PFU-sak 21-108Brunstad Christian Church mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK publiserte onsdag 11. november 2020 første del av en Brennpunkt-dokumentarserie kalt «Guds utvalde». Serien omhandlet det NRK omtaler som «kristne lukkede trossamfunn». Første episode omtalte Brunstad Christian Church (BCC), og hadde tittelen «Smiths venner». (De to andre episodene var titulert «Jehovas vitner» og «Guds menighet», sistnevnte innklaget i sak 088/21.)

Episoden «Smiths venner» kan ses her:

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-guds-utvalde/sesong/1/episode/1/avspiller

NRK henviste til dokumentarserien i egne Instagram- og Facebook-konti. Her stilte NRK blant annet spørsmålet: «Hvorfor er lederne i Smiths venner så rike?» I følgeteksten til videoen som ble postet på Instagram sto det blant annet:

«Den kristne menigheten får flere millioner kroner i statsstøtte i året. I tillegg samles det inn masse penger fra medlemmene. Medlemmer vi har snakket med forteller om at de gir menigheten fra 10.000 til 15.000 kroner - i måneden.»

«Da Kåre Smith på starten av 1990-tallet blei leder økte pengeinnsamlinga til organisasjonen.»

«Pengene skal gå til menighetens arbeid. Men ifølge 200.000 lekkede e-poster lånte ledelsen ut penger via en internbank på Kypros. Pengene gikk blant annet til egne selskaper. En av lederne fikk lån til å bygge en gård med svømmebasseng, tennisbane, to bolighus og en ridehall. Så solgte de gården til et selskap på Kypros som de selv har oppretta. I tillegg leide de den ut til menigheten. Pengene de lånte var til et bygg som menigheten skulle bruke, har de sagt.

(…)

Ledelsen nekter for at de har gjort seg rike på pengene som blir samla inn av medlemmene.»

Se Instagram-posten her: https://www.instagram.com/p/CHdEAkoJSxf/

Det ble også henvist til dokumentarserien på NRK Nyheters Facebook-side: https://www.facebook.com/nrknyheter/videos/3904755476203584/

Publiseringene utløste en stor mengde leserkommentarer (se vedlegg).

Videre ble saken omtalt samme morgen i radio, i NRKs Nyhetsmorgen, i flere nyhetsinnslag, i litt ulike versjoner. I nyhetene kl. 7 (tidskode 31:20) het det (den mest nedklippede versjonen av nyhetsinnslaget):

«(Intro i studio): - Medlemar i norske, kristne trussamfunn opplever negativ sosial kontroll, isolering av barn og eigne interne rettssystem. NRK Brennpunkt har i lengre tid undersøkt lukka, kristne trussamfunn i Noreg som mottek statsstøtte.

(Start reportasje)

(Kilde – Per Olav): – Det er mye snakk om ungdommens lyster som seksuell drivkraft.

(Reporter): – Er det synd å føle lyst?

(Kilde - Per Olav): – Ja.

(Reporter/VO): – Per Olav har vokst opp i Smiths venner. Han er ein av svært få medlemar som våger å stille åpe i kveldens Brennpunkt-serie Guds utvalde.

(Tale Brunstad TV – Kåre Smith): – Slutt med det «jeg vil være noe mer enn det Gud vil at du skal være».

(Reporter/VO): – Dette er Kåre Smith som er er åndeleg leiar i Smiths venner.

(Anonym kilde, tidligere medlem av BCC): – Kåre blir vel sett på som utvalgt av Gud. Han er hyrde og profet. Så hvis du går imot Kåre og menigheten, så går du nesten imot Gud.

(Reporter/VO): – Dette fortel ei anonym kjelde som nyleg forlot trussamfunnet.

(Kilde – Per Olav): – Man blir opplært til å tro at mennesker som ikke er i menigheten de har, på en måte, onde hensikter.

(Utannonsering – i studio): – Reporter Inger Sunde. Leiinga i Smiths venner vil ikkje stille til intervju og Brennpunkt går på NRK 1 kl.20 i kveld.»

I et innslag litt senere (tidskode 42:52) het det i avslutningen på innslaget:

«(Reporter/VO): – (…) Heller ikkje leiinga i Smiths venner stiller til intervju i serien. Men skriv at trussamfunnets moral er å elske sin neste som seg sjølv. Når dei skal gjere det, kan dei ikkje alltid gjere det dei har lyst til. Via advokat tar Kåre Smith sterk avstand frå alle påstandar om at han skal ha utøvd sosial kontroll eller at det ikkje skal vere rom for kritikk i trussamfunnet.»

Videre ble daglig leder i Hjelpekilden, Hilde Langvann, intervjuet i et innslag (tidskode 46:10), om hvordan de hjelper utbrytere av trossamfunn. Hun sa blant annet:

«– Ja, altså det å bryte med et slikt miljø som distanserer seg fra storsamfunnet eller er preget av en veldig tydelig ubalansert forkynnelse, om jeg skal kalle det det, de går nok ofte inn i en livskrise pga. de tapene de opplever. Og det kan føre til psykisk uhelse for noen. Når vi gjorde en liten undersøkelse hos våre brukere, så så vi at rundt 70 prosent av deltakerne i undersøkelsen hadde vurdert å ta sitt eget liv etter bruddet, og det var skremmende mange som hadde forsøkt å ta sitt eget liv.»

Mot slutten av sendingen ble dessuten en av Brennpunkt-journalistene intervjuet om arbeidet med serien (tidskode 02:12:50). Her ble journalisten blant annet stilt spørsmål om hvilke paralleller det er mellom lukkede kristne trossamfunn og muslimske trossamfunn. Journalisten svarte:

«– I forhold til dei lukka kristne samfunn som vi har sett på, og radikale muslimske miljø, så kan vi jo sjå at kvinnesynet, det er mange likheiter i kvinnesynet, og også to av trussamfunna som vi er inne i, opplever vi at dei seier til medlemane at dei kan droppe å stemme ved valg, altså antidemokratiske holdningar. Og så ser vi også negativ sosial kontroll.»

Hele Nyhetsmorgen kan høres her: https://tv.nrk.no/serie/nyhetsmorgen-tv/202011/NNFA05111120/avspiller

(innslagene som starter på tidskode: 00:23, 31:20, 42:52, 46:10, 01:05:20, 01:34:00 og 02:12.50)

KLAGEN:

Klager er Brunstad Christian Church (BCC), som mener NRKs dokumentar inneholder en lang rekke feilaktige og misvisende opplysninger om trossamfunnet. Det anføres at det ikke har vært plass til å påpeke alle i klagen.

Klager skriver: «Det er viktig for BCC å understreke at vi anerkjenner og respekterer NRKs rett til å bedrive kritisk journalistikk på institusjoner i samfunnet, også kristne trossamfunn. Pressen har et viktig samfunnsoppdrag i vårt demokrati. Dokumentaren skaper dog et svært uriktig bilde av trossamfunnet og menighetene som BCC og veldig mange av medlemmene reagerer sterkt på. Før publisering hadde BCC i lengre tid dialog der NRK fikk dokumentasjon, møter, mv. NRK har likevel ignorert/misforstått mottatte opplysninger og trakk konklusjoner vi ikke fikk anledning til å rette opp.»

Slik klager ser det, har NRK brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger

• 4.4, om dekning for titler etc.

• 4.14, om samtidig imøtegåelse

• 4.17, om redigering av leserkommentarer

Etter klagers mening har NRK basert seg på upålitelige kilder og brukt disse ukritisk. Klager skriver: «Jonathan v.d. Linden, som får bred plass, har lenge stått tiltalt for grov kriminalitet, herunder dokumentfalsk, hvitvasking og bedrageri relatert til et beløp på 8 millioner euro fra en misjonsstiftelse. I dokumentaren bekrefter han at han stakk av med ‘menighetspenger’ (tidskode 25:03). Han hadde en plan om å sverte tidligere trosfeller. Sommeren 2020 ble han dømt å tilbakebetale summen. Dommen understreker at van der Linden ene og alene handlet ut fra et mål om å berike seg selv på bekostning av organisasjonen. Denne kilde er dermed svært upålitelig. NRK pleiet likevel et nært forhold til ham.»

Videre viser klager til en annen kilde, Ben van Wijhe, som skal ha en tett forbindelse til van der Linden. Denne kilden er ikke synlig i publiseringen, men har bekreftet at han er sentral, skriver klager. Klager viser til vedlagte artikler (se vedlegg 1–2, sekr. anm.). Klager viser også til eposter NRK har sendt disse kildene, og mener de viser at NRK «tilla dem voldsom troverdighet» (se vedlegg 3 og 4, sekr. anm.).

Klager skriver: «BCC har i møter og omfattende korrespondanse forsøkt å advare NRK og oppfordret til særlig aktsomhet overfor disse to.» «NRKs omfattende bruk av, og kontakt med, de to kildene i dokumentaren har iht. ovenstående vært temmelig ensidig. Dokumentaren har nærmest båret preg av å være et partsinnlegg. Omstendigheten utgjør brudd på VVP punkt 3.2.»

Når det gjelder publiserte feil, peker klager på påstandene om at menighetspenger skal være lånt ut i strid med regler/retningslinjer (at lån kun skulle gis til kristent eller humanitært formål). Klager påpeker at anklagen er uriktig.

Klager anfører: «For det første var alle lån gitt i forbindelse med humanitære/kristne formål. Det ble grundig redegjort for dette i korrespondanse mellom NRK og Bernt Aksel Larsen før publisering, som BCC har fått tilgang til. Der fremkommer det at lån til Baronesa gjaldt opprydning i en garantisak knyttet til misjonsstiftelsen HMC, mens lån til bygging av fasiliteter på Nordli gård var forespurt av BCC, som skulle benytte fasilitetene i BCCs virksomhet. For det andre: Selv om man feilaktig legger til grunn at lånene var utenfor låneformålet, ble retningslinjene – ‘covenants’ – først innført i 2013 og har dermed kun effekt for lån gitt i 2013 og utover. Lånene omtalt i Brennpunkt-dokumentaren ble alle gitt før 2013 (…).» (Klager viser til vedlegg 5, Covenants datert 2.1.2013, sekr.anm.)

«Retningslinjene ble altså ikke brutt. Dette utgjør en klar faktasvikt på et sentralt punkt i dokumentaren», konkluderer klager.

Klager anfører også at NRK har latt kilden (van der Linden) omtale lånene av menighetspenger som «helt feil, og det var forbudt», og «bare kjeltringstreker». Slik klager ser det, har NRK dermed også bidratt til at publikum oppfatter det som at det handler om lovstridige/straffbare forhold. I denne sammenheng viser klager til leserkommentarene (vedlegg 7 og 8) som fulgte NRKs deling av saken i sosiale medier: «De bekrefter tydelig at seeren har oppfattet at dokumentaren viser at det har skjedd kriminalitet, kjeltringstreker, svindel, mv, altså langt forbi ‘brudd på retningslinjer’.»

Klager skriver: «Ett forhold som fremfor alt innebar at NRK ikke hadde adgang til å publisere påstander om grove straffbare/straffeliknende forhold knyttet til långivning – men som i praksis ble neglisjert av NRK – er Økokrims frifinnelse av Kåre J. Smith og Bernt Aksel Larsen i mars 2020, etter lengre tids utredning.» Det vises til at Økokrim brukte «henleggelseskode 103, som forutsetter at bevisene i saken med særlig tyngde viser at det ikke er begått en straffbar handling».

Klager konkluderer: «Samlet sett hadde NRK overhodet ikke faktisk grunnlag til å gi inntrykk av kriminalitet i forbindelse med utlån.» Det vises til VVP 3.2.

Slik klager ser det, har NRK også brutt VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse i omtalen av lånene. For det første fordi svar ikke ble gjengitt. Klager skriver: «’Covenants’ – retningslinjene for BCC Financials utlån – var ett av temaene NRK tok opp med BCC før publisering. NRK tydeliggjorde riktignok ikke for BCC konkret hvilke lån man mente var i strid med retningslinjer. BCC presiserte likevel skriftlig overfor NRK at retningslinjer om låneformål ikke hadde gjeldt hele tiden, men først ble innført etter at en del lån var gitt, hvilket bl.a. var bakgrunnen for at covenants også gir en frist for oppgjør av slike lån innen 2017 – den såkalte ‘grace period’. Se BCCs tydelige e-post 19.10.2020 til NRK (…)».

«Fra den alminnelige seers synspunkt virker det som om retningslinjene har gjeldt hele tiden. Dette fordi NRK bevisst unnlot å nevne at covenants først ble innført etter en viss tid (flere år).» Etter klagers mening ville opplysningen (imøtegåelsen) balansert og nyansert fremstillingen.

Videre skriver klager: «Påstanden i dokumentaren om at menighetspenger var blitt brukt til ulovlige kjeltringstreker kom helt overraskende på BCC, som ikke på noe tidspunkt før publisering ble foreholdt eller konfrontert med dette. BCC understreket gjentatte ganger ovenfor NRK at både BCC, lokalmenigheter og BCC Financial i alle år har hatt revisorgodkjente regnskaper, av anerkjente revisjonsselskaper.» Slik klager ser det foreligger det i denne sammenheng «soleklart brudd på VVP punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse».

Etter klagers mening blir BCC også utsatt for sterke beskyldninger idet NRK lar en anonym kilde uttale seg om at vedkommende ikke har noen verdier, fordi alt er gitt bort til menigheten. «Dette er sterke angrep på organisasjonen som BCC burde fått anledning til å imøtegå og kommentere», skriver klager, som også mener NRK skulle undersøkt påstanden, jf. VVP 3.2, «ved å sjekke personens økonomi bakover tid og forholdene ved personens lokalmenighet».

Videre mener klager at det er publisert «alvorlige beskyldninger om økonomisk utnyttelse» i forbindelse med NRKs «promovideo med tekst på NRKs Facebook- og Instagramsider», som verken er kontrollert eller gitt samtidig imøtegåelse til.

Klager viser også til hva NRKs moderator i kommentarfeltet skal ha svart et BCC-medlem som var kritisk til fremstillingen, følgende:

«Hei NN. Dette er ikke et angrep på noens tro. Det er en dokumentar om hvor pengene deres dro.»

Klager anfører: «NRKs moderator bekrefter at dokumentaren handler om at ledere har stukket av med medlemmenes penger, korrupsjonskultur og mulig økonomisk kriminalitet i trossamfunnet. Det er sterke anklager.»

Videre viser klager til momenter som ville blitt påpekt, dersom det var blitt innhentet samtidig imøtegåelse, blant annet:

• at gjennomsnittlig gavebeløp per voksne BCC-medlem i 2019 var kr. 1645,-

• at menighetens midler ikke er borte eller brukt til private formål, ingen har stukket av med midler

• at konferanse-anlegget på Brunstad er bygget ut for ca. 3,6 milliarder kroner, «for en stor del med innlån fra lokalmenighetene, hvilket gir svar på spørsmålet NRK stiller, men overhodet ikke nevnes»

Klager anfører også at omtalen i sosiale medier utløste «svært mange hetsende leserkommentarer rettet mot BCC og medlemmene», og det påpekes at de presseetiske reglene er sjangeruavhengige. Det anføres i denne sammenheng brudd på VVP 3.2 og 4.17.

