PFU-sak 21-143Bodø pensjonskasse ved daglig leder Hans Petter Horsgaard og styreleder Einar Lier Madsen mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK publiserte søndag 2. mai 2021 en nettartikkel med tittelen «Nekter NRK innsyn i gaver, vin og middagsutgifter – går til sak mot staten». I ingressen sto det:

«Bodø pensjonskasse tviholder på kvitteringer etter reiser, middager og møter. Nå saksøker de staten for å slippe å behandle innsynskrav.»

Videre skrev NRK:

«NRK har blitt kontaktet av personer som hevder at Bodø pensjonskasse har en kultur der penger har blitt brukt på festligheter, middager og alkohol. (…)

Noen av episodene kildene forteller om er av nyere dato, andre er flere år gamle.

Pensjonskassen avviser kritikken, og hevder alt er ok.»

Det ble vist til at flere sammenkomster skal ha vært med pensjonskassens finansforvalter, og en anonym kilde ble sitert på at finansforvalteren noen ganger spanderte drikke på dem, og at andre ganger spanderte de.

Bodø pensjonskasses kom også til orde:

«Bodø pensjonskasse kjenner seg ikke igjen i de ansattes påstander. Pensjonskassen opplyser til NRK at det gjennomsnittlig er blitt brukt 360.000 kroner årlig på reiser, seminarer, årsmiddager, leie av møtelokaler og andre møtekostnader de siste fem årene.

– Bodø pensjonskasse har en sunn og god bedriftskultur, skriver styreleder Einar Lier Madsen og daglig leder Hans Petter Horsgaard i en e-post.

De uttaler videre at pensjonskassens utgifter på gaver, vin og middager er lave sammenlignet med tilsvarende virksomheter. De vil ikke stille til intervju om saken, og vil bare forholde seg skriftlig til NRK.

Pensjonskassen opplyser at pensjonistenes midler ikke benyttes til driftsutgifter.

Les mer om pensjonskassens syn lenger ned i artikkelen.»

Lenger ned i artikkelen ble det henvist til at det er «flere kilder som har vært til stede på en eller flere sammenkomster» som kommer med påstander om at finansforvalteren har spandert på ansatte:

«Gullåsen [finansforvalteren] skal også ha gitt vinflasker i gave til ansatte. Bodø pensjonskasse bekrefter overfor NRK at dette har skjedd. (…)»

«Bodø pensjonskasse hevder at finansforvalterens spandering på de ansatte og pensjonskassens spandering på finansforvalteren er innenfor deres etiske reglement.»

Av artikkelen gikk det også frem at Bodø pensjonskasse forvalter 4 milliarder kroner, og at det er kommunalt ansatte og pensjonister som har pensjonen sin plassert i pensjonskassen. Videre at styret i pensjonskassen velges av kommunestyret i Bodø og av fagforforeningene, og at blant andre kommunens rådmann og økonomidirektør sitter i styret.

Det ble opplyst at NRK har jobbet med innsynskravet siden høsten 2020. På spørsmål om hvorfor Bodø pensjonskasse «nekter (…) å etterkomme Statsforvalterens pålegg om å behandle innsynskravene fra NRK», svarte styrelederen:

«– Grunnen til at vi ikke har gitt innsyn, er at vi som en konkurranseutsatt pensjonskasse mener vi ikke er underlagt offentlighetsloven, og da er det ikke naturlig å gi innsyn på slike forespørsler, skriver styreleder Einar Lier Madsen i en e-post til NRK.

Madsen begrunner søksmålet mot staten slik:

– Våre konkurrenter er ikke omfattet av offentleglova. Vi må sikre at vi konkurrerer på like vilkår. Som privat foretak har vi ingen annen mulighet til å få Statsforvalterens vedtak vurdert på nytt, enn å prøve det for domstolene, uttaler Madsen i uttalelsen han har sendt til NRK.»

Dagen etter, mandag 3. mai 2021, ble saken om at Bodø pensjonskasse ikke vil gi innsyn og saksøker staten ved Statsforvalteren, omtalt i NRK Nordlands sending «Nordland i dag». Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, ble intervjuet:

«[Journalist:] – Og vi har med oss Arne Jensen, du er generalsekretær i Norsk redaktørforening, hva er din reaksjon på at pensjonskassen til Bodø kommune velger å gå til sak mot staten for å slippe unna innsynskrav fra media?

[Arne Jensen:] – Jeg synes det er veldig spesielt, og særlig sett i lys av at Bodø pensjonskasse, som de nå har endret navn til ganske nylig, er et selskap som jo har nesten hundre års historie i Bodø, og som er knyttet til det offentlige, stiftet av det offentlige, og helt klart ment å skulle være et redskap i, jeg hadde nær sagt i, allmenhetens og offentlighetens tjeneste.

Og så gjør man nå noen grep og forsøker å komme seg unna et innsynskrav som handler om at allmennheten og de som har innskudd i pensjonskassen skal kunne få vite om hvordan styret og ledelsen disponerer pengene deres. Det er ikke i tråd med de prinsippene jeg mener vi bør ha i et åpent demokrati, med en stor grad av åpenhet rundt hvordan fellesskapets midler forvaltes.»

Journalisten i studio påpekte at Bodø pensjonskasse ikke var i studio. Han gjenga hva styreleder har uttalt, blant annet at han «mener at pensjonskassen driver med konkurranseutsatt virksomhet, og at man ikke er underlagt Offentlighetsloven», og at som «privat foretak har [BP] ingen annen mulighet enn å få statsforvalterens vedtak vurdert på nytt enn å prøve det for domstolene». Helt til slutt ble Jensen spurt om hvorfor det er «så viktig å ha dette innsynet», hvorpå han svarte:

«Det er viktig å ha innsyn i det som handler om allmenhetens midler og det som er bragt frem gjennom fellesskapet og gjennom fellesskapets operasjoner. Og dette er ikke et privat selskap som er startet av privat kapital og for egne penger. Dette er en pensjonskasse som er innstiftet og startet som en del av den kommunale virksomheten i Bodø, og er tett knyttet til Bodø kommune også i dag. Og fortsatt skal det oppnevnes fire styrerepresentanter av Bodø kommunestyre. Så koblingen til det offentlige er så sterk at jeg mener det tilsier at det også burde være offentlig innsyn.»

Tirsdag 4. mai 2021 publiserte NRK Nordland en nettartikkel om samme sak, der Arne Jensen i Norsk Redaktørforening også uttalte seg. Artikkelens tittel var «Mener pensjonskassens søksmål strider mot grunnleggende demokratiske prinsipper» (tittelen ble senere endret til «Pressetopp om omstridt søksmål: – Veldig spesielt»).

Det ble referert til den tidligere omtalen, blant annet sto det:

«Søndag ble det kjent at Bodø pensjonskasse, tidligere Bodø kommunale pensjonskasse, saksøker staten.

Grunnen er at de ikke vil gi NRK innsyn i reiseregninger og kvitteringer, tross pålegg fra Statsforvalteren.

NRK har blitt kontaktet av flere personer som hevder at Bodø pensjonskasse har en kultur der penger har blitt brukt på festligheter, middager og alkohol.

Pensjonskassen avviser disse anklagene, og mener at offentlighetsloven ikke gjelder for dem. Dette til tross for at de forvalter over 4 milliarder kroner av offentlige ansattes penger.

Grunnen de oppgir, er at de skal kunne drive på lik linje som sine konkurrerende, private pensjonsforvaltere.»

Under mellomtittelen «Unødvendig pengebruk» ble Jensen sitert på at han mener det er «en unødvendig bruk av penger» at pensjonskassen «nå tar saken til retten». Videre ble pensjonskassens svar sitert under mellomtittelen «Avviser påstandene»:

«Bodø pensjonskasse har hele veien hevdet at påstandene er grunnløse.

I en e-post til NRK svarer styreleder Einar Lier Madsen og daglig leder Hans Petter Horsgaard i Bodø pensjonskasse at deres virksomhet er strengt regulert av Finanstilsynet, og at det sånn sett ikke skal være noe fare for at driften ikke er forsvarlig.

– Våre regnskap revideres årlig av uavhengig statsautorisert revisor. Våre kostnader til administrasjon er helt normale i forhold til bransjen for øvrig. Våre regnskaper er offentlige så dette kan dokumenteres.

De sier videre at deres virksomhet skal holdes rettslig og økonomisk atskilt fra arbeidsgiverforetakene.

For dem handler innsynsspørsmålet ikke bare om hvilke lover og regler de er underlagt, men også om likebehandling med andre pensjonskasser. – Våre konkurrenter vil eksempelvis enkelt kunne innhente konkurransesensitiv informasjon om Bodø Pensjonskasse hvis vi er underlagt offentlighetsloven.

De avviser at de bruker kundenes penger til å hyre inn advokater til rettssaken.»

Det ble også publisert et lengre svar fra pensjonskassen nederst i artikkelen.

KLAGEN:

Klager er Bodø pensjonskasse (BP), som mener NRK har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det pekes på: 1.4, 3.1, 3.2, 4.4, 4.7, 4.14, 4.15 og 4.16.

Klager opplyser å ha bedt om tilsvar etter publiseringene, da BP mener det handlet om «feilaktige og dypt urimelige anklager». Klager opplever at innsendt tilsvar ble avvist, og reagerer på at NRK aldri ba om at form eller lengde på det innsendte innlegget ble endret.

Slik klager ser det, skulle BP dessuten fått mulighet til «å svare ut påstandene om at BP forvalter det offentliges penger». Klager påpeker at det er «private enkeltpersoners private pensjon som forvaltes».

Klager utdyper: «Fordi Jensens påstander, og også programleders påstand om at vi er ‘pensjonskassen til Bodø kommune’, ble fremsatt samtidig som de angrep oss for ikke å akseptere forpliktelsene i Offentleglova, mener vi de utløste rett til samtidig imøtegåelse. De må i det minste utløse vår rett til tilsvar etter VVP-4.15, og NRK kunne derfor ikke nekte oss slikt tilsvar. NRKs begrunnelse (‘Vi mener det ganske fyldige tilsvaret dere gav var presseetisk dekkende.’) holder ikke da flere skadelige påstander ikke ble imøtegått her.»

Videre reagerer klager på NRKs bruk av anonyme kilder, jf. VVP 3.1. Klager mener NRK fortalte dem hvem de anonyme kildene var, og at NRK ikke hadde noen legitim grunn for full anonymisering i publiseringen. Klager skriver: «(…) kildenes sterke motsetningsforhold til pensjonskassen ble skjult, det ble umulig for publikum å vurdere deres interesser i saken (…).» Klager viser til flere forhold BP finner relevante i denne sammenheng (se klagen, sekr. anm.). Klager anfører også at anonymiseringen førte til at uskyldig tredjepart, de ansatte, ble unødig rammet. Det vises her til VVP 4.7.

Etter klagers mening har NRK gjennom anonymiseringen også utelatt sentrale og avgjørende opplysninger som publikum hadde rett til å bli kjent med, og klager mener at NRK derigjennom verken har innfridd kravet til kildebredde, jf. VVP 3.2, eller til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Slik klager ser det, er påstandene om at BP har brukt penger på festligheter, middager og alkohol dessuten «meget rammende og skadelig for [BPs] omdømme». Klager innvender at det også er feil at påstandene kommer fra «de ansatte». Det vises til vedlegg med uttalelse fra de ansatte.

Klager anfører: «Uklare kilder svekker pressens troverdighet. Hovedregelen er at dersom man kan identifisere en kilde, skal det skje. Det kunne NRK i denne saken. At åpenhet om kildene avdekker svakheter ved journalistikken, er ikke gyldig grunn for anonymisering. Kildevernet skal ikke brukes til å beskytte mediene selv (…).»

Klager tilføyer også: «I 04.05.2021-artikkelen finnes det heller ingen konkret imøtegåelse av ukultur-påstanden. ‘Pensjonskassen avviser disse anklagene’ er ikke tilstrekkelig for å oppfylle VVP-4.14-kravet», skriver klager.

Ifølge klager er det videre feil at påståtte episoder er av nyere dato, og klager anfører at NRK i denne sammenheng mangler kildegrunnlag for påstandene. Slik klager ser det, har NRK derfor heller ikke utvist tilstrekkelig kildekritikk, men tatt kildenes påstander «for god fisk».

Klager skriver: «Det gjennomgående mønsteret er at NRK nektet å ta med noen av våre imøtegåelser og opplysninger som viste at NRKs kilder ikke var troverdige, og at påståtte ukultur-hendelser ligger langt tilbake i tid.»

Klager anfører også at det er «en klar faktisk feil» når NRK påstår at Statsforvalteren har pålagt BP å gi NRK innsyn i reiseregninger og kvitteringer: «Vi har aldri fått slikt pålegg, Statsforvalteren har kun sagt at vi er omfattet av Offentlegloven. Dette er langt fra å være et pålegg om innsyn, som kjent er det mange unntaksbestemmelser i loven.»

Videre reagerer klager på mellomtittelen «Unødvendig pengebruk», som klager mener NRK ikke har dekning for å fastslå. Dessuten innvender klager at BP heller aldri fikk mulighet til å imøtegå denne påstanden: «For et foretak som forvalter pensjonsrettighetene til 16.000 personer, er det alvorlig når NRK konstaterer at vi er skyldig i ‘Unødvendig pengebruk’.»

Klager anfører også at det er feil når NRK gjengir at Arne Jensen «mener driften til Bodøs pensjonskasse ikke er lik de privates»: «Det er feil at vi er ‘Bodøs pensjonskasse’, vi er et privat og selvstendig foretak. Det er også feil at vår drift ikke er lik de privates. Vi ble ikke forelagt disse påstandene, og fikk ikke mulighet til å korrigere/imøtegå, jfr. VVP-3.2 og 4.14.»

Etter klagers mening er det også flere feil i radioinnslaget: «Det er definitivt feil at BP forvalter ‘fellesskapets midler’ og ‘allmennhetens midler’. (…) Vi har gjentatte ganger formidlet til NRK i e-poster at vi er et privat og selvstendig pensjonsforetak, men NRK fortsetter altså på å fremstille BP som en offentlig virksomhet. Vi er maktesløse når statskanalen insisterer på at vi skal være offentlig virksomhet.»

Klager skriver også: «Hadde det vært slik at vi faktisk forvaltet ‘fellesskapets midler’ og ‘allmenhetens midler’, ville det vært uforståelig, uakseptabelt og åpenbart ulovlig å nekte innsyn. Hadde dette vært riktig, og vi likevel hadde saksøkt staten for å få statsforvalterens vedtak omgjort, ville det virkelig vært grunnlag for å kritisere oss. Programleder og Jensens feilaktige påstander er derfor alvorlige og rammende, jfr. VVP-3.2 om faktakontroll og kildebredde.» For øvrig viser klager til epostkorrespondanse med NRK (vedlegg 17A): «Her er ingen påstander/spørsmål om hvorvidt vi forvalter ‘fellesskapets midler’ og ‘allmenhetens midler’ eller om vi er ‘pensjonskassen til Bodø kommune’.»

For øvrig anfører klager at BP heller aldri fikk muligheten til imøtegåelse i radioinnslaget, og at BP først ble kjent med dette etter at det var publisert. Klager skriver: «I første e-post til oss om saken skrev NRK (V-17A): ‘Han [Jensen] kommer ikke med noen kraftige beskyldninger, men jeg tenkte likevel at dere skulle få muligheten til å imøtegå det han sier.’ Men vi fikk i radiosendingen aldri muligheten til å imøtegå det Jensen sa.»

Avslutningsvis viser klager til en tidligere klagesak der NRK ble felt, og at NRK i en publisering har lenket til denne tidligere artikkelen. Slik klager ser det, er denne imidlertid ikke merket i henhold til presseetikkens regelverk.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det har vært gjort forsøk på kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser anklagene om presseetiske overtramp, og mener å ha omtalt forhold av offentlig interesse. NRK skriver: «Opplysningene som framkommer i de innklagede sakene er underbygget både med annen dokumentasjon og åpne kilder, og klagerne har etter vår mening fått god anledning og plass både til samtidig imøtegåelse og tilsvar. På flere punkter mener vi dessuten at klagen legger til grunn andre utsagn eller andre tolkninger av utsagn enn det er grunnlag for i det NRK faktisk har publisert.»

Når det gjelder klagers påpekning av at BP er et «selvstendig og privat pensjonsforetak», viser NRK til at pensjonskassen ble etablert av kommunen, og har levert tjenestepensjon for kommuneansatte i Bodø i mer enn 100 år. «I 2020 skiftet pensjonskassen navn til Bodø pensjonskasse (BPK), men den har fortsatt som hovedformål å levere pensjonsprodukter for ansatte i Bodø kommune. Fire av åtte styremedlemmer utnevnes fortsatt av kommunestyret, inkludert både leder og nestleder i pensjonskassens styre», skriver NRK, som også siterer fra pensjonskassens nettside: «Bodø pensjonskasse leverer tjenestepensjon til ansatte i Bodø kommune, samt ansatte i kommunale foretak og andre virksomheter som kommunen har eierandel i eller særlig tilknytning til».

NRK anfører: «Pensjonskassens hovedformål er med andre ord å forvalte tjenestepensjonen til ansatte i Bodø kommune, og samtlige ansatte i kommunen er forpliktet til å melde seg inn i denne pensjonsordningen. Dette er bakgrunnen for at NRK har omtalt pensjonskassen blant annet som ‘Bodøs pensjonskasse’ eller ‘kommunens pensjonskasse’, og vi mener det er trygg dekning for å bruke slike begreper når tilknytningen til Bodø kommune og kommunens ansatte er så sterk.»

Når det gjelder kontakten med klagerne, opplyser NRK at journalistene i flere måneder har jobbet for å få intervjuer med ledelsen i pensjonskassen, men: «[D]e har ikke på noe tidspunkt ønsket å stille opp - NRKs spørsmål har måttet sendes over via e-post, og samtlige svar har blitt gitt skriftlig. Det er selvsagt opp til den det gjelder å velge om man vil gi imøtegåelser og tilsvar gjennom et muntlig intervju eller som skriftlige svar, men e-postkommunikasjon gjør det mer tidkrevende å stille oppfølgingsspørsmål – og besvare dem.»

Når det gjelder bruken av anonyme kilder, mener NRK den var berettiget. Det vises til kildenes arbeids- og helsesituasjon, og NRK påpeker at det ikke er uvanlig i den typen saker som omhandler forhold i arbeidslivet.

NRK vedgår imidlertid at det stiller et særskilt krav til det kildekritiske arbeidet. NRK mener også å ha undersøkt kildenes påstander på flere måter: «Påstanden om at finansforvaltere spanderte drikke på pensjonskassens ansatte blir bekreftet av en åpen kilde i samme artikkel: Den tidligere finansforvalteren Harald Gullåsen i Carnegie Kapitalforvaltning benektet først at dette hadde skjedd, men kunne senere bekrefte at det var tilfelle. Det samme gjaldt vinflasker i gave til de ansatte, som også blir bekreftet av Bodø pensjonskasse.»

NRK anfører videre: «Den enkleste måten å undersøke om det finnes en mer generell kultur for bruk av penger på festligheter, middager og alkohol er å gå gjennom dokumentasjon på hvor mye penger en virksomhet har brukt på slike ting. Bodø pensjonskasse har opplyst at det gjennomsnittlig er brukt 360.000 kroner årlig på reiser, seminarer, årsmiddager, leie av møtelokaler og andre møtekostnader de siste fem årene. De har imidlertid ikke villet gi NRK innsyn i kvitteringer og andre bilag som kunne oppklart dette ytterligere - selv om statsforvalteren fastslo at NRKs innsynsbegjæringer for perioden fram til 15. desember 2020 skulle behandles i tråd med kravene i offentlighetsloven. NRK mener at vi på denne måten har søkt å kontrollere at opplysningene vi omtaler er korrekte.»

For øvrig mener NRK at det går frem at det handler om påstander, og at man ikke kan fastslå noe ettersom det ikke er gitt innsyn i dokumentene.

Slik NRK ser det, var det heller ikke sentralt å opplyse at kildene skal stå i motsetningsforhold til BP. NRK anfører: «Denne saken dreide seg om helt konkrete og etterprøvbare opplysninger om pengebruk i pensjonskassen. At kildene skal ha stått i et ‘sterkt motsetningsforhold’ til pensjonskassen er en påstand som må stå for klagernes regning - vi mener uansett at eventuelle konflikter knyttet til andre saker ikke er en relevant eller nødvendig opplysning for våre saker om at pensjonskassen hadde gått til sak mot staten for å slippe å vurdere NRKs innsynsbegjæringer etter offentlighetslovens bestemmelser.»

NRK merker seg for øvrig at klager «har fått ansatte i pensjonskassen til å skrive under på en erklæring om at de ikke har vært kilde for NRKs saker». Etter NRKs mening er det «svært uheldig at arbeidsgivere bedriver denne typen kildejakt som følge av kritisk omtale i mediene og [NRK] har ingen andre kommentarer til dette».

Videre merker NRK seg at klager konsekvent skriver at NRK omtaler «ukultur» i BP. NRK anfører: «Dette er for ordens skyld ikke riktig - som det kommer fram i våre saker handler det om en påstand om at pensjonskassen har en kultur der penger har blitt brukt på middager, festligheter og alkohol. NRK har søkt å få fram fakta om disse forholdene gjennom å snakke med et bredt utvalg av kilder og be om innsyn i relevant dokumentasjon. Der vi ikke har fått dokumentasjon eller andre bekreftelser blir dette tydeliggjort gjennom forbehold og informasjon om hvorfor vi ikke har fått dokumentasjon.»

Når det gjelder tidsangivelser i publiseringene, viser NRK til at det i første artikkel opplyses at «noen av episodene kildene forteller om er av nyere dato, andre er flere år gamle». NRK forklarer: «Dette er på bakgrunn av forhold kildene har fortalt om, der ikke alle er omtalt konkret i artikkelen. I artikkelen bekreftes det konkret at dette skjedde så sent som i 2018, og NRK hadde altså fått informasjon om flere episoder enn de som er direkte omtalt i saken.»

Videre forklarer NRK at formuleringen om ansatte peker tilbake på personer som har kontaktet NRK om forholdene: «Når en av disse forteller at ‘noen ganger var det finansforvalteren som spanderte på oss, andre ganger var det vi som spanderte på dem’ er det ganske åpenbart at dette må handle om en tidligere eller nåværende ansatt i pensjonskassen. Vi kunne brukt en mer generell formulering, men vi kan ikke se at dette er feil i noen presseetisk forstand.»

Med hensyn til radioinnslaget, så påpeker NRK at det handler om et direkteintervju: «Som del av et lengre resonnement sier han [Jensen] på et tidspunkt at det bør være stor grad av åpenhet ‘rundt hvordan fellesskapets midler forvaltes’. ‘Fellesskap’ er et vidt begrep, og vi mener det blir feil når klagerne mener dette er det samme som og utelukkende begrenset til ‘det offentliges penger’. Det er helt vanlig begrepsbruk hos andre pensjonskasser å skrive at de forvalter fellesskapets penger - se for eksempel Statens pensionskasse og Trondheim kommunale pensionskasse.»

NRK opplyser at nettartikkelen publisert 4. mai var en oppfølgingssak, og at klager ble kontaktet for kommentarer: «Disse ble delvis gjengitt i brødteksten, i tillegg til at det skriftlige tilsvaret er publisert i sin helhet nederst i artikkelen. Vi mener pensjonskassen fikk rimelig tid til å svare på spørsmål om saken. Dette var ikke en ny og ukjent problemstilling, men kommentarer til en prinsipielt begrunnet kritikk fra redaktørforeningen om pensjonskassens holdning til innsynsspørsmålet.»

Slik NRK ser det, er refereringen i starten av artikkelen, der NRK kort oppsummerer saken og skriver at «pensjonskassen avviser disse anklagene», «en akseptabel måte å gjengi påstand og imøtegåelse på – begge deler refereres kort uten å gå i detaljer om akkurat hvilke forhold det er snakk om».

Videre mener NRK at klagerne ikke hadde krav på noe nytt tilsvar etter dette: «Som det framgår av artikkelen ble pensjonskassens kommentarer publisert i sin helhet, og de får svare på alle påstander fra redaktørforeningen som framkommer i artikkelen - der det brukes mer plass på imøtegåelsen enn på kritikken. Da kan det ikke være grunnlag for å kreve at man også skal komme til orde med et nytt og lengre tilsvar.»

Etter NRKs mening blir også omtalen fra radioinnslaget besvart gjennom styreleder Einar Lier Madsens svar. Dessuten anfører NRK at klagerne ikke gjengir hele epost-korrespondansen knyttet til forespørselen om nytt tilsvar. NRK viser til at nyhetssjefen i NRK Nordland spurte klagerne om de ønsket at han videresendte til NRK Ytring, som er plattformen for publiseringen av kronikker, men at klager aldri besvarte dette spørsmålet.

Videre avviser NRK at det er feil når NRK skriver at BP ikke vil gi innsyn, tross Statsforvalterens pålegg: «Det hadde selvsagt vært mulig å velge samme formulering som i saken fra 2. mai, at Statsforvalteren hadde gitt pensjonskassen pålegg om å behandle innsynskravene etter offentlighetslovens regler, men hvis pensjonskassen hadde gjort dette ville konsekvensen blitt at NRK ville fått innsyn i denne typen dokumentasjon. Bilag og kvitteringer knyttet til bevertning og gaver er ikke omfattet av unntak fra hovedregelen om innsyn i dokumenter, og det er lang presedens for at virksomheter som er omfattet av offentlighetsloven må gi innsyn i denne typen dokumentasjon.»

NRK erkjenner imidlertid at klagerne har rett når det gjelder mellomtittelen «Unødvendig pengebruk», som NRK ser burde vært utstyrt med sitatstrek: «Det framgår av brødteksten at dette er Jensens vurdering, men etter at vi ble gjort oppmerksom på dette gjennom PFU-klagen har vi lagt til en sitatstrek og lagt inn merknad om dette nederst i artikkelen[.]»

Hva gjelder meldingen fra NRKs nyhetssenter som klagerne også har innvendinger til, knyttet til merking etter PFU-fellelse, skriver NRK: «Denne meldingen fra NRKs nyhetssenter var ikke en del av PFU-kjennelsen som omhandlet disse forholdene, og det framgår av tittelen i saken det lenkes til at dette er Datatilsynets oppfatning. Vi har nå endret den korte stikktittelen slik at dette tydeliggjøres også her.»

Klager fastholder at Bodø pensjonskasse ble nektet tilsvar i etterkant og ikke fikk mulighet til å imøtegå og korrigere «feilaktige påstander om at BP forvalter allmennhetens/fellesskapets midler», og at BP er «pensjonskassen til Bodø kommune». Videre legger klager til at BP også skulle fått imøtegått påstanden i tittelen (4. mai): «Mener pensjonskassens søksmål strider mot grunnleggende demokratiske prinsipper».

Klager påpeker: «BP forvalter enkeltpersoners private pensjon, og har overhodet ingen forvaltning av ‘allmennhetens midler’ og ‘felleskapets midler’. Vår drift er helt lik de andre private aktørenes. Vi er et privat og selvstendig pensjonsforetak, og definitivt ikke ‘pensjonskassen til Bodø kommune’ og ‘Bodøs pensjonskasse’.» Klager viser til at dette også ble påpekt i tilsvaret de ikke fikk på trykk.

For øvrig avviser klager at det er vanlig begrepsbruk hos andre pensjonskasser å skrive at de forvalter fellesskapets penger. Klager viser i denne sammenheng til en vedlagt uttalelse fra administrerende direktør i Pensjonskasseforeningen.

Når det gjelder korrespondansen om tilsvaret, som NRK Nordland tilbød å sende videre til NRK Ytring, mener klager at den ikke endrer på at nyhetssjefen nektet å publisere det. Klager skriver: «For oss var det viktig at tilsvaret ble publisert på NRK-Nordlands nettsider der de tre påklagde publiseringene ble publisert (V-24), og hvor samme Bodø-publikum ville se det. PFU har tidligere påpekt at det er god presseskikk at den angrepnes forsvar kommer på samme plattform som der angrepet skjedde. Konkurransen er stor for å slippe til med NRK-Ytring-kronikker. Det er helt usannsynlig at NRK-Ytring-redaksjonen ville publisert vårt tilsvar som hovedsakelig dreide seg om hvordan våre medlemmers pensjonsrettigheter forvaltes, samt kritikk av NRKs journalistikk om saken. Dette var slett ingen ‘kronikk’ slik NRK påstår.» Etter klagers mening kunne nyhetssjefen heller bedt dem redusere lengden. Klager anser håndteringen fra NRKs side som «usedvanlig lite generøst».

Klager gjentar også at NRKs kildekritikk og kildegrunnlag er mangelfull. Klager står videre fast på at det ikke var berettiget å anonymisere kildene fullt ut, og at NRK skulle opplyst om det klager mener er vesentlige bakenforliggende forhold, for at publikum skal kunne vurdere kildenes troverdighet, og at det også var nødvendig for å innfri kravet til samtidig imøtegåelse.

Hva gjelder NRKs anførsler om kildejakt, mener klager at ansatte «urettmessig [ble] fremstilt som NRKs kilder fordi NRK feilaktig påstod at ukultur-påstandene kom fra ‘de ansatte’». Klager anfører: «At de går i rette med dette i uttalelsen, har ingenting med kildejakt å gjøre.»

Hva angår rettelser, skriver klager: «NRK mottok vår klage 05.10.2021, og ble da kjent med at NRK.no fortsatt publiserte et oppslag (V-21) der NRK i overskrift feilaktig konstaterte at ‘Over 1000 uføre rammet av lovbrudd’, samme påstand NRK ble felt for i sak-251/20. NRK rettet feilen først 04.11.2021. Denne klare og for oss alvorlige feilen er ikke blitt rettet ‘snarest mulig’», jf. VVP 4.13.

For øvrig opplyser klager med henvisning til NRKs tilsvar, at det er feil at «alle medlemmer i pensjonskassen er ansatt i Bodø kommune». Klager anfører: «Kort sagt, det er på alle måter feil at BP er ‘Bodøs pensjonskasse’/’pensjonskassen til Bodø kommune’, og at vi forvalter allmennheten/fellesskapets midler.»

NRK viser til tidligere tilsvar og beklager at det der feilaktig ble skrevet «at samtlige ansatte i Bodø kommune er omfattet av pensjonsordningen». NRK fastholder imidlertid at det var grunnlag for formuleringene om pensjonskassen.

NRK skriver: «I tillegg til det vi tidligere har skrevet om dette vil vi påpeke at kommunen er ansvarlig for å overholde pensjonsforpliktelsene de har avtalt med sine ansatte. På grunn av dette har de både direkte og indirekte ytt bidrag til pensjonskassen. Bodø kommune er for eksempel ansvarlig for å dekke opp for sviktende økonomiske resultater i pensjonskassen, enten det skyldes svikt på finansmarkedet eller mangelfull økonomistyring.»

Videre avviser NRK at pensjonskassen er omtalt som noe offentlig organ: «Våre saker handlet om at pensjonskassen ikke ville behandle NRKs innsynsbegjæringer etter offentlighetslovens bestemmelser, selv om Statsforvalteren hadde pålagt dem å gjøre dette. Det er samtidig rimelig å anta at den tette tilknytningen til Bodø kommune er grunnen til at Statsforvalteren mener pensjonskassen er omfattet av offentlighetsloven.»

Når det gjelder tilbudet om å videresende klagers kronikk til NRK Ytring-redaksjonen, så anfører NRK at det ikke innebærer «en vurdering fra vår side om at dette skal behandles som et tilsvar».

Med hensyn til anonymiseringen, skriver NRK at deres kilder ikke ønsket å stå fram med navn, men: «Dette betyr ikke at de var lovet full anonymitet/kildevern i det journalistiske arbeidet med sakene, men at de ikke ønsket eksponering av sine navn i sakene NRK publiserte.»

Hva gjelder den korte nyhetsmeldingen klager har vist til, innvender NRK at den ble publisert i 2020, «og at foreldelsesfristen for en eventuell PFU-klage på meldingen er gått ut for lenge siden – stikktittelen det gjelder er som vi tidligere har beskrevet endret».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NRK omtalte i mai 2021 at Bodø pensjonskasse (BP) saksøker staten fordi BP ikke vil behandle innsynskrav etter pålegg fra Statsforvalteren. Det kom frem at NRK har bedt om innsyn i reiseregninger og kvitteringer for å ettergå påstander om pensjonskassens pengebruk. Saken ble omtalt i to nettartikler og et radioinnslag.

Klager er Bodø pensjonskasse (BP), som mener seg utsatt for feilaktige og urimelige anklager, som at BP forvalter fellesskapets midler og er pensjonskassen til Bodø kommune. Klager påpeker at BP er et privat foretak som forvalter enkeltpersoners private pensjon. Klager anser også en påstand om at BP bruker penger på festligheter, middager og alkohol, som svært rammende. Slik klager ser det, har NRK ikke gitt tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse, og også utelatt avgjørende deler av deres svar. Videre mener klager at NRKs kildekritikk er mangelfull. Det innvendes blant annet at NRK ikke har dekning for en mellomtittel om «Unødvendig pengebruk». Etter klagers mening var det heller ikke legitimt å anonymisere kildene bak påstanden om pengebruken. Dessuten reagerer klager på at et tilsvar ikke ble publisert, og at NRK heller ikke ga klager mulighet til å redigere tilsvaret.

NRK mener å ha omtalt forhold av offentlig interesse, og at klager har fått god anledning og plass til å kommentere og imøtegå påstandene. NRK opplyser å ha forsøkt å få intervju med klager i flere måneder, men klager ville aldri stille. Korrespondansen har derfor vært skriftlig. Etter NRKs mening har klager fått svare på all kritikk, og det forelå ingen grunn til ytterligere tilsvar etter publisering. Videre mener NRK det handlet om en type sak der det er berettiget å anonymisere kilder, og det anføres at kravene til kildekritikk er innfridd; påstandene er undersøkt med andre kilder, det er tatt forbehold, og påstander er presentert som påstander. NRK opplyser også å ha mer informasjon enn den publiserte. NRK vedgår imidlertid at mellomtittelen «Unødvendig pengebruk» burde hatt sitatstrek, og at den er korrigert. For øvrig viser NRK til BPs historie og nære tilknytning til kommunen og dens ansatte, og mener det må være dekning for å omtale BP som kommunens pensjonskasse.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er en del av pressens samfunnsrolle å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold i både offentlig og privat virksomhet. NRK var derfor i sin fulle rett til å stille spørsmål ved BPs pengebruk og hvorfor BP ikke vil etterkomme Statsforvalterens pålegg om å behandle innsynskravene fra NRK.

Etter utvalgets mening har NRK omtalt forhold der det var berettiget å anonymisere kildene. Som det går frem av punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP), må mediene imidlertid være spesielt aktsomme ved behandling av informasjon fra anonyme kilder. Slik utvalget ser det, har NRK også vært det. Utvalget konstaterer at redaksjonen har forsøkt å undersøke kildenes påstander gjennom innsynskrav og kontakt med relevante kilder. Videre er påstandene tydelig fremstilt som påstander.

PFU konstaterer også at klager har fått komme samtidig til orde og imøtegå påstandene, jf. VVP 4.14. Slik utvalget ser det, er det ikke utelatt opplysninger som skulle tilsi at kravene til samtidig imøtegåelse og kildekritikk ikke er innfridd.

Når det gjelder det påklagede radioinnslaget, konstaterer PFU at det var et direkte intervju med generalsekretæren i Norsk Redaktørforening (NR), der han uttrykte sin reaksjon på at BP velger å gå til sak mot staten. Det handler altså om subjektive vurderinger som kommer til uttrykk. PFU mener uttalelsene ikke utløser krav på samtidig imøtegåelse, og er innenfor det et foretak må akseptere. Utvalget merker seg dessuten at journalisten i studio også refererte hva BPs styreleder har ment og uttalt om forholdet; at BP er et privat foretak, som driver konkurranseutsatt virksomhet, og derfor ikke er underlagt Offentlighetsloven.

Videre konstaterer PFU at klager fikk komme samtidig til orde og imøtegå uttalelsene i den oppfølgende nettpubliseringen. Utvalget noterer seg dessuten at NRK samtidig kort refererte til den tidligere nettartikkelen, og at klager har avvist anklagene i den sammenheng. Etter utvalgets mening var det derfor akseptabelt at NRK avviste klagers tilsvar i etterkant. Slik utvalget ser det, er en manglende sitatstrek i en mellomtittel i denne oppfølgende publiseringen, heller ikke av en slik karakter at god presseskikk er brutt. PFU vektlegger også at det går tydelig frem av konteksten at det handlet om en meningsytring, samt at NRK har korrigert etter at redaksjonen ble klar over mangelen gjennom klagen.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 16. desember 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Tove Lie,

Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Ylva Lindberg

Klage inkluderer én fellespublisering med Avisa Nordland, og klagen er derfor delvis parallell med klage mot Avisa Nordland (sak 127/21)