PFU-sak 22-004Jan Olsen mot Finnmark Dagblad

SAMMENDRAG:

Finnmark Dagblad publiserte 7. juli 2021 en artikkel med tittelen: «Derfor sluttet Steffen som kultursjef».

Artikkelen handlet om en arbeidskonflikt i Nordkapp kommune, og i ingressen stod det:

«Steffen og Cecilie skulle flytte permanent til Nordkapp. I stedet endte det opp med en bitter konflikt og oppsigelse.»

KLAGEN:

Klager er Jan Olsen, ordfører i Nordkapp kommune. Han klager med samtykke fra kommunedirektør Stig Aspås Kjærvik. Han mener Finnmark Dagblad har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om premisser

4.1, om saklighet og omtanke

4.13, om rettelse

4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager mener Finnmark Dagblad har gjengitt kildenes syn på saken ukritisk.

Videre mener klager at avisen har opptrådt uetisk i kontakten med kommunen, og forklarer:

«Finnmark Dagblad er ikke fornøyd ikke kommunedirektørens svar på henvendelse, og presset på for å få både samtale og et annet svar på epost. Dette kan ikke være akseptabel måte å opptre ovenfor en kilde når et utvetydig svar er gitt. Å forsøke å dra ut av en arbeidsgiver kommentarer om en ansatt sin arbeidssituasjon, oppleves som uetisk.»

Klager argumenterer for at premissene for kontakten med kommunedirektøren ikke var klargjort, slik VVP krever, og fortsetter:

«Det må også være et klart brudd på premisset for kontakten med den som har tilsvarsrett, at andre (som her overordnet, eller andre internt eller eksternt) settes på kopi [ordføreren ble satt på kopi, sekr.anm.] når det bes om tilsvar eller kommentarer.

Det oppfattes som en uredelig og uetisk arbeidsmetode å ikke legge fram alt som ønskes kommentert, spesielt når det forsøkes å få en arbeidsgiver til å bryte med prinsippet og den gode skikken om å ikke uttale seg om ansatte eller personalsaker.»

Klager reagerer også på at avisen publiserte ordførerens svar til avisen om at han ikke ønsket å svare.

Videre skriver klager:

«Som en kuriosa i dette hvor Finnmark Dagblad presset på for å få kommentarer om personalmessige forhold som de godt vet ikke kan besvares, så unnlot Finnmark Dagblad å ta kontakt for tilsvar angående en påstand om konflikt mellom ordfører og artikkelens hovedkilde.

Uten å gå nærmere inn på det, så mener vi at Finnmark Dagblad ikke ukritisk kan formidle uriktige faktiske påstander (vage eller tydelige) som rammer tredjeperson, uansett om disse blir imøtegått eller ikke. Vi mener at Finnmark Dagblad har ansvar for å dokumentere de påstander de publiserer.»

Klager mener han hadde krav på samtidig imøtegåelse til følgende formulering i artikkelen: «Noen dager senere befinner Ditløvsen seg også i en konflikt med ordføreren i Nordkapp kommune, Jan Olsen.»

Klager skriver at han ikke var kjent med opplysningen.

Ifølge klager har Finnmark Dagblad publisert en redaksjonell hale i artikkelens siste avsnitt.

«Kommentaren til hvordan kontakten mellom avisen og kilden har foregått, og ikke minst poengteringen av telefon eller SMS ikke er besvart, kan ikke ses på annet enn redaksjonell hale, og rett og slett en slags straffereaksjon for å ikke la seg intervjue (…)»

Klager viser til et sitat fra hovedkilden Steffen Ditløvsen, og argumenterer for at sitatet inneholder en feilaktig og udokumentert påstand:

«–(…) De som har kjennskap til Raymond (den tidligere rådmannen i Nordkapp, journ.anm.) har blitt tvunget til å slutte. Enten blir de sparket, eller så får de en sluttpakke. (…), sier han.»

Klager skriver:

«Dette er usanne og udokumenterte påstander som vi mener Finnmark Dagblad må trekke tilbake og beklage. Jeg mener dette lett kunne vært unngått ved enkleste form for ordinær kildekritikk.»

TILSVARSRUNDEN:

Finnmark Dagblad avviser «på det sterkeste» at god presseskikk er brutt.

Det har ikke vært noen uetisk opptreden fra journalisten, eller uklare premisser, i kontakten med kommuneledelsen, mener avisen:

«Korrespondansen mellom vår journalist og kommuneledelsen viser tvert om at her er gjort et godt journalistisk håndverk, og gjort veldig store anstrengelser for å få samtidig imøtegåelse med kommunaldirektøren og ordføreren for også å få deres syn på saken på trykk.»

Når det gjelder klagers anførsel om «redaksjonell hale», skriver Finnmark Dagblad:

«En redaksjonell hale i ordets rette betydning, er at redaksjonen polemiserer med det kilder sier til slutt i selve artikkelen. Det gjør vi ikke her. Det er tvert imot ordfører Jan Olsen som kommer til ordet med sin kommentar.»

Det var heller ikke noe presseetisk brudd å sitere fra ordførerens svar, ifølge avisen:

«Når en så offentlig person, som ordfører er, skriftlig henvender seg til vår redaktør i forbindelse med en pågående sak vi har bedt om kommentar til, må han påregne atinnholdet kan bli gjengitt.»

Å opplyse om hva slags kontakt redaksjonen har hatt med kildene, og redegjøre for sine arbeidsmetoder, er ingen «straff», og ikke et brudd på god presseskikk, argumenterer Finnmark Dagblad.

Premissene ble klargjort allerede i emnefeltet på første epost til kommunaldirektøren, mener avisen. Det stod: »Ditt tilsvar: […]».

«I e-posten gjør vi det klart at vi ønsker å høre kommunaldirektørens side av saken. Kommunaldirektøren får flere sjanser og utsatte frister for å komme med tilsvar. Vi mener at Finnmark Dagblad har presentert premisset og strukket seg svært langt for å få imøtegåelse til saken fra kommuneledelsen.»

At ordføreren ble satt på kopi, var også et bevis på at redaksjonen gjorde sitt ytterste for å få belyst saken også fra kommunalt hold, mener Finnmark Dagblad.

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, skriver avisen:

«Konflikten som omtales i saken, har allerede vært omtalt av nettavisen vår iFinnmark. Det er sitert samtidig imøtegåelse fra ordføreren, fra da den saken sto på trykk. Vedlagte e-post og sms korrespondanse fra journalist Ole Gunnar Onsøien viser at han har gjort svært iherdige forsøk på å få både kommunaldirektør og ordfører i tale. Å klage på ikke å ha fått samtidig imøtegåelse, fremstår derfor nærmest som absurd.»

Finnmark Dagblad understreker også at både ordføreren og kommunaldirektøren har fått muligheten til å imøtegå påstanden i sitatet som klager reagerer på. Avisen viser til en tidligere artikkel som de mener underbygger påstanden i sitatet.

Finnmark Dagblad mener klager ikke går inn på hva som eventuelt skal være feil i artikkelen.

Klager fastholder sitt syn.

Gjengivelsen fra ordførerens epost var uetisk og redaksjonen har lagt inn egne kommentarer i artikkelen, argumenterer klager:

«Om redaksjonell hale er slik iFinnmark beskriver det og kun slik, så må det nevnes at det i begynnelsen av artikkelen, siste del av første avsnitt, etter min mening da tegner seg et redaksjonelt grisetryne (i mangel av hale foran på dyret). Her kommenterer iFinnmark kommunedirektørens svar, og avviser/motargumenterer ved å fortelle at påstandene som er lagt fram er dokumenterte (noe de vitterlig ikke er). Slik legges et feilaktig premiss for hele resten av artikkelen om at kommunedirektøren ikke er sannferdig, og at det kilden forteller er dokumentert.»

Klager fastholder at avisen har brutt ordførerens rett til samtidig imøtegåelse når det gjelder følgende formulering: «Noen dager senere befinner Ditløvsen seg også i en konflikt med ordføreren i Nordkapp kommune, Jan Olsen.»

Klager fastholder også at det var uetisk å trekke inn ordføreren inn i saken:

«Forsøk på å få ordfører til å legge press på kommunedirektør, eller be ordfører finne andre å kommentere saken er uredelig. ‘Fint om du gir meg tilbakemelding på om Stig, eller eventuelt andre kommer til å svare på disse påstandene’ En slik fremgangsmåte kan sette kommunedirektøren (eller andre i lignende saker) i en nærmest vergeløs posisjon.

Å legge slik press på en kilde mener jeg absolutt er et brudd på premisset for kontakten mellom avisen og kommunedirektøren.»

Slik klager ser det, har ikke Finnmark Dagblad undersøkt påstanden om at folk blir tvunget til å slutte:

«Jeg vil minne om at dette er en meget alvorlig anklage, det å påstå at ansatte i en kommune (eller annet arbeidssted) blir tvunget til å slutte eller sparket på grunn av sin kjennskap til en tidligere leder (eller andre personer).»

Og videre:

«Å henvise til egenprodusert materiale og kalle dette ‘underbygging’ slik iFinnmark gjør i sitt tilsvar, det er absolutt ikke noen form for objektiv dokumentasjon.»

Klager skriver også:

«Det iFinnmark mener er imøtegåelse, ikke minst ved et intervju vil i realiteten være å føre en åpen og offentlig polemikk med en ansatt. Det ville vært et klart brudd på arbeidsgivers taushetsplikt samt mangel på respekt for ansatte og arbeidsforhold.»

Avslutningsvis stiller klager spørsmål ved om journalisten har at for nært forhold til kildene. Klager skriver:

«Dette da det synes som at iFinnmark forsøker å dokumenter kildens påstander med egne publiseringer som igjen bygger på samme kilder.

Det synes som at iFinnmark sin metode er å gradvis fjerne seg fra virkeligheten ved å underbygge halvsannheter og uriktige påstander med egenprodusert materiale.

Som avsluttende eksempel kan det nevnes her at iFinnmark ikke er snauere enn at de til PFU fremsetter og gjentar usannheten ‘…to tidligere kommunale ledere har fått sparken og blitt satt munnkurv på…’ når realiteten er omorganisering med nedbemanning og inngåelse av sluttavtaler, noe som stadig skjer i et arbeidsliv i kontinuerlig omstilling.»

Finnmark Dagblad hadde ikke flere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Finnmark Dagblad om hvorfor kultursjefen i Nordkapp kommune sluttet i jobben. Kultursjefen ga en detaljert beskrivelse av en konflikt med kommunens ledelse ved kommunedirektør og ordfører.

Klager er ordføreren, med samtykke fra kommunedirektøren. Ifølge klager har Finnmark Dagblad ukritisk gjengitt kultursjefens historie. Slik klager ser det, har avisen forsøkt å presse både ordføreren og kommunedirektøren til å kommentere «personalmessige forhold», noe de ikke kan gjøre. Klager anfører videre at han ikke fikk tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse når det gjelder en beskrivelse av en angivelig konflikt mellom ordføreren og kultursjefen. Et sitat fra kultursjefen om at også tidligere kommuneansatte skal ha blitt tvunget til å slutte, er udokumentert og usann, og burde ikke vært publisert, argumenterer klager.

Finnmark Dagblad avviser at god presseskikk er brutt. At det kan utgjøre et presseetisk brudd å forsøke å få ordføreren og kommunedirektøren til å svare, avvises på det sterkeste. Ifølge Finnmark Dagblad har klagerne fått rikelig med mulighet til samtidig imøtegåelse. Avisen mener videre at klager ikke har påpekt hva som skal være feil i artikkelen. Når det gjelder kultursjefens uttalelse om tidligere kommuneansatte, mener Finnmark Dagblad at det gjelder saker som er omtalt tidligere, hvor påstandene underbygges.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener kultursjefens historie hadde offentlig interesse, og at han måtte kunne fortelle om sine opplevelser.

Det er imidlertid sentralt at redaksjonen samtidig ivaretar de presseetiske kravene til opplysningskontroll, kildekritikk og kildebredde, jf. 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP), blant annet gjennom å synliggjøre eventuelle motforestillinger.

PFU merker seg at artikkelen handler om påstander fra en åpen kilde: en tidligere kultursjef i en kommune. Det gjør at publikum har muligheten til selv å vurdere kildens troverdighet. PFU merker seg videre at påstandene er rettet mot de to øverste lederne i kommunen, nemlig ordføreren og kommunedirektøren. Utvalget påpeker at takhøyden for hva som kan publiseres av kritikk skal være høy når det gjelder personer i offentlige tillitsverv.

Like fullt vil den som utsettes for sterke påstander av faktisk art, ha rett til å svare på anklagene samtidig, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. PFU noterer at avisen har vært i kontakt med både ordføreren og kommunedirektøren, og at de har fått muligheten til å uttale seg. I artikkelen betegner kommunedirektøren påstandene som «ukorrekte» og «udokumenterte».

At Finnmark Dagblads journalist skal ha vært pågående på epost i et forsøk på å få ytterligere svar, utgjør ikke et brudd på god presseskikk, men var tvert imot godt innenfor det som må aksepteres i kontakten mellom pressen og maktpersoner. PFU minner for øvrig om siste setning i VVP 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg (…)».

Finnmark Dagblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. april 2022

Anne Weider Aasen,

Nina Fjeldheim, Ellen Ophaug, Øyvind Kvalnes,

Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård, Melissa Jocelyn Lesamana

Klages med samtykke fra Stig Aspås Kjærvik, kommunedirektør i Nordkapp kommune.