Klager skriver: «Under NRKs SoMe-promoer ble en rekke grovt sjikanerende og diskriminerende kommentarer tillatt publisert, herunder om at trossamfunnet/medlemmer er noen ‘fine jævler’, skulle vært anmeldt for ‘barnemishandling’, økonomisk kriminalitet/Økokrim, ‘skurker’, bedriver ‘rein svindel’ og burde vært ‘bura inne, ‘satans venner’, ‘banditt’, ‘svindler’, ‘kyniske drittseker’, ’kjeltringer!!’, ‘skulle vært etterforsket, buret inne’, ‘drives av kjeltringer’, ‘utspekulerte svindlere’, ’kynisk kjeltring’, ‘kriminelle’, ‘stjæler penger fra menigheten’, ‘verre enn Covid-19’.

Vi henviser til innholdet bilagene 9[7] og 10[8] for kommentarene i fulltekst, som det her ikke er rom for å sitere i sin helhet. Det foreligger åpenbart ikke dekning for disse grove påstander, som er diskriminerende og krenkende overfor medlemmene og BCC.»

Ifølge klager skal flere av kommentarene det er vist til i vedleggene ha ligget uberørt i 17 uker da skjermdumper ble tatt. Klager anfører: «NRK, som har bedre ressurser enn noe annet norsk mediehus, burde ha moderert kommentarfeltet og derved beskytte[t] enkeltmennesker og grupper mot sjikanen.»

Når det gjelder omtalen i radio, Nyhetsmorgen, anføres det også brudd på VVVP 4.14 om samtidig imøtegåelse, da klager ikke ble kontaktet eller orientert om publiseringene. Det vises blant annet til følgende intro:

«Medlemmer i kristne trossamfunn opplever negativ sosial kontroll, isolering av barn og egne interne rettssystemer. NRK Brennpunkt har i lengere tid undersøkt lukkede kristne trossamfunn i Norge.» (Klagers utheving, sekr. anm.)

Slik klager ser det, er det dessuten ikke dekning for ovennevnte intro: «BCC har ingen privatskoler – medlemmene går på offentlige skoler og barnehager, og isoleres ikke i BCC. BCC har aldri hatt ‘interne domstoler’ – medlemmene forholder seg til norske lover og regler. De fremsatte påstandene handler ikke om BCC, men andre trossamfunn, men rammer BCC tydelig fordi stoffet presenteres slik at den jevne lytter umulig kan skille mellom det som gjelder BCC og andre trossamfunn.» Det anføres derfor også brudd på VVP 4.4, om at inn-annonseringer ikke må gå lenger enn det er dekning for i stoffet.

Videre avviser klager konkrete påstander, som at BCC skulle forkynne at det er «synd å føle lyst», og at BCCs holdning skulle være at utenforstående har «onde hensikter». Klager innvender: «Det er også direkte uriktig at BCC avslo å stille til intervju. BCC ble aldri invitert.»

Klager reagerer dessuten på at BCC ikke ble kontaktet om uttalelsene som fremkommer i intervjuet med leder i Hjelpekilden: «Uten at BCC får mulighet til imøtegåelse, eller at kilden har belegg i forskning eller fakta, fremsettes det uriktige anklager som gir BCC ansvar for flere selvmordsforsøk, og det hevdes at de som forlater BCC sliter mer med psykisk uhelse enn andre samfunnsgrupper. ‘Demoner’ har ingen plass i BCCs forkynnelse. Programleder stiller ikke oppfølgingsspørsmål eller nyanserer. De aller fleste som forlater BCC har et uproblematisk og godt forhold til både familie og venner i trossamfunnet.»

Uttalelser Brennpunkt-journalisten kommer med i Nyhetsmorgen-intervjuet, karakteriserer klager som «sjokkerende». Klager skriver: «BCC reagerer sterkt på å bli sammenliknet med kvinnediskriminerende miljøer assosiert med æreskultur, tvangsekteskap og brudd på menneskerettighetene. Dette rammer BCC og medlemmene tungt. Kvinnesynet i BCC er ikke omtalt i Brennpunkt-dokumentaren overhodet og BCC har ikke på noe tidspunkt fått spørsmål om dette fra NRK. BCC har kvinnelig styreleder i sentralorganisasjonen og kvinner er selvfølgelig del av hele organisasjon- og menighetslivet. BCC har fri inn- og utmelding og gir ikke på noen måte sanksjoner for det. BCC-medlemmer er vanlige deltakere i det norske demokratiet.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK påpeker innledningsvis at «en del av sitatene fra NRKs publiseringer er mangelfullt gjengitt [i klagen] eller er tolket lenger enn det er grunnlag for i det som faktisk er sagt». NRK bemerker også at klager er BCC, men at flere punkter «spesielt klagepunktet knyttet til brudd på retningslinjer/covenants i forbindelse med utlån av menighetspenger» gjelder «omtale av lån gitt til Bernt Aksel Larsen og selskapet Baronesa, eid av Larsen og Kåre Smith».

NRK skriver: «NRK har hatt en betydelig korrespondanse med advokat Pål Sverre Hernæs på vegne av BCC, Larsen og Smith, som alle har vært representert av advokat Hernæs. Allerede ett år før publisering tok NRK kontakt med BCCs ledelse for å etablere dialog om deltakelse i dokumentaren. Alle har hele tiden vært klare på at NRK må skille de tre klientene. NRK har derfor hatt separat korrespondanse med hver og en med spørsmål og tilbud om samtidig imøtegåelse. I klagen ser BCC ut til å blande sammen partene. Lånene omtalt i klagers punkt 4 ble gitt mellom BCCF, selskapet Baronesa, Bernt Aksel Larsen personlig og hans private selskaper. Slik vi ser det er det de sistnevnte som har rett til samtidig imøtegåelse knyttet til opplysninger om deres lån gjennom BCCF, men for enkelhets skyld velger vi å svare på alle klagepunktene gjennom dette tilsvaret.»

NRK avviser påstanden om ukritisk kildebruk, og påpeker at kilden van den Linden er intervjuet åpent, og at det går tydelig frem at han ble tiltalt for underslag av 8 millioner euro fra en stiftelse tilknyttet BCC i Nederland, samt dømt i en sivilsak. NRK mener han også stilles kritiske spørsmål om sin motivasjon «for å rette påstander mot andre i BCC-systemet». Slik NRK ser det, får publikum derigjennom mulighet til å vurdere kildens troverdighet.

Etter NRKs mening var van der Linden også en relevant kilde i forbindelse med omtalen av lånene: «Jonathan van der Linden var en sentral person i ledelsen av internbanken som innvilget lån som omtales inngående i dokumentaren. Det var han som godkjente utbetalingen [av] lånene. Han er dermed i høyeste grad en relevant kilde i denne saken. Dokumentasjon om lån som kan ha blitt gitt i strid med bankens retningslinjer, rammer også ham i egenskap av hans ledende rolle på dette tidspunktet.»

NRK viser videre til at fremstillingen er bygget på flere kilder: «Det er ikke slik at framstillingen i det NRK har publisert bygger på ubekreftede påstander fra Jonathan van der Linden, Ben van der Wijhe eller andre. Vår framstilling av fakta om disse lånene bygger på bred skriftlig dokumentasjon (se mer under punkt 5 i tilsvaret), og ingen har kunnet peke på at denne dokumentasjonen er uriktig. Van der Linden blir intervjuet og stilt spørsmål med grunnlag i opplysninger redaksjonen har kontrollert opp mot et svært bredt kildegrunnlag.»

Videre avviser NRK at det er publisert feil om brudd på «de såkalte covenants i BCC Financial». NRK mener klagerne omskriver faktum i denne sammenheng, og viser til hva som kommer frem i dokumentaren: at det også fantes retningslinjer for virksomheten før 1. januar 2013, da ‘covenants’ ble implementert.

NRK skriver: «Hovedpoenget er dette: BCC Financial ble etablert på Kypros i 2005 og registrert 17.mai samme år under navnet Glarenoon Investments. Selskapet eksisterte i en tiårsperiode som en internbank for menigheten hvor man drev med såkalt ‘cashpooling’. Bernt Aksel Larsen, som på dette tidspunktet var helt sentral i etableringen på Kypros og virksomheten der, omtaler BCCF som ‘stiftelsens menighetsbank på Kypros’ (se vedlegg 1). Når NRK velger å kalle BCCF for ‘internbanken’ er dette helt i tråd med den interne sjargongen i BCC. Glarenoon skiftet navn til BCC Financial 1.november 2010 ifølge opplysninger fra selskapsregisteret på Kypros og leverte sitt siste reviderte regnskap i 2016.» (NRKs utheving, sekr. anm.)

NRK viser videre til at BCC ved Bernt Aksel Larsen i mai 2011 kontaktet revisjons- og advokatfirmaet Deloitte, for «en totalgjennomgang av forholdet mellom BCCF og BCC/norske lokalmenigheter» (se oppdragsbekreftelse, vedlegg 3, sekr. anm.). I tilknytning til dette ba advokaten i Deloitte «i e-post til BCC v/Bernt Aksel Larsen 30.juni 2011 spesifikt om å få oversendt ‘Retningslinjer for tildeling av lån’». NRK opplyser at dokumentet «Retningslinjer for tildeling av lån» ble sendt vedlagt en epost til advokaten i september. NRK siterer fra disse retningslinjene: «BCC Financial Ltd. kan også gi lån til andre personer, selskaper eller enheter ut fra en totalvurdering om behov knyttet til punkt # 1 ovenfor er ivaretatt. Det er en forutsetning at lånet skal brukes direkte eller indirekte for å støtte humanitært og/eller kristent arbeide (NRKs uth.). Kredittverdigheten bør generelt være god for slike lån.»

NRK tilføyer at det er ingenting som «tilsier at dette er et ‘arbeidsdokument’». Det vises også til ytterligere vedlegg som fulgte den aktuelle eposten, samt hva som sto i eposten: «Dette er slik vi foreløpig jobber og har sett det». NRK skriver at redaksjonen «opplever denne formuleringen som at dette en etablert praksis, altså at lån ikke kan gis til andre enn kristne eller humanitære formål i.h.h.t. til eksisterende retningslinjer». NRK viser også til ytterligere eposter mellom BCC og Deloittes advokater, som det for NRK er «vanskelig å forstå annet enn at advokatene her refererer til fungerende regler for BCCF». Det vises også til en epost fra januar 2013, og NRK anfører: «NRK har med denne dokumentasjonen lagt til grunn at det fantes retningslinjer for utlån fra BCCF før 2013. Samtlige av de omtalte lånene i vår journalistikk ble gitt fra BCCF i perioden 2010-2012. Da uttrykte både praksis og regelverk i selskapet tydelig at lån bare kunne gis til kristen eller humanitær virksomhet. Vi mener derfor at det er dekning for formuleringen brukt i dokumentarfilmen: ’Dette kan se ut som brudd på retningslinjene’.»

For øvrig viser NRK til at «Kåre Smith, Bernt Aksel Larsen og deres advokat er i en rekke eposter fra Brennpunkt blitt spurt om disse privatlånene og om ikke opptak av disse er brudd på retningslinjene for utlån fra BCCF». NRK siterer konkrete spørsmål og viser til svar. NRK skriver: «Gitt argumentasjonen i PFU-klagen fra BCC kunne man her tenke at Larsen og Smith ville argumentert med at det ikke fantes retningslinjer for utlån i BCCF og at spørsmålet derfor ikke var relevant. Men Larsens advokat velger å argumentere for at lånene var innenfor i retningslinjene. (…) Hverken Larsen, Smith eller advokaten deres har problematisert at det ikke fantes retningslinjer for utlån i BCCF før 2013. De har derimot forsøkt å forklare at flere de nevnte lånene, for eksempel til Norli Gård, de facto gikk til et kristent/humanitært prosjekt. Dette gjelder også deres private selskap Baronesa Tradin som lånte rundt 10 millioner kroner i BCCF i perioden 2010–2012.»

Videre avviser NRK klagers påstand om manglende samtidig imøtegåelse: «NRK mener at de ansvarlige personene i BCCF har fått svare på spørsmål om brudd på utlånsreglene og er blitt gjengitt i henhold til god presseskikk. Vi har forholdt oss til de som var ansvarlige i internbanken på det tidspunktet da lånene ble gitt: Bernt Aksel Larsen og Jonathan van der Linden.»

NRK viser for øvrig til vedlegg (2–7): «dokumenter og eposter som viser Larsens helt sentrale rolle i BCCF og hvorfor det har vært relevant å gi nettopp ham rett til samtidig imøtegåelse». NRK peker blant annet på at Larsen har underskrevet «på låneavtaler, som utlåner til BCCF (vedlegg 4)» og at han «er dypt involvert i detaljdiskusjoner på epost om hvordan utlån fra Glarenoon/BCCF skal håndteres (vedlegg 5)». Slik NRK ser det, er Larsen «kort sagt involvert i smått og stort, enten det er etablering av et nytt varelager på Vinterbro, utlånene til Kåre Smiths barn eller overføring av penger til Ukraina», og: «Det har derfor vært helt naturlig at Larsen har fått muligheten til samtidig imøtegåelse. Både på vegne av seg selv, men også på vegne av BCCF.»

Når det gjelder van der Linden, så opplyser NRK at han har vært leder av BCCF i fem år, og at han ble «formelt registrert som ‘director’ i selskapet da det skiftet navn fra Glarenoon til BCC Financial høsten 2010». Etter NRKs mening er det «liten tvil om van der Lindens sentrale posisjon i BCC Financial». NRK skriver: «Mange tusen eposter viser hvordan han samarbeidet tett med Bernt Aksel Larsen og hvordan han var den som i praksis beordret innlån og utlån, godkjente transaksjoner og stod i kontakt med ulike selskaper og organisasjoner i BCC-systemet rundt omkring i hele verden, ofte på ordre fra Larsen. (…) Det mest interessante er kanskje at van der Lindens signatur går helt til topps i eierstrukturen i BCCF. Selskapet var formelt eid av The GHF Charitable Foundation via en trust på Bermuda. Men når man ser på hvem som var såkalte ‘beneficial owners’ er det interessant å merke seg at Jonathan van der Linden var en av disse. Dette kommer blant annet frem av ‘Customers registration form’ levert til bankforbindelsen Nordea. NRK mener derfor at den daværende ledelsen i BCCF er gitt anledning til samtidig imøtegåelse når van der Linden blir spurt om og får uttale seg om brudd på utlånsreglene.»

Med hensyn til utsagnene fra van der Linden, som klager mener utløser samtidig imøtegåelse, avviser NRK påstanden, da NRK er uenig i klagers tolkning: «Uttalelsen ‘helt feil, og dette var forbudt’ viser ikke til noen lov, men til BCCFs egne retningslinjer for utlån (…). Kåre Smith og Bernt Aksel Larsen har også fått mulighet til å imøtegå dette (…) Jonathan van der Lindens uttalelse ’bare kjeltringstreker’ er ingen påstand om et straffbart forhold, men hans oppfatning og karakteristikk av virksomheten som foregikk. ‘Kjeltringstrek’ er ikke noe juridisk begrep, men et folkelig, negativt uttrykk for en oppfatning av at noe skal være uredelig – i Norsk Akademisk Ordbok står det oppført med synonymene ‘revestrek, skurkestrek’.»

Etter NRKs mening har klagerne «dessuten tatt utsagnet ut av konteksten det framkommer i». NRK påpeker: «Dette er ikke noe van der Linden hevder som svar på et spørsmål, men opplesning av en passasje fra en e-post han sendte til Kåre Smith og Bernt Aksel Larsen i januar 2016 – altså et sitat fra skriftlig kommunikasjon mellom de daværende lederne. Umiddelbart etter van der Linden har lest opp fra e-posten blir han også konfrontert med sin egen rolle og spurt om motivasjonen for å sende denne e-posten: ’- Var det eit brev til Bernt Aksel Larsen og Kåre Smith for å true dei til taushet rundt det kriminelle du hadde gjort?’ Vi kan ikke se at noen av disse utsagnene innebærer noen påstand om lovbrudd.»

For øvrig anfører NRK at straffesaken det er vist til i klagen, «hvor Økokrim henla saken som ‘intet straffbart forhold bevist’, handler om helt andre forhold enn lånene som her blir omtalt av Brennpunkt. Denne saken er derfor ikke relevant for det NRK har publisert».

NRK avviser også at det skulle være fremsatt påstander om at BCC påfører medlemmer fattigdom. Slik NRK ser det, legger klagerne nok en gang til grunn feil tolkning av uttalelser: «Det fremmes ingen sterke påstander mot BCC her – hun [anonym kilde] beskriver sin personlige oppfatning av spørreundersøkelsen hun var med på og hvordan hun forholdt seg til denne. Resultatene fra BCCs siste tilgjengelige spørreundersøkelse er også gjengitt i dokumentaren.»

For øvrig mener NRK «det er godt dokumentert i våre publiseringer at det er et stort fokus på innsamling av penger i menigheten». NRK skriver: «Flere kilder uttaler seg om dette i dokumentaren, og BCCs egen spørreundersøkelse bekrefter også at det finnes en andel medlemmer som opplever dette som et press. Vår kilde beskriver sin egen privatøkonomiske situasjon på det tidspunktet hun ble intervjuet. NRK har valgt å verne hennes identitet. Av naturlige grunner har vi derfor ikke kontaktet noen lokalmenighet for å stille spørsmål om hennes økonomi.»

NRK avviser også at promoteringen på Facebook og Instagram skulle innebære presseetiske overtramp. NRK skriver: «Både i videoen og i deleteksten er det tatt med kommentar fra Kåre Smith, og Bernt Aksel Larsen som ikke nevnes med navn. I teksten står det: ’Ledelsen nekter for at de har gjort seg rike på pengene som blir samla inn av medlemmene.’, mens det i videoen er en tekstplakat om at Kåre Smith benekter at han har beriket seg på menigheten (…).»

Hva gjelder leserkommentarene, bekrefter NRK at det er postet «et usedvanlig høyt antall». NRK mener det «reflekterer også et sjeldent stort engasjement fra både BCC-medlemmer og andre som ønsket å si sin mening om dokumentaren og temaene som ble tatt opp». Slik NRK ser det, er dette «innenfor det som må aksepteres i en debatt, men redaksjonen måtte også slette eller skjule rundt 1.000 kommentarer som brøt med NRKs retningslinjer for bruk av kommentarfelter».

NRK skriver: «NRK hadde forutsett at det kunne bli høy temperatur på sosiale medier. Redaksjonen hadde forberedt seg grundig med forsterket bemanning på modereringsvakter i tiden etter publisering. Publiseringene var i stor grad konsentrert om fire kontoer: NRK, NRK Nyheter og NRK Brennpunkt på Facebook, samt NRK Nyheter på Instagram. Redaksjonen satte opp en turnus med modereringsvakter fra kl 08:00 til 23:00 i dagene rundt publiseringen av dokumentaren om Smiths venner og BCC. Det ble etablert en egen chatkanal med modereringsvakter, journalister, prosjektleder og redaktør, for å løpende kunne gjøre raske vurderinger og avklaringer i publikumsdialogen. I tillegg var det forberedt et omfattende spørsmål-og-svar-dokument og bannefilter var lagt inn. Flere ansatte ble omprioritert fra andre oppgaver for å drive moderering og publikumskontakt da redaksjonen så hvor stort trykket ble.»

Når det gjelder svaret fra en NRK-moderator, som klager har vist til, innvender NRK at det «kan se litt underlig ut uten konteksten – svaret er altså stilet til en leserkommentar som også var skrevet på rim». NRK har derfor lagt ved hele tråden «for å vise sammenhengen, og hvordan moderator forholder seg til stemningen i kommentarfeltet (Vedlegg 8)».

Hva gjelder praksisen for slettingen av leserkommentarer, opplyser NRK at det er høy terskel: «Ved kommentarer som er i grenseland til å bryte retningslinjene våre, skriver moderator ofte en advarsel først. Der bes debattantene om å holde seg til saken og skrive på en høflig måte. Hjelper ikke dette og vi ser at diskusjonen eskalerer, blir kommentaren slettet. Kommentarer som klart bryter NRKs retningslinjer for bruk av kommentarfelter, blir slettet. Dette gjelder f.eks. personangrep mot andre debattanter. Når dette skjer skriver moderator gjerne en kommentar i tråden om hvorfor disse er fjernet, og minner om å diskutere sak. Mange meldinger med direkte personhets ble slettet eller skjult for andre brukere. Der redaksjonen var i tvil, ble dette diskutert med lederen for den sentrale SoMe-desken i NRK.»

Selv om NRK mener å ha praktisert en mer konservativ linje enn normalt, ser NRK ut fra klagers skjermdumper at innlegg «som omtalte ledere i BCC som svindlere, ikke er slettet». NRK skriver: «Her er det typisk snakk om lange debattråder med argumentasjon for og imot begge sider (se vedlegg 9). Samtidig er det ikke slik at påstandene om svindel fikk stå uten tilsvar. Mange BCC-medlemmer og sympatisører argumenterte imot, og lenket ofte til BCCs offisielle nettside, en mot-‘dokumentarfilm’ publisert på You Tube av BCC, og Bernt Aksel Larsens blogg. NRK svarte også flere ganger i kommentarfeltet at vi ikke anklaget noen for noe kriminelt (…). I sum mener NRK at debatten i kommentarfeltene pågikk i en form som var innenfor det som må være akseptabelt i en sak som engasjerte svært mange brukere til å utrykke sin mening. Personangrep og hets ble aktivt fjernet, og det ble presisert flere ganger fra NRKs side at det ikke var grunnlag for å hevde at BCC-ledere har gjort noe kriminelt i denne saken. Vi må også legge til at et flertall av de mange tusen kommentarene uttrykte støtte til lederne og menighetsmedlemmene i BCC.»

Hva gjelder omtalen i radio, opplyser NRK at to av intervjuene (med Hjelpekildens leder og Brennpunkt-journalisten) ble sendt direkte, mens det forhåndsproduserte innslaget ble sendt i ulike versjoner. NRK skriver: «Når det gjelder intervjuene med Langvann og Sunde mener vi det ikke er riktig å tolke disse utsagnene som sterke angrep rettet mot BCC. Det framgår tydelig av begge intervjuer at de snakker om mulige negative sider ved lukkede trossamfunn generelt. Vi kan heller ikke forstå hvorfor klager mener at Brennpunkts journalist ’sammenliknet BCC med radikale muslimske parallellsamfunn’ - det går klart fram av sitatet klagerne selv viser til at det her er snakk om et utgangspunkt/motivasjon for å sette i gang et prosjekt, ikke hva som faktisk ble funnet gjennom prosjektet.»

Når det gjelder innslaget sendt klokken 7:02, opplyser NRK at det er «en nedklippet versjon av radioinnslaget hvor uttalelser om Jehovas vitner ikke er med». NRK skriver: «Vi ser at det ble upresist å si at ledelsen i BCC ikke ville stille til intervju – det riktige er at de ikke ville stille til intervju med Brennpunkt. Samtidig mener vi at klagerne også her går for langt i sin tolkning av det som faktisk sies. Den første setningen i innannonseringen av innslaget oppsummerer opplevelser fra medlemmer i flere norske trossamfunn. Det er ikke grunnlag for å tolke noe i innslaget som påstander om at BCC isolerer barn eller har egne, interne rettssystemer, det er to enkeltpersoner som gir uttrykk for sine egne oppfatninger om det de opplever som elementer av sosial kontroll i trossamfunnet. Vi kan ikke se at noen av deres utsagn er av en slik art at de utløser en rett til samtidig imøtegåelse.»

Klager fastholder sine klagepunkter og avviser NRKs argumenter knyttet til kildebruk og -kritikk: «Det er urimelig når tilsvaret [fra NRK] (…) indikerer at det var forsvarlig å bygge en dokumentar på en straffetiltalt antatt storkriminell som før publisering trakk sine anklager. Jonathan van der Lindens anklager underbygges ifølge NRK av dokumentasjon og ‘ingen har kunnet peke på at denne dokumentasjonen er uriktig’. NRK har imidlertid ikke redegjort for noen av hans uttalelser opp mot dokumentasjon, og PFU må derfor se bort fra det påståtte», skriver klager.

Videre mener klager at NRKs argument knyttet til at BCCs imøtegåelsesrett faller utenfor når det gjelder «retningslinjebrudd-anklagen», er uholdbar, da dokumentaren handler om trossamfunnet. Klager peker på at NRK mener BCCF er «Smiths venners» bank, og skriver: «Idet BCCF ikke lenger eksisterer, burde NRK latt imøtegåelsesretten ivaretas av den som ifølge NRK opprettet BCCF, altså av BCC.» Etter klagers mening underbygger heller ikke dokumentasjon som er vedlagt NRKs tilsvar Larsens roller: «Larsen hadde ingen roller i BCCF. NRK overser at Larsen i dokumentene opptrådte på vegne av BCC. (…) Mailer om f.eks. navnebytte må forstås i lys av dette.» Slik klager ser det, underbygger dette «følgelig imøtegåelsesrett for BCC». Klager tilføyer: «NRK unnlot dessuten å foreholde BCC at retningslinjebrudd ville stå sentralt, samt underlag som etter NRKs syn indikerte retningslinjer før 2013.»

Etter klagers mening har NRK heller ikke underbygget at retningslinjene fantes før 2013: «Det er i vedlegg 1-3 ingen omtale av ‘retningslinjer’. Annen dokumentasjon for angivelig brudd på retningslinjer er ikke fremlagt av NRK, som har bevisbyrden. BCC har dokumentert at retningslinjene først ble innført 2.1.2013 (klagen bilag 5).»

Klager står også fast på at mangel på samtidig imøtegåelse også innebærer mangler knyttet til opplysningskontrollen, jf. VVP 3.2: «NRK unnlot å konferere med ansatte/ styremedlemmer i BCCF eller andre kilder som var direkte involvert i etableringen av retningslinjer – personer som opplagt burde ha blitt kontaktet. I tilfelle ville NRK fått deres syn før publisering, hvilket ville satt temaet i et helt annet lys. De bekrefter at det før 2.1.2013 kun forelå et utkast/arbeidsdokument under en pågående due diligence-prosess. Det hele fremstår som at NRK ikke ønsket å ødelegge en god historie med fakta.» Klager viser til vedlegg 1.

Når det gjelder uttalelsene om «kjeltringstreker», «helt feil, og det var forbudt», mener klager: «Det avgjørende er seernes oppfatning, ikke hvordan NRK velger å tolke dokumentaren etter å ha blitt klagd inn til PFU.» Klager viser igjen til leserkommentarene som ifølge klager «viser tydelig det budskap dokumentaren reelt formidler». Klager skriver: «Det er ingen tvil om at NRK gav seerne inntrykk av at BCC bedriver grovt kriminell virksomhet, og anførselen i tilsvaret punkt 7 om at dokumentaren kun formidler brudd på retningslinjer blir søkt.»

Klager opprettholder også at VVP 3.2 og 4.14 er brutt i tilknytning til uttalelsene fra den anonyme kilden: «Kilden sliter tungt økonomisk og mener å ha overført alle verdier – en type fattigdom. Det er ifølge dokumentaren utvilsomt forårsaket av BCC, som dermed også her rammes hardt. NRK opplyser ikke hvorfor dette ikke ble faktasjekket. Som et minimum burde imøtegåelse fra BCC ha vært innhentet.»

Videre konstaterer klager at promoteringen på Facebook og Instagram med tekst og video utløste rett på samtidig imøtegåelse, i og med at NRK gjenga «imøtegåelse fra Kåre J. Smith og Bernt Aksel Larsen». Slik klager ser det, fokuseres det imidlertid også på BCC: «Penger mottatt og forvaltet av BCC har senere, ifølge NRKs underliggende budskap, havnet på avveie ved korrupsjonsliknende forhold i BCC.» Klager stiller seg derfor uforstående til at BCC ikke også fikk imøtegå samtidig.

Når det gjelder leserkommentarene og NRKs håndtering av disse, viser klager til hva PFU har sagt tidligere (bl.a. sak 028/21, der det ble felt på 4.15 og 4.17). Slik klager ser det, er det paralleller: «Leserkommentarene (…) rammet trossamfunnet tilsvarende hardt og BCC burde fått muligheten til å forsvare seg. Idet NRK ikke snarest fjernet innleggene, sørget NRK ikke for nødvendig moderering av kommentarfeltet, jf. ‘så snart som mulig’ i punkt 4.17. Det presse[e]tiske overtrampet forsterkes av at tilsvaret fraskriver NRK ansvar for opprydning av kommentarer og NRK har dessuten unnlatt å fjerne flere av kommentarene selv etter mottak av PFU-klage.» Det vises blant annet til kommentarer med svindel-påstander.

For øvrig mener klager at NRK burde forhåndsmoderert «et kommentarfelt som ble så heftig og rammende». Klager anfører: «NRKs kommentarfelt var klart stigmatiserende idet trossamfunnet som gruppe med alle dets medlemmer henges ut som dumme, hjernevaskede (…).» Etter klagers mening indikerer også tilsvaret fra NRK at det ikke ble tatt hensyn til VVP, «kun at kommentarer ble vurdert opp mot ‘NRKs retningslinjer’ (…) NRK erstattet VVP med egne interne retningslinjer og praktiserer sen fjerning av innlegg: ‘høy terskel’ og ‘advarsel først’, mv.). Det er for øvrig grovt feil og udokumentert når NRK påstår at ‘godt over halvparten’ av kommentarfeltet støttet BCC, jf. dokumentarens/promoteringens innhold.»

Med hensyn til omtalen i radio, mener klager at NRKs tilsvar er «en bortforklaring av rammende kritikk/anklager under radioinnslag som hadde spesielt fokus på BCC, samt noe på to andre trossamfunn. At radioinnslaget senere ble sendt i litt avvikende versjon tar ikke bort bruddet på god presseskikk [VVP 4.4 og 4.14]. NRK meddelte aldri at noe korrigeres eller beklages.»

Klager fortsetter: «Ad sammenlikningen med ekstreme muslimske kretser: Det blir en urimelig bortforklaring når NRK hevder at radioinnslaget kun gjaldt motivasjon for prosjektet og ikke NRKs ‘funn’ (…).» Klager gjengir spørsmålet som ble stilt, med svar:

«Programleder: - Hvilke paralleller er det mellom lukkede kristne trossamfunn og muslimske trossamfunn?

Inger Sunde [Brennpunkt-journalisten]: Jeg vil si i forhold til de lukkede kristne samfunnene som vi har sett på, og radikale muslimske miljø, så kan vi se at kvinnesynet – det er mange likheter i kvinnesynet.»

NRK fastholder at dokumentaren «ikke bygger på påstander fra van der Linden», men at fakta «knyttet til utlånsvirksomheten ved internbanken BCC Financial bygger i sin helhet på skriftlig dokumentasjon - delvis gjennom offentlige dokumenter, delvis gjennom e-postkorrespondanse og dokumenter vi har fått tilgang til gjennom kilder, dels gjennom redaksjonens egne undersøkelser av utlåns- og regnskapsforhold knyttet til internbanken og andre selskaper». NRK påpeker: «At Jonathan van der Linden får anledning til å kommentere disse forholdene er ikke det samme som at dokumentaren bygger på hans framstilling av faktiske forhold.»

Med hensyn til kildens ønske om å trekke sine uttalelser, opplyser NRK at redaksjonen avviste dette, «siden uttalelsene kom under klare og tydelige premisser for medvirkning i intervjuet med NRK Brennpunkt». NRK skriver: «Vi opplyste i dokumentaren at van der Linden kort tid før publisering ønsket å trekke sine uttalelser, men at vi ikke kunne etterkomme dette ønsket. (...) [D]et viktige for oss er uansett at kilder ikke kan trekke uttalelser de har gitt og godkjent for redaksjonell publisering, så lenge det ikke har kommet fram ny dokumentasjon som viser at uttalelsene bygget på gal informasjon.»

Når det gjelder klagers to ankepunkter, knyttet til samtidig imøtegåelse og hvorvidt NRK har sjekket godt nok om det fantes retningslinjer for utlån fra BCC Financials før 2013, står NRK fast på at de ansvarlige for bankens drift har fått uttale seg. NRK avviser at Larsen ikke skulle ha noen rolle, slik klager hevder.

NRK skriver: «NRK har tidligere vist hvordan Larsen hadde en helt ledende rolle i internbanken.» NRK viser også til ytterligere vedlegg, blant annet en epost fra Jonathan van der Linden sendt 3. mars 2010. NRK skriver: «Det blir altså direkte feil når klagerne hevder at Bernt Aksel Larsen ikke har hatt noen formelle roller i BCCF. (…) Denne e-postutvekslingen mellom van der Linden og Larsen viser etter vår mening med tydelighet at Bernt Aksel Larsen har vært dypt involvert i virksomheten til BCC Financial, og hvordan han på denne tiden hadde det avgjørende ordet i styringen av internbanken.»

For øvrig opplyser NRK at Larsen «i tillegg til å være styremedlem i BCC også [var] organisasjonens kontaktperson fra mai 2009 til mars 2012. Dette kommer fram av rolleutskriften på ham fra Bizweb (se vedlegg 3). At Larsen også er den som får mulighet til å svare på kritikken mot BCC Financial i samme periode må derfor være korrekt. De aktuelle lånene som det settes søkelys på ble tatt opp i en periode hvor Larsen hadde en helt sentral, formell rolle både i BCC-systemet og BCC Financial.»

Hva gjelder dokumentasjon på at det fantes retningslinjer for utlån fra BCC Financial før 2013, viser NRK til første tilsvar: «Retningslinjene som vi har vist til og som er vedlagt i vårt første tilsvar kan slik vi ser det ikke dreie seg om noe utkast eller et arbeidsdokument. Disse dokumentene var avgjørende og med på å underbygge de konklusjonene som advokatene i Deloitte trakk i sitt endelige memorandum. Advokatenes oppgave var å vurdere en rekke sider ved BCC Financial og om disse var forenlige med norsk lov og skatteregler. I tillegg skulle advokatene vurdere forhold rundt avkastning, sikkerhet og rentesatser for inn- og utlån. Det fremstår som usannsynlig at advokatene skulle benytte seg av tilfeldige utkast eller foreløpige arbeidsdokumenter for å konkludere i så viktige spørsmål.»

NRK påpeker dessuten: «Utgangspunktet for advokatene var også at her stod det en milliardinvestering på beddingen. Menighetens stevnested Brunstad skulle bygges ut i et voldsomt omfang. Til det ville det kreve betydelig finansiering. I arbeidet for å sørge for at det formelle rammeverket var på plass før man startet innhenting av kapital, tok man åpenbart utgangspunkt i eksisterende retningslinjer, neppe tilfeldige arbeidsdokumenter.

At tidligere involverte i prosessen ti år senere skriver under på ferdigproduserte uttalelser endrer ikke på det faktum at det fantes retningslinjer for BCC Financial/[f]ør 2013.»

«NRK Brennpunkt har utført en omfattende kontroll av fakta rundt BCC Financial og utlånsvirksomheten», skriver NRK. Det vises til at redaksjonen har tilgang til låneavtalene i tilknytning til at «Kåre Smith og Bernt Aksel Larsen, fikk låne millionbeløp i BCC Financial til sitt private selskap», samt «et betydelig antall dokumenter for å underbygge formuleringen vi brukte i dokumentaren: ’Dette kan sjå ut som brot på retningslinjene’.»

Når det gjelder kommentarfeltene, innvender NRK at det ikke er mulig å moderere Facebooks kommentarfelt på forhånd. NRK skriver: «NRK har retningslinjer for bruk av våre kommentarfelt på Facebook, men disse retningslinjene bygger på Vær varsom-plakatens krav til redaktørstyrte medier. Leserkommentarer som bryter god presseskikk skal derfor fjernes i tråd med kravet i VVP 4.17. Når det gjelder kommentarer som ikke ble slettet eller skjult av våre moderatorer mener vi at en del av disse inneholder sterke og skarpe meningsytringer om BCC (og NRK), men at de ikke bryter god presseskikk.»

Avslutningsvis konstaterer NRK: «Brunstad Christian Church har brukt mye tid og ressurser på å så tvil om NRKs kildebruk, framstilling av fakta og dokumentasjon av de økonomiske forholdene NRK omtaler i ‘Guds utvalde’ – både gjennom denne PFU-klagen og i en rekke offentlige sammenhenger, samt i kommunikasjonen med NRKs journalister og redaktører. Samtidig må vi konstatere at verken BCC, Bernt Aksel Larsen eller Kåre Smith har klart å framlegge noen reell dokumentasjon på at lånene Brennpunkt har omtalt faktisk er betalt tilbake - snart ett og et halvt år, flere møter og utallige e-poster etter at redaksjonen først tok kontakt om saken. Dette burde i utgangspunktet ikke vært vanskelig, og man ville normalt sett tro at både den som har lånt 15,9 millioner kroner og banken som har lånt dem ut ville kunne dokumentere gjennom bankutskrifter og annen dokumentasjon at lånet er tilbakebetalt og gjelden slettet. Samtidig er deres versjon av saken tydelig gjengitt i våre publiseringer.»

Med hensyn til klageres innvendinger om forhold knyttet til samtidig imøtegåelse, bemerker NRK at «verken BCC, Bernt Aksel Larsen eller Kåre Smith på noe tidspunkt [har] stilt opp til noe reelt intervju med Brennpunkt-redaksjonen». NRK fortsetter: «Alle svar har blitt gitt skriftlig (med unntak av et egenprodusert intervju fra BCC), de fleste av dem via advokat i stedet for direkte fra kilden selv. Dette fratar journalister muligheten til å stille relevante oppfølgingsspørsmål direkte til den det gjelder, men det fratar også kildene muligheten til å imøtegå påstander og komme fram med sin versjon av saken på lik linje med andre kilder som har stilt opp til intervju.»

NRK påpeker: «NRK har selvsagt ansvaret for at retten til samtidig imøtegåelse blir ivaretatt, enten kilder velger å svare muntlig eller skriftlig, gjennom egenproduserte intervjuer eller advokat. I dette tilfellet har klagerne gjennom mange måneder blitt forespurt om dokumentasjon, blitt forelagt påstander fra NRKs kilder, fått åpne og lukkede spørsmål basert på bred research, fått muligheter til å stille opp, svare ut og eventuelt korrigere NRKs journalistikk, dokumentasjon og hypoteser. Antall tilbud og henvendelser strekker seg langt utover det som er normalt for å fylle kravene til samtidig imøtegåelse, muligheter for tilsvar og god presseskikk. Klagerne valgte i svært liten grad å benytte seg av mulighetene til direkte imøtegåelse i NRKs publiseringer. (…) NRK mener derfor at den andre setningen i VVP 4.14 er relevant når PFU skal vurdere denne saken: ‘Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt’. Vi mener fortsatt at NRK ikke har brutt god presseskikk i denne saken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NRK publiserte i november 2020 første del av en Brennpunkt-dokumentarserie kalt «Guds utvalde». Episoden omhandlet Brunstad Christian Church og hadde tittelen «Smiths venner». NRK viste til dokumentaren i egne Instagram- og Facebook-konti, samt i flere radioinnslag i Nyhetsmorgen.

Klager er Brunstad Christian Church (BCC), som mener NRKs omtale inneholder feilaktige og misvisende opplysninger om trossamfunnet. Det pekes spesielt på en påstand om at menighetspenger skal være lånt ut i strid med retningslinjer, og at NRK gir inntrykk av at det er begått lovbrudd. Klager innvender at NRK har ignorert opplysninger, som at retningslinjene ble innført i 2013, og at alle omtalte lån ble gitt før dette. Videre mener klager at omtalen er basert på upålitelige kilder som er brukt ukritisk, og at NRK ikke har innfridd kravene til samtidig imøtegåelse. Etter klagers mening er det dessuten publisert en lang rekke sjikanerende leserkommentarer som NRK skulle slettet. Når det gjelder omtalen i radio, reagerer klager på en introduksjon, som klager mener det ikke er dekning for.

NRK viser til betydelig korrespondanse i ett år før publisering, og mener de sentrale personene har fått tilbud om samtidig imøtegåelse, men som de i liten grad har benyttet seg av. NRK påpeker at omtalen bygger på flere kilder, og at ingen har påvist feil. NRK avviser også påstanden om ukritisk kildebruk, og viser til åpne intervjuer, der kilden stilles kritiske spørsmål, slik at publikum selv kan vurdere dennes troverdighet. Når det gjelder omtalen av retningslinjene, mener NRK at klager omskriver fakta. Videre avviser NRK presseetiske overtramp i Facebook- og Instagram-publiseringene. NRK opplyser at redaksjonen hadde forsterket modereringen, og at en lang rekke kommentarer ble slettet eller skjult. Samtidig påpeker NRK at det må være høy terskel i kommentarfeltet, og at flere av påstandene heller ikke sto uimotsagt. NRK deltok dessuten selv. Med hensyn til radioinnslagene, mener NRK at det handler om generelle uttalelser, og at retten til samtidig imøtegåelse ikke er utløst.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at uttalelsen ikke kan gå inn på alle detaljer og momenter i klagen, men at alt er vurdert.

Utvalget konstaterer at NRK har satt et skarpt søkelys på rikdommen i Brunstad Christian Church (BCC), særlig knyttet til trossamfunnets ledelse. Et slikt kritisk søkelys er i kjernen av pressens samfunnsoppdrag.

De som blir gjenstand for kritisk journalistikk, vil ofte etterlyse en mer presis fremstilling. I journalistikken må man imidlertid kunne forenkle. Det sentrale er at saken blir tilstrekkelig belyst, at den som blir utsatt for kritisk søkelys får muligheten til å ta til motmæle og korrigere opplysninger, og at retningslinjene i Vær Varsom-plakaten (VVP) følges.

I dette tilfellet ser utvalget at NRK har tilstrebet kildebredde og opptrådt kildekritisk, jf. VVP 3.2. Utvalget viser til at NRK stiller kritiske spørsmål og viser frem mulige bakenforliggende motiv, særlig hos den ene kilden klager har vært spesielt kritisk til. Utvalget konstaterer at redaksjonen også viser frem hvordan den har undersøkt mulighetene for at NRK er blitt brukt i en svertekampanje mot BCC, slik klager har anført. Dessuten merker utvalget seg at NRK tar forbehold i omtalen av påstandene knyttet til bankens retningslinjer. Etter utvalgets mening har NRK fått frem relevante aspekter, og utvalget kan ikke se at det er dokumentert direkte feil i det publiserte.

Videre merker PFU seg at NRK kontaktet klager i lang tid før publisering, og at klager ikke stilte til intervju. Det er opp til enhver å takke nei til intervjuforespørsel, men utvalget minner om at avslag vil kunne påvirke fremstillingen. Det er likevel alltid redaksjonens ansvar å sørge for at den som blir utsatt for sterke beskyldninger, får mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Når det gjelder påstandene knyttet til den tidligere internbankens retningslinjer, mener utvalget at NRK også kunne fått frem dagens ledelse i BCC sitt syn. Etter en samlet vurdering kommer utvalget imidlertid til at NRK gjennomgående har sørget for å gjengi imøtegåelser på akseptabelt vis i tv-dokumentaren.

Når det gjelder de påklagede radioinnslagene, konstaterer utvalget derimot at klager ikke har kommet til orde på samme vis. PFU ser samtidig at det ikke fremsettes like direkte og sterke påstander mot klager her som i tv-dokumentaren. Etter utvalgets mening ligger flere av påstandene i grenseland mellom subjektive meninger som utløser tilsvarsretten (VVP 4.15), og beskyldninger av faktisk art (VVP 4.14). Utvalgets praksis når det gjelder samtidig imøtegåelse er imidlertid streng, og PFU minner om at presseetikken skal hjelpe mediene til å behandle omtalte rettferdig. Utvalget konstaterer at NRK også gjengir en imøtegåelse i enkelte av innslagene i sendingen. Gitt omtalens øvrige omfang og karakter, mener PFU at NRK burde referert imøtegåelsen i de øvrige forhåndsproduserte innslagene, samt i intervjuet med NRKs egen journalist. Slik utvalget ser det, burde dette vært gjort fordi man ikke kan forvente at radiolytterne får med seg en hel morgensending.

For øvrig mener PFU at introduksjonen til innslagene må anses som en generell henvisning som det er tilstrekkelig dekning for, jf. VVP 4.4.

PFU mener videre at det skal være stor takhøyde på kommentarplass. Utvalget merker seg at det her også er publisert støttende kommentarer, og at NRK selv har vært aktive. Samtidig vil utvalget minne om at når mengden negative kommentarer blir stor, som her, kan det øke belastningen for den som blir angrepet. Uavhengig mengden kommentarer som måtte komme, understreker PFU at redaksjonen likevel har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk, jf. VVP 4.17. Det redaksjonelle ansvaret gjelder også når redaksjonen velger å benytte sosiale medier. Når det er publisert kommentarer som inneholder f.eks. påstander om lovbrudd, skulle disse vært fjernet.

NRK har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.14 og brutt god presseskikk på punkt 4.17 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 27. oktober 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Lars Helle,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg

FOR FREMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK har opptrådt kritikkverdig i to nyhetsinnslag og i et intervju i Nyhetsmorgen. I publiseringene ble det vist til en Brennpunkt-serie som har sett på kristne, lukkede trossamfunn i Norge, deriblant Brunstad Christian Church (BCC). Slik utvalget ser det, fremkom det sterke påstander som BCC skulle fått imøtegått samtidig, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP). PFU mener også NRK skulle fjernet flere leserkommentarer på Facebook som inneholdt påstander om lovbrudd, og at denne mangelen representerer et brudd på punkt 4.17 i Vær Varsom-plakaten.»