PFU-sak 21-088Ørsnes Privatskole mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK Brennpunkt publiserte onsdag 25. november 2020 et program med tittelen:

«Guds Menighet»

Programmet handlet om trossamfunnet med samme navn, og de to privatskolene menigheten driver. I introen ble en direktør i Bufdir sitert slik:

«Desse borna og ungdomane blir isolerte fra omverda, og får ikkje ta eigne val.»

En kvinne i menigheten sa:

«Eg vil ikkje sei at borna blir isolerte. Vi fylgjer jo dei ti boda.»

Et tidligere medlem i menigheten sa:

«Fylgde ein ikkje dei ti boda, så vart det helvete, evig pinsle og heile pakka.»

Programmet ble sendt på nytt torsdag 15. april 2021.

Onsdag 25. november 2020 publiserte NRK også en nettartikkel om trossamfunnet og privatskolene, med tittelen:

«– Isolerer barn på statens regning»

I ingressen het det:

«Ytterst mot havet i Lofoten ligger to små bygder der de fleste er medlemmer i

trossamfunnet som kaller seg Guds Menighet.

De tror at Jesu ånd kom tilbake gjennom nordmannen Aanen Reinertsen, og

opplever seg blant Guds utvalgte folk.

Guds Menighet har litt under 500 medlemmer og driver to privatskoler som finansieres av det offentlige.

– Det er ikke en plass jeg føler meg trygg, sier Samuel, som gikk på menighetens privatskole hele barndommen.

Nå kommer det nye dramatiske varsler om elever som går på menighetens skoler i dag.»

Lenke til Brennpunkt-programmet:

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-guds-utvalde/sesong/1/episode/3/avspiller

Lenke til artikkelen på NRK.no:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/alvorlige-varsler-mot-privatskolene-til-guds-menighet-i-lofoten-1.15257768

KLAGEN:

Klager er Ørsnes privatskole ved styreleder og rektor. Klager mener publiseringene bryter med følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

1.2 – om ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.7 - om å gjengi meningsinnholdet

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.5 - om forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje

4.8 - om omtale av barn

4.7 - om identifisering

4.14 - om samtidig imøtegåelse

4.15 - om tilsvarsrett

Klager skriver:

«Denne klagen handler ikke om at vi er blitt objekt for NRKs journalistikk. Vi aksepterer at en del av medias oppdrag er 'å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold', slik Norsk Presseforbund slår fast i Vær Varsom-plakaten (VVP) punkt 1.4. Som en del av dette oppdraget anerkjenner vi retten NRK og andre redaksjoner har til å rette kritisk søkelys mot virksomheter som mottar offentlig støtte, som ikke er godt kjent av omverden, og hvor redaksjonen har mistanke om at det skjer kritikkverdige ting som offentligheten bør være kjent med.

Det vi klager på, er måten NRK har valgt å løse denne oppgaven på, sett opp mot de presseetiske kravene Vær Varsom-plakaten stiller og de pliktene en redaksjon pådrar seg i utøvelsen av kritisk journalistikk.

(...)

Vi er ikke blitt behandlet rettferdig. Saken er ikke belyst på best mulig måte, og det er ikke tatt nødvendige forbehold i fremstillingen.»

Det var Vårt Land som først omtalte varslene og bekymringsmeldingen mot Guds Menighet, og klager skriver at rektor på Ørsnes Privatskole ble kontaktet av NRK, som ønsket intervju om den samme bekymringsmeldingen.

«Fordi vi fortsatt ikke hadde mottatt nødvendig informasjon fra myndighetene til en gang å identifisere hvem av våre ansatte som angivelig skulle ha oppført seg på en uakseptabel måte mot en elev, og av hensyn til å beskytte elevers identitet, valgte vi å takke nei til å stille til intervju om enkeltsakene.

Både skolen og menigheten hadde likevel omfattende kontakt med NRK underveis i Brennpunkt-redaksjonens arbeid. Til sammen anslår vi at vi har hatt mer enn fem timers muntlig kontakt med NRK, fordelt på tre møter og lange telefonsamtaler. I tillegg har vi hatt kontakt på telefon og SMS», skriver klager.

Ifølge klager ble sentrale punkter utelatt i programmet, i strid med Vær Varsom-plakatens 1.2. Klager mener det handler om nyanserende momenter for seernes forståelse av saken og for menigheten som utsettes for journalistikken:

• I intervjuet med ekteparet unnlater NRK å ta med at deres datter har konvertert til islam, og at hun og hennes muslimske ektemann ikke er utestengt fra familiefellesskapet, men fortsatt er en naturlig og verdsatt del av familien.

• Et annet punkt der NRK prioriterer dramaturgi foran bredde i informasjonen, er om grunnleggeren av Guds Menighet, Aanen Reinertsen. Her skapes det inntrykk av at han både hadde bedrevet utukt og at han var sinnsyk. Klager anfører at rettssaken mot Reinertsen var i ferd med å rakne fordi nøkkelvitnene trakk sin forklaring. Hadde Reinertsen overlevd rettssaken, er derfor utfallet uvisst, fremholder klager.

Klager anfører også brudd på VVP 3.2, om valg av kilder og kontroll av opplysninger, samt VVP 4.5, om forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje, og skriver:

«Vi aksepterer at NRK ikke har mulighet til å kontrollere påstandene som fremsettes i varslene til Bufdir og i bekymringsmeldingen Bufdir sendte til andre offentlige instanser. Vi aksepterer også at NRKs manglende mulighet til å kontrollere påstandene ikke er grunn nok til at NRK skulle la være å gjengi innholdet i varslene.

Men det faktum at NRK ikke selv har mulighet til å kontrollere at påstandene er korrekte, pålegger NRK en stor grad av aktsomhet knyttet til hvordan påstandene formidles. Dette kravet skjerpes ytterligere av to forhold:

1. 1.
   Som det fremgår av både Brennpunkt-saken og den innklagede nettsaken, er avsenderne av varslene til Bufdir ikke selv nåværende elever eller foreldre av nåværende elever. Avsenderne av varslene har viderebrakt påstander de selv har mottatt. Det betyr at informasjonen NRK videreformidler i utgangspunktet er andrehånds.

Spesielt tydelig blir det i NRKs omtale av varsler som tre voksne uten barn på skolen sendte til Bufdir høsten 2020 (og som vi ble informert om 14 timer før nettsaken skulle publiseres). I den innklagede nettsaken står det, konstaterende og uten forbehold, at:

«Bekymringsmeldingene tar opp alvorlige psykiske problemer (vår utheving) hos navngitte elever, og at flere har vært lagt inn for behandling. Bekymringene knytter seg konkret til forhold ved privatskolene de går på.

Sunde er redd for at årsaken til de psykiske problemene kan ha sammenheng med hvordan barn vokser opp isolert og går på egne privatskoler i Guds Menighet.

Selv om de som har sendt varselet til Bufdir skulle mene at det er en sammenheng mellom eventuelle psykiske utfordringer elevene har og 'forhold ved privatskolen de går på', har NRK ingen mulighet til å kontrollere om dette er tilfellet. Ved å slå fast dette i konstaterende form, bryter NRK god presseskikk fordi de ikke kan kontrollere at påstandene stemmer.

Ingen andre enn et berørt barn, dets pårørende og helsepersonell kan heller være i stand til å vurdere og karakterisere graden av sykdom, slik NRK gjør i det ovenstående utdraget fra saken ved å karakterisere det som 'alvorlig psykiske problemer'.

1. 1.
   Deler av påstandene som formidles om forhold blant annet på Ørsnes privatskole, er ikke bare andrehånds, men fremsettes i tillegg av en person som for seerne er anonym. Både i selve tv-programmet (34:28) og i nettsaken gjengir den anonyme personen angivelig ordrett (i nettsaken også med sitattegn) hva hun skal ha blitt fortalt. NRK utøver ikke det nødvendige presseetiske ansvar ved å legge inn forbehold om at dette er en gjengivelse av hva vedkommende, anonyme person skal ha blitt fortalt. Dermed blir andrehånds gjengivelse formidlet som faktum.

Også i NRKs gjengivelse av påstandene denne personen skal ha mottatt, skjer dette uten noen form for reservasjon eller forbehold.

Et varsel til et direktorat, i dette tilfellet Bufdir, har klare paralleller til en anmeldelse til politiet eller til et offentlig tilsyn. Noen av påstandene som formidles i både TV-programmet og i nettsaken, beskriver også det som ville være klare lovbrudd om det hadde skjedd – for eksempel vold mot elever begått av lærere og innestenging på toaletter. Da kommer også VVP 4.5 til anvendelse. Siden de fremsatte påstandene verken er vurdert av Bufdir eller etterforsket av andre organer (så vidt vi vet), bryter NRK presseetikken ved ikke å ta de nødvendige forbehold i omtalen.»

Videre anfører klager brudd på VVP 4.8, om omtale av barn, og skriver:

«I tilknytning til det nyeste varselet, fra høsten 2020, begår NRK også brudd på bestemmelsen i VVP som pålegger redaksjonen å vurdere hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. I nettsaken skriver NRK

'Bekymringsmeldingene tar opp alvorlige psykiske problemer (vår utheving) hos navngitte elever, og at flere har vært lagt inn for behandling. Bekymringene knytter seg konkret til forhold ved privatskolene de går på.

Sunde er redd for at årsaken til de psykiske problemene kan ha sammenheng med hvordan barn vokser opp isolert og går på egne privatskoler i Guds Menighet.'

Som NRK selv opplyser i nettsaken, var det i fjor høst 48 elever ved Ørsnes Privatskole. Dersom det skulle medføre riktighet at elever har fått 'alvorlige psykiske problemer' og at 'flere har vært innlagt for behandling' er dette omtale som kan bidra både til å identifisere enkeltelever og til å påføre hele elevgruppen på skolen ekstra belastninger.

Vær Varsom-plakaten understreker at den etiske vurderingen påhviler redaksjonen også i de tilfeller der foreldre har gitt samtykke til omtale. NRK har ikke, så vidt vi vet, vært i kontakt med noen foreldre og bedt om godkjennelse til å omtale de påståtte tilfellene. Det forsterker ytterligere NRKs ansvar for å vurdere virkningen og konsekvensen omtalen kan få [for] hele elevgruppen eller enkeltelever.»

Klager mener introen til Brennpunkt-programmet går lenger enn det er dekning for i programmet, i strid med VVP 4.4, ved at kun tre sekunder dreier seg om Guds Menighet, mens det øvrige relaterer seg til episoder om Brunstad Christian Church og Jehovas vitner.

Ifølge klager har NRK også brutt med punktene 3.7 og 4.14 i VVP, om henholdsvis korrekt gjengivelse av kilder og samtidig imøtegåelse. Klager anfører at redaksjonen ikke er forpliktet til å ta med alt i et svar, men har ansvar for å ta med det av imøtegåelse og øvrige uttalelser som de må anta er mest relevant og dekkende for meningsinnholdet i det den angrepne part ønsker å formidle. Klager mener at svarene på spørsmålene om bekymringsmeldingen fra Bufdir, utestengelse fra bursdag og samlivsheftet ikke er tilfredsstillende gjengitt.

Når det gjelder den innklagde nettsaken, anfører klager at rektor ble kontaktet 14 timer før publisering, med spørsmål om han kjente til varselet til Bufdir og hans kommentar til det.

Klager skriver:

«Vi er overrasket over at NRK venter til bare timer før nettsak og selve Brennpunkt-episoden publiseres med å kontakte oss, og vi var derfor ikke i stand til å gi svar på de konkrete spørsmålene. Selv med lenger tid til refleksjon ville vi neppe gjort det, men da hadde vi i det minste hatt anledning til å utforme svar som påpekte det urimelige i NRKs fremgangsmåte og det etisk betenkelige i at de planla å publisere opplysninger som var egnet til å identifisere og skade barn. I stedet valgte rektor å ta telefonisk kontakt og påpeke dette, og i tillegg gi et svar om at vi ikke kunne svare.»

Klager anfører også at nettsaken inneholder flere påstander klager ikke fikk anledning til å imøtegå:

«- Isolerer barn på statens regning»

«- Like ille som koran-skole».

«NRK har ikke fått snakke med noen av barna som går på privatskolene i dag.»

Når det gjelder Brennpunkt-programmet anfører klager at rektor ble kontaktet 13. november, med tre punkter redaksjonen mente utløste rett til samtidig imøtegåelse, og der NRK etter klagers mening ikke ga tilfredsstillende imøtegåelse. Nedenfor er klagers tre svar på disse punktene, og klager har uthevet det NRK valgte å ta med i tekstblokker på slutten av programmet:

«1. Bekymringsmeldingen fra Bufdir

Bekymringsmeldingen fra Bufdir har vi redegjort for i svarbrev til direktoratet, både fra rektor og fra et samlet kollegium.

Angående frykt for isolerte barn, så har det vært en gjenganger fra kritiske røster helt fra privatskolen ble startet. Dette er også noe vi har fokus på og jobber målbevisst for å ivareta på beste måte. Målet er at våre barn skal gå ut fra skolen og føle seg ivaretatt og forberedt på livet etter grunnskolen, ikke at de skal føle seg isolerte. I denne jobben kan vi alltid bli bedre, også med tanke på å delta sammen med andre barn utenfor den jevne skolehverdagen.

1. 1.
   Utestengelse fra bursdag

Dette er først og fremst et foreldreanliggende. Når det er sagt så gir skolen [gir] klare og tydelige signaler til foreldrene at alle elever skal ivaretas og inkluderes, også på fritiden der det føles naturlig for elevene og foreldre som ikke er medlemmer i menigheten. Vi har inntrykk av at dette i de aller fleste tilfellene har gått fint, men for de elever som eventuelt har hatt opplevelsen av å bli utestengt i vårt miljø er dette sterkt å beklage.

1. 1.
   Samlivshefte

I temaet seksualitet og samliv, legges det i undervisningen opp til åpen dialog med plass til både refleksjon og det å være kritisk til det vi hører og leser. Vi er enig i at formuleringen det vises til i heftet, er feil slik den står i heftet, et hefte som anses for utgått på dato og lite eller ikke i bruk. Vi har i lengre tid hatt seksualundervisningen vår under revidering, og forholder oss til LK06 (inkl norsk lov) på alle områder i temaet.»

Klager mener NRK begår et ytterligere brudd på presseetikken når redaksjonen velger å bruke et arkivopptak fra 2003 med menighetens forstander Rainer Stokvik til å beskrive skolens undervisningsopplegg i dag (24:55). Riktige personer til å svare på spørsmål om undervisningsopplegget ville vært rektor eller styreleder ved skolen, og undervisningsopplegget var et av temaene som ble diskutert i den omfattende muntlige kontakten NRK-teamet hadde med rektor i forberedelsen til programmet, ifølge klager.

Klager konkluderer:

«Det fremstilles som om vi ikke har villet møte NRK. Det er ikke korrekt. På skolens vegne hadde rektor, som før påpekt, omfattende kontakt med NRK, der vi gikk gjennom mye av den fremsatte kritikken. Dette opplyser ikke NRK om i programmet.

Det ble ikke opplyst om grunnen til at vi ikke ville stille til intervju foran kamera: At vi ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om varslene og bekymringsmeldingene, og heller ikke kunne gjøre det av personvernhensyn.

NRK gjør et poeng av at Utdanningsdirektoratet ikke har gjennomført stedlig tilsyn, men nevner ikke at dette er noe vi har bedt både Utdanningsdirektoratet og Bufdir om å gjøre. Dette er dokumentert i brev til Bufdir av 7. april 2020 og i e-post til NRK 12. november 2020.

Det ble ikke opplyst i Brennpunkt-programmet at det på vår skole både er elever og ansatte som ikke er medlemmer i Guds Menighet.»

Avslutningsvis anfører klager brudd på VVP 4.15 om tilsvarsrett, siden klager dagen etter første publisering av Brennpunkt-programmet og nettartikkelen sendte et innlegg til NRK Ytring, som ikke ble publisert.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«NRK mener at redaksjonens arbeid med denne saken har vært gjennomført i tråd med rammene i pressens etiske regelverk og at vi ikke har brutt god presseskikk gjennom det som er publisert. Når det gjelder adgangen til samtidig imøtegåelse og tilsvar mener vi det er viktig at PFU ser dette i sammenheng med hvor mye NRK har gjort for å tilby klagerne å komme til orde i vår dekning, og i hvor liten grad de har ønsket å benytte seg av disse tilbudene.»

Om kontakten med klager og arbeidet med samtidig imøtegåelse og tilsvar, skriver redaksjonen:

«Redaksjonen i Brennpunkt var i dialog med klagerne over en periode på over ett år, som det også framgår av PFU-klagen. I løpet av denne perioden fikk klagerne gjentatte forespørsler både muntlig under møter/telefonsamtaler og skriftlig om å stille til intervju til den planlagte dokumentaren, både for å snakke om skolens virksomhet generelt og for å kommentere påstander og opplysninger som framkom fra tidligere elever og i varslingssakene som skulle bli omtalt.

Skoleledelsen takket til slutt nei til å gjøre noe muntlig intervju – dette gjaldt både intervju om enkeltsaker og et mer overordnet intervju om driften ved skolen og kritikken fra ulike myndigheter. Skoleledelsen valgte i stedet å svare på spørsmålene stilt av Brennpunkt 13. november i skriftlig form.

Dagen før publisering av nettartikkelen 25. november fikk Brennpunkt tips om fire nye bekymringsmeldinger fra oktober som gjaldt tre nåværende og en tidligere elev ved Ørsnes privatskole. Grunnen til at henvendelsen til skolen kom så tett opp til publisering var ganske enkelt at redaksjonen ikke var kjent med bekymringsmeldingene tidligere. Samtidig var dette opplysninger som var høyst relevante for saken og naturlige å ta med i artikkelen som skulle publiseres.

Vi mener at skoleledelsen fikk en konkret og reell adgang til samtidig imøtegåelse gjennom henvendelsen fra vår journalist, slik den også er gjengitt i klagen. Skolen fikk informasjon om hva bekymringsmeldingene handlet om og spørsmål om de var blitt varslet av Utdanningsdirektoratet om disse.

(...)

Klagerne ba aldri om mer tid til å sette seg inn i bekymringsmeldingene for å kunne kommentere dem. Rektor tok i stedet kontakt med NRKs journalist på telefon for å si at de ikke ønsket å kommentere bekymringsmeldingene, med henvisning til at de mente informasjonen ville identifisere enkeltelever. I denne telefonsamtalen understreket vår journalist at ingen elever ville bli identifisert i NRKs omtale, verken gjennom opplysninger om alder, kjønn eller hvilken av skolene den enkelte elev gikk på. Rektor ble sitert i nettartikkelen på sine uttalelser om hvorfor han ikke ville kommentere saken.

Vi mener spørsmålene var av en slik karakter at det var presseetisk forsvarlig å sende dem med så kort frist, og gitt at NRK fikk opplysningene så sent.»

Når det gjelder de tre konkrete utsagnene klager mener han ikke fikk imøtegå, skriver redaksjonen:

«’- Isolerer barn på statens regning’

Tittelen på nettartikkelen er en uttalelse fra tidligere menighetsmedlem Roger Strand, og oppsummerer en kritikk som rettes fra flere mot privatskolene til Guds menighet: at barna på skolene etter deres mening blir isolert fra sosial omgang med barn og unge utenfor menigheten. Dette er en kritikk som er forelagt skolens ledelse, og som rektor Kjell-Viktor Kristiansen svarer på i artikkelen. (...)

‘- Like ille som koranskole’

Denne uttalelsen fra Susann Sandholm er en meningsytring som handler om hennes generelle motstand mot religiøse privatskoler, og vi mener den ikke utløser noe krav om samtidig imøtegåelse. (...)

’NRK har ikke fått snakke med noen av barna som går på privatskolene i dag’

Dette er en ren faktaopplysning, og det verken skrives eller antydes i vår artikkel at dette skulle skyldes at det er skolen som ikke har gitt oss tillatelse til å snakke med barna. (...)»

Om gjengivelsen av imøtegåelsen i Brennpunkt-programmet, svarer NRK:

«Klagerne ønsket som nevnt ikke å stille til intervju med NRK, men sendte sine svar skriftlig til NRK. Som det slås fast i VVP 3.7 har ingen kilder krav på å bli gjengitt i sin helhet, selv om de sender sine svar skriftlig – kravet til imøtegåelsen er at den det gjelder må få mulighet til å svare på alle konkrete påstander som rettes mot dem.

Vi mener at utdragene fra klagernes svar som er gjengitt i tv-dokumentaren oppfyller dette kravet. Det som er gjengitt ivaretar substansen i svarene på den konkrete kritikken.

(...)

Det er for øvrig ikke riktig at klagerne kommer til orde kun i tekstplakatene på slutten av programmet. Tidligere i filmen er det også tatt inn kommentarer fra skolen når bekymringsmeldingene Bufdir har behandlet blir omtalt. I dokumentaren sies det på denne måten:

'Bekymringsmeldinga vart sendt til leiinga i Guds menighet og dei to privatskulane. Vi prøvde lenge å få til eit intervju, men dei ville kun møte oss utan kamera. I møta forstod vi at bekymringsmeldinga hadde provosert.

Og i eit svarbrev til Bufdir skriv rektor ved Ørsnes skule blant anna:

'Det er flere alvorlige og feilaktige påstander om skolen, der det aller meste i denne bekymringen bærer preg av en udiskutabel fordømmelse av skolen og menigheten'.»

NRK anfører at NRK Ytring ikke er en tradisjonell debatt/leserinnleggspalte, men en redaksjon som jobber med forberedte kronikker til NRK.no. Klager fikk istedet tilbud om å delta på Dagsnytt 18 for å utdype kritikken som ble fremført i innlegget, og at klager har fått gjentatte tilbud om å kommentere kritikken som rettes mot dem, både før og etter publisering.

Redaksjonen opplyser at den hadde gjort intervjuavtale med forstanderen, Rainer Stokvik, men at han avlyste. Redaksjonen valgte derfor å sende et tidligere intervju med forstanderen, merket Arkiv.

Redaksjonen skriver:

«Skolens ledelse ønsket som vi har redegjort for ikke å stille til intervju om disse spørsmålene, og vi tok arkivintervjuet med i dokumentaren for å gi seerne et bilde av hvordan skolen tidligere har svart på spørsmål om temaet. Uttalelsene er korrekt gjengitt, og det framgår svært tydelig at disse ble gitt i en annen og tidligere sammenheng.»

Om kontroll av de faktiske opplysningene, skriver NRK:

«Når det gjelder framstillingen av fakta i dokumentaren og nettartikkelen mener vi det er viktig å skille mellom omtalen av konkrete bekymringsmeldinger og håndteringen av disse på den ene siden, og framstillingen av Guds menighets historie og livet i menigheten generelt på den andre.

(...)

Omtalen i tv-dokumentaren og nettartikkelen av bekymringsmeldingene til Bufdir bygger på faktaopplysninger om sakene og er belagt med skriftlig dokumentasjon og åpne kilder. Avdelingsdirektør i Bufdir er intervjuet i dokumentaren og kommenterer hvordan de vurderer sakene, og hvordan de er fulgt opp fra deres side. I tillegg har redaksjonen snakket med andre kilder som har valgt å være anonyme i vår publisering.

Vi er ikke enig med klagerne i at NRK konstaterer at innholdet i bekymringsmeldingene stemmer. Det framgår tydelig at dette handler om påstander som er undersøkt av offentlige myndigheter, og at de ser alvorlig på disse sakene. Avdelingsdirektøren i Bufdir får også kritiske spørsmål om hvor sikre de er på at forholdene det er varslet om faktisk har skjedd.

Det framgår klart i nettartikkelen at de nye bekymringsmeldingene er sendt inn av tre utenforstående personer (...), at meldingene er sendt til Utdanningsdirektoratet og at direktoratet v/avdelingsdirektør Idun Klette Låhne ikke vil kommentere innholdet i de konkrete bekymringsmeldingene. (...)»

NRK anfører at omtalen av menighetens grunnlegger Aanen Reinertsen i tv-dokumentaren bygger på opplysninger fra Statsarkivet om tiltalen i straffesaken fra 1890 og journalen fra det psykiatriske sykehuset han var innlagt ved. Reinertsen døde før rettsaken var ferdig, og det er ingen gitt å vite hva utfallet av den 131 år gamle rettssaken kunne blitt.

I en slik historisk oppsummering mener NRK det må være rimelig å ta utgangspunkt i de tilgjengelige offentlige saksdokumentene fra den gangen.

Når det gjelder beskrivelsen av livet i menigheten i dag, peker redaksjonen på at ekteparet som ble intervjuet, ikke nevnte datterens konvertering til islam, og at de var fornøyd med måten intervjuet fremstod på.

Om klagepunktet forhåndsdømming, mener redaksjonen at det klart og tydelig fremgår at dette er bekymringsmeldinger som behandles av henholdsvis Bufdir og Utdanningsdirektoratet, og hva som skjer/har skjedd med bekymringsmeldingene.

Redaksjonen skriver:

«Kritikk som framsettes i denne sammenhengen rettes også mot tilsynsmyndighetene og de som skal følge opp varslene. Selve begrepet 'bekymringsmelding' signaliserer jo også tydelig at dette ikke er en beskrivelse av dokumenterte fakta, men av at noen er bekymret for noe og velger å varsle om dette. Etter NRKs mening er det ikke grunnlag for å si at vår omtale bærer preg av forhåndsdømming.

(...)

For oversiktens skyld vil vi også påpeke at rektor Kjell-Viktor Kristiansen er sitert vedrørende disse bekymringsmeldingene på vegne av de to skolene i artikkelen. Det fremgår av artikkelen at:

'Han kjenner seg ikke igjen i påstandene som kommer fram i bekymringsmeldingen fra Bufdir.

– Trusler er ikke en del av livet i Guds Menighet. Det er absurd å drive en skole etter lovverket, og bli så til de grader tygd på. Vi har alle papirer og jobber knallhardt etter lover og regler, sier Kristiansen'.»

Når det gjelder klagepunktet om omtalen av barn, skriver redaksjonen:

«Redaksjonen gjorde flere avveininger av hvordan de nye bekymringsmeldingene skulle omtales i nettartikkelen. Bekymringsmeldingene er uten tvil relevante for saken, som blant annet handler om tidligere bekymringsmeldinger om forholdene for barn og ungdom ved menighetens privatskoler. Vi kunne vanskelig omtalt bekymringsmeldingene uten å opplyse om at disse gjaldt tidligere og nåværende elever ved skolene.

For å unngå å bidra til å identifisere enkeltelever publiserte vi ikke informasjon om elevenes kjønn eller hvor gamle de er, hvilken av skolene de går/gikk på, hvilken type psykiske problemer det var snakk om, hva slags behandling de hadde fått og hvor lenge eller når dette skulle ha skjedd. Vi mener at vi gjennom dette har bidratt til å verne identiteten til det enkelte barn.»

Avslutningsvis anfører redaksjonen at introen til Brennpunkt-programmet er en serie-vignett, som inneholder klipp fra alle tre programmer i serien.

Klager mener NRK gjengir påstander uten forbehold, og viser blant annet til dette eksemplet. Klager skriver:

«NRK hevder at det fremgår tydelig i omtalen av bekymringsmeldingene at dette er påstander som NRK kun gjengir og ikke står inne for. NRK bruker følgende utsagn (fra sin nettsak) som eksempel på dette:

'Bekymringsmeldingene tar opp alvorlige psykiske problemer hos navngitte elever, og at flere har vært lagt inn for behandling» (som i saken etterfølges av setningen Bekymringene knytter seg konkret til forhold ved privatskolene de går på.)

Utsagnet NRK har valgt å gjengi illustrerer vårt poeng: NRK vet ikke at disse påstandene er korrekte, men gjengir den likevel uten forbehold. Påstander i bekymringsmeldinger må behandles og omtales på samme måte som innholdet i politianmeldelser – med forbehold om at det er påstander man gjengir.

I tråd med hva som er vanlig presseetikk når påstander omtales som mediet selv ikke kan dokumentere, burde NRK ha lagt inn nødvendige forbehold, for eksempel ved å si:

'Bekymringsmeldingene tar opp angivelige psykiske problemer hos navngitte elever, og melderne hevder at flere skal være innlagt for behandling. I bekymringsmeldingen blir det påstått at de angivelige psykiske problemene kan knyttes til konkrete forhold ved privatskolen de går på.»

Om omtalen av barn, skriver klager:

«NRK ser ikke ut til å forstå at i det lille lokalmiljøet der vi holder til, vil det være elever fra en svært liten elevgruppe det kan være snakk om. Det betyr både at elever som har helseplager kan bli identifisert og bli påført ekstra belastninger i allerede vanskelige situasjoner, og at elever urettmessig kan bli utpekt som alvorlig syke.

De tiltakene NRK hadde gjort for å moderere sin omtale er derfor ikke tilstrekkelig.»

Klager fastholder at tre enkeltutsagn i nettartikkelen bryter med VVP 4.14, og skriver:

«Det er ikke relevant hvem som har fremsatt påstandene om at vi 'isolerer barn på statens regning' eller at vi er 'like ille som koranskoler'. Det relevante er at dette er konkrete påstander som NRK har publisert og som omfattes av kravene om samtidig imøtegåelse, noe vi ikke fikk.

NRK hevder at påstanden 'NRK har ikke fått snakke med noen av barna som går på privatskolene i dag' er en ren faktaopplysning. Men påstanden forutsetter at NRK faktisk har spurt noen om å få snakke med barna. De har ikke spurt skoleledelsen (som uansett måtte henvist til foreldrene) og vi er heller ikke kjent med at NRK har spurt foreldre om å få intervju barn på skolen.

Hadde NRK sagt at 'NRK har ikke snakket med barna som går på privatskolen i dag', hadde det vært en ren faktaopplysninger, men ordet 'fått' endrer dette til en påstand som NRK ikke har gitt skolen anledning til å imøtegå.»

Klager fastholder også at hans svar ikke ble tilsfredsstillende gjengitt, og ber PFU vurdere om klager hadde tilsvarsrett etter nettsaken og Brennpunkt-programmet, og hvor dette i såfall skulle publiseres, om ikke på NRK Ytring.

NRK skriver avslutningsvis:

«Klagerne fastholder at omtalen av de nye bekymringsmeldingene bryter med VVP 4.8 om konsekvenser av medieomtale for barn, og at også en anonymisert omtale vil bidra til å identifisere enkeltbarn i et så lite lokalmiljø. Konsekvensen av en slik tilnærming til spørsmålet ville i så fall være at NRK eller andre medier ikke kunne omtalt noen bekymringsmeldinger fra nyere tid, siden de gjelder små lokalsamfunn.

Vi mener at dette ikke er et rimelig krav å stille. Mulige kritikkverdige forhold må kunne omtales også når det gjelder små samfunn og miljøer, men kravet er at mediene sørger for at barn eller andre ikke blir identifisert gjennom den redaksjonelle omtalen. Vi mener at Brennpunkt i denne saken har anonymisert barna som er direkte berørt i tråd med kravene som stilles til god presseskikk.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NRK publiserte i november 2020 en nettartikkel og et Brennpunkt-program om trossamfunnet «Guds Menighet», og de to privatskolene menigheten driver. Av omtalen fremgikk det blant annet at både Bufdir og tidligere medlemmer har varslet om forholdene ved menighetens skoler.

Klager er Ørsnes privatskole ved styreleder og rektor, som mener at de ikke er blitt behandlet rettferdig. Slik klager ser det, har NRK prioritert dramaturgi fremfor kildebredde og balanse, og ikke tatt nødvendige forbehold i fremstillingen. I følge klager er heller ikke imøtegåelser og uttalelser gjengitt på en tilfredsstillende måte. I nettartikkelen omtales dessuten varsler mot skolen høsten 2020, som ifølge klager bryter med Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.8, om å vurdere hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn. Klager reagerer videre på at et innlegg sendt NRK Ytring ikke ble publisert, og anfører derfor brudd på VVP 4.15 om tilsvarsrett.

NRK mener klager har fått mange tilbud om å komme til orde gjennom dialogen som har pågått i over ett år før publisering. NRK anfører at klager i liten grad har ønsket å benytte seg av tilbudene. NRK mener redaksjonen har gjengitt substansen i klagers svar på den konkrete kritikken som fremkommer, og at rektor også fikk tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene knyttet til de nye varslene, omtalt i nettartikkelen. Redaksjonen ble kjent med disse dagen før publisering. Etter redaksjonens mening blir det ikke konstatert at innholdet i varslene stemmer. Det fremgår tydelig at det handler om påstander som blir undersøkt av offentlige myndigheter. NRK kan heller ikke se at enkeltelever er identifisert, og mener omtalen er tilstrekkelig varsom. NRK anfører at NRK Ytring ikke er en tradisjonell plattform for leserinnlegg, og at klager i stedet fikk tilbud om å delta på Dagsnytt 18 for å utdype kritikken som ble fremført i det tilsendte innlegget.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har forståelse for at klager opplevde det kritiske søkelyset i programmet og nettartikkelen som belastende, og at skolen og menigheten føler seg urettferdig behandlet. Den som omtales vil ofte ønske å få utdype sitt syn, og etterlyse en mer presis fremstilling. I journalistikken må man imidlertid kunne forenkle, så lenge essensen i saken blir tilstrekkelig belyst. Utvalget mener NRK i denne saken har fått frem det sentrale meningsinnholdet i klagers svar, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.7.

PFU merker seg at redaksjonen hadde kontakt med klager i over ett år før publisering av Brennpunkt-programmet. I tilsvarsrunden anfører NRK at klager fikk forespørsler om å bli intervjuet om skolens virksomhet og påstandene fra tidligere elever i varslingssakene. Klager bekrefter omfattende kontakt med redaksjonen før publisering av programmet, men fikk etter utvalgets mening kort tid til å kommentere de nye bekymringsmeldingene i nettartikkelen, noe klager avsto fra. Utvalget mener likevel klagers mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, ble ivaretatt.

Slik utvalget ser det, tok redaksjonen nødvendige forbehold i presentasjonen av påstandene og varslene mot skolen. Det er tydelig for publikum at det handler om påstander og bekymringer, ikke dokumenterte fakta, og det går frem at de kommer fra personer utenfor skolen.

PFU mener NRK også tok tilstrekkelig hensyn til nåværende elever på skolen gjennom å fjerne opplysninger som kunne innebære en direkte identifisering av enkeltelever, jf. VVP 4.8. Utvalget minner om at det alltid er en fare for at noen som kjenner til forholdene vil kunne slutte seg til hvem omtalen gjelder, men mener at offentlighetens interesse veier tyngst i dette tilfellet.

Når den som utsettes for sterke beskyldninger har fått tilstrekkelig adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske påstander, er det ingen automatikk i at mediene også må åpne for tilsvar etter publisering, jf. VVP 4.15. Likevel oppfordrer PFU redaksjonene til å være rause når den angrepne part ønsker å utdype sitt syn. Slik utvalget ser det, kunne NRK i dette tilfellet latt klager slippe til med sitt innlegg, selv om klager fikk anledning til å svare på faktiske påstander før publisering. Utvalget viser til omtalens omfang og den korte fristen for å svare på de nye bekymringsmeldingene. Videre legges det vekt på at skolen i innlegget utdypet sitt syn på Bufdirs bekymringsmeldinger.

Etter en samlet vurdering har NRK ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. august 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Lars Helle,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys