PFU-sak 21-106Benedicte Suhm Boye og Frode Madsen mot Agderposten

SAMMENDRAG:

Agderposten publiserte i mai - juni 2021 fire artikler om et planlagt landbruksbygg på Tromøy, som møtte store protester fra naboene.

Artikkel 1 - 06.04.21:

Tittel:

«Føler de møter veggen i kampen mot nytt kjempefjøs»

Ingress:

«Arendals kommuneplanutvalg vedtok i oktober i fjor enstemmig å gi dispensasjon for et nytt kombinert landbruksbygg på 50x20 meter på Bjelland på Tromøy. Naboklager er avvist. Men nå har Statsforvalteren avgjort at saken må behandles på ny.»

Artikkel 2 - 08.04.21:

Tittel:

«Nå drar politikerne likevel på befaring for å høre naboene»

Ingress:

«Klagen fra de nærmeste naboene mot kjempefjøset/ridehallen på Bjelland på Tromøy er avslått kontant. Uten befaring. Klagen fra velforeningen ble nektet behandlet. Men etter Statsforvalterens oppheving blir det nå befaring likevel.»

Artikkel 3 - 04.05.21:

Tittel:

«Naboene krever regulering: – Dette er mest ridehall»

Ingress:

«Naboene til det omstridte kjempefjøset/ridehallen som er planlagt og godkjent på Tromøy, har kvesset argumentene foran onsdagens politikerbefaring og klagebehandling.

Naboene i Hegreveien på Bjellandstrand på Tromøy så nesten helt bokstavelig rødt da Arendals kommuneplanutvalg på ni politikere godkjente en svær bygning på 20 x 50 meter i sju meters høyde rett i fleisen på dem.»

Artikkel 4 - 18.06.21:

Tittel:

«Vedtok kompromiss på Bjelland»

Ingress:

«Litt lenger bort, litt lavere og litt mindre lyd. Sånn håper planutvalgspolitikerne å lirke fram et kompromiss om det omstridte gårdsbygget på Tromøy.»

I tillegg viser klagerne til et leserinnlegg, publisert 02.06.2021:

«Ønsker ikke tiltakshaverne å ha dialog med naboene?»

Artiklene var illustrert med kart, luftfotos og illustrasjoner utarbeidet av naboene som klager. Sistenevnte viste det planlagte byggets størrelse, plassering i terrenget og avstand til naboene.

Pdf'er av artiklene ligger i mappen.

KLAGEN:

Klager er Benedicte Suhm Boye og Frode Madsen. Ekteparet driver gården der det er søkt om å oppføre et såkalt kombinasjonsbygg på 1000 kvm. Ekteparet anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.12 - om aktsomhet ved bildebruk

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager mener artiklene i Agderposten er feilaktig fremstilt, og skriver:

«De har ikke vært i dialog med oss, sjekket ut om informasjonen de presenterer er i samsvar med Arendal kommune sine kartverk eller med vår søknad angående en driftsbygning i landbruket og hva denne skal brukes til. De har heller ikke vært i kontakt med byggesaksavdeling i Arendal kommune.

(...)

Vi opplever at det er avisens ansvar å belyse en sak fra begge sider, skrive sannhet om fakta og ikke bruke ord som assosierer oss om at vi har løyet og fremstiller oss som lite troverdige personer. Det er meget alvorlig for oss og vårt omdømme.

Saken slik Agderposten har fremstilt den i media har gitt et bilde om at vi har prøvd å lure kommuneplanutvalget, noe kommuneplanutvalgets leder spurte oss om under befaring med kommuneplanutvalget. Det er altså ikke bare vi som har opplevd at Agderposten har fremstilt at vi prøver å lure politikere og leserne forøvrig.»

Når det gjelder artikkelen publisert 06.04.21, anfører klager at det er brukt bilder som er utarbeidet av naboene, og skriver:

«Bildene er manipulert og er ikke sjekket ut med oss som tiltakshavere. Vi kjenner ikke igjen bygget som vises, da det er for høyt, feil farge og avstanden fra grense og korrekt kote høyde er utydelig. Hadde det vært riktig, så er bygget planlagt kledd med osp og med korrekte mål.»

