PFU-sak 21-078Ragne Farmen mot Østlands-Posten

SAMMENDRAG:

Østlands-Posten (ØP) publiserte lørdag 20. mars 2021 en nettartikkel med tittelen «Da naboene så hva som reiste seg på denne tomta begynte de å lure – svaret de fikk ga dem hakeslepp». Tittelen sto til et bilde som viste et snart ferdig hus. I artikkelen kom naboer til orde med sine innvendinger til huset og byggesaken. I ingressen sto det:

«– Vi skjønte raskt at verken vi eller noen av de andre som bor her hadde fått nabovarsel. Vi syntes det var veldig rart. Det er jo ingen tvil om at vi skulle vært varslet, og fått lov til å si vår mening om prosjektet, sier Svein Odberg.»

Det ble videre opplyst hvem som sto bak husbyggingen:

«Tiltakshaver for eneboligen er Peder Farmen, som er i ferd med å flytte tilbake til Larvik fra Stavanger sammen med ektefellen Ragne Kristin Farmen, mens arkitekt Olav Bruun-Trulsen står som ansvarlig søker.»

Det kom frem at det var innhentet samtykke til byggesaken fra nærmeste naboer, men at igangsetting av bygging tok noe tid, blant annet fordi det ble søkt om dispensasjoner, som ble innvilget av kommunen. Underveis i byggingen kom det imidlertid klage fra naboer:

«’Vi har fått opplyst, av sikre kilder, at bygget i Rødbergbakken 2a blir en del høyere enn først godkjent. Dette er vi i Møllebakken 4-6-8 og 10 sterkt imot. Det vil ha stor innvirkning på våre boliger, da vi mister en stor del av utsikten vår,’ heter det blant annet i klagen, som ble sendt 15. juli.

Reguleringsplanen som gjelder der eneboligen bygges, tillater maksimalt halvannen etasjer. I dette tilfellet er det snakk om romslige etasjer. For eneboligen strekker seg nå rundt åtte meter fra inngangspartiet i sør til toppen av pulttaket.

– Det som forundrer oss mest i denne saken er at kommunen, som er så pirkete med mange andre, tillater så mye her. Dermed regnet vi med å bli hørt når vi sendte en klage, sier Svein Odberg.

Men kommunen er ikke interessert i å høre på klagen. De avviser Møllebakken-beboernes klagerett.»

Videre ble det opplyst at planutvalget imidlertid sørget for at beboerne likevel fikk klagerett, og saken tok en ny vending, da også de nærmeste naboene som tidligere hadde samtykket, sendte brev til kommunen «med alvorlige påstander»:

«’Det viser seg nå at det ikke blir den faktiske høyden som garasjen vil få på eiendommen. Garasjen vil bli betydelig høyere enn forespeilet (...) Med bakgrunn i disse villedende og feilaktige opplysningene trekker vi vårt samtykke til planene,’ skriver Thomas S. Eriksen – som også vedlegger dokumentasjon på at garasjen vil påvirke ham på en helt annen måte enn han ble forespeilet av naboen.»

Under mellomtittelen «– Ingen tvil om at jeg er blitt lurt», ble det påpekt:

«Selv om Thomas S. Eriksen i brev til kommunen har slått fast at han ble villedet av nabovarslene, understreker han overfor ØP at det først og fremst er kommunens opptreden han reagerer på.»

Den andre naboen som først samtykke til prosjektet, uttalte imidlertid:

«– Det er ingen tvil om at jeg har blitt lurt. Så enkelt er det, og det godtar jeg selvfølgelig ikke.»

Østlands-Posten opplyste å ha spurt Peder og Ragne K. Farmen om intervju:

«Peder Farmen informerer ØP på telefon om at han ikke ser noen grunn til å svare på spørsmål i en sak som så langt er godkjent i alle instanser. – Det er bedre at dere tar eventuelle spørsmål med ansvarlig søker, Olav Bruun-Trulsen, sier Farmen på telefon.

Men heller ikke arkitekt Olav Bruun-Trulsen er interessert i å møte ØP. – Dette føler jeg blir en ren Se og Hør-sak. Det er jeg ikke interessert i å stille opp på. Naboene får heller ta direkte kontakt med meg hvis de har spørsmål, sier arkitekten.

