Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 21-139Norsk Manuellterapeutforening mot Fysioterapeuten

Presseetiske temaer

Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.

Brudd på god presseskikk

Brudd

Felt på punkt i VVP

Øvrige punkter i VVP

SAMMENDRAG:

Fysioterapeuten publiserte fredag 21. mai 2021 et debattinnlegg med tittelen «Manuellterapeuter – stans autorisasjonssaken nå!», signert Lennart Bentsen, «leder, faggruppen for manuellterapi i NFF». Innlegget kritiserte Norsk Manuellterapeutforenings kamp for autorisasjon av manuellterapeuter.

I innlegget het det blant annet:

«Kjernen til et 15-årig trist kapittel i fysioterapien, og et tilsynelatende politisk begravd spøkelse gis nå nytt momentum fra LO, godt hjulpet av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti; Dobbelautorisasjon av manuellterapeuter. Autorisasjonen av en videreutdanning som bryter med nasjonal praksis og som ingen andre vil ha, men som er et underlig politisk prestisjeprosjekt - for en liten gruppe høyt utdannede og næringsdrivende helsepersonell. Det er på høy tid at alle som støtter dette reflekterer over hvilket avtrykk de vil sette igjen på fysioterapien. Det inkluderer beslutningstakere og medlemmer i foreningen som jobber for denne autorisasjonen.»

Innlegget omtalte at NMF ble dannet av en utbrytergruppe fra Norsk Fysioterapeutforening (NFF), og det ble opplyst om bakgrunnen for dette:

«Hovedgrunnen var at de ville ha mulighet til å jobbe direkte og på egen hånd mot myndighetene for en særskilt ekstra autorisasjon for fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi (manuellterapeuter). NFF ønsket selvsagt verken en slik ordning eller at en gruppe medlemmer gikk utenom organisasjonens forbundsstyre, demokratiske politikk og arbeidsprosess.

Et naturlig videre steg for en profesjon som ønsker offentlig godkjenning for fagspesialiteter er offentlig spesialistgodkjenning. En slik ordning ønsket NFF. En slik ordning ville faktisk gitt Norsk Manuellterapeutforening alt de ønsket av autorisasjon og mer til, bortsett fra én ting: det ville knyttet dem til fysioterapien.»

I innlegget het det også:

«Det er Norsk Fysioterapeutforbund som er hovedorganisasjonen for manuellterapeuter. Alt som er oppnådd for manuellterapien og manuellterapeuter, har vært av eller på grunn av NFF. (…)»

«Manuellterapeutene som er organisert i NMF utgjør skarve 3% av fysioterapeutene i Norge. I 2011 organiserte de foreningen i LO som lovte dem ny autorisasjon i vervepremie. LO har lagt en ubegripelig prestisje i denne bemerkelsesverdige autorisasjonssaken. Hvorfor forsøker de, som arbeiderbevegelsens og arbeidstakeres organisasjon, å torpedere en tradisjonsrik og sentral helseprofesjon i Norge? Hele den øvrige fysioterapien er sterkt imot denne dobbelautorisasjonen. (…)»

«Offentlig spesialistgodkjenning for grupper innen fysioterapien har vært en av NFFs fanesaker i 20 år. Det harmonerer også godt med eksisterende praksis i helsevesenet (…).»

«Denne kampen fra NMF og LO om dobbeltautorisasjon for et ekstremt mindretall av fysioterapeutene er mildt sagt oppsiktsvekkende. Den har også med all sannsynlighet trenert framdriften for en eventuell spesialistgodkjenning for fysioterapeuter. (…)»

Under mellomtittelen «Ukollegial strategi» sto det:

«Medlemskap i NMF går uunngåelig på akkord med felles ansvar og forpliktelse for fysioterapien som helhet. Det støtter en politikk som vil ha mer til én gruppe fysioterapeuter på bekostning av alle andre. Naturligvis jobber foreningen for eksempel for sine egne medlemmers takster, men fra tidligere å være medlemmer i NFF der helhetshensyn i fysioterapien må tas, til en egen forening som krever mest fra samme pott, er i essens en grådighetspolitikk.

Ironisk er det også slik at NMF gjennom sin LO-organisering bidrar til å hemme lønnsutviklingen for alle fysioterapeuter. I takstforhandlinger må de forholde seg til LOs ramme for frontfagene. Dette gjør at de andre rundt forhandlingsbordet ikke kan forhandle om mer, selv om det skulle være mer å hente fra pengesekken.»

KLAGEN:

Klager er Norsk Manuellterapeutforening (NMF), som mener tidsskriftet Fysioterapeuten har brutt punkt 4.14 og 4.15 i Vær Varsom-plakaten om henholdsvis samtidig imøtegåelse og tilsvar. Slik klager ser det, inneholder det publiserte innlegget beskyldninger og angrep på NMF. Det vises til at leder av NMF sendte et tilsvar til redaksjonen dagen etter publisering, men at dette ble avvist. (Se vedlegg 3–5, sekr. anm.)

Klager skriver: «NMF ble ikke varslet av Tidsskriftet Fysioterapeuten før publisering, og fikk derfor ikke mulighet til ‘samtidig imøtegåelse’. Vi mener derfor det er i strid med Vær Varsom-plakaten at foreningen ikke får adgang til tilsvar i Fysioterapeuten.»

Når det gjelder påstander og innhold i det publiserte innlegget som klager reagerer på, vises det blant annet til at innlegget gir en ukorrekt fremstilling av hvorfor NMF ble dannet. Klager mener også at NMF blir diskreditert gjennom påstanden om at alt «som er oppnådd for manuellterapien og manuellterapeuter, har vært av eller på grunn av NFF», mens NFF blir forherliget. Dette innebærer et «indirekte angrep» på foreningen, skriver klager.

Videre mener klager at det i innlegget blir hevdet at NMF «ønsker å torpedere fysioterapi som helseprofesjon» gjennom deres fagpolitiske arbeid og medlemskap i LO, noe klager anser som en «alvorlig beskyldning, som heller ikke er sann». Klager mener også NMF skulle fått tatt til motmæle mot påstanden om at «kampen fra NMF og LO om dobbeltautorisasjon (…) med all sannsynlighet [også har] trenert framdriften for en eventuell spesialistgodkjenning for fysioterapeuter». Klager mener heller ikke dette er riktig. Videre anser klager seg angrepet for å drive «grådighetspolitikk» og være «uredelig», og klager mener innlegget driver med «fri fantasi» når det hevdes at «NMF gjennom sin LO-organisering bidrar til å hemme lønnsutviklingen for alle fysioterapeuter».

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Fysioterapeuten skriver: «Tilsvarsretten er en rett Fysioterapeuten hegner om og heier på. (…) Vi ønsker å bidra til å få frem ulike syn, jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 1.2. Samtidig anser vi det som vårt særlige ansvar at den eller de som angripes slippes til med motsvar, jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.»

Videre påpeker Fysioterapeuten at den «hegner i tillegg om at påstander skal dokumenteres». Fysioterapeuten fortsetter: «Vi krever at alle påstander som vi publiserer skal være basert på fakta, og at alle innlegg skal være basert på redelighet og ærlighet. Vi vil ha et debattklima fritt for personangrep, sjikane, injurierende påstander, trakassering, mobbing og rasisme. I likhet med Var Varsom-plakatens punkt 4.15, krever vi at et tilsvar ‘er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form’. Det trumfer tilsvars-retten.»

Slik Fysioterapeuten ser det, tilfredsstilte ikke innlegget fra klager ovennevnte krav: «Vi refuserte innlegget fordi det inneholder flere udokumenterte påstander samt personangrep og til dels injurierende uttalelser mot leder av faggruppen for manuellterapi i NFF.»

Tidsskriftet opplyser at redaksjonen ved refusjonen ikke ga klager noen begrunnelse, men at den opplyste om det redaksjonen anser som presseetiske utfordringer i forbindelse med dialogen om minnelig løsning på saken.

Fysioterapeuten skriver: «Før refusjon vurderte vi om vi allerede på det tidspunktet skulle vise til hvorfor vi refuserte innlegget. Vi valgte å ikke gjøre det, blant annet fordi vi mener vi da kan bli oppfattet som kommunikasjonsrådgivere for NMFs ledelse. Vi forutsetter også at avsender av mailen, som tidligere har vært redaktør i Tidsskriftet Fysioterapeuten, er kjent med at en redaksjon som følger Vær Varsom Plakaten og Redaktørplakaten, ikke kan publisere udokumenterte påstander, personangrep og utsagn som kan oppfattes injurierende. Vi ønsket heller ikke en mailutveksling om hvem som har rett og galt når det gjelder udokumenterte påstander, personangrep og injurierende sitater. Vi mener den type vurderinger ligger til redaktøransvaret i Tidsskriftet Fysioterapeuten og ikke er et ansvar vi vil dele med ledelsen i NMF.»

Fysioterapeuten går imidlertid i sitt tilsvar til PFU konkret gjennom hva redaksjonen anser som personangrep og udokumenterte påstander (se tilsvaret s. 2–3, sekr. anm.). Som eksempel på personangrep peker Fysioterapeuten på følgende:

«Det er beklagelig at NFF generelt og faggruppeleder Bentsen spesielt bruker ressurser og energi på å motarbeide faget og NMF.»

«Det gleder oss at stadig flere ser manuellterapeuter som en del av løsningen, og ikke et problem, slik Bentsen gjør.»

Eksempel på udokumenterte påstander er:

«Hver gang det oppstår diskusjon om hvordan tilbudet til muskel- og skjelettpasientene kan forbedres ved å gjøre bedre bruk av manuellterapeutene, får vi høre fra politikerne at representanter fra NFF har tatt kontakt».

Slik Fysioterapeuten ser det, kan ovennevnte påstand også være injurierende.

Fysioterapeuten mener dessuten at klager tar opp forhold som ikke er berørt i det publiserte innlegget, og at det derfor ikke foreligger tilsvarsrett på dette.

For øvrig avviser tidsskriftet at det publiserte, påklagede innlegget inneholder uriktige påstander og beskyldninger.

Fysioterapeuten skriver: «Vi har gitt NMF anledning til å komme med forslag til et nytt tilsvar, hvor de fjerner udokumenterte påstander og personangrep. Så har ikke skjedd. (…) Vi mener ikke det er Tidsskriftet Fysioterapeutens oppgave å gi konkrete råd og veiledning om hvordan NMF skal skrive et tilsvar. (…) På bakgrunn av det ovennevnte mener vi at vi var i vår fulle rett til å refusere tilsvaret fra NMF, og at vi har opptrådt i tråd med Var Varsom-plakaten og Redaktørplakaten i denne saken.»

Klager mener Fysioterapeuten gjennom tilsvaret til PFU stiller andre krav til dokumentasjon i det publiserte meningsinnlegget enn i det refuserte tilsvaret. Det vises blant annet til at tidsskriftet har bedt klager om dokumentasjon på medlemstall. Samtidig kan klager ikke se at påstanden i det publiserte innlegget om at NFF organiserer 40 prosent av landets manuellterapeuter er dokumentert. Etter klagers mening er også enkelte av dokumentasjonskravene urimelige.

Videre reagerer klager på det tidsskriftet anser som personangrep fra deres side. Klager skriver: «Vi antar at Bentsen som NFF-tillitsvalgt, og leder av faggruppen for manuellterapi, målbærer synspunktene til eget forbund og egen faggruppe. Da må man kunne adresse det som tas opp både som Bentsens og faggruppens synspunkter uten at man som motdebattant beskyldes for uakseptabelt personangrep.»

Klager innvender: «I vårt svarinnlegg kritiserer vi ham – og NFF – for å ‘motarbeide faget og NMF’. Begrunnelsen for dette fremkommer åpent i innlegget som vi polemiserer mot. I avsnittet ‘Ikke et fag’ skriver han rett ut at ‘manuellterapi er (…) ikke et eget fag – det er fysioterapi som er faget’. Gjennom hele innlegget ellers gjør han det klart at de motarbeider NMF når det gjelder sentrale saker som autorisasjon av manuellterapeuter, femårig utdanning, takstforhandlinger osv.»

Klager lenker videre til andre publiserte innlegg fra Bentsen, der han har fremme samme synspunkter. Klager skriver: «At Bentsen spesielt har brukt ‘ressurser og energi’ på å motarbeide manuellterapifaget og NMF over lang tid, er – eller burde være – vel kjent for redaktøren, ettersom hennes eget tidsskrift hyppig har vært brukt til å publisere hans synspunkter og blogglenker. Vi har lenge forsøkt å unngå å polemisere mot de mange sterke og helt urimelige påstandene Bentsen har fremsatt i ulike sammenhenger. Når han nå gjennom tidsskriftet fremmer synspunktene som tillitsvalgt i NFF, mener vi det må være anledning til å ta til motmæle og adressere både hans og faggruppens politiske virksomhet.»

Klager mener også en tillitsvalgt som har søkt offentlighet med sine synspunkter må kunne omtales «ved navns nevnelse og stilles til ansvar for sine uttalelser, uten at dette betraktes som personangrep». «Tidsskriftet kan ikke avskjære debatt, bare fordi vi nevner den tillitsvalgtes navn», påpeker klager.

Når det gjelder det faktum at tidsskriftet ikke ville opplyse hva som var problematisk med det refuserte innlegget, finner klager dialogen med redaksjonen tungvint, og «mer egnet til å stanse eller trenere en debatt, enn til å stimulere løpende meningsutveksling om aktuelle saker». Klager skriver: «Dersom enkelte setninger eller påstander i vårt svar var uakseptable, burde det være uproblematisk å opplyse om dette på et tidligere tidspunkt.»

Fysioterapeuten fastholder sitt syn om at det refuserte innlegget inneholdt personangrep og at påstander er udokumenterte: «Refusjon er gjort fordi tilsvaret inneholdt udokumenterte påstander, personangrep og til dels injurierende innhold. Hvis det hadde vært fjernet, ville vi publisert innlegget. Vi har aldri fått et nytt innlegg å vurdere. Vi mener det hadde vært enkelt for NMF å skrive et tilsvar uten udokumenterte påstander, personangrep og til dels injurierende anklager hvor de samtidig hadde fått frem egne meninger. Da ville innlegget vært et konstruktivt bidrag til en viktig debatt for alle fysioterapeuter.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Tidsskriftet Fysioterapeuten publiserte i mai 2021 et debattinnlegg med tittelen «Manuellterapeuter – stans autorisasjonssaken nå!», signert leder av faggruppen for manuellterapi i Norsk Fysioterapiforening (NFF).

Klager er Norsk Manuellterapeutforening (NMF) som mener Fysioterapeuten har publisert et innlegg som inneholder beskyldninger og angrep på NMF. Klager reagerer på at Fysioterapeuten verken tok kontakt i forkant av publiseringen, eller ga mulighet for tilsvar i etterkant. Det vises til at NMFs svarinnlegg ble refusert av redaksjonen uten begrunnelse, og det anføres brudd på punkt 4.14 og 4.15 i Vær Varsom-plakaten (VVP) om henholdsvis samtidig imøtegåelse og tilsvar. Slik klager ser det, har redaksjonen dessuten stilt andre dokumentasjonskrav til klager enn til NFF.

Fysioterapeuten avviser at det publiserte debattinnlegget inneholder beskyldninger. Tidsskriftet forklarer at klagers tilsvar til debattinnlegget ble refusert fordi det ikke tilfredsstilte kravene til en saklig og anstendig form. Slik tidsskriftet ser det, inneholdt klagers innlegg udokumenterte påstander, personangrep og til dels injurierende uttalelser. Fysioterapeuten opplyser at det ville publisert innlegget om klager hadde fjernet personangrep og dokumentert påstandene, men at klager ikke har kommet tilbake med noe nytt innlegg. For øvrig opplyser Fysioterapeuten at det ikke ga noen begrunnelse for refusjonen i første omgang, da tidsskriftet mener det kunne bli oppfattet som kommunikasjonsrådgivning for NMFs ledelse.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er et grunnleggende presseetisk prinsipp at de som blir utsatt for beskyldninger og angrep, skal få ta til motmæle. Dersom det handler om sterke beskyldninger av faktisk art, skal redaksjonen før publisering ta kontakt med den som blir angrepet og gi anledning til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Handler det derimot om angrep i form av meninger og synspunkter, har den kritiserte part rett på å få komme til orde i ettertid gjennom bruk av tilsvarsretten, jf. VVP 4.15.

I dette tilfellet kan PFU ikke se at klagers rett på samtidig imøtegåelse er utløst. Derimot mener utvalget at klager utvilsomt hadde rett på tilsvar. Som det går frem av VVP 4.15 skal de som blir utsatt for angrep, snarest mulig få adgang til tilsvar. Det innebærer at redaksjonen bør anstrenge seg for at en angrepet part, som sender redaksjonen tilsvar, også får benytte seg av sin rett. Selv om presseetikken gjelder uavhengig av sjanger, og mediene derfor må stille krav også til innsendte innlegg, minner utvalget om at takhøyden må være større på meningsplass enn i nyhetsformidling.

Når tilsvarsretten er utløst, har altså de som blir angrepet rett til å få komme til orde. Dersom tilsvaret ikke tilfredsstiller kravene til saklighet og anstendighet, må redaksjonen gjøre oppmerksom på dette, slik at vedkommende får mulighet til å redigere i tilsvaret. I dette tilfellet ble tilsvaret avvist av Fysioterapeuten uten begrunnelse. Det tilfredsstiller ikke kravene til tilsvarsretten.

Fysioterapeuten har brutt god presseskikk på punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. september 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Frode Hansen,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Brudd

NN mot Fædrelandsvennen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

28.08.2024

Saksnummer

24-076

Ikke brudd

Erland Bakke mot Kapital

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

19.06.2024

Saksnummer

24-040C

Brudd

Torghatten mot Maritim Logg

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

28.08.2024

Saksnummer

24-078

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU