advokatforeningens kritikk av Advokatguiden. Slik klager ser det, fikk han derfor heller ikke mulighet for samtidig imøtegåelse av Advokatforeningens påstander om at tjenesten er dårlig kvalitetssikret, inneholder feil, samt anmeldelser som ikke nødvendigvis kommer fra reelle klienter. Videre mener klager at Advokatbladet skulle kontrollert påstandene bedre. Etter klagers mening har Advokatforeningen dessuten fått reklamere for sin egen tjeneste, Advokatenhjelperdeg.no, og klager mener Advokatbladet, som utgis av Advokatforeningen, har opptrådt i en dobbeltrolle, som det skulle vært opplyst om.

Advokatbladet opplyser at det er publisert flere artikler om Advokatguiden, og anser den påklagede publiseringen som del av en løpende dekning. Artiklene er forbundet gjennom henvisninger og lenker, og Advokatbladet påpeker at klager har svart på kritikken tidligere. Han er også tilbudt å skrive tilsvar, men har avvist dette. Advokatbladet mener dessuten at klager ikke er utsatt for sterke beskyldninger som utløser imøtegåelsesrett. Slik Advokatbladet ser det, var premisset klart. Advokatbladet påpeker at det er redaktørens rett å velge vinkling og kilder. Advokatbladet anfører også å ha kontrollert opplysningene, og avviser alle påstander om skjult reklame og manglende redaksjonell integritet; det er opplyst at Advokatforeningen eier Advokatenhjelperdeg.no, og i footeren kommer det frem at Advokatforeningen også utgir Advokatbladet, noe som for øvrig er velkjent for leserne.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klager har anført brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Når det gjelder VVP 3.3, om å klargjøre premiss, minner utvalget om at det innebærer at en kilde skal vite når man blir intervjuet, og hvorfor, og hva en eventuell sitatsjekk innebærer. Det innebærer imidlertid ikke at man har krav på å få vite konkret vinkling og hvilke andre kilder som kontaktes. Det er ansvarlig redaktør som avgjør hva som endelig publiseres, jf. VVP 2.1. Slik utvalget ser det, omhandler artikkelen det klager ble forespeilet ved avtale om intervju, jf. VVP 3.3.

Når det gjelder anførslene om dobbeltroller og skjult reklame, minner utvalget på generelt grunnlag om viktigheten av å opplyse om forhold som kan ha innvirkning på publikums oppfatning av det journalistiske innholdet, jf. VVP 2.3. Det er sentralt for å ivareta den redaksjonelle integriteten og troverdigheten, jf. VVP 2.2. I dette tilfellet mener utvalget imidlertid at det ikke var presseetisk påkrevd å opplyse eksplisitt i artikkelen om at Advokatforeningen utgir Advokatbladet. Det er velkjent for leserne, og er dessuten en fast opplysning i footeren til Advokatbladet. Det kom også tydelig frem at Advokatforeningen står bak det konkurrende nettstedet Adokatenhjelperdeg.no.

Utvalget kan heller ikke se at det er dokumentert åpenbare feil og mangler av presseetisk betydning, jf. VVP 3.2.

PFU konstaterer imidlertid at Advokatguiden blir utsatt for kritikk, og utvalget forstår at denne oppleves som hard. Som det går frem av VVP 4.14, er det i de tilfeller man blir utsatt for sterke beskyldninger man skal få tilbud om samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Utvalget noterer seg at Advokatbladet viser til tidligere publiseringer der klager har uttalt seg, og utvalget vil på generelt grunnlag minne om at tidligere imøtegåelser ikke nødvendigvis innfrir de strenge kravene i VVP 4.14. Utvalget merker seg også at deler av kritikken handler om faktiske forhold. Likevel, selv om det kunne vært gitt tilbud om samtidig imøtegåelse, kommer utvalget til at det i dette tilfellet ikke handlet om så sterke beskyldninger at kritikken måtte besvares samtidig. Etter utvalgets mening handlet det derimot om synspunkter og vurderinger som utløser rett på tilsvar i ettertid, jf. VVP 4.15. PFU merker seg at klager skal ha fått tilbud om tilsvar, men at det er blitt avvist. Klager kom for øvrig godt til orde i artikkelen.

Etter en samlet vurdering har Advokatbladet ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2021

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Lesamana