ØP har også forøkt å ringe og sende sms til Ragne Kristin Farmen, som nylig fikk toppjobb i Larvik kommune som prosjektutvikler for det prestisjetunge Helsekvartalet, men hun har ikke besvart våre henvendelser. Men etter at denne henvendelsen ble sendt har Peder Farmen oversendt en kommentar på e-post: ‘Vi har sett fram til å flytte til Larvik. Vi har forholdt oss til vedtak og påbud fått fra kommunen. Det er ingen uenighet mellom tiltakshaver og kommunen. Da vi har bodd på en annen kant av landet i byggeperioden, så har vi latt profesjonelle lokale aktører ivareta søknads- og byggeprosess for oss,’ skriver Farmen.»

Også kommunen kom til orde i saken. Det kom da blant annet frem at det hadde vært gjennomført «stedlig tilsyn i august 2020, på grunnlag av Møllebakken-beboernes bekymring om at boligen er plassert 1 meter for høyt i forhold til søknad og tillatelse», og at kontrollmåling viste at «gulvet i første og andre etasje er korrekt plassert i forhold til søknad og godkjenning».

Artikkelen ble også delt på ØPs Facebook-side: https://www.facebook.com/Ostlandsposten/posts/10158921245795837

Videre ble den publisert i papirutgaven mandag 22. mars 2021, som hovedoppslag på førstesiden med tittelen «Naboer føler seg ført bak lyset».

Noen dager senere, 24. mars 2021, fulgte Østlands-Posten opp under tittelen «Omstridt enebolig må gjennom nye runder i kommunen». Her het det blant annet:

«Eneboligen i Rødbergbakken er snart ferdig. Men nå må Larvik kommune behandle en søknad om å snu taket, på nytt. Taket er allerede bygd.»

«(…) Nå har Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ferdigbehandlet en klage fra beboerne i Møllebakken 4, 6, 8 og 10, etter at planutvalget i desember stadfestet et vedtak om at man fikk lov til å snu det tidligere omsøkte pulttaket på eneboligen.»

«(…) Statsforvalteren slår i vedtaket fast at klagen på byggetillatelsen kommer for sent. (…) Klagerne i Møllebakken får derimot fullt medhold når det gjelder klagen på endringstillatelsen knyttet til taket på boligen. (…)

Statsforvalterens konkluderer med at klagen tas til følge, og at kommunes vedtak fra april 2020 oppheves. (…) Statsforvalteren understreker at det i vedtaket ikke er tatt stilling til realitetene i saken.»

Også denne artikkelen ble delt på avisens Facebook-side: https://www.facebook.com/Ostlandsposten/posts/10158932362815837

Og torsdag 25. mars 2021 ble artikkelen publisert i papirutgaven.

For øvrig fulgte det leserkommentarer til publiseringene på nett og Facebook.

ØP la dessuten 26. mars 2021 inn en oppdatering i den første nettpubliseringen, der det blant annet het:

«Østlands-Posten valgte å skrive at Ragne Farmen har en toppjobb i kommunen som prosjektutvikler i Helsekvartalet, fordi vi mener det er en relevant saksopplysning. Men det er viktig å understreke at opplysningen ikke indikerer noen form for samrøre mellom kommunen og tiltakshaver. (…)»

KLAGEN:

Klager er omtalte husbygger og -eier Ragne Farmen, som anfører brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 3.2, kildekritikk og kontroll av opplysninger

• 4.1, saklighet og omtanke

• 4.2, skille fakta og kommentar

• 4.3, unngå omtale av private forhold uvedkommende saken

• 4.12, aktsom bildebruk

• 4.14, samtidig imøtegåelse

• 4.17, fjerne kommentarer som bryter god presseskikk

Slik klager ser det, har Østlands-Posten fremprovosert «konspirasjonsteorier og nedrakking av omdømme», og unnlatt å nevne kjente fakta. Hun mener saken er gitt en sensasjonspreget vinkling, «i høy grad som partsinnlegg med en rekke påstander fra klagerne [naboene i byggesaken], og med tydelig kobling mot at [klager R. Farmen] nylig er ansatt i en toppjobb i Larvik kommune».

