PFU-sak 21-157Norsk Bonde- og Småbrukarlag mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK publiserte lørdag 5. juni 2021 en nettdokumentar med tittelen «Griseindustriens brutte løfter». Her sto det:

«I 2019 lovet kjøttbransjen full opprydding i norske grisefjøs. I digre annonser garanterte de for dyrevelferden.

Budskapet, rettet direkte mot deg og meg som forbrukere, var tydelig: Stol på oss, våre nye rutiner sikrer at dyra har det bra!

Men i all hemmelighet undersøkte noen om bransjen gjorde som de lovet.

I dag kan NRK vise bilder fra innsiden av norske grisefjøs, to år etter løftene.»

Det ble vist til at løftene fra bransjen kom etter en Brennpunkt-dokumentar i 2019:

«I en dokumentar hadde NRK vist skjulte opptak av vold og lovbrudd mot norske griser. Nå krevde landbruksministeren handling.

Svaret fra kjøttsjefene: De lovet og lovet og lovet og lovet. (…)

Men holdt bransjen det de lovet?»

I nettdokumentaren ble fem løfter gjennomgått. Det ble samtidig vist bilder tatt av en gruppe dyrevernsaktivister, etter at de har gått «ulovlig inn i grisefjøs om natta». Bildene viste en annen virkelighet enn løftene skulle tilsi.

«Til sammen har aktivistene, fra organisasjonen Nettverk for dyrs frihet, tatt seg inn på over 60 gårder i løpet av en periode på seks år. De sier de kun har gått gjennom ulåste dører, men det er uansett ulovlig. (…)»

«NRKs redaksjon visste ikke om aktivistenes innbrudd, men har senere fått tilgang på opptakene. Her kan du lese om hvorfor vi nå velger å publisere deler av materialet.

Vi har bare vurdert gårder som er filmet etter at bransjen lovet bedring i 2019. Det er likevel snakk om over 30 timer med video og tusenvis av bilder fra til sammen 28 gårder. Og bildene viser langt mer enn bare innestengte purker.»

Det ble anført at bildene viser at griser bor og lever rett på betong, sklir rundt på sin egen møkk, har skadde haler og åpne sår. I dokumentaren ble det også påpekt:

«Det er ikke NRK selv som har vurdert forholdene i grisebingene på bildene. En av Europas mest anerkjente eksperter på dyrevelferd for gris, Bo Algers, har analysert aktivistenes opptak på oppdrag fra NRK.

Den svenske professoren i dyrehygiene har vurdert et stort utvalg bilder fra hvert fjøs opp mot norske dyrevelferdsregler.

Algers mener å ha funnet brudd på dyrevelferden ved 26 av de 28 gårdene. (…)»

«NRKs ekspert understreker at skadde eller døde dyr i et fjøs ikke nødvendigvis betyr at det er dårlig dyrevelferd. For eksempel kan dyrene ha blitt syke etter bondens siste inspeksjon på ettermiddagen, men før aktivistenes opptak på natta. Da kan man ikke klandre bonden. – Men en del av disse dyrene ser ut til å ha vært syke lenge. (…)»

Det ble også vist til at Veterinærinstituttet og Mattilsynet reagerer på bildene de har sett. Videre fikk også leder av Norsk Bondelag samt Nortura komme til orde. De uttrykte også at bildene gikk inn på dem.

«Allerede før NRK tok kontakt hadde Nortura fanget opp dyrevelferdsproblemer ved over halvparten av gårdene på bildene – og slått hardt ned på alle direkte regelbrudd, sier hun [styreleder]. To av disse bøndene har avsluttet driften etter råd fra Nortura. Den andre halvparten av gårdene har de reist til etter at NRK tok kontakt. Nortura sier de ikke har funnet feil ved noen av dem.»

Under mellomtittelen «Er det sånn overalt?» ble det pekt på at det finnes 2000 svineprodusenter i Norge, mens aktivistene altså kun har vært på 28 av disse de siste to årene.

«Aktivistene sier de har valgt ut gårdene tilfeldig, men er bildene representative for norsk svineindustri?

Nei, sier både Fatland, Nortura og Norges Bondelag.

‘Vi kjenner oss ikke igjen i totaliteten i materialet som er presentert’, skriver Fatland. (…)

Bransjen får støtte i dette av både Veterinærinstituttet og Mattilsynet.

– Det er veldig vanskelig for meg å se at dette er representativt for hvordan det er i norske svinebesetninger. Det samsvarer dårlig med min oppfatning og mine erfaringer med norsk svineproduksjon, sier Carl Andreas Grøntvedt i Veterinærinstituttet. (…)

Både Nortura og Fatland bestrider også at NRKs ekspert har nok grunnlag for å bedømme dyrevelferden ved gårdene. (…)

Bo Algers har sett i snitt rundt 30 minutter video og 200 bilder fra hver av gårdene i materialet, inkludert mange oversiktsbilder som viser hele binger. Det er dette han baserer sine vurderinger på. Fatland og Nortura har fått se et betydelig mindre utvalg.

– Jeg kan konstatere at disse filmene viser et dyrehold som jeg ikke synes lever opp til de lover og bestemmelser man har i Norge. De lever heller ikke opp til det jeg kaller godt dyrehold, sier professoren.»

Det kom også frem at bøndene har fått mulighet til å se bildene og komme til orde:

«Flesteparten har allerede politianmeldt aktivistene for å ha brutt seg inn i fjøsene deres.

En av grisebøndene sier til NRK at bildene fra aktivistene ikke er representative for hvordan forholdene er i hans grisefjøs til daglig. (…)

Ingen andre bønder har ønsket å gi tilsvar til NRK. Men i samtaler gir mange uttrykk for at de føler seg utrygge etter at fremmede har tatt seg inn i fjøsene deres. Mange er urolige for om smittevernet har blitt ivaretatt.

Bøndene frykter også at utvalget av bildene er skjevt. Hvis man er ute etter å finne feil, så klarer man det, sier flere av dem.»

I en egen faktaboks med tittelen «Slik har aktivistene gått fram» ble det opplyst:

«Undersøkelsen er ikke representativ, og kan ikke brukes til å si noe om norsk svinenæring totalt.

Materialet fra hver enkelt gård kan bare si noe om tilstanden på opptakstidspunktet. På flere av gårdene har feil som vises i filmene blitt rettet senere.»

Samme tema ble også omtalt i Lørdagsrevyen, i et innslag i Magasin-delen. Det ble henvist til innslaget etter presentasjon av hovedsakene. Nyhetsankrene sa:

«I 2019 avslørte aksjonister elendige forhold for norske griser, og alle lovet bedring. I Magasinet skal vi se at lite har skjedd. Aksjonister har de siste to årene filmet i grisefjøs, og bildene viser griser som lever i sin egen møkk og knapt har plass til å snu seg.» (Det ble samtidig vist bilder fra grisefjøs tatt av aksjonistene.)»

En av aksjonistene uttalte:

«Hadde det kun vært noen få råtne epler, så ville vi ikke ha sett brudd på hver eneste gård.»

Selve innslaget hadde tittelen «Lovet full opprydding i grisefjøsene: Her er bildene fra innsiden» (starter omtrent 17 minutter og 45 sekunder ut i sendingen).

Det gikk frem at bildene var tatt av dyrevernsaktvistene Nettverk for dyrs frihet, og at bildene var tatt ulovlig etter at aksjonistene hadde tatt seg inn i fjøs på 28 tilfeldige gårder i hele Norge. Nyhetsankrene advarte mot sterke bilder i forkant av innslaget, og uttalte også at bildene ble vist fordi «de dokumenterer forhold som ellers ikke ville blitt kjent».

To representanter for aktivistene ble intervjuet. Den ene uttalte at de mener det er deres plikt «å dokumentere hvordan dyrene lever, når de lever i sånn lidelse som de gjør i Norge i dag». Aktivistene ble også stilt spørsmål om hvordan de forsvarer sin metodebruk.

Reporteren stilte dessuten følgende spørsmål:

«Men er det aktivistane seier rett? Er det ikkje enkelt for ein aktivist å berre plukke ut sekvensar som for menigmann ser ille ut?»

Også her ble det opplyst at NRK hadde sendt bildemateriale til en svært anerkjent svensk professor i dyrehygiene. Han uttalte seg om det han hadde sett, og at han mener bildene dokumenterer forhold som ikke lever opp til de bestemmelser og regelverk man har i Norge.

I innslaget ble de også vist til den tidligere Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter», fra 2019, der aktivister hadde filmet med skjult kamera og også avdekket kritikkverdige forhold ved flere svinegårder (denne ble også innklaget til PFU, se sak 270/19, sekr. anm.). Det ble videre vist til uttalelser fra bransjen og politikere i etterkant av denne tidligere dokumentaren, og at det i etterkant ble tatt sterk avstand fra det den avdekket.

I innslaget kom også leder for Norges Bondelag, konsernsjef i Fatland, og styreleder i Nortura til orde og fikk kommentere de nye bildene. De sistnevnte uttalte blant annet at de mener bildene ikke viser et representativt bilde av svinenæringen.

For øvrig ble det opplyst at NRK hadde kontaktet alle de 28 bøndene som aktivistene hadde filmet hos. Reporteren sa:

«Via Bondelaget seier dei at dei ikkje kjenner seg igjen i framstillinga, og at dei reagerer sterkt både på metodebruken, og på NRK som viser aktivistmateriale.»

KLAGEN:

Klager er Norsk Bonde- og Småbrukarlag ved politisk nestleder Eli Berge Ness og generalsekretær Anders Nordstad, som skriver: «Som bønder skal vi arbeide for å oppnå best mogeleg dyrevelferd for dyra våre. Det er viktig med tanke på å oppretthalde tilliten til norsk matproduksjon. Vi skal kunne stå for det vi driv med. Dyrehald slik det vart framstilt på NRK 5. juni 2021, skal vi ikkje ha i norsk jordbruk.»

Det klager er kritisk til, er imidlertid at NRK viser opptak av innbrudd hos svinebønder, og dermed benytter materiale som «er framskaffa på ulovlig vis av aktivistar med ein klar agenda». Slik klager ser det, gir NRK derigjennom «signal om at dette er akseptabel framferd mot bønder og andre yrke der dei som gjer innbrot er uenig i arbeidet som blir gjort». Klager frykter det kan føre til flere slike tilfeller. «Ingen her i landet skal måtte godta at det kjem framande folk og bryt seg inn på eigedommen din midt på natta. Vi risikerer at bønder blir ståande utan eit grunnleggande rettsvern. Det er svært alvorleg», skriver klager.

Etter klagers mening har NRK også benyttet materialet som viser «eit utsnitt på eit enkelt tidspunkt av enkelte garder», som om det handlet om «eit gjennomgåande løftebrot i hele svinenæringa». Klager mener dette strider mot punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om kildebredde, kildekritikk og opplysningskontroll.

Klager skriver: «Berre i faktaboksen i botnen av saken seier dei at “Undersøkelsen er ikke representativ, og kan ikke brukes til å si noe om norsk svinenæring totalt” og “Materialet fra hver enkelt gård kan bare si noe om tilstanden på opptakstidspunktet. På flere av gårdene har feil som vises i filmene blitt rettet senere” Her burde NRK vore meir kritisk til agendaen til dyrevernaktivistane og bruken av materialet.» Klager viser til at NRKs publisering i etterkant skal være brukt «som grunnlag for pengeinnsamling til nye innbrot og til en agenda hvor organisasjonen påstår at "Det er all grunn til å tro at funnene er representative for hele griseindustrien."».

Etter klagers mening har NRK også utvist manglende omtanke for partene omtalen har konsekvenser for: «Det gjelder ikkje berre næringsaktørane, dei enkelte grisebøndene materialet er henta frå eller mattilsynet. Det handlar om 2000 bønder og familiane deira, og korleis materiale frå aktivistar med ein klar agenda stemplar dei som dyremishandlarar.

Det kan vere grunn til å kritisere dei aktørene som har kome med løfte om betre dyrevelferd i industrien. Men gjennom denne saka stemplar ein ei heil næringen, med hjelp av NRK. Her burde statskanalen vore mer kritisk.»

Klager mener «denne saken ikke oppfyller de kravene NRK viser til når det kommer til å publisere materiale anskaffet på ulovlig vis». Slik klager ser det, kunne NRK dessuten fremskaffet informasjon på annet vis: «Svinenæringa er ikkje ei lukka næring. Dei som driv med gris, har besøk av veterinær 1-2 gongar i månaden, og årleg kontroll av Mattilsynet. I tillegg er det innført nye rutinar om at det skal avleggast besøk som ikkje er varsla på førehand på 600 gardar i året. I tillegg blir alle dyr som blir leverte til slakt, sjekka av veterinær frå Mattilsynet når dei kjem til slakteriet.»

Slik klager ser det, hadde det «vært mulig å lage en reportasje om dyrevelferden i svinenæringa uten å publisere dette materialet». Klager stiller også spørsmål ved hvorvidt materiale fremskaffet av dyrevernaktivister gir «eit realistisk bilde av hvordan garden drives til daglig».

Klager ber PFU vurdere foreliggende klage opp mot følgende VVP-punkter:

• 1.5, beskytte enkeltmennesker

• 3.2, kildekritikk og kontroll av opplysninger

• 3.10, skjult opptak

• 4.1, saklighet og omtanke

• 4.2, skille fakta og kommentar

Klager avslutter: «Det står ingenting i Vær varsom-plakaten om konsekvensar innslag i media kan få for enkeltpersonar og yrkesgrupper i etterkant. I dette tilfellet meiner vi det er ei relevant problemstilling, og vi håpar Pressens Faglige utvalg vil ta ein diskusjon om det, ut frå klagen vår.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK mener det ikke er begått brudd på god presseskikk i denne saken, men at NRK derimot har satt søkelys på forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.: «[V]i mener vi har løst denne oppgaven i tråd med kravene til god presseskikk og på en måte som har skapt en bred og viktig debatt om dyrevelferd i norsk svineindustri.»

NRK er for det første uenig i at deres kildekritikk er mangelfull: «NRK har forholdt seg kildekritisk til dette materialet hele veien, og har brukt en rekke metoder for å kontrollere auten[ti]siteten i materialet og bruke uavhengig ekspertise til å vurdere hva slags forhold bilder og video avdekker. Videoene aktivistene har tatt opp er på ulike måter merket for å dokumentere dato og sted (blant annet med avisforsider og filming av koordinater fra GPS-målere i tillegg til tidskodene i selve bildematerialet). Vi har hatt tilgang til langt mer råmateriale enn det som er publisert i våre saker, slik at det har vært mulig å kontrollere at bildene gir et sannferdig inntrykk av forholdene i fjøsene aktivistene har vært i på det tidspunktet de var der.»

NRK viser også til at to av aktivistene står åpent fram og blir intervjuet og stilt kritiske spørsmål (om motiv, utvalg av gårder, ulovlig metode). «Det gir også seerne og lesere anledning til å vurdere dette og gjøre seg opp en egen mening om saken», skriver NRK.

Når det gelder ekspertisen som er innhentet, opplyser NRK å ha brukt professoren i dyrehygiene fra Sveriges lantbruksuniversitet, for å sikre «en uavhengig ekspertvurdering». Bøndene ved gårdene ble også kontaktet, påpeker NRK. Videre fikk bransjeorganisasjoner og Mattilsynet se gjennom materialet, samt andre ekspertkilder som veterinær ved Veterinærhøgskolen.

NRK skriver: «NRK har gjennom dette levd opp til VVPs krav om å kontrollere faktiske opplysninger før publisering. Ingen, heller ikke de omtalte svinebøndene, har påpekt noen feil i dokumentasjonen NRK har publisert.»

Videre er NRK uenig i at det er skapt et urettmessig inntrykk av at forholdene som er avdekket gjelder hele svinenæringen: «Det er heller ikke riktig at det er kun i en faktaboks det opplyses at dette gjelder undersøkelser ved 28 gårder, og at disse funnene ikke kan brukes for å si noe om svinenæringen totalt sett. Opplysningen om at det er i alt 28 gårder som er undersøkt kommer fram flere ganger i sakene vi har publisert, dette poenget vises også til i artikkelen om hvorfor vi har valgt å publisere bildene fra aktivistene, og det er trukket fram i en rekke oppfølgingssaker og debatter i NRK etter at de første sakene ble publisert. Ved noen av gårdene har aktivistene vært inne og filmet flere ganger, dette er det også opplyst om i vår dekning.»

Når det gjelder valg av tittel, «Griseindustriens brutte løfter», forklarer NRK at den skal henspille på «kjøttbransjens løfter etter Brennpunktavsløringene i ’Griseindustriens hemmeligheter’ i 2019». NRK skriver: «Løftene ble blant annet gitt i en reklamekampanje om at forbrukerne kan være trygge på at kjøttet vi kjøper kommer fra steder ‘der dyra har hatt det bra’, som det kommer tydelig fram i starten av vår sak. Etter at NRK publiserte de innklagede sakene har bransjeorganisasjonen Nortura beklaget denne kampanjen, siden de selv erkjenner at de ikke hadde dekning for å gi dette løftet til forbrukerne på dette tidspunktet.»

NRK påpeker: «Den generelle systemkritikken i våre saker handler altså om en bransje som har lovet mer enn den kunne holde og et mattilsyn som ikke har fylt sin kontroll- og sanksjonsoppgave så godt som den selv mener den burde, og ikke om alle svinebønder i Norge.»

Med hensyn til bruken av skjult metode, mener NRK å ha vurdert «grundig om det var mulig å bruke andre metoder til å framskaffe den samme typen dokumentasjon som aktivistene hadde gitt». NRK kom til at svaret var nei: «For oss ville det ikke vært aktuelt å komme uanmeldt på besøk med kamerateam til ulike svinegårder i Norge. Tilsynsrapporter fra Mattilsynet gir informasjon om forholdene i norske svinefjøs, men de fleste av tilsynene er varslet og gir dermed ikke den samme dokumentasjonen om forholdene på et tilfeldig valgt tidspunkt som aktivistenes opptak gjør. En del av journalistikkens oppdrag er å undersøke om ulike myndighetsorganer gjør jobben sin - i dette tilfellet har aktivistenes opptak også gitt viktig dokumentasjon om at oppfølgingen av enkeltbønder i noen tilfeller har vært mangelfull.»

Slik NRK ser det, er kravene i VVP 3.10 for å ta i bruk skjult metode innfridd: «Dyrevelferd og matsikkerhet angår oss alle, og det er vesentlig informasjon for samfunnet å få kjennskap til brudd på dyrevelferd og mangler i tilsynsvirksomheten i et så stort omfang som det ble avdekket i våre saker.»

For øvrig er NRK enig i at det skal være høy terskel for å ta i bruk denne typen metoder: «Her har det vært et viktig moment i vår vurdering at bransje og myndigheter lovet at forholdene skulle bli mye bedre etter at NRK Brennpunkt avdekket lignende forhold i dokumentaren ‘Griseindustriens hemmeligheter’ for bare to år siden. (…) Vi mener at NRK hadde sviktet vårt samfunnsoppdrag hvis vi i denne situasjonen ikke hadde satt et nytt søkelys på dette problemet ved å publisere den nye dokumentasjonen.»

NRK forstår også at de som har blitt utsatt for «de ulovlige metodene fra aktivistene opplever dette som en stor belastning, og at dette kan bidra til utrygghet for alle andre svinebønder». NRK påpeker: «Dyrevernaktivister har brukt slike metoder i mange år, uavhengig av om NRK eller andre medier har brukt bilder og video de har skaffet til veie. Når vi denne gangen har valgt å bruke disse opptakene har det vært avgjørende viktig for oss at sakene vi har publisert ikke skal bidra til å henge ut enkeltbønder, men til å sette søkelys på systemsvikt og kravene til dyrevelferd generelt.»

NRK mener å ha gått nøye gjennom bilder og video med tanke på at publiseringen ikke skal bidra til noen identifisering av bøndene: «Fokuset er på forholdene grisene lever under, ikke på hvilket fjøs de lever i.» Etter NRKs mening har de gjennom dette utvist omtanke.

NRK skriver: «Vi er ikke enig i at NRK har brukt dette materialet på en ‘ukritisk og unyansert måte’ i våre publiseringer, slik klagerne skriver i sin klage. (…) [D]okumentasjonen [er] undersøkt grundig og kritisk før publisering, og vi har lagt vekt på å velge ut bilder og video som gir et sannferdig bilde av forholdene i fjøsene slik de var da aktivistene var der og filmet. Dette blir også gjenspeilt i kommentarene fra Norges Bondelag, Nortura og Mattilsynet i våre saker: De er klare på at forholdene som er avdekket er uakseptable, men framhever også på ulike vis at disse forholdene ikke er dekkende for tilstanden i norske svinefjøs generelt.»

For øvrig kan NRK ikke se at VVP 4.2 (skille kommentar fra fakta) er utfordret, og NRK ber derfor om at «klagerne eventuelt konkretiserer hvor det skal ha blitt blandet sammen kommentarer og faktiske opplysninger».

Klager har ikke hatt ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NRK publiserte i juni 2021 en nettpublisering med tittelen «Griseindustriens brutte løfter», som viste bilder fra norske svinefjøs etter at dyrevernaktivister hadde tatt seg ulovlig inn på 28 gårder om natta. Bildene var tatt etter 2019, da kjøttbransjen lovet full opprydding etter en dokumentar som avslørte kritikkverdige forhold. Saken ble også omtalt i Lørdagsrevyen.

Klager er Norsk Bonde- og Småbrukarlag som er kritisk til at NRK viser opptak fremskaffet på ulovlig vis, av aktivister med en klar agenda. Slik klager ser det, legitimerer NRK derigjennom at slik oppførsel er akseptabel. Klager frykter dette kan føre til flere slike tilfeller, og mener NRK skulle utvist større omtanke for de som rammes av dette. Klager mener NRK også skulle vært mer kritisk til kildene, og stiller spørsmål ved hvorvidt materialet gir et realistisk bilde av hvordan gårdene drives til daglig. Etter klagers mening har NRK brukt opptakene på en måte som gir inntrykk av at bildene er representative for hele næringen. Slik klager ser det, er kravene til å bruke skjult metode heller ikke innfridd. Klager mener det hadde vært mulig å skaffe materiale på annen måte. Det vises til at svinenæringen ikke er en lukket næring.

NRK mener det er vesentlig at samfunnet blir kjent med brudd på dyrevelferden og mangler i tilsynsvirksomheten, og at kravet til bruk av skjult metode er innfridd. NRK opplyser å ha vurdert grundig om det var mulig å framskaffe samme type dokumentasjon på annet vis. Slik NRK ser det, har redaksjonen forholdt seg kildekritisk i arbeidet. Det vises til at det er brukt en rekke metoder for å kontrollere autentisiteten i materialet. Ifølge NRK har heller ingen påpekt feil i det publiserte. Videre avviser NRK at det er skapt inntrykk av at forholdene gjelder hele svinenæringen. Slik NRK ser det, har redaksjonen også tatt hensyn; fokuset er på forholdene grisene lever under, og ingen av bøndene blir identifisert. NRK mener redaksjonen hadde sviktet sitt samfunnsoppdrag om den ikke hadde satt søkelys på den nye dokumentasjonen i lys av bransjens lovnader i 2019.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at NRK ikke selv har initiert eller gjort opptakene som er publisert. Utvalget minner om at mediene ofte får tilgang på opptak og opplysninger fremskaffet på ulike måter, også iblant på ukonvensjonelt vis, som senere blir benyttet i journalistisk sammenheng. PFU understreker imidlertid at det ikke fritar redaksjonen fra å gjøre en presseetisk vurdering av hvorvidt slikt materiale kan publiseres.

Det er essensielt at redaksjonene utøver kildekritikk, jf. punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Når mediene mottar materiale fra kilder med en så åpenbar agenda som her, må det dessuten utvises spesiell aktsomhet. For PFU synes det som at NRK også har hatt dette aspektet med seg i det kildekritiske arbeidet. Utvalget merker seg at redaksjonen har undersøkt opptakenes autentisitet både med tanke på å kontrollere hvor og når de er gjort, samt at det er brukt uavhengige eksperter for å avdekke hva bildene faktisk viser.

PFU konstaterer at NRK også opplyser å ha gjort en grundig vurdering av metoden bak opptakene, sett opp mot VVP 3.10, som forutsetter at skjult metode er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. PFU mener det publiserte handler om den typen forhold, men er noe i tvil om aktivistenes metode var «eneste mulighet». På generelt grunnlag minner utvalget om at det må være en svært høy terskel for denne typen metoder, da dette er sterke virkemidler som oppleves svært invaderende for dem som utsettes for dem.

Når PFU kommer til at publiseringen av opptakene kan aksepteres i dette tilfellet, legger utvalget vekt på at samfunnets interesser veier tungt, ikke minst sett i lys av avsløringene og lovnadene fra bransjen i 2019. Det er også av betydning at NRK i publiseringene har tatt hensyn, jf. VVP 4.1, idet bildene som er benyttet ikke bidrar til å identifisere hvilke gårder det handler om. Slik utvalget ser det, er det dessuten sentralt at NRK har formidlet tydelig til publikum at bildene og opptakene er gjort ulovlig av nettopp dyrevernsaktivister, og at det opplyses at materialet ikke viser et representativt bilde av bransjen.

Etter en samlet vurdering har NRK ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. september 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Frode Hansen,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys