PFU-sak 21-152NN mot Dagens Næringsliv

SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv (DN) publiserte 12. mai 2021 en artikkel på nett som ble presentert med følgende tekst:

«En bil kjører fra en villa på Ormøya i Oslo

Bilen kjører sørover på E6 – inn i Sverige

I Norge sier bilføreren at han bor i Sverige

I Sverige sier han at han bor i USA

Og i USA?

I USA sier han at han bor i Norge

Hvem er den hemmelighetsfulle mannen?»

Videre var tittelen:

«Eiendomsbaron uten fast bopel»

I ingressen stod det:

«Villaer i Bærum og Florida, en bygård i Oslo og en øy i Sverige. Verdier for minst 200 millioner kroner er eid av et selskap skjult i skatteparadis. Virksomheten styres av den ukjente nordmannen NN.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen 15. mai 2021, og var hovedoppslag på førstesiden.

KLAGEN:

Klager er den omtalte mannen (NN), som klager via advokat. Han mener Dagens Næringsliv har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

3.10, om skjult kamera

4.1, om saklighet og omtanke

4.4, om dekning for titler etc.

4.5, om forhåndsdom

4.7, om identifisering

4.8, om konsekvenser for barn

Klager argumenterer for at DN fremstiller det som om NN har unndratt skatt fordi han er bosatt i Norge, uten at avisen hadde dekning for dette.

Ifølge klager har DN på feilaktig vis fremstilt det som om mannens personlige og økonomiske tilknytning til Norge har betydning for om mannen er skattemessig bosatt i landet.

Klager opplyser at dette ble meddelt DN før publisering. Mannens advokat skrev blant annet følgende til avisen:

«Klient meldte flytting fra Norge til Sverige i 2000 og meldte året etter videre flytting til USA, der han har levert skattemeldinger. Reglene om skattemessig utflytting fra Norge ble endret i 2004. Fra 2004 ble det stilt flere og strengere krav for at norske myndigheter skulle akseptere utflytting fra Norge.

(…)

Ved utvandring forut for 2004 er det imidlertid kun antall dager med opphold i Norge, som er av betydning for om skatteplikt som bosatt i Norge skal gjenoppstå.»

Klager opplyser at norske skattemyndigheter nylig kontrollerte om NN var skattepliktig til Norge i årene 2014 til 2018. Konklusjonen var at «det ikke skal foretas noen endringer og at kontrollen er avsluttet», skrev klager til DN.

Ifølge klager har DN selv gjort en feilaktig vurdering av skatteplikten gjennom denne formuleringen i artikkelen: «Etter reglene ville det utløst skatteplikt med god margin.»

Videre anfører klager:

«Dagens Næringsliv ble i e-post av 3.5.21 gjort uttrykkelig oppmerksom på at uttalelsen som er journalført i Florida 15. november 2017 er skrevet av hans advokat. Likevel velges det å skrive: Basert på offisielle dokumenter fra domstoler og lokale myndigheter i Florida, signert av NN selv, fremgår det med andre ord at NN er bosatt i Norge.»

Klager argumenterer også for at DN manglet kontekst da de viste til et dokument fra USA, skrevet av NNs advokat, der NN uttalte «I reside in Norway for most of the year». Klager skriver:

«En langt mer naturlig forklaring på advokatens utsagn ville fremkommet om Dagens Næringsliv før det ble konkludert så hen til at uttalelsen hadde en kontekst. Det fremgår avslutningsvis at klient ber om en ny høring og at denne ikke kan finne sted før 15 januar 2015, fordi han i perioden fra 29 august 2014 og frem til den dato ikke vil være i Florida ‘for any period of time’. Et åpenbart tolkingsalternativ er at klient i perioden fra 29 august 2014 og ut året vil være mer i Norge enn i USA, noe som i seg selv ikke gir grunnlag for noen konklusjon om hvor han skattemessig sett er bosatt.»

Klager understreker dessuten igjen:

«Dagens Næringsliv er gjort uttrykkelig oppmerksom på at stedet for residence (der en disponerer en fast bolig uavhengig av eierforhold) er uten enhver skatterettslig interesse ved spørsmålet om skatterettslig innvandring til Norge. (…) Hva som er ferier og hva som er beliggenheten til en eller flere boliger en disponerer, er (…) uten enhver rettslig betydning for spørsmålet om skattemessig innvandring til Norge.»

Klager argumenterer for at DNs artikkel forhåndsdommer NN. Artikkelen gir inntrykk av at han har brutt skattelovgivning, uten grunnlag.

Klager viser til artikkelens fremstilling, med bruk av skjult fotografering, sladdede ansikter og ladede adjektiver.

Klager skriver blant annet:

«Selv klients bekledning en januar-dag i år, der historiefunksjonen på yr.no viser minusgrader, brukes som argument for lysskye aktiviteter. Det skrives at klient ‘har luen trukket godt ned i pannen og et skjerf som dekker mesteparten av ansiktet’.»

Klager skriver videre det om talte selskapet Grønlandsleiret 37 AS:

«Deler av artikkelen og en senere oppfølgingsartikkel er sentrert rundt det norske aksjeselskapet Grønlandsleiret 37 AS og dets eierselskap AS Atlantic Invest.

Også her settes tonen med å ‘avsløre’ at en e-post på vegne av selskapet Grønlandsleiret 37 AS er signert med en krusedull som Dagens Næringsliv har funnet at må være klients underskrift. Utsagnet fremstår kun som egnet til å antyde at hemmelighold. Det fremgår av alle regnskap og i Brønnøysundregistrene at klient er styrets leder og representerer selskapet med signaturrett. Også for eierselskapet AS Atlantic Invest fremgår det av offentlig tilgjengelige registre hvem som eier selskapet og hvem som sitter i styret.»

Ifølge klager har DN selektivt brukt informasjon fra selskapets regnskap:

«Det norske aksjeselskapet som rapporterer til norske skattemyndigheter og regnskapsregistre har for 2019 regnskapsførte driftskostnader med kr 3,7 mill. og finanskostnader på kr 1,6 knyttet til regnskapsført gjeld på mer enn kr 22 mill., slik at resultatet er negativt. Dette vet Dagens Næringsliv når det gjengis selektert informasjon fra regnskapet. Spørsmålet som deretter stilles, om hvor mye av leieinntektene som er ‘gitt’ til skatteparadisselskap, fremstår som bevisst misledende fra avisens side.»

Klager mener også at DN har insinuert at Grønlandsleiret 37 AS har drevet ulovlig aktivitet som bordell, ulovlige nattklubber og narkotikasalg. Det stemmer ikke – selskapet har umiddelbart meldt i fra til politiet ved første mistanke om noe ulovlig, og avviklet leieforholdene, skriver klager.

Ifølge klager er det også feil at eiendomsmegleren Petter Skaara «sa opp» oppdraget med NN, noe som ble opplyst DN før publisering. Oppdraget løp ut på dato, mener klager.

Videre argumenterer klager for at NNs barn er identifisert gjennom bruken av NNs navn. Klager skriver at følgende ble opplyst for DN før publisering:

«(…) at det ifølge SSB kun er 42 personer i Norge som har det samme etternavn som klient,

og at 4 av dem er hans barn, hvorav 2 er mindreårige.»

Klager opplyste også overfor DN at «en person i nær familie» nylig var blitt drapstruet.

Klager reagerer derfor på at DN likevel valgte å identifisere klager, samt publisere følgende om hans barn:

«Jeg har ingen anelse. Jeg har ingen kunnskap i det hele tatt, sier kvinnen som er mor til tre av NNs barn, som alle har soknet til den lokale skolen ved Ormøya i Oslo.»

Artikkelen har vært en belastning for NNs barn, opplyser klager:

«Klient opplyser at den 8.6.2021 ble et av hans mindreårige barn konfrontert av to medelever på den omtalte lokale skolen for Ormøya som opplyste at de hadde søkt på nett, funnet ut at hans far var ‘kriminell’ og truet klients barn med bank og drap.»

Klager anfører at DN har brukt skjulte metoder i strid med god presseskikk. Klager skriver:

«DN kontaktet klient på to måter tilnærmet samtidig, dels anonymt pr SMS i perioden 1-3 mars og dels ved direkte e-post 3. mars 2021.»

Klager viser til skjermbilder av SMSene, og argumenterer for at avisens journalist ga seg ut for å være en kjøper.

«Til tross for spørsmål om hvem som skrev SMS svarte ikke [DNs journalist] på det, i stedet fortsatte utspørringen på SMS med utgangspunkt i et spørsmål knyttet til salg.»

Klager mener også at DN har «misbrukt frykt» for få opplysninger fra NNs samarbeidspartner. Klager viser til en SMS som DNs journalist sendt til mannens kone, der det stod: «Kan du be ham ringe meg, eller må vi komme til [adresse] for å få han i tale?».

Ifølge klager hadde ikke DN dekning for å stille spørsmål ved hvor NN har adresse, eller påstå at han her uten fast bosted:

«Klient har meldt fra til norske myndigheter om utflytting i år 2000, og han har meldt fra til Svenske myndigheter om videre flytting til USA i år 2001. Dette er Dagens Næringsliv gjort uttrykkelig oppmerksom på.»

Det er derfor heller ikke dekning å bruke presensform i vinklingen om hvor NN «sier» at han bor.

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv (DN) avviser at god presseskikk er brutt.

DN opplyser at de påklagede publiseringen er del av en større dokumentarserie om eiendom i Norge med ukjente eiere. «DNs journalistikk om det hemmelige eiendomsmarkedet er klart innenfor rammen av Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 og pressens rett til å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet», skriver avisen.

DN avviser videre å ha brukt uetiske skjulte metoder i kontakten med NN. DNs undersøkelser viste at NNs modus operandi har vært å opptre som anonymt som mulig, og det var avgjørende for avisen å komme i kontakt med ham i forbindelse med artikkelen. Avisen skriver:

«1.mars 2021 bestemte vi oss derfor for å gjøre et forsøk på å opprette kontakt med NN uten å opplyse at vi var journalister. Beslutningen om å bruke skjult identitet ble tatt i samråd med redaksjonsledelsen. Vurderingen var at dette på det aktuelle tidspunktet fremsto som eneste mulighet til å dokumentere at NN var eier av villaen på Snarøya gjennom det lille skatteparadiskonsernet Nordic LLC.

DN vil påpeke at journalistene ikke brukte falsk identitet, journalistene brukte skjult identitet. Hensikten med henvendelsen til NN var å bekrefte eller avkrefte om det faktisk var NN som eide villaen på Snarøya. Den første henvendelsen til NN kom fra et telefonnummer med ‘ukjent’ avsender»

DN opplyser at de aldri fikk muligheten til å intervju NN, og at all kontakt har gått via hans advokat. Ifølge DN har NN og advokaten unngått å svare på en lang rekke spørsmål, blant annet hvor NN har hatt bosted, og vært skattemessig bosatt, etter at han utvandret fra Norge.

At NN har opplyst hvor han har utvandret, og at han har levert skattemeldinger i USA, besvarer ikke spørsmålet om hvor han er skattemessig bosatt, argumenterer DN:

«DN vil her bemerke at han på direkte spørsmål fra DNs journalister ikke har opplyst for hvilke år han skal ha levert skattemeldinger i USA, til hvilken delstat han har levert disse skattemeldingene og hva slags skatt han refererer til. Er det eiendomsskatt? Er det inntektsskatt? En forutsetning for den videre drøftingen er følgende: Et sted må NN være skattemessig bosatt. Det er ikke i Norge eller Sverige. Er det i USA?»

Når det gjelder reglene for skattemessig utflytting fra Norge, skriver DN at de selvfølgelig er klar over at disse ble endret i 2004. Avisen skriver:

«DN har ikke påstått at NN ikke fikk godkjent sin skattemessige utflytting i 2000, da han først meldte flytting til Sverige, for så kort tid etter å melde flytting videre til USA. Det er godt dokumentert. Et sentralt poeng i artikkelen er imidlertid hvor NN har vært skattemessig bosatt etter at han meldte flytting til USA for 20 år siden.»

Klager skriver videre:

«Hovedregelen i dag er som følger: Oppholder du deg i Norge i mer enn 183 dager i en tolvmånedersperiode, blir du skattemessig bosatt i Norge. Det blir du også om du oppholder deg i Norge i mer enn 270 dager i løpet av en treårsperiode. Med andre ord: Er du ofte i Norge, men vil unngå å betale skatt her, kan du ikke være i landet mer enn i gjennomsnitt 90 dager per år.

At NN har samboer i Norge, har fått fire barn her i landet etter at han meldte utflytting og at han de siste 20 årene har drevet omfattende virksomhet i landet, er ifølge klager helt irrelevant for en eventuell vurdering fra skattemyndighetene. Etter DNs syn viser dette en klar tilknytning til Norge.»

DN understreker samtidig at de aldri har påstått at NN har oppholdt seg et gitt antall dager i Norge.

DN opplyser videre at NN selv overfor amerikanske myndigheter har uttalt at han ikke bor i USA og at han «reside in Norway for most of the year».

Når det gjelder kontrollen klager opplyser at norske skattemyndigheter har gjennomført, skriver DN punktvis:

• «DN var ikke kjent med denne kontrollen før klager redegjorde for den før publisering. DN har gjort sine undersøkelser helt uavhengig av skattemyndighetenes kontroll.

• Klager fremlegger ‘skattemyndighetenes avgjørelse’ som om det er en rettskraftig dom. Det er den ikke. Skattemyndighetene kan når som helst gjennomføre en ny undersøkelse hvis det fremkommer ny dokumentasjon.

• Klager unnlater å nevne at norske skattemyndigheter etter at kontrollen var avsluttet har sendt en anmodning til amerikanske myndigheter om hvorvidt NN har vært og/eller er skattemessig bosatt i USA, men at denne anmodningen ikke var besvart da DN publiserte artikkelen. Dette sentrale poenget var dermed ikke opplyst da skattemyndighetene gjennomførte kontrollen for årene 2014 til 2018.

• DNs undersøkelser har frembrakt ny informasjon om NNs virksomhet som ikke var kjent da skattemyndighetene gjennomførte sin kontroll. Deriblant dokumentasjon som viser at NN er eier av skatteparadisselskapet Nordic LLC i Wyoming og at han flere ganger har forklart til amerikanske domstoler at han er bosatt i Norge. Pressen skal ikke straffes hvis pressen gjør grundigere undersøkelser enn myndighetene.»

DN argumenterer for at det var berettiget å identifisere, og påpeker at det var noen av hensikten med reportasjen, nemlig å belyse hvem eier eiendom i Norge gjennom skatteparadisselskaper.

«DN har i artikkelserien selvsagt gjort selvstendige vurderinger av identifisering i hvert enkelt tilfelle, men som hovedregel mener DN at profesjonelle forretningsfolk som bevisst velger å gjemme eierskap til store verdier i skatteparadiser, ikke har noe særskilt vern mot identifisering i pressen ved at de ikke har søkt offentlighet», skriver DN.

DN avviser å ha identifisert NNs barn:

«Barna er ikke identifisert av DN hverken med navn, bilde, alder eller kjønn. Den opplysningen som gis om barna, og som er relevant for saken og NNs tilknytning til Norge, er at han har samboer og tre barn i Norge, som alle har soknet til den lokale skolen ved Ormøya.»

DN opplyser også:

«I en rettsavgjørelse fra Uddevalla Tingsrätt i Sverige fra september 2020, som er tilgjengelig for offentligheten, opplyser NN at han har overført alle eiendomsverdiene i skatteparadisselskapet Nordic LLC til sine fire barn (se vedlegg 8). Det ville i så fall bety at det er de fire barna som nå eier eiendommene.»

Avisen kan ikke se at artikkelen er i strid med Vær Varsom-plakatens krav om å ta hensyn til barn. At barna rammes ved at NN er identifisert, er beklagelig, men dessverre en «ubehagelig konsekvens» for mange som får pressens søkelys rettet mot seg, fremholder DN.

DN avviser også ha brutt god presseskikk i kontakt med NNs forretningspartner og hans kone.

«Hvordan profesjonelle medhjelpere som meglere, advokater og konsulenter bidrar til å holde transaksjoner og andre forretningstransaksjoner skjult, er en sentral del av det journalistiske prosjektet det redegjøres for i innledningen.

[Forretningspartneren] har ifølge DNs dokumentasjon vært en sentral medhjelper og samarbeidspartner for NN i mer enn 20 år», skriver DN.

DN skriver at også mannens kone har signert offisielle dokumenter tilknyttet NNs skatteparadiskonsern.

Det var derfor viktig for avisen å komme i dialog med ekteparet. Avisen opplyser at det var en lang rekke med SMSer mellom DNs journalist og mannens kone som til ledet opp til meldingen som klager reagerer på. DN fikk aldri svar fra forretningsmannen.

«DN har forståelse for at de ulike metodene våre journalister bruker for å få gjennomført VVP 4.14 kan virke pågående og for noen truende. DN kan likevel ikke se at det her foreligger brudd på kravene til hvordan journalister bør opptre regulert i VVP 3.9», skriver avisen.

DN understreker at eiendomsmegler Skaara er sitert korrekt i artikkelen, og at han uttalte at oppdraget med den aktuelle eiendommen var sagt opp.

Klager fastholder at god presseskikk er brutt.

«DN [var] kjent med det svært lave antallet personer som har etternavnet NN og de velger likevel å beskrive hvilken barneskole barna sokner til slik at alle personer disse barna kjenner og alle personer som i fremtiden vil søke opp deres navn på nett vil kunne bli kjent med innholdet av DNs reportasje», skriver klager.

Klager argumenterer for at det ikke var nødvendig å bruke skjult identitet for å få bekreftet at NN eide eiendommen på Snarøya. Ifølge klager kunne DN enkelt finne frem til bostyreren som solgte eiendommen for mange år siden. Klager påpeker at bostyreren jo også blir sitert i artikkelen, og at han bekrefter at NN kjøpte eiendommen.

Klager skriver også:

«I spørsmålene som ble stilt ved bruk av fordekt identitet var det heller ingen referanser til det andre spørsmålet DN ønsket å avklare, nemlig om eierskapet var ‘gjennom det lille skateparadisselskapet Nordic LLC’. Dette selskapsnavnet ble først tatt opp med NN pr e-post den 3 mars, etter at DN hadde identifisert seg.»

Klager understreker igjen at det er antall dager i Norge som er eneste kriteriet av betydning for om en person regnes som skattemessig bosatt i Norge. DNs opplysninger om NNs tilknytning til Norge er derfor uten betydning skatterettslig sett, argumenterer klager.

Når det gjelder DNs argument om at Skatteetaten skal ha kontaktet amerikanske myndigheter i forbindelse med undersøkelsen av NN, skriver klager:

«Realiteten i henvendelsen synes ikke å være annet enn en journalistisk fisketur der helt alminnelig kontakt med bostyrer gav DN de opplysninger som var nødvendige for at avisen skulle konkludere med eierskap. Kriteriene for bruk av fordekt identitet er helt enkelt ikke oppfylt.»

Det stemmer ikke at NN har holdt tilbake informasjon for myndighetene, understreker klager.

Klager mener videre at den omtalte eiendomsmegleren ikke fikk sitatsjekk selv om han ba om det, og at det førte til at gale opplysninger ble publisert.

Klager viser også til de amerikanske rettsdokumentene DN har trukket frem, og påpeker at «Scandinavia» og «Overseas» ikke er det samme som Norge.

Dagens Næringsliv fremholder at NN har gjort seg utilgjengelig for myndigheter, rettsvesen og kreditorer, og at identifiseringen og omtalen av ham hadde offentlig interesse.

DN skriver at NNs eierskap i den omtalte eiendommen på Snarøya ikke var kjent for myndighetene på et tidspunkt hvor myndighetene hadde behov for å ta arrest i NNs verdier. Namsmannen fant ingen verdier å ta arrest i. Avisen argumenterer:

«NN er en næringsdrivende som systematisk unnlater å stille i saker der det er konflikt rundt hans næringsinteresser. Han møter ikke og gjør seg utilgjengelig i rettsprosesser. Som DN har beskrevet skjuler han sitt eierskap ved manglende overskjøting og eierskap gjennom skatteparadisselskaper.»

Ifølge DN har klager en overforenklet forståelse av hvordan norsk skattelovgivning praktiseres:

«Det er riktig at antall dager står sentralt i vurderingen. I tvilstilfeller om man skal skattes i land A eller B, vil likevel ‘sentrum for livsinteressene’ - altså hvor man har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelsene - veie tungt.»

Og videre:

«Med de uklare og varierende forklaringene NN har gitt om sitt skattemessige bosted, er DNs omtale av NNs klare økonomiske og familiære tilknytning til Norge relevant i henhold til VVP 1.4»

DN opplyser at den siterte eiendomsmegleren ikke har tatt kontakt med avisen og bedt om sitatet endres eller påstått at sitatet er feil.

Når det gjelder arbeidet med å få bekreftet at NN er eier av eiendommen på Snarøya, skriver DN:

«Å dokumentere NNs eierskap til villaen på Snarøya innebærer langt mer enn å intervjue bostyrer, som solgte villaen på vegne av et dødsbo for snart 20 år siden. Eiendommen kunne ha vært solgt mange ganger siden den gang.»

Og videre:

«DN har gjennom ulike kilder skaffet seg kjøpekontrakt, pantedokumenter, skjøter og dokumenter fra amerikanske domstoler/myndigheter som viser at NN eier villaen på Snarøya og at han eier skatteparadisselskapet Nordic LLC. Å få tilgang til denne informasjonen innebar omfattende kildearbeid og søk og innhenting av dokumentasjon fra norske og amerikanske registre/databaser.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagens Næringsliv (DN) om en norsk forretningsmann og eiendom i Norge eid gjennom et amerikansk skatteparadis. Avisen stilte spørsmål ved hvor mannen bor og skal betale skatt.

Klager er den omtalte mannen, som klager via advokat. Han mener DN på feilaktig vis har fremstilt det som om mannens personlige og økonomiske tilknytning til Norge har betydning for om han er skattepliktig i landet. Det er kun antall dager han er i Norge som avgjør om han er skattemessig bosatt her, anfører klager. Avisen har mistenkeliggjort ham gjennom en fremstilling preget av skjult fotografering, sladdede ansikter og ladede adjektiver, argumenterer klager. Videre mener han at DN har publisert andre feil, blant annet at mannen er uten fast bopel. Ifølge klager har DN brukt skjulte metoder, og presset kona til mannens forretningspartner. I tillegg mener klager at det ikke var grunnlag for å identifisere mannen. Omtalen medførte også belastning for hans barn. Avisen skulle ikke ha skrevet hvilken skole barna sognet til, fremholder klager.

Dagens Næringsliv mener å ha full dekning for alt som er publisert. Mannen vil ikke oppgi hvor han er skattemessig bosatt, og det har derfor vært relevant å dokumentere hans tilknytning til Norge, argumenterer avisen. Ifølge DN var det berettiget å identifisere mannen. Noe av poenget med artikkelserien som publiseringen var del av, var å kartlegge hvem som eier eiendom i Norge gjennom skatteparadiser. DN avviser å ha identifisert klagers barn, og mener at barnas skoletilhørighet var relevant for å belyse klagers tilknytning til Norge. Avisen mener det var nødvendig å skjule journalistens identitet i ett tilfelle da avisen tok kontakt med mannen for å finne ut at han eide en eiendom i Bærum. DN har heller ikke brutt god presseskikk i kontakten med mannens forretningspartner, fremholder avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener klager måtte akseptere et kritisk søkelys på hans forretninger og eiendom i Norge, og at han ble identifisert i denne sammenheng. De skattemessige spørsmålene publiseringen reiser, og hvem som eier betydelige verdier, har offentlig interesse.

Utvalget har imidlertid forståelse for at publiseringen kan ha vært en belastning for mannens nærmeste. PFU påpeker at kritisk journalistikk rettet mot personer som har barn, nødvendigvis vil kunne medføre en viss belastning også for barna uten at det medfører et presseetisk brudd. PFU mener det var presseetisk akseptabelt å opplyse om barnas skoletilhørighet i dette tilfellet. Samtidig vil PFU på generelt grunnlag understreke at mediene skal være særlig varsomme med opplysninger som kan få konsekvenser for barn, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.8.

Videre kan ikke PFU se at det er dokumentert feil i det publiserte. Pressen skal kontrollere at opplysninger er korrekte og sørge for tilstrekkelig kildebredde, jf. VVP 3.2, og PFU mener avisen har overholdt kravene i dette punktet. Slik utvalget ser det, bygger artikkelen på god dokumentasjon og kildebredde.

Når det gjelder anførslene om «skjult identitet», merker utvalget seg at det handler om en SMS som DN sendte til klager uten å oppgi avsender, fra et nummer som ikke kunne knyttes til journalisten. PFU understreker at journalister som hovedregel skal være åpne om hvem de er, slik at kildene forstår at de er i kontakt med en journalist, jf. VVP 3.3, om klare premisser. PFU viser også til VVP 3.10, om skjulte metoder, men mener at DNs metode kan aksepteres i dette tilfellet. PFU påpeker at den omtalte mannen var en svært vanskelig kilde å komme i kontakt med og få informasjon fra. Utvalget kan ikke se at SMSen som journalisten sendte, var spesielt inngripende eller rammende for klager.

PFU kan heller ikke se at avisen har brutt god presseskikk i kontakten med mannens samarbeidspartner og vedkommendes kone. For PFU fremstår det som normal kildekontakt og et berettiget forsøk på å komme i kontakt med samarbeidspartneren.

Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2021

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Melissa Jocelyn Lesamana

Advokatklage