PFU-sak 21-234Viggo Kristiansen mot Verdens Gang

SAMMENDRAG:

Publisering 1

Verdens Gang (VG) publiserte 9. juli 2021 en video om Baneheia-saken, der to journalister fra VG besøkte åstedet for drapene. Videoen ble presentert med tittelen «Baneheia: Undersøker omstridt bevis». Og i ingressen stod det:

«Politiet gjør i disse dager flere etterforskningsskritt i Baneheia-saken. Mobilbeviset kan bli avgjørende for skjebnen til Viggo Kristiansen. Krimekspert Øystein Milli og journalist Håvard Kristoffersen Hansen undersøker dette beviset nærmere i Baneheia.»

Publisering 2

Avisen publiserte 23. september 2021 en episode om Baneheia-saken i podkasten «Krimpodden». Episoden hadde tittelen «Baneheia: Tror på nye svar». De to samme journalistene drøftet gjenåpningen av Baneheia-saken, og sentrale spørsmål i den forbindelse.

Presiseringer

I etterkant av podkasten har VG publisert presiseringer i flere omganger.

30. september: VG publiserte en presisering i den neste episoden av Krimpodden («Pengene i hulen – hvor kommer de fra?»).

2. oktober: Samme presisering ble lagt til i den opprinnelige podkast-episoden (påklaget publisering 2).

11. oktober: Den samme presiseringen ble også lagt ut skriftlig på VGs egen side for rettelser: https://www.vg.no/rettelser/

29. oktober: Etter en ny gjennomgang av saken oppdaterte VG presiseringen, både i den påklagede podkast-episoden, og i episoden «Pengene i hulen – hvor kommer de fra?». Den oppdaterte presisering ble også publisert på VGs side for rettelser.

KLAGEN:

Klager er Viggo Kristiansen, som klager via støttespillere. Ifølge klager har VG brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

1.5, om å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.2, om skillet mellom kommentar og fakta

4.4, om dekning for titler etc.

4.5, om forhåndsdom

4.7, om identifisering

4.13, om å rette feil

4.14, om samtidig imøtegåelse

4.15, om tilsvarsrett

Klager mener det er uklart hva som er kommentarer og hva som er faktaopplysninger i de to publiseringene:

«Innslagene inneholder kommentarer fra krimkommentator Øystein Milli og programleder Håvard Kristoffersen Hansen. De opptrer begge som undersøkende journalister, hvor de etter eget utsagn belyser bevis, setter seg grundig inn i avhør og formidler påstander av faktisk art.»

Klager mener Viggo Kristiansen burde fått anledning til samtidig imøtegåelse i begge de to påklagede publiseringene. Klager skriver:

«Kristiansen og hans forsvarere har ikke blitt forelagt opplysningene i programmene før publisering og har ikke blitt gitt anledning til å imøtegå noen av påstandene og korrigere feil.

Alvoret i påstandene ligger i at det som hevdes fra både åpne og anonyme politikilder, er ment å bygge opp under at kildene mener Kristiansen har begått barnedrap og at saken ikke skulle vært gjenåpnet.»

Klager påpeker at Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, ble intervjuet i forbindelse med den påklagede podkasten (publisering 2). «Da er det vanskelig å forstå at så alvorlige påstander mot Kristiansen ikke ble fremlagt for Sjødin», skriver klager.

De anfører at VG har publisert flere feilaktige påstander, eller påstander uten tilstrekkelig kildegrunnlag, i podkasten.

Klager viser til «Ivar Fahsings påstand om at [Jan Helge] Andersens (den andre dømte i Baneheia-saken, sekr.anm.) tilståelse i hovedtrekk støttes av spor i saken.» Ivar Fahsing, som er førsteamanuensis ved Politihøgskolen, burde fått kritiske spørsmål om hvilke spor dette er, argumenterer klager, som skriver at «ingen motforestillinger synliggjøres».

Ifølge klager har VG også publisert en «påstand om at Andersen og Kristiansen samkjørte forklaringer og ga hverandre alibi». Det var det ikke dekning for, skriver klager:

«At Andersen og Kristiansen har gitt enkelte sammenfallende opplysninger, beviser på ingen måte samkjøring av alibi når det samtidig er en rekke forhold hvor de forklarer seg helt forskjellig og motstridig. Det riktige er at når forklaringene ses opp mot hverandre, så vil man se at de ikke er samkjørte.»

Klager påpeker at VGs krimkommentator uttalte at Andersen og Kristiansen «(…) synkroniserer seg veldig fra kl 19:30 (…) og dette med ‘Elvis’ (…).»

Klager understreker igjen at det ikke var grunnlag for å si at Kristiansen og Andersen synkroniserte seg. Videre skriver klager at «Elvis» var en av personene som det ble tipset om i baneheiasaken. Klager påpeker at VG spekulerer i om «Elvis» i det hele tatt var en reell person, noe som ifølge klager er «grunnløst».

Klager forklarer:

«Andersens og Kristiansens forklaringer om ‘Elvis’ skiller seg vesentlig fra hverandre, noe som igjen taler imot at de samordnet forklaringene.

Kristiansen forteller at det går et rykte om ‘Elvis’, hvilket det beviselig gjorde. Kristiansen forteller hvem han har hørt ryktet fra, og det er ikke Jan Helge Andersen. Vedkommende som Kristiansen navngir, fortalte også om ‘Elvis’ til politiet. For Andersens del har hans mor bekreftet at ‘Elvis’ var et tema hjemme hos familien Andersen og det var Andersens søster som var opptatt av ham.»

Videre mener klager at VG har fremstilt det som at Viggo Kristiansen «forklarte seg om møtet ved Svarttjønn» fordi han hadde fått vite at et vitne uansett hadde fortalt om dette møtet til politiet.

Det er det ikke dekning for, skriver klager:

«Det er ikke dekning for VGs påstand om at vitnet (fritidsklubblederen) fortalte om dette møtet til politiet før Andersen og Kristiansen, eller at Kristiansen trodde at han hadde gjort det. Avhørene forteller at vitnet ikke fortalte om møtet i sitt første avhør. Vitnet forklarte seg først om dette da politiet senere oppsøkte ham på bopel og spurte om han hadde truffet flere ved Svarttjønn enn han tidligere hadde forklart.»

Ifølge klager har VG flere ganger brukt formuleringer som «politiet hevder» uten å spesifisere hvem i politiet som hevder det.

«Når VG referer anonymiserte politikilder og omtaler politiet i generelle termer uten å klargjøre hvilken rolle kilden har, eller hadde, skapes det et uheldig inntrykk om at dette også gjelder Oslo-politiet som nå etterforsker saken og som fortsatt ikke har konkludert eller ‘hevdet’ noen ting som helst», skriver klager.

Når det gjelder publisering 1, videoen der VGs journalister besøker åstedet, skriver klager at det er feil at «mobilbeviset» er omstridt. VGs overskrift er derfor feil, fremholder klager, som skriver:

«Viggo Kristiansens teledata har ikke blitt bestridt av noen parter. Det er heller ingen strid om hvilken basestasjon mobiltrafikken gikk over. Heller ikke basestasjonens dekningsområde er det noen faglig uenighet om.»

VG hadde heller ikke dekning for å påstå at de «undersøkte beviset», skriver klager: «En undersøkelse av et bevis forutsetter at VG faktisk belyser hvilken betydning beviset har for saken.»

Ifølge klager kommer VG også med en «oppsiktsvekkende og feilaktig» påstand om at det finnes en teoretisk mulighet for at Viggo Kristiansens mobiltelefon slo inn på «EG_A»-basestasjonen.

«Dette er en påstand som savnet ethvert grunnlag i de tekniske målinger og beregninger som er gjort av både Telenor Mobil, Teleplan og andre eksperter på mobildekning», skriver klager.

Videre påpeker de at VGs utgangspunkt er at politiet mener drapene skjedde mellom kl 19 og 20. Klager opplyser at Kristiansens telefon mottok en SMS kl 18:55, som ble registrert over «EG_A»-basestasjonen. Det burde VG opplyst om, og avisen burde også fortalt at det er i direkte motstrid med Andersens forklaring, argumenterer klager:

«Andersen forklarte at han og Kristiansen forlot bommen ved Svarttjønn cirka klokken 18.10 (evt. 18.15) og var sammen i Baneheia, møtte ofrene og begikk drap før de skilte lag cirka klokken 20.00. Ikke på noe punkt i hendelsesforløpet til Andersen returnerte de til Svarttjønn. Ifølge Andersens forklaring skulle Kristiansen befunnet seg syd i Baneheia, altså på motsatt side av der VG mener han befant seg og lokket ofrene til åstedet cirka klokken 19.00.

Dersom VGs påstand skal kunne ha det minste snev av troverdighet om mobildekningen, så forutsetter det at Jan Helge Andersen og de to jentene blir lydig værende på åstedet mens Kristiansen er av sted til Svartjønn for å sende en SMS!

Dette har formodningen mildt seg sterkt imot seg, ettersom Jan Helge Andersen påstår at han ble tvunget til å begå overgrep og drap, mens jentene neppe har blitt værende på åstedet sammen med Andersen for å vente på Kristiansens retur.»

Klager mener VG fokuserer på utsagnet om at «en av dem lyver» og samtidig hopper over de første 50 minuttene i Andersens forklaring.

De tekniske bevisene støtter Kristiansens forklaring og gjør det klart at Andersens forklaring ikke stemmer, mener klager, som skriver:

«Å la det henge i luften (‘En av dem lyver’) at begge kan ha snakket usant, blir ødeleggende for Kristiansen, når VG presenterer dette så spekulativt.»

Klager reagerer på at Kristiansen ikke ble gitt muligheten til å imøtegå eller kommentere innholdet i VGs fremstilling.

Videre mener klager at VG igjen brøt god presseskikk da avisen forsøkte å presisere podkasten (publisering 2). Ifølge klager la VG inn nye feil i den siste presiseringen:

«VG hevder nå at det er uklart om et vitne (fritidsklubblederen) informerte politiet om et møte med Andersen og Kristiansen ved Svarttjønn på drapsdagen. Dette påstår VG til tross for at avhørsprotokollene viser at han ikke ga slik informasjon til politiet før politiet oppsøkte ham hjemme og spurte om møtet. Igjen en feil som går i Kristiansens disfavør.»

Klager reagerer også på hvordan VG presiserte antall SMSer på Kristiansens mobil:

«Kristiansen sendte fire tekstmeldinger i tidsrommet da Andersen hevder at de befant seg i Baneheia, møtte ofrene og begikk drap, ikke tre tekstmeldinger slik VG sier i Krimpodden.

Istedenfor å rette opp dette, hevder VG i sin nye ‘presisering’ at Kristiansen hadde to tekstmeldinger i tidsrommet mellom klokken 19.00 og 20.00 da politiet mener at drapene ble begått. Dette fremstår for oss som en bevisst omgåelse av et sentralt bevis i saken, og vi opplever det som alvorlig.»

Klager mener Kristiansen «risikerer å bli forhåndsdømt» på grunn av VGs dekning.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang (VG) avviser at god presseskikk er brutt.

VG mener at Viggo Kristiansens støttespiller forventer at «deres betoning av bevis» skal legges til grunn som faktum. Avisen skriver:

«De er overbeviste om Kristiansens uskyld - og kan naturligvis ha rett. Støttespillerne har gjort en imponerende innsats for å avdekke svakheter i politiets etterforskning. Men Kristiansens team kan ikke forvente at mediedekningen skal hvile på et premiss om at andre aktører tar feil eller snakker usant.»

VG mener de to påklagede publiseringene er eksempler på «en mest mulig nøktern fremstilling» og formidler tvilen i saken.

Publiseringene bygger på skriftlig dokumentasjon og et bredt kildegrunnlag skriver VG, som mener formatet er tydelig:

«Vår kommentator, Øystein Milli, forklarer, analyserer og reflekterer basert på sin kunnskap om saken. Han setter ikke to streker under noen svar, men får frem usikkerhet, motstrid og nyanser i bevismaterialet.»

Avisen skriver også:

«Øystein Milli er krimkommentator i VG, mens Håvard Kristoffersen Hansen er programleder. Disse rollene var innarbeidet gjennom en rekke utgaver av Krimpodden. Millis rolle som kommentator i VG fremkommer alle steder der podkasten kan lyttes til. Det gikk tydelig frem hva som var faktiske opplysninger og hva som var kommentatorens refleksjoner. Milli rettet ingen alvorlige anklager mot noen.»

VG mener klagen er unødvendig omfattende, og at klager reagerer på «detaljer og løsrevne formuleringer».

Avisen innrømmer at podkasten inneholder enkelte upresise formuleringer, men fremholder at de er «langt innenfor den feilmargin som er akseptabel i en presseetisk kontekst».

VG avviser at har tatt standpunkt om skyld. Ifølge VG har publiseringene «ingen slagside», og i den grad kommentator Øystein Milli trekker konklusjoner, er det i favør Kristiansen.

Det kom klart frem at Kristiansen mener han er uskyldig, at han ble dømt for drap, og at saken nå er gjenopptatt, understreker VG.

Når det gjelder klagers argument om at VG ikke hadde dekning for å skrive at «mobilbeviset» er omstridt, skriver avisen blant annet:

«Påtalemyndigheten har konsekvent motsatt seg gjenåpning. En av grunnene er at statsadvokatene har vært uenige i påstanden om at mobiltrafikken er et såkalt ‘utelukkelsesbevis’. Også i Gjenopptakelseskommisjonens rapport kom motstridende oppfatningene tydelig til uttrykk. Det er med andre ord ikke tvil om mobilbeviset kunne karakteriseres som omstridt.»

VG skriver også:

«Videre mener klager det ikke var dekning for å skrive at VG har ‘undersøkt’ beviset. Argumentet deres er at en undersøkelse ville slått fast at ‘Andersens forklaring ikke kan stemme’.

Slike resonnementer går igjen i klagen. Klagerne mener VGs omtale av Baneheia-saken er uriktig fordi den ikke kulminerer med at Viggo Kristiansen er bevist uskyldig. Det er mulig at Baneheia-saken er et justismord slik klager hevder, men VG kan ikke slå det fast.»

Når det gjelder kildegrunnlaget til publiseringene, opplyser VG at de bygger på Gjenopptakelseskommisjonens rapport, en rekke politidokumenter, kontakt med overbetjentene Asbjørn Rachlew og Ivar Fahsing, samt Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin.

VG avviser at det var brudd på god presseskikk å publisere Ivar Fahsings uttalelse om at «Jan Helge Andersen avga en tilståelse som i hovedtrekk har blitt bekreftet av sporene i saken». Samtidig påpeker VG at de la inn en presisering om at «forsvarerteamet [påpeker] at det finnes flere spor og funn som ikke samsvarer med Andersens forklaring».

VG fremholder også at Viggo Kristiansen ble dømt på bakgrunn av mer enn Andersens forklaring.

Når det gjelder klagers påstand om at VG uriktig har fastslått at Kristiansen og Andersen samkjørte forklaringene sine, skriver avisen:

«VG kunne med fordel påpekt at dette var opplysninger som fremkom både i dommen og i rapporten til Gjenopptakelseskommisjonens. Kristoffersen Hansen sa riktignok dette i spørsmål til Milli - og Milli er også tydelig på at det er politiets hovedhypotese – men kildehenvisningen kunne vært enda klarere. Vi kunne også presisert Kristiansen nekter for at dette er riktig. Derfor valgte VG å legge inn følgende presisering: ‘I en formulering kom krimekspert Øystein Milli i skade for å si at Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen på et punkt synkroniserte sine forklaringer. Dette er noe politiet og Jan Helge Andersen hevder, men noe Viggo Kristiansen benekter.’»

VG opplyser at presiseringen 30. september ble publisert i en ny episode av Krimpodden, og 2. oktober i den påklagede episoden.

Ifølge VG er klagers anførsler om «Elvis» på et detaljnivå som bare er relevant for «ytterst få lyttere». Likevel valgte VG, etter at Kristiansens støttespillere tok kontakt, å legge inn en presisering også om det er politiet som hevder at Kristiansen og Andersen synkroniserte sine forklaringer om Elvis.

VG skriver:

«Igjen: VGs kildehenvisning kunne vært tydeligere. Samtidig vil vi understreke at det ikke er tvil om at politi og påtalemyndighet har ment at forklaringene til Kristiansen og Andersen var samkjørte.»

VG påpeker at Milli er åpen i podkasten om at han er usikker på om «Elvis» er en oppdiktet person eller ikke. Også her valgte VG å legge inn en presisering, men skriver samtidig.

«VG mener at poenget ikke er om Elvis eksisterte, men det faktum at både Kristiansen og Andersen presenterte ham i alibiavhørene. Dette var et tema allerede svært tidlig i etterforskningen. I politiets påtegning refereres det til alibiavhøret av Kristiansen 4. juni 2000: ‘På slutten av avhøret serverer han politiet også en mistenkelig person kalt «Elvis» som han mener politiet bør se nærmere på.’»

Når det gjelder vitnet «fritidsklubblederen» og spørsmålet om Kristiansen endret sin forklaring etter at vitnet hadde forklart seg for politiet, skriver VG:

«Hadde fritidsklubblederen allerede fortalt politiet at han hadde møtt Kristiansen og

Andersen ved Baneheia da han møtte Kristiansen flere uker senere? Eller hadde han på det tidspunktet ikke varslet politiet om det?

Her har VG forholdt seg til hva fritidsklubblederen selv fortalte i politiavhør 14. juli 2000 da han redegjorde for møtet han hadde hatt med Kristiansen flere uker etter drapene: ‘Vitnet forklarte at han sa at han hadde meldt seg hos politiet.’ Dette kommer frem av avhørsprotokollen.

VG mener at det er den setningen som er det sentrale: At vitnet fortalte Kristiansen at han hadde meldt seg hos politiet. Som følge av dette møtet endret Kristiansen uoppfordret sin forklaring i sitt neste avhør.»

VG opplyser at Gjenopptakelseskommisjonen har skrevet at det var god grunn til å tro at Kristiansen tenkte at opplysningen fra vitnet – om at han så Kristiansen og Andersen ved Svarttjønn – kunne tilflyte politiet.

VG gikk igjennom spørsmålet på nytt etter at Kristiansens støttegruppe tok kontakt, men fant ingen faktafeil. Avisen valgte likevel å legge inn en presisering om uklarhetene rundt vitnemålet.

VG er uenig i at redaksjonens henvisning til «politiet hevder» uten nærmere kildehenvisning kan fremstå som om det gjelder politifolk i den nye etterforskning (Oslo-politiet).

VG mener de gjorde rettelsene så raskt de kunne, og har lagt frem en redegjørelse for hvordan prosessen rundt rettelsene var i redaksjonen. VG påpeker blant annet at det var VG selv som først tok kontakt med klager da de ble oppmerksomme på et blogginnlegg i kommentarfeltet på Krimpoddens Facebook-side. VG påpeker også at det var et tidkrevende arbeid å gå gjennom alle punktene.

«Redaksjonen besluttet at selv om det dreide seg om unøyaktige formuleringer som ikke var vesentlige for podkastens hovedpoenger, var det riktig å publisere en presisering.»

Når det gjelder klagers anførsel om at presiseringen også inneholder feil om tekstmeldingene, skriver VG:

«Klager reagerer på antall tekstmeldinger som nevnes i Krimpodden. I episoden ble det sagt at Kristiansens mobiltelefonen slo inn tre ganger i tidsrommet politiet mener drapene skjedde. Altså mellom klokken 19 og 20. Klager gjorde VG oppmerksom på at dette med tre meldinger var feil. Vi rettet til to – fordi det er tidsrommet mellom klokken 19 og 20 vi snakker om i podkasten. Mobilen til Kristiansen slo inn fire ganger mens Andersen sier de var sammen i Baneheia. Av disse fire meldingene er to av dem registrert i tidsrommet politiet tror, og også retten la til grunn, at drapene skjedde. Altså mellom klokken 19 og 20.»

VG avviser at klager ikke har fått tilstrekkelig samtidig imøtegåelse, og skriver:

«Retten til samtidig imøtegåelse gjelder sterke beskyldninger av faktisk karakter. Hverken i Krimpodden eller VGTV-innslaget ble det rettet nye anklager mot Viggo Kristiansen. Forholdene som ble omtalt hadde vært kjent og omdiskutert i to tiår. Opplysningene var hentet fra forklaringene Kristiansen og Andersen selv ga til politiet og i retten. Milli forklarte og analyserte omstendigheter som hadde vært omtalt i utallige avisoppslag, bøker, dokumentarer og en podkast-serie.»

Videre påpeker VG at Kristiansens forsvarer fikk anledningen til å kommentere de sentrale beskyldingene i saken: «først og fremst at han har begått drap og voldtekt og løyet om dette.»

VG skriver også:

«Da VG kontaktet Arvid Sjødin, forklarte vi premisset for episoden: Det var en gjennomgang av gamle forklaringer og sakens beviser. Sjødin fikk anledning til å gi sine kommentarer. Han besvarte blant annet spørsmål om de gamle avhørene, om troverdigheten til Kristiansen, og det faktum at klienten hadde endret forklaring på noen punkter.

Sjødins syn kom tydelig frem i episoden. Han slo fast at Kristiansen er uskyldig, og at klienten forklarer seg troverdig og sannferdig. Ingen lyttere kunne være i tvil om Kristiansen bestrider politiets bevisvurderinger. Øystein Milli referer også flere ganger til Sjødins poenger underveis i podkasten.»

VG opplyser også at VG publiserte en egen artikkel med forsvarerens kommentarer samme dag som podkasten kom ut.

«Viggo Kristiansen ble altså gitt mulighet til imøtegåelse via sin forsvarer. Han benyttet seg av denne. Pressens plikt til å tilby samtidig imøtegåelse gir ikke Kristiansen rett til å kommentere alle utsagn fra vår kommentator», skriver VG.

Klager mener VG «sliter med å forstå skadepotensialet (…) i ukorrekt og upresis krimjournalistikk».

Klager skriver:

«[Viggo Kristiansen] vet at de som aldri vil komme til å godta frifinnelsen av ham, først og fremst vil hente næring fra summen av upresis, spekulativ og ukorrekt journalistikk.

VG må derfor godta at vi er nøye når vi påpeker feil. Man må godta at vi ønsker tilsvar og imøtegåelse (…). Det skal ikke hoveres over oss støttespillere og forlanges slingringsmonn i en så alvorlig sak som dette.»

Det er urimelig å fremstille klagepunktene som en forventning om at klagers «betoning av bevis skal legges til grunn som faktum», fremholder klager.

«Klagen gjelder om VG har vist tilstrekkelig varsomhet ved bruk av anonyme kilder, gjort nok for å kontrollere fakta og om Kristiansen fikk mulighet til å imøtegå påstandene om bevisene mot ham.»

Klager forventer ikke at PFU skal ta stilling til fakta eller bevis i straffesaken. Likevel har det vært behov for å belyse noen sentrale bevis, for å utdype mangelfull imøtegåelse og faktakontroll, argumenterer klager.

Klager mener det er en alvorlig feil å uttrykke at Kristiansen har synkronisert forklaringen sin med Andersen, fordi det bygger opp under fortellingen om at Kristiansen var sammen med Andersen om drapene.

Klager fastholder at VGs angivelige undersøkelse av «omstridt bevis» mangler dekning og er mangelfull. Sentral informasjon er ikke med, ifølge klager:

«I videoinnslaget går VG aldri opp Andersens påståtte rute og gjengir den ikke. Konkrete kjensgjerninger og nødvendige forutsetninger blir utelatt.»

Klager skriver også:

«Det er ikke tvilsomt at domstolens vurdering av mobilbeviset er omstridt, men det er forskjell på bevis og bevisvurdering. Det er ikke mobilbeviset i seg selv som nå er omstridt, men bevisvurderingen. Dette er ikke bare semantikk. Ord betyr noe.»

Når det gjelder klagepunktet om identifisering (VVP 4.7), skriver klager:

«En fellelse etter 4.7 er i seg selv ikke det viktigste, men at de innklagde publiseringene sees i lys av hensynet i 4.7 om å opptre varsomt når det er startet ny etterforskning.»

Klager fastholder at Kristiansen ikke fikk god nok mulighet til samtidig imøtegåelse:

«Generelle uttalelser fra Kristiansen og Sjødin om uskyld, er ikke tilstrekkelig kontradiksjon opp mot konkrete påstander om bevisene og VGs konstruerte og fornuftstridige hendelsesforløp.»

Utgangspunktet er at saken er gjenåpnet, og da er det irrelevant om VG omtaler gamle eller nye bevis, skriver klager: «Kristiansen har nå rett til å få bevisene vurdert på nytt i retten.»

Klager mener det finnes klare holdepunkter som taler imot at Kristiansen samkjørte forklaringen sin med Andersen. VG skulle synliggjort dette, skriver klager:

«Fahsing burde fått spørsmål om hvilke bevis han mener at støtter Andersens forklaring, og

Kristiansen skulle fått imøtegå påstanden. Igjen illustrerer dette hvor viktig samtidig imøtegåelse ville vært for å korrigere en grovt uriktig og stigmatiserende uttalelse.»

Klager skriver at VG omtaler hva politiet mente om bevis både før og nå. Derfor er det uklart om redaksjonen siktet til Oslo-politiet, som har ansvaret for den nye etterforskningen, og politiet i Agder som jobbet med saken da Kristiansen ble dømt. VG burde vært tydeligere på hvilke politikilder de viser til, mener klager.

Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin kan ikke huske å ha «OK’et» presiseringene som VG publiserte 29. september, opplyser klager.

Når det gjelder VGs omtale av antall tekstmeldinger, og presiseringen som VG gjorde, skriver klager:

«Andersen påstår at han og Kristiansen var i Baneheia mellom klokken ca 18.15 og 20.00. Hele tidsrommet er relevant for siktelsen. Om Kristiansen var sammen med Andersen i Baneheia, eller om Andersen handlet alene er sakens kjerne. VG kan ikke underslå at Kristiansen hadde fire relevante tekstmeldinger i dette tidsrommet. Tekstmeldingene 18.55 og 18.57 er særlig relevante fordi Andersen hevder at det var da de traff drapsofrene før de gikk til åstedet.»

Verdens Gang fastholder at advokat Arvid Sjødin uttrykte at han var fornøyd med avisens presiseringer, da disse ble redegjort for ham på telefon 29. september:

«(…) hvis [klager] refererer Sjødin riktig, om at advokaten ikke ‘erindrer’ hva de snakket om, så kan vi forsikre at VGs journalist gjør det.»

Avslutningsvis skriver VG:

«Vi mener å ha vist mye tålmodighet i prosessene med klager. VG har presisert en rekke detaljer i våre publiseringer, langt mer enn vanlig i tilsvarende saker. Støttegruppen har fått gjentatte muligheter til å presentere sine synspunkter for våre lesere og lyttere. (…)»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en podkast og videoreportasje i Verdens Gang (VG) om Baneheia-drapene. I begge publiseringene drøftet en journalist og en kommentator gjenåpningen av saken til Viggo Kristiansen, som opprinnelig ble dømt for drapene.

Klager er Viggo Kristiansen, som klager via støttespillere. De mener at VG har publisert flere feil og opplysninger uten tilstrekkelig kildegrunnlag. Klager har lagt frem en detaljert gjennomgang av sitt syn på disse opplysningene, og mener blant annet at avisen feilaktig har fastslått at Viggo Kristiansen samkjørte sin forklaring med den andre dømte i Baneheia-saken, Jan Helge Andersen. Klager fremholder også at Kristiansen burde fått muligheten til å imøtegå opplysningene. Videre mener klager at det er uklart hva som er kommentarer og hva som er fakta, samt at VG har brukt formuleringen «politiet hevder», uten å spesifisere hvilke politikilder det er snakk om.

Ifølge VG krever klager at avisen skal legge Viggo Kristiansens syn til grunn som faktum. Det kan ikke VG gjøre, understreker avisen. VG innrømmer at det ble publisert enkelte upresisheter i podkasten, men mener disse ikke var store nok til at god presseskikk er brutt. VG påpeker at redaksjonen har kommet klager i møte og publisert flere presiseringer. VG har strukket seg lenger enn normalt i disse presiseringene, skriver avisen. Etter VGs syn, er det helt klart hva som er kommentarer og hva som er fakta i de påklagede publiseringene.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at de påklagede publiseringene har en kommenterende og analyserende form. PFU understreker at det skal være rom for ulike formater og sjangre i journalistikken, så lenge det er tydelig for publikum hva som er kommentarer og hva som er faktiske opplysninger, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.2.

PFU konkluderer med at dette var tydelig i VGs publiseringer. Det fremstår klart for publikum at VGs journalist hadde rollen som intervjuer, mens avisens krimekspert tok en kommenterende og analyserende rolle.

PFU mener formen på publiseringene også er relevant for vurderingen av feilene og upresishetene som klager anfører. VVP 3.2 slår fast at pressen skal kontrollere opplysninger før publisering. Feil fakta og upresise formuleringer kan utgjøre brudd på god presseskikk.

I podkasten drøftes Baneheia-saken i nær én time. Selv om det forekom enkelte upresise formuleringer i samtalen, mener PFU at hovedinntrykket er spørrende og drøftende. Det kom tydelig frem at Viggo Kristiansen kan være uskyldig, og at den gamle dommen har flere svakheter. Utvalget forstår at klager reagerer på en konstaterende formulering om samkjøring av forklaringer, men mener det ikke var av en slik art at god presseskikk ble brutt. PFU merker seg for øvrig at VG har publisert presiseringer i tråd med VVP 4.13, om å rette feil snarest mulig.

Publiseringene gjelder gjenåpningen av en 20 år gammel straffesak, der opplysningene har vært gjenstand for debatt i mange år. Saken har vært gjennom flere runder i rettsvesenet. PFU mener VG måtte kunne omtale saken, og detaljer som kan være avgjørende i den nye etterforskningen, uten at dette utløste klagers rett til å kommentere alle opplysningene. Kristiansens forsvarer kommer til orde i podkasten og uttaler seg der om skyldspørsmålet og Kristiansens troverdighet. Det var tilstrekkelig i dette tilfellet.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. mars 2022

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Ylva Lindberg

Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge, Melissa Jocelyn Lesamana

Klaget via søttespillere av Viggo Kristiansen