Klager mener også bildet av stigen er manipulert, og viser en stige som er halvannen meter for høy.

Klager påpeker at bildene også er brukt i senere reportasjer, til tross for at Agderposten har fått opplyst at de ikke er korrekte.

Når det gjelder artikkelen publisert 04.05.21, anfører klager at de ikke ble kontaktet før publisering. Klager opplever at Agderposten har ført saken for naboene, den ene parten i konflikten.

Konkret peker klager på at det planlagte ikke først og fremst blir ridehall, som naboene ifølge avisen hevder. Primært planlegges driftsbygningen for å ha en forsvarlig drift av husdyrholdet.

Klager skriver:

‹Vi har vært helt åpne om at kombinasjonsbygget skal brukes til hest, ku, lagring av redskap og høy fra start av søknadsprosess. Agderposten fremtrer som partiske og fører meningene til naboene i pennen. Dette har hatt store konsekvenser for oss og kan i det verste bety at vi må legge ned driften med kuer. Det er ikke ulovlig om vi evt. hadde søkt om et ridehus. I sin tid holdt vi kun på med hest, men retningen har endret seg og utvidet seg til å inkludere kuene som primær drift og derav er det en landbruksbygning som er et kombinasjonsbygg, som vi har behov for. Utgangspunktet for søknaden har endret seg utfra hvor vi startet når vi bygde stallen. Dette kunne Agderposten fått vite, dersom de hadde snakket med oss og ikke brukt naboenes argumenter og fremstille oss som løgnere i media. Meget ubehagelig.»

Ifølge klager er det heller ikke korrekt at ridehaller i Arendal på over 20x20 meter krever reguleringsplan.

Klager mener også avisen bringer videre en provoserende og uriktig påstand om at en buffersone av skog er hugget, uten at de får mulighet til å svare.

Klager reagerer også på bruken av ordet "kjempefjøs/ridehall" i flere artikler, som gir negative assosiasjoner, mens det korrekte er at det er søkt om en landbruksbygning til kombinert bruk.

Klager skriver:

«Om dette er et kjempefjøs, slik Agderposten referer at det er, bør de sjekke ut med andre landbruksbygninger i området. De er av ca lik størrelse og det betyr at søkte driftsbygning er helt normal størrelse innen landbruk i området.»

Klager påpeker at gården ikke ligger i et boligfelt, slik det står i artikkelen publisert 18.06.21. Ifølge klager har gården ligget der i 450 år. «Boligfeltet som er utskilt, er plassert i et landbruksområde og grenser, uten buffersone, til vårt gårdsbruk», skriver klager.

Avslutningsvis anfører klager at avisen har gitt et meget skjevt bilde av saken:

«De har ikke opplyst om at søknaden befinner seg i prioritert landbruksområde. De hentyder også at kommuneplanutvalget har gjort feil og at naboene ikke er hørt. Slik vi oppfatter det er dette en måte å manipulere for å støtte motpartens side. Vi mener at Agderposten har unnlatt å skrive om vårt behov og årsak til at vi søker med opplysningene vi har gitt fra start av», skriver klager.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Agderposten avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«Innledningsvis vil Agderposten bemerke at vi med fordel kunne kontaktet klager Boye/Madsen på et tidligere tidspunkt. Noe vi også har beklaget overfor klager. Samtidig vil vi understreke at de opplysninger som er fremkommet i artiklene ikke er av en slik karakter at de utløser samtidig imøtegåelse. Og at den løpende dekningen gir et balansert og godt bilde av saken.»

Agderposten henviser også til andre artikler, publisert mellom 6. april og 18. juni, der klager ifølge avisen er kommet meget godt til orde. Avisen mener de påklagede artiklene gir et skjevt bilde av Agderpostens dekning av saken. (se vedlegg til redaksjonens tilsvar).

Avisen skriver at de to første påklagede artiklene ble publisert med to dagers mellomrom primo april 2021, og at neste sak ble publisert nær en måned senere. Avisen påpeker at klager ikke tok kontakt med redaksjonen i løpet av denne perioden, hverken for å korrigere eventuelle feil eller komme med tilleggsopplysninger/synspunkter.

Redaksjonen viser til at den første artikkel vesentlig handlet om saksgangen i kommunen, og skriver:

«Klagers synspunkter og behov er tydeliggjort gjennom beskrivelser at 'søknaden ble sterkt anbefalt av landbrukssjef Morten Foss'. Det fremgår videre at vedtaket var enstemmig (altså ukontroversielt). Og at naboklagen ble enstemmig avvist av kommuneplanutvalget.

Den kritikk som fremkommer i saken er rettet mot politikerne, ikke mot Boye/Madsen: 'Som naboer er vi svært kritiske til saksbehandlingen i kommuneplanutvalget, skriver nabotalsmann Asbjørn Rose i Hegreveien 10 i en epost til Agderposten. Han mener det er viktige fakta politikerne ikke har oppfattet eller tatt inn over seg. Og skriver at naboene er svært opprørt over at politikerne.'

Vi kan vanskelig se at en kritikk rettet mot Arendals politikere skal utløse en tilsvarsrett for Boye/Madsen – og langt mindre en samtidig imøtegåelse.»

Når det gjelder klagers reaksjon på bildebruken, at den gir feil inntrykk av bygningens omfang og høyde, skriver avisen:

«Agderposten medgir at avisen normalt har en selvstendig plikt til å undersøke om fotomontasjer/bilder gir et korrekt bilde av virkeligheten. Når vi likevel mener at dette ikke er noe brudd på VVP 4.12, er argumentasjonen som følger: Bildene var gjengitt i klagen fra naboene, altså omfattet av saksdokumentene og da følgelig gjenstand for 'referatprivilegiet'. Dernest vil vi hevde at siden bildene var en del av underlagsmaterialet da politikerne fattet sitt vedtak er det relevant - og av allmenn interesse å vite hvilket grunnlag politikerne tar sine beslutninger. Til slutt vil vi bemerke at bildene er tydelig merket: 'Illustrasjonen er lagt ved klagen som er sendt fra advokat Hald & co på vegne av naboene. Foto: Naboklagen'. Altså ikke 'fordekt' om nøytral informasjon.»

Agderposten fremholder at også den andre saken handler om politikerne, saksbehandling og gjengivelse av sitater fra politikerne, samt en uttalelse av at naboene er glad for at det blir befaring.

Avisen skriver:

«Nok en gang vil vi fremholde at det neppe ville tilført saken noen nye momenter om Boye/Madsen hadde fått kommentert det faktum at det blir befaring. Det fremkommer ikke påstander i saken som er rettet mot dem.

Videre skriver klager: 'I de tre reportasjene som vi henviser til har saken blitt feilaktig fremstilt'.

Vi har vanskelig å se hva som skal være 'feilaktig fremstilt' - muligens med et unntak for bildene som vi har omtalt særskilt over.»

Avisen mener bruken av ordet «kjempefjøs» er en beskrivelse godt innenfor det som må aksepteres, og viser også til at klager har fått presisere at hun reagerer på ordbruken i en av de andre artiklene i dekningen, som ikke er klaget inn. Der presiserer klager at det dreier seg om en helt normal driftsbygning i landbruket.

Avisen peker også på at klager i en av artiklene som ikke er påklaget, kommenterer naboenes påstander om at bygningen hovedsaklig er en ridehall. Der opplyser klager at bygningen hovedsaklig skal brukes til å huse storfe.

Agderposten mener det ikke er riktig å hevde at «...Agderposten fremtrer som partiske og fører meningene til naboene i pennen....».

Avisen skriver:

«Vi kan vanskelig se at dette er tilfelle. For det første bruker journalisten konsekvent ordene 'hevder' og 'insisterer' om naboenes påstander. Dermed kommer det tydelig frem at naboklagen er nettopp det – påstander. Dernest reager Boye/Madsen på at det er gjengitt at klagerne bruker et skriv fra Drammensregionen. Det fremgår tydelig fra kommunens saksbehandler (gjengitt i reportasje 4. mai) at dette ikke er relevant. Samt at klager savner Landbruksdepartementets «Garden som ressurs» selv om samme saksbehandler henviser til denne i teksten - se siste avsnitt (også 4. mai).

Vi mener dermed at kildene Boye/Madsen etterspør og avviser er tilstrekkelig omtalt og ihensyntatt i artiklene.»

Avslutningsvis skriver avisen:

«Fram til 5. mai har artiklene (3 stk) som har vært publisert hovedsakelig vært basert på gjengivelse av offentlige saksdokumenter der det ikke fremkommer påstander som utløser samtidig imøtegåelse, men åpner for tilsvar. Det får klager i artikler 5. mai (fra befaringen), 7. mai – som er et bredt intervju med dem om deres synspunkter og planer for driften. Tilsvarende reportasje publiseres 21. mai da Boye/Madsen bestemmer seg for å klage på kommuneplanutvalgets vedtak.

Mellom disse to reportasjene har Agderposten en leder der det blant annet skrives: 'planene til ekteparet som ønsker å bygge opp en spennende og livskraftig næring på nabogården på Bjelland'. Og: ' … påhviler det kommunen et stort moralsk ansvar å finne en løsning som ivaretar tiltakshaverne - som ikke kan lastes'.

Påstanden om at Agderposten løper naboenes ærend, faller på sin egen urimelighet.

1. 1.
   juni har Boye/Madsen et leserinnlegg på trykk. 15. juni følger avisen opp med en artikkel der Boye/Madsen får medhold i at det er begått saksbehandlingsfeil fra kommunens side i deres sak. Klagers synspunkter kommer tydelig til kjenne gjennom deres advokats argumentasjon.

Saken om kombinasjonsbygget på Bjelland gård er en sak der Agderposten over tid har fulgt saksbehandlingen og gjengitt denne. Gjennom den løpende dekningen av saken har alle parter fått komme til orde med sine synspunkter.»

Klager repliserer:

«Agderposten sier innledningsvis at de bemerker at de med fordel kunne kontaktet oss tidligere. Dette er et viktig poeng som gjør at saken fra vår side oppleves som ubalansert og handler spesielt om de tre første artiklene som vi mener Agderposten oppga feilaktig og usann informasjon. Dette kunne vært unngått dersom de hadde tatt seg bryet med å kontakte oss fra start og sjekket ut om informasjonen innsendt fra naboene stemte.»

Klager skriver videre:

«Agderposten sier at de viser et balansert og godt bilde av saken. For oss som privatpersoner, opplevde vi det som svært belastende og hemmende for vår søknad og at saken ble meget uheldig fremstilt da hverken informasjon eller bilder var korrekt fremstilt. Kun naboens side av saken, før politikere skulle ta en avgjørelse, ble trykket i avisen. Ikke visste vi at de skulle trykke tre påfølgende artikler!

(...)

Det er fortsatt slik at mennesker går lei av saker og ikke leser oppfølgingsartikler, da de mister nyhetens verdi. Vi kan ikke se at mye av den uriktige informasjonen, som ble trykket innledningsvis, er rettet opp jf. innsendt klage (buffersone, naturlig levegg og ospe kledning).

(...)

Bildene er sendt inn av naboene og er ikke en del av vår søknad og det er søknaden politikere skulle behandle. Bildene er misvisende og viser ikke vår søkte driftsbygning.»

Klager fastholder at bruken av ordet «kjempefjøs» viser avisens partiskhet i dekningen av saken.

Agderposten skriver avslutningsvis:

«Når klager hevder at bildene ikke er del av et underlagsmaterialet politikerne skal fatte beslutning på, må det bero på en misforståelse. Artiklene bygger på de dokumenter som ligger i saken i kommunens saksbehandlingssystem. At ikke naboers innvendinger mot bygget skal være relevant, faller på sin egen urimelighet.

Ad minnelig løsning:

Klager er tilbudt – og har benyttet seg av – å komme til orde både på redaksjonell plass og gjennom leserbrev.

Vi fastholder vår tidligere påstand om at sakskomplekset som helhet er grundig og balansert fremstilt. Samtidig vil vi nok en gang beklage at vi ikke kontaktet klager umiddelbart, selv om vi vanskelig kan se at dette er en sak med påstander som krever samtidig imøtegåelse. Tilsvarsretten mener vi er grundig ivaretatt.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder fire artikler i Agderposten om en planlagt landbruksbygning, som møtte store protester fra naboene. I artiklene fremgikk det også at naboene var svært kritiske til saksbehandlingen i kommunen.

Klager er ekteparet som driver gården. Klager mener publiseringen fremstår som partisk, og opplever det som at avisen har ført saken på vegne av naboene. Klager mener de blir fremstilt som lite troverdige personer, som har forsøkt å lure kommunen. Videre påpeker klager at ekteparet ikke ble kontaktet før publisering, slik at de kunne komme med sin versjon, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Klager mener videre at bildene avisene har valgt å bruke i artiklene, er manipulert og ikke stemmer med virkeligheten, hverken når det gjelder bygningens størrelse, farge eller plassering, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll. Klager reagerer også på bruken av ordet «kjempefjøs», som de mener er uriktig og gir negative assosiasjoner.

Agderposten avviser brudd på god presseskikk. Avisen mener klager med fordel kunne blitt kontaktet før publisering, men at opplysningene i artiklene ikke er av en slik karakter at de utløser samtidig imøtegåelse. Avisen mener kritikken som fremkom i sakene var rettet mot politikerne, ikke mot klager. Videre fremholder avisen at bildene som ble brukt var relevante, og tydelig merket. Avisen mener bruken av ordet «kjempefjøs» er en beskrivelse som må aksepteres, og viser også til at klager i ettertid fikk slippe til med kritikk mot avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener det har offentlig interesse å få vite hvordan naboer reagerer på et byggeprosjekt som det her er snakk om. Derfor var det relevant av Agderposten å omtale saken.

PFU mener også illustrasjonene var relevante for artiklene. Leserne ble tydelig gjort oppmerksom på at dette var illustrasjoner naboene hadde fått laget for å fremme sitt syn i forbindelse med klagen. Det er heller ikke dokumentert åpenbare feil, selv om klager mener bildene gir et uriktig inntrykk. Utvalget registrerer at det i tillegg ble brukt kart utarbeidet av kommunen.

Videre mener utvalget det var akseptabelt å bruke ordet «kjempefjøs» i tittel og ingress om den planlagte landbruksbygningen på 1000 kvadratmeter. PFU minner om at det i journalistikken må være rom for forenkling og spissing. Det avgjørende er at det ikke forenkles på en slik måte at meningsinnholdet endres.

PFU mener det gikk tydelig frem i artiklene at kritikken fra naboene var rettet mot kommunen, som også svarte på den. Utvalget mener derfor det ikke ble rettet sterke beskyldninger mot klager, som utløste retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Slik utvalget ser det, måtte redaksjonen kunne vinkle på naboklagene i de tre første artiklene. Dette kan etter utvalgets mening ikke leses som at avisen tok parti i konflikten.

PFU har likevel forståelse for at klager opplever artiklene som skjeve og ubalanserte. Utvalget minner om at det er viktig at redaksjonene tar hensyn til hvordan omtaler av konflikter som dette kan oppleves av de som er involvert.

Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder, jf. VVP 3.2. Den som omtales eller er part i saken, er ofte en sentral kilde å sjekke opplysninger mot. Hadde klager i dette tilfellet blitt kontaktet før publisering, kunne ekteparet kommet med sitt syn på innvendingene fra naboene, både med hensyn til plassering, størrelse og bruksområde for bygningen, samt illustrasjonene i artiklene. Dette ville nyansert bildet som tegnes av byggeprosjektet. Selv om vinkling, illustrasjoner og ordbruk hver for seg er presseetisk akseptable, fremstår artiklene for ensidige uten klagers syn på byggeprosjektet.

Agderposten har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 24. november 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes