PFU-sak 21-037Advokat Benedict de Vibe pva klient mot Smaalenenes Avis

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel om en mann som ble yrkeskriminell som barn, og som har mange dommer bak seg. Mannen fortalte om sitt liv og oppvekst med en far som slo. Også mannens mor, farens ekskone, fortalte om vold i hjemmet. Mannen har fått voldsoffererstatning. Mor og sønn ble avbildet og omtalt med fornavn.

Klager er far. Han klager via advokat. Det klages på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.7, som gjelder identifisering. Klager mener han blir identifisert ved bruk av fornavn og bilder av mor og sønn. Advokaten påpeker at det er et relativt lite lokalsamfunn, og det har fremstått som åpenbart hvem som er far og således artikkelens hovedsynder. Klager mener det ikke finnes et berettiget informasjonsbehov for å identifisere.

Smaalenenes Avis avviser brudd på god presseskikk. Far er verken avbildet eller navngitt og avisen har utelatt etternavn på mor og sønn. Mor og sønn bor heller ikke i avisens område, og det er lenge siden de bodde der. Avisen mener det kun er personer som kjenner til familien og dens historie fra før av, som vil kunne ha en formening om hvilken familie det handler om. For alle andre vil det ikke «fremstå som åpenbart hvem som er far», skriver avisen. Det vises ellers til at omfattende kildebruk og kontroll av opplysninger, og at far har fått hele saken til gjennomlesing og gode muligheter til å imøtegå.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) ser at denne artikkelen rammer klager hardt. Selv om retten har slått fast at klager ble utsatt for vold i oppveksten, er det ikke fritt frem for mediene å ukritisk videreformidle påstander fra mor og sønn. Mediene må ikke begrunne omtalen ut fra et argument om at den anklagede kan skylde seg selv, slik at omtalen blir en tilleggsstraff eller en gapestokk. Selv om klager har fått mulighet til å svare, må mediet ha i mente at det er vanskelig å forsvare seg mot slike påstander.

Når det er sagt, merker utvalget seg at klager i denne saken utelukkende ber om en vurdering av VVP 4.7, som gjelder identifisering.

I artikkelen identifiseres mor og sønn med bilde og fornavn. Bildene er både gamle og nye. Slik utvalget ser det, er det ingen tvil om at de som kjenner til familien fra før, vil forstå hvem far er. Utvalget mener hensynet til informasjonsbehovet i dette tilfellet veier tyngre enn faren for ytterligere identifisering.

Likevel, sett i lys av hvor hardt denne artikkelen rammer klager, også med tanke på den nære krets, mener utvalget at avisen kunne tatt noe mer hensyn og i større grad anonymisert mor og sønn. PFU mener publiseringen er på grensen av hva som er akseptabelt.

Utvalget merker seg imidlertid at avisen har gjengitt klagers og advokatens syn på artikkelen. Avisen har også tatt hensyn til klager gjennom å stenge kommentarfelt, og ikke publisere artikkelen i sosiale medier.

Etter en samlet vurdering har Smaalenenes Avis ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. august 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys

DISSENS:

Et mindretall mener at innklaget medium går for langt i å identifisere klager, gjennom billedbruk og bruk av reelle fornavn, og anser dette for å være et presseetisk brudd i henhold til VVP 4.7. Avisen har identifisert klager for en rekke personer i sitt eget lokalsamfunn. Klager anfører at dette har vært en betydelig belastning for han. Informasjonsbehovet i saken kunne etter mindretallets syn vært ivaretatt uten at klager ble så direkte identifisert.

Oslo, 25. august 2021

Øyvind Kvalnes