Etter klagers mening var omtalen av hennes arbeidsforhold urettmessig. Hun viser til kommentarer der det er benyttet ord som «kriminelt», «konspirasjon», og «utnytter ansettelsesforhold». Samtidig opplyser klager at redaksjonen «etter hvert fjernet en del kommentarer», men at det fortsatt [på klagetidspunktet] ligger flere ute som hun anser «støtende og misvisende» (se vedlegg til klagen, sekr. anm.).

Klager anfører: «Som ØP må ha forutsett, fylles kommentarfeltene av innlegg som er angrep på meg med navn, og at jeg bruker min stilling i kommunen til å påvirke byggesaken. Journalisten gjengir klagernes opplysninger, selv når han vet fra sakens dokumentasjon at disse ikke er korrekte. Dette gjelder påstander om at huset er feil plassert i forhold til nabogrenser, at huset er 1 meter for høyt, og at naboene ikke har fått riktig og tilstrekkelig informasjon fra kommunen. Østlands-Posten har sendt kommunens byggesakssjef Cathrine Wærvågen en rekke spørsmål, som gjengis mot slutten av oppslaget og tilbakeviser naboenes påstander[.]»

Etter klagers mening er også bildebruken en medvirkende årsak til angrepene og kritikken i kommentarfeltet: «Huset fotograferes uten sammenheng med de øvrige ‘funkis’ boligene nedover gaten, og det tas ikke bilde av huset bak fra lekeplassen, som viser at det ligger i flukt med terrenget. Underlig nok tas det ikke bilde fra rekkehusbeboernes boliger bakenfor lekeplassen, der de klager på mistet utsikt.»

Klager opplyser at hun kontaktet ansvarlig redaktør 26. mars, og at det da ble lagt inn kommentar nederst i første artikkel. Klager skriver: «Men ØP fortsetter å nevne stilling og arbeidsgiver. Denne hjelper lite, da artikkelen allerede er lest av 9.400 og de tillater fortsatt sjikane direkte rettet mot meg i kommentarfeltet.»

Klager opplyser også at saken har blitt en betydelig belastning, både personlig og i ny jobbsituasjon: «Jeg er ny i kommunen og ikke en person som er kjent for folk her, og jeg opplever det at ØP leder lesere til å tro at jeg vil utnytte min stilling til å få fordeler i en byggesak som belastende. Jeg er Prosjektleder for et stort transformasjonsprosjekt av gamle Larvik sykehus (Helsekvartalet) som følges med store forventninger både av innbyggerne, politikerne, kommuneadministrasjonen og lokalavisen. Hvert nye møte etter oppslagene, som kom kun uker etter at jeg startet, har begynt med å forklare avisartikkelen. Jeg er i stor grad avhengig av tillit for å kunne gjennomføre forventningene til stillingen, og det har blitt en unødvendig og overgripende belastning å utsettes for journalisten og redaksjonens vinklinger. Jeg og min familie oppfatter dette som et alvorlig overtramp, dette har preget oss.»

Hva gjelder muligheten for å komme til orde, opplyser klager at hun ikke ble forelagt «beskyldningene avisen refererer før de var publisert». Klager skriver: «I en tekstmelding fra journalisten ble jeg bedt om å stille til intervju, men jeg ble ikke informert om innholdet i det som journalisten betegnet som ‘ganske alvorlige påstander fra naboer i saken’.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDE:

Østlands-Posten (ØP) avviser brudd på god presseskikk, men uttrykker forståelse for at klager opplever omtalen belastende. Etter avisens mening har den imidlertid «lagt stor vekt på en saklig og oversiktlig framstilling av sakens fakta». ØP mener også å ha gjort «sitt ytterste» for å få kritiserte parter i tale.

Når det gjelder kildegrunnlaget, viser ØP til at omtalen er basert på åpne kilder: naboenes klage, som «er en offisiell del av saken, og ligger offentlig tilgjengelig på kommunens postlister». ØP skriver: «Påstandene i denne klagen ønsket vi selvfølgelig at enten tiltakshaver eller ansvarlig søker kunne besvare, men de har ikke ønsket å svare på noen av sakens realiteter under arbeidet med saken. Kommunen har i sitt tilsvar avvist at huset er for høyt, og det svaret har vi gjengitt i sin helhet.»

Avisen avviser videre at den skal ha kommet med «påstander om at huset er feil plassert i forhold til nabogrenser». ØP anfører: «Dette er ikke en del av saken, og det står ingenting om dette i saken.»

Slik ØP ser det, er det ikke slik at saken «omhandler naboer langt unna som er misfornøyd med å ha mistet utsikt». ØP mener «kjernen i saken (…) er langt mer alvorlig enn som så»: «Den handler om to naboer som mener seg ført bak lyset av nabovarslingene de mottok da de ga sitt samtykke til byggesaken. Disse påstandene er ikke bestridt av kommunen, ikke bestridt av noen dokumenter ØP er kjent med, og de ble ikke bestridt av verken tiltakshaver Peder Farmen eller ansvarlig søker Trulsen da ØP kom med disse med opplysningene på telefon i arbeidet med å hente inn samtidig imøtegåelse.»

ØP stiller seg uforstående til klagers anførsler om manglende samtidig imøtegåelse, og skriver: «ØP har i to telefonsamtaler med ektemannen til klageren, Peder Farmen, gjort det klart hva artikkelen kan komme til å handle om. Vi har også i begge samtalene med Peder Farmen gjort det klart at det vil bli nevnt i artikkelen at Ragne Farmen er ansatt i en viktig stilling i kommunen. Vi ønsket å møte Peder Farmen og Ragne Farmen sammen, og i den første samtalen stilte Peder Farmen seg positiv til dette, men han ønsket å ha med ansvarlig søker Olav Bruun-Trulsen med på intervjuet. Det var helt i tråd med våre ønsker, og vi avventet en tilbakemelding fra Farmen. Da denne ikke kom ringte vi opp igjen, og da gjorde han det klart han ikke ønsket å møte oss. Samtidig sa han at vi ville få svarene vi trengte fra Bruun-Trulsen.»

ØP opplyser at også Bruun-Trulsen avviste å møte ØP, men at det også overfor han, «i telefonsamtalen, som er delvis gjengitt i artikkelen, ble (…) slått fast hva artikkelen dreide seg om. Og da med spesiell vekt på kommentarene fra de nærmeste naboene».

ØP anfører: «Selv om vi antok at Ragne Farmen hadde blitt orientert om henvendelse fra sin mann Peder Farmen, gjorde vi selvsagt også et direkte forsøk på å få et intervju med henne. Torsdag 18. mars ringte journalisten Ragne Farmen uten å få svar. Vi sendte (…) også en SMS der vi informerte generelt om saken, og gjorde det klart at hun bare kunne ringe journalisten. SMS-en ble lest, men aldri besvart. Tre timer etter at den ble sendt, kom det en epost fra Peder Farmen, der han sendt en generell kommentar til saken. Den trykket vi i sin helhet. Vi hørte aldri noe mer fra klager etter dette.»

Slik ØP ser det, er det både gitt lange frister og mange muligheter for å svare, og «det har vært tydelig hva saken og påstandene fra naboene handler om».

Når det gjelder omtalen av klagers stilling i kommunen, mener ØP det er «en relevant saksopplysning at en person i en sak der kommunen er viktigste aktør, er ansatt i kommunen i en viktig stilling». ØP skriver: «I etterkant av publiseringen ble ansvarlig redaktør Eirik Haugen kontaktet av klager, som blant annet var kritisk til innholdet i ØPs kommentarfelt. Der hadde flere trukket slutninger om hennes rolle, og dens betydning for sakens utfall. Da bestemte vi oss for å oppdatere saken[.]»

Det vises til at det ble lagt inn en redaksjonell kommentar, også på Facebook, og ØP fortsetter: «Vi mener det framgår klart av måten den er lagt inn på og av teksten selv at dette er en kommentar fra ØP for å ta brodden av det enkelte lesere av ØP har insinuert. Vi mener vi i saken har vært nøkterne, men det er selvfølgelig alltid vanskelig å vite hvordan leserne reagerer. Vi har fulgt godt med i kommentarfeltet og valgte altså å besvare noen av kommentarene der ved å oppdatere saken. Vi har også moderert og slettet kommentar.»

ØP anfører: «Vi har igjen lyst til å understreke at vi har stor forståelse for at kommentarfeltene har vært belastende i denne saken, det har vi også gitt uttrykk for til familien da vi hadde kontakt. I saken har vi gjort hva vi kan for å skrive saksopplysninger på en nøktern og saklig måte. Samtidig mener vi også at det må være rom for å ytre seg med kommentarer til saken og har derfor valgt å beholde de kommentarene vi mener er innenfor de reglene ØP har for kommentarfeltene.»

Med hensyn til bildebruken, opplyser ØP at journalisten tok bilde med vanlig mobilkamera, «litt nedenfor huset i gaten det ligger». ØP skriver: «Bildet viser fasaden som Larvik kommune pekte på at blir ruvende og høy når pulttaket på boligen ble snudd andre veien. Vi mener det er et relevant bilde, som er publisert uten noen for tekniske triks, for få det til å se annerledes ut enn det er i virkeligheten.» For øvrig anføres det at avisen valgte ikke å avbilde tiltakshaver/klager: «Det var et bevisst valg for å unngå for mye personfokus i forbindelse med saken.»

Klager mener ØP har sitert kildenes påstander uten å sjekke dem opp mot faktiske forhold, og at omtalen inneholder fakta-feil. Det fastholdes at saken omhandler «naboer langt unna som er misfornøyde med å ha mistet utsikt», og at både bildebruken og omtalen av klagers arbeidsforhold, er spekulativ.

Klager anfører: «ØP forsvarer seg med at det er greit å sitere faktafeil og påstander, slik som at huset er for høyt, noe som er beviselig avvist av kommunen. Naboene var til og med [med] kommunen på den ene av flere høydemålinger. Jeg vil bemerke i forhold til at når ØP skriver at tiltakshaver ikke har bestridt påstander fra naboer, så ble vi ikke presentert noe innhold i dette av ØP. Vi henviste ØP til ansvarlig søker til å kommentere prosessen, da vi har hatt profesjonelle til å ivareta saken [.]»

Klager opplyser: «Som vi har svart ØP er vi bestillerne av byggingen av et hus, som vi har satt bort til profesjonelle da vi bodde i Stavanger. Det inkludert søknader til kommunen (…) Vi ba derfor ØP gjennomgå saken med arkitekt Olav Bruun-Trulsen som har førstehånds kjennskap til opplysningene. Vi har fått godkjenninger og bygget etter alle pålegg. ØP lager en svært farget reportasje som fremstiller oss som om det er noe som ikke er korrekt utført her. (…) Artikkelen lener seg tungt på udokumenterte påstander fra klagende naboer.»

Klager innvender også at det forhold at to naboer har trukket sine samtykker, ikke betyr at begrunnelsene er legitime. Klager anfører: «Disse to har ikke noen ‘sak’. De klager heller ikke på husets høyde eller takvinkel. Som ØP vet, får de ikke medhold av kommunen på sine klager/ tilbaketrekninger som gjelder bod under bakken og garasje en meter fra tomtegrense. Vårt hus er oppført ihht regler og påbud, me[d] rett avstand til naboene. Vi undrer oss derfor over at ØP mener at saken egentlig handler om disse to? ØP adresserer ikke den ‘tilfeldigheten’ at de to trekker samtykker samtidig og i forbindelse med at naboer et stykke unna får klagerett.»

Videre fastholder klager at ØP ikke har innfridd kravet til samtidig imøtegåelse: «Vi ble heller ikke gjort kjent med påstandene fra naboene, innhold eller vinkling av den fire sider store artikkelen før den ble publisert.» «(…) Peder Farmen har kun blitt informert om at det skulle lages en artikkel om naboklagen, det er ikke diskutert artikkelens innhold, så dette er ikke korrekt. Han presiserte da at det ikke er uenighet mellom tiltakshaver og kommunen.»

Klager opplyser at hennes mann ble informert om at ØP ønsket å koble artikkelen mot klagers nye stilling: «ØP sin journalist sa: ‘Dette er ikke første gang en kommunetopp er i strid med kommunen.’ Peder Farmen sa at vi var ikke i noen strid med kommunen, og det kan umulig være relevant å vinkle det den veien når noen er 14 dager inn i en ny jobb. Det er tydelig at man hadde en klar agenda på dette området. Også når journalisten konfronterer arkitekt Olav Bruun-Trulsen med en for lenge siden personlig hendelse, som ikke angår eller påvirker vår sak, og som ikke har med feil å gjøre, og Bruun-Trulsen svarer med at dette er ‘rene Se og Hør journalistikk’ for deretter å bli sitert kun på dette, demonstrerer journalisten en fremgangsmåte som ikke innbyr til tillit.»

Klager viser igjen til at omtalen har fått negative konsekvenser: «Det som skulle blitt en fin opplevelse, å flytte inn i nytt hus i Larvik, har istedenfor blitt belastende på grunn av ØP. Huset er kritisert som grusomt, ødeleggende for nabolaget osv, og jeg opplevde å sjikaneres av mange i kommentarfeltet.»

Slik klager ser det, er det ingen annen grunn til at hennes arbeidsforhold er omtalt i saken, enn at det skal belyse spørsmålet om det kan ha påvirket byggetillatelser. Klager skriver: «Lesernes reaksjoner i kommentarfeltet tyder på at det er akkurat slik det oppfattes.»

Med hensyn til bildet av huset, bemerker klager: «Bildet tas fra husets minst gunstige vinkel, en del av huset som klagerne ikke ser fra sine boliger. (…) Vi bestrider ikke at bildet er tatt ‘med mobilkamera og uten tekniske triks’. Det er ikke bygget et eneste hus i dette området ihht reguleringsplanen om saltak siden 2006, og det er dette vi nylig har engasjert en advokat til å utrede om, og som svarer på Statsforvalterens pålegg om utdyping av begrunnelsen for dispensasjonsvedtaket.»

Østlands-Posten opplyser at kommunen ikke har vurdert innholdet i de to naboenes tilbaketrekning av samtykke, kun fastslått at «dette er uvedkommende [kommunens] vedtak». ØP påpeker at kommunen er sitert på dette i publiseringen: «’Larvik kommune anser det beklagelig at dere som naboer ikke opplever at det har blitt gitt nok informasjon om prosjektet. Ansvarlig søker har imidlertid gitt nok opplysninger til kommunen for at vi kunne fatte et vedtak,’ skrev saksbehandleren til Eriksen. Kommunen har senere slått fast at eventuelle feil og mangler ved nabovarslene er privatrettslige forhold.»

For øvrig mener ØP å ha «dokumentert i saken at nabovarslingen til Sørum ikke stemmer overens med det faktiske tiltaket». ØP skriver: «I begge samtalene med Peder Farmen ble disse forholdene nevnt som en vesentlig del av saken, uten at Farmen kommenterte påstandene da.» ØP opplyser også at det ble nevnt for ansvarlig søker Bruun-Trulsen.

Videre forklarer ØP hva som ble formidlet til klager: «I SMS til Farmen skrev vi at saken omhandlet ‘ganske alvorlige påstander’ fra naboer i saken. I SMS-en til Farmen ble hun også informert om at hennes navn og stilling kom til å stå i saken.»

Hva gjelder fremstillingen av samtalen med Bruun-Trulsen, mener ØP den er «helt feil»: «Det er riktig at ØP på telefon med Bruun-Trulsen, etter at han hadde avslått å møte oss, stilte noen spørsmål knyttet til forretningshistorikken hans. (…) ‘Se og Hør-svaret’ til Bruun-Trulsen, som klager viser til, hadde ingenting med spørsmålene knyttet til hans forretninger å gjøre. De var en ren respons på at saken omhandlet misnøye fra naboer. Dette går jo også fram av svaret som i sin helhet var: ‘Dette føler jeg blir en ren Se og Hør-sak. Det er jeg ikke interessert i å stille opp på. Naboene får heller ta direkte kontakt med meg hvis de har spørsmål’.»

ØP konkluderer: «Oppsummert mener vi at det er på det rene at tre aktører, som mener at de kan dokumentere at ingenting er gjort galt i denne saken, ikke ville stille til et intervju der det ettertrykkelig ble informert om at hensikten med intervjuet var å få deres versjon av begivenhetene.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Østlands-Posten (ØP) omtalte i mars 2021 at naboer hadde klaget på et hus under oppføring, blant annet fordi de mente det ville bli høyere enn godkjent.

Klager er omtalte husbygger, som mener ØP har gitt saken en sensasjonspreget vinkling og utelatt tilgjengelige fakta. Hun opplever fremstillingen som et partsinnlegg for naboene. Klager skriver at hun aldri ble forelagt publiserte beskyldninger, og derfor ikke fikk mulighet for samtidig imøtegåelse. Hun mener seg også angrepet i kommentarfeltene, blant annet med påstander om at hun har utnyttet sin stilling i kommunen til å påvirke byggesaken. Klager viser til at det er brukt ord som «kriminelt» og «konspirasjon». Slik klager ser det, var det urettmessig å omtale at hun er ansatt i kommunen. For øvrig mener klager at måten huset er avbildet på, har medvirket til angrepene i kommentarfeltet.

Østlands-Posten (ØP) mener å ha lagt vekt på en saklig og oversiktlig framstilling, med relevante bilder. Avisen mener å ha gjort sitt ytterste for å få kritiserte parter i tale, og stiller seg uforstående til anførselen om manglende samtidig imøtegåelse. Det vises til to telefonsamtaler med klagers mann, samt SMS til klager med generell info om saken. Dessuten avviste arkitekten, som er ansvarlig søker, å møte ØP. Avisen anfører at den generelle kommentaren klagers mann sendte, ble publisert i sin helhet. Videre mener ØP at klagers stilling i kommunen var relevant, da kommunen var en viktig aktør i saken. ØP opplyser å ha lagt inn en redaksjonell kommentar, og svart på enkelte leserkommentarer «for å ta brodden av det enkelte lesere (…) har insinuert». Kommentarer er også slettet.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener det er i samfunnets interesse å få kjennskap til forvaltningens håndtering av den typen byggesaker som det her er snakk om. Det var derfor relevant at ØP omtalte saken. Det er imidlertid viktig at redaksjonene er bevisst engasjementet denne typen saker kan utløse, og tar dette med i vurderingen av hvordan man velger både å omtale selve saken, og håndtere reaksjonene som måtte komme. Publiseringer skal ikke påføre unødig belastning for omtalte personer.

PFU ser at ØPs omtale er basert på relevante kilder, som belyser saken fra flere sider, jf. punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik utvalget ser det, går det frem hva som er uttalelser og påstander, og hva som er fakta, og utvalget kan ikke se at det er dokumentert åpenbare feil. Utvalget minner videre om at mediene må kunne vinkle presentasjonen; selv om ØP har valgt å se saken fra naboenes ståsted, betyr det ikke at mediet har tatt parti.

Å gi angrepet part mulighet for å få ta til motmæle, som formulert i VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse, er imidlertid grunnleggende for at mediene skal kunne rettferdiggjøre en kritisk vinkling. Utvalget minner her om at retten til samtidig imøtegåelse er personlig, og at man skal ha reell mulighet for å svare.

Utvalget noterer seg at klager ble kontaktet via SMS før første publisering. Det ble da opplyst at det ville komme «ganske alvorlige påstander fra naboer i saken», og at klager ville bli nevnt, i og med at hun har en viktig stilling i kommunen. Det synes også å være enighet om at klagers mann ble kontaktet via telefon. Utvalget noterer seg at avisen også publiserte et svar han hadde sendt avisen, og at dette fremstår som et svar på vegne av både klager og mannen. For utvalget er det likevel ikke tydelig hvorvidt ØP faktisk forela de konkrete beskyldningene. På dette punkt står påstand mot påstand, og utvalget presiserer viktigheten av å være tydelig overfor anklaget part, slik at denne er klar over innholdet i beskyldningene, og forstår hva som faktisk vil bli publisert. Etter en samlet vurdering kommer PFU til at ØP ikke har brutt VVP 4.14.

PFU mener også bildebruken er akseptabel, og at ØP hadde saklig grunn til å nevne at klager var ansatt i kommunen. Utvalget forstår imidlertid at hun reagerer på hvordan stillingen ble brukt i leserkommentarer.

Når kommentarfelt ikke er forhåndsredigert, krever VVP 4.17 at mediene så snart som mulig fjerner innlegg som bryter med god presseskikk. PFU merker seg at ØP slettet innlegg, og også la inn en redaksjonell kommentar for å svare opp og korrigere leserkommentarer. Når det likevel fremdeles finnes kommentarer som karakteriserer husbyggingen og prosessen som ulovlig/kriminell og bevisst løgn, mener utvalget det handler om sterke beskyldninger som utløser VVP 4.14, og at ØP ikke har fulgt opp kommentarfeltet i tråd med VVP 4.17.

Østlands-Posten har brutt god presseskikk på punkt 4.17 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 25. august 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys