PFU-sak 22-020Øivind Lunde og Lunde Arkitektur ved advokat mot Budstikka

SAMMENDRAG:

Budstikka publiserte lørdag 18. desember 2021 en nettartikkel med tittelen «Kommunen varslet inspeksjon. Så svingte arkitekten seg rundt». I ingressen sto det:

«Her står bolighuset så å si ferdig. Men Asker kommune nekter å godkjenne det og har varslet full stans i prosjektet.»

Videre het det:

«Den 9. november sendte kommunens tilsynsavdeling Lunde Arkitektur varsel om dokumenttilsyn, det vil si kontroll av byggeprosjektet.

Arkitektkontoret er ansvarlig søker i byggesaken i Hofstadåsen på Høn. Det skjedde etter at en av de nærmeste naboene hadde sendt en detaljert klage på at huset ble bygget for høyt.

Dagen etter sendte Lunde Arkitektur søknad om dispensasjon fra vedtatt maksimal gesimshøyde. (…)»

Naboen uttalte at det etter hans oppfatning var «bygget for høyt med vilje». Det kom også frem at Øivind Lunde i Lunde Arkitektur ikke ønsket å kommentere saken:

«Han viser til at det, etter hans syn, blir feil når den er på saksbehandlingsstadiet. Lunde sier imidlertid det var tilfeldig at han sendte dispensasjonssøknad dagen etter at kommunen sendte sitt varsel om kontroll.

– Endringssøknad/søknad om dispensasjon var nødvendig avvikshåndtering som foregikk uavhengig av tilsynet, skriver Lunde i en e-post.»

Dagen etter publisering, søndag 19. desember 2021, endret Budstikka tittelen i nettartikkelen til «Kommunen varslet inspeksjon. Dagen etter sendte arkitekten ny søknad». Også ingressen ble redigert:

«Her står bolighuset så å si ferdig. Men Asker kommune har varslet mulig stans. Det kan føre til at huset ikke blir godkjent.»

For øvrig ble saken publisert i papirutgaven tirsdag 21. desember 2021 med tittelen «Varslet inspeksjon – fikk søknad om dispensajon».

Videre ble byggesaken omtalt i en lederartikkel publisert torsdag 30. desember 2021 med tittelen «Nødvendig at Asker statuerer et eksempel». Her skrev Budstikka at «kommunens tilsynsavdeling ser alvorlig på saken» og har varslet «husfirmaet Gode Hus AS, Lunde Arkitektur og entreprenøren om at de risikerer å miste ansvarsretten». Budstikka skrev også:

«Dagen etter at kommunen varslet sitt tilsyn, sendte Ø[i]vind Lunde i Lunde Arkitektur søknad om dispensasjon for gesimshøyden til Asker kommune. Lunde mener at dette var tilfeldig. ‘Endringssøknad/søknad om dispensajon var nødvendig avvikshåndtering som foregikk uavhengig av tilsynet’, skrive Lunde i e-post til Budstikka.

I våre øyne kan likevel ikke dispensasjonssøknaden oppfattes som noe annet enn en innrømmelse av at det faktisk er bygget for høyt. Med alle mulige forbehold om endelig utfall av tilsynet har strengt tatt ikke kommunen noe annet valg enn å beordre stans i arbeidet og pålegge tiltakshaveren å fullføre byggearbeidene innenfor de tillatelser som er gitt.

Det må ikke være lettere å få tilgivelse enn tillatelse i slike saker. Om man ser gjennom fingrene på ulovligheter, risikerer man at også andre utbyggere tar seg til rette. (…)»

KLAGEN:

Klager er Lunde Arkitektur ved Øivind Lunde via advokat, som mener Budstikka har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det vises blant annet til følgende:

• 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger

• 4.1, om saklighet og omtanke

• 4.2, om å skille fakta og kommentar

• 4.4, om tittelbruk

• 4.5, om forhåndsdom

• 4.14, om samtidig imøtegåelse

• 4.15, om tilsvarsrett

Slik klager ser det, er Budstikkas fremstilling subjektiv, ensidig og ukritisk.

I den første publiseringen er det spesielt tittelen («Kommunen varslet inspeksjon. Så svingte arkitekten seg rundt»), klager reagerer på. Den går lenger enn det er dekning for, mener klager.

Klager skriver: «At det ble søkt om endring har ingen sammenheng med tilsynet, men er ledd i en helt ordinær avviksprosess. Det er følgelig ingen sammenheng mellom tilsynet og søknaden som ble sendt. Overskriften er basert på spekulasjoner som ikke medfører riktighet.» For øvrig mener klager at man også skulle fått uttalt seg om tittelen.

Klager viser til vedlagte korrespondanse med redaksjonen, der det går frem at klager ba Budstikka tilbakevise flere påstander etter publisering. Klager pekte blant annet på at avvik i saken ble konstatert 06.10.2021, at det ble utført tegningsendringer og gjort flere kontrollmålinger i de 14 dagene som fulgte, og at endringssøknad ble sendt naboer 20.10.2021. Endelig søknad ble sendt kommunen 10.11.2021. Klager skriver i eposten til redaksjonen: «Søknadsprosessen har derfor vært en kontinuerlig prosess fra 06.10.21 (…) til innsendelse 10.11.21 og ikke noe man ‘svinger seg rundt’ og lager på en dag som Budstikkas journalist antyder.» I samme epost innvender klager også at endringssøknad dessuten er under behandling, og at Budstikkas fremstilling om at kommunen «nekter å godkjenn[e] prosjektet» derfor også er «feilaktig og i beste fall en misforståelse». Klager skriver videre at det heller ikke stemmer at kommunen har varslet full stans i prosjektet.

Videre mener klager at også tittelen på lederartikkelen er misvisende og i strid med VVP 4.4. Klager anfører: «Overskriften, sammenholdt med tilhørende teks[t], gir et klart budskap om at de involverte forsettlig har brutt byggereglene, og at kommunen følgelig må ‘statuere et eksempel’.»

Etter klagers mening har Budstikka valgt en fremstilling «som gir inntrykk av at utbygger og ansvarlig søker ikke erkjenner at det foreligger et avvik». Det er feil og heller ikke i tråd med VVP 4.1, mener klager. Klager forklarer at det aldri er bestridt «at gesimshøyden er bygget høyere enn tillatelsen åpner for», og at det også «var bakgrunnen for at det ble meldt fra om avviket og søkt om dispensasjon».

Klager forklarer at sakens bakgrunn skyldes en feil i digitalt kartgrunnlag som ga feil høydeangivelse. Forholdet ble oppdaget av ansvarlig søker, som da altså meldte fra om avviket til kommunen, og søkte om dispensasjon.

Klager skriver: «At det oppstår avvik mellom et byggegodkjent tiltak og faktisk utførelse er ikke uvanlig i byggesaker. Normalt følges dette opp med en endringssøknad underveis i byggeprosessen. En søknad vurderes etter gjeldende regler i plan- og bygningsloven. Avslås søknaden, må det evt. gjøres endringer dersom arbeidene allerede er utførelsen. (…)»

Klager anfører at det sjelden finnes garanti for å få tillatelse til endring, og påpeker: «Utførelse i strid med tillatelsen kan ha betydelige økonomiske konsekvenser, og er sjelden noe en utbygger vil utsette seg for med vilje. Budstikka har valgt en ganske annen fremstilling, og henger ut de involverte på et grunnlag det ikke er dekning for.»

Etter klagers mening er Budstikka fremstilling også forhåndsdømmende, jf. VVP 4.5: «Redaktøren gir inntrykk av at avviket er forsettlig utført (…) og oppfordrer kommunen til å avslå endringssøknaden. Redaktøren forhåndsdømmer utbygger og Lunde arkitekter[.]»

Videre reagerer klager på at Budstikka også har tatt standpunkt til hva sakens utfall bør være før kommunen har konkludert. Slik klager ser det, har Budstikka basert seg på «at de involverte (…) spekulerer i at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse».

Klager skriver: «Redaktøren har ikke dekning for standpunktet, og de involverte ble aldri gitt anledning til å imøtegå fremstillingen før artikkelen kom på trykk. Denne type forhåndsdømming anses skadelig for de involverte, både i forhold til saksbehandlingen i kommunen (som skal behandle en søknad om endring), og for omdømmet i lokalområdet.»

Klager mener at Budstikka heller ikke har innfridd kravet i VVP 4.2 om å skille kommentar fra fakta; slik klager ser det, gis det inntrykk av at «redaktørens antakelser og spekulasjoner» er «en opplest og vedtatt sannhet».

Dessuten innvender klager at lederen «synes (…) å være unyansert mht. de faktiske forholdene». Klager peker her på uttalelsen fra naboen om at høydeavviket skal være på halvannen meter, mens kommunen derimot skal ha lagt til grunn 120 cm. Klager skriver: «En kan ikke forstå dette annerledes enn at dette er gjort for å påvirke leserne og sette vår oppdragsgiver i en dårligere lys enn det er grunnlag for.» Det anføres brudd på VVP 4.1 i denne sammenheng.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Budstikka mener å ha omtalt et aktuelt tema av stor offentlig interesse, «illustrert gjennom en konkret sak», og at de presseetiske reglene er fulgt. Budstikka viser til at fakta i saken er innhentet fra tilgjengelige dokumenter og offentlige organer, samt kommentarer fra berørte parter. Budstikka skriver: «I denne saken har Budstikka ivaretatt de ideelle oppgavene vi har som avis[.]»

Budstikka erkjenner imidlertid at første tittel ble feil, og at den ble rettet da klager tok kontakt: «Både tittel og ingress ble da endret, og det ble også lagt til en presisering nederst i artikkelen av hva som var korrigert (se vedlegg). På denne måten sørget vi for at det ble samsvar mellom tittel og artikkelinnholdet og det faktiske forholdet. Budstikka ivaretok med dette bestemmelsen i VVP 4.13 om at feil skal korrigeres.» Budstikka bekrefter også å være «kjent med at klager fortsatt er misfornøyd med de endringer som ble gjort», men redaksjonen mener fremstillingen nå beskriver fakta og at det ikke foreligger andre feil.

Når det gjelder muligheten for samtidig imøtegåelse og tilsvar, opplyser Budstikka at klager fikk mulighet til å kommentere saken, da redaksjonen tok kontakt med Lunde på telefon «allerede 7. desember», og to dager senere på epost.

Budstikka skriver: «At arkitekt Lunde ikke ønsket å kommentere saken, utover det som blir gjengitt i artikkelen, var et valg han selv foretok. Budstikka har på sin side ivaretatt kravet i VVP 4.14 om at den som blir utsatt for sterke beskyldninger så vidt mulig skal ha anledning til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Vi har videre forholdt oss til at nyhetsformidlingen eller omtalen av saken i seg selv, ikke kan stanses eller la seg hindre av at en part ikke er villig til å uttale seg. Budstikka kan følgelig ikke se at vi har brutt VVP 4.14. Vi kan heller ikke se at vi har brutt VVP 4.15. Vi har hele tiden gitt Øivind Lunde anledningen til å komme til orde med sin versjon, noe han da også har gjort, ikke minst i en debattartikkel - publisert på Budstikka.no 18. januar og i avisutgaven 19. januar.»

Når det gjelder den påklagede lederartikkelen, påpeker Budstikka at den tydelig fremstår som nettopp det, da den er publisert under vignetten «Leder og debatt». Budstikka anfører: «Meninger er noe en avis skal ha. Det er ingen nøytralitetskrav til en mening i en avis. At klager er uenige i våre vurderinger er således ikke noe presseetisk problem. Pressens Faglige Utvalg har gjentatte ganger slått fast at det skal være stor takhøyde og romslighet for kommentarer (…).» Budstikka kan ikke se at klagers rett til samtidig imøtegåelse er utløst i lederen, og gjentar at klager har fått komme til orde gjennom et publisert tilsvar, jf. VVP 4.15.

Etter Budstikkas mening bygger lederartikkelen dessuten på faktiske forhold som kommer frem i nyhetsartikkelen.

Når det gjelder tittelen på lederen, skriver avisa: «Overskriften på lederen gir et helt korrekt bilde av den meningen vi forfekter i artikkelen, og går derfor ikke ut over det som det er grunnlag for i teksten. Uenighet med vår mening er legitimt.»

For øvrig avviser Budstikka anførselen om forhåndsdom: «Dette dreier seg ikke om noen rettsreportasje og det foreligger ingen forhåndsdom, men kun en vurdering fra vår side av hva et riktig utfall [av] den kommunale saksbehandlingen bør være. VVP 4.5 er i denne sammenheng etter vårt syn irrelevant.»

Klager fastholder sitt syn om at Budstikkas fremstilling er ukritisk og misvisende, og at tittelen Budstikka valgte å publisere, «ikke kan forstås annerledes enn at søknaden om endring ble fremsatt som en følge av kommunens varslede inspeksjon, og ikke som ledd i tiltakshavers/ansvarlig søkers ‘frivillig’ håndtering av avvik».

Klager viser til kontakten som har vært med redaksjonen, deriblant en epost sendt 09.12.2021. Her ble klager spurt om dispensasjonssøknaden til kommunen ble sendt som følge av kommunens varsel om dokumenttilsyn, eller om det var noen annen forklaring. Klagers svar siteres: «Dette er helt tilfeldig. Endringssøknad/søknad om dispensasjon var nødvendig avvikshåndtering som foregikk uavhengig av tilsynet og var igangsatt tidligere da avvikene ble konstatert.»

Klager skriver: «Overskriften gir derfor et uriktig bilde av den faktiske situasjonen, som er egnet til å fremstille ansvarlig søker i et dårlig lys, noe det ikke er faktisk grunnlag for. Avvik i saken ble konstatert 6. oktober 2021. (…) Kommunen varslet tilsyn 9. november, lenge etter at prosessen med å søke om endring var igangsatt.»

Klager mener også at Budstikka «var kjent med endringssøknaden», da den ligger offentlig tilgjengelig på kommunens saksinnsyn. Klager anfører: «Det fremkommer klart i søknaden at nabomerknader er kommentert. Det må dermed også ha fremstått klart for Budstikka at prosessen med å søke om endring var igangsatt før det varslede tilsynet. I e-post 9. desember fra Lunde til Budstikka opplyste også Lunde at det var tilfeldig at søknaden ble sendt dagen etter at kommunen sendte brev med varsel om tilsyn, og at søknaden ble sendt som ledd i nødvendig avvikshåndtering. Budstikka valgte likevel en overskrift som gir inntrykk av at Lunde ‘kastet seg rundt’ etter at kommunen varslet tilsyn. Lunde vil hevde at Budstikka, med denne spekulative og grunnløse påstanden, gir leserne inntrykk av at Lunde søkte på grunn av det varslede tilsynet, og ikke for at han selv hadde oppdaget avvik og fulgte opp disse på ordinær måte. Budstikka var altså uttrykkelig gjort oppmerksom på feilen før publisering. Budstikka valgte likevel å bruke en spekulativ og uriktig overskrift.»

Videre opplyses det at klager også tok kontakt (20.12.2021) etter at tittel var endret og påpekte at den «fortsatt var spekulativ og ga inntrykk av at det var en sammenheng mellom kommunens varsel om inspeksjon og at søknaden bel sendt». Slik klager ser det, bryter tittelen ikke bare med VVP 4.4, men også med VVP 3.2.

Klager påpeker også det klager mener er ytterligere feil i det publiserte, som påstanden om at kommunen nektet å godkjenne huset og varslet full stans i prosjektet.

Klager skriver: «Feilene skulle aldri skjedd, og er kun delvis rettet. Det er grunn til å tro at feilene skyldes at Budstikka stolte blindt på en nabo (…) Journalisten kan ikke ha kontrollert opplysningene som ble gitt, og heller ikke valgt å ta inn over seg opplysningene som Lunde ga. Lunde mener Budstikka, ved publisering av artikkelen 18. november, brøt VVP 3.2 og 4.5. Feilene ble først beklaget i telefonmøte 4. februar 2022.»

Etter klagers mening bygger lederartikkelen også på uriktig faktum. Klager skriver: «Lunde kan slutte seg til at det, som et utgangspunkt, skal være stor takhøyde og romslighet for kommentarer, og at leder må stå fritt til å ytre seg. Det bør imidlertid utvises større varsomhet når saker er under behandling, enten i forvaltningen eller i rettsprosesser. Ettersom leder kan oppfattes å stille seg til doms over saken, må det stilles krav til at de faktiske forholdene som meningsutvekslingen bygger på, er grundig kontrollert.»

Klager anfører: «Det er uklart hva som skiller denne saken fra øvrige saker med avvikshåndtering. Dersom ytringen er relatert til høyden på huset, må dette være basert på et avvik på gesimsen på 30 cm, og ikke nesten halvannen meter, slik artikkelforfatteren synes å legge til grunn ved henvisningen til naboens uttalelser. Det er ellers uklart hvorfor det i denne saken skulle være nødvendig å statuere et eksempel. (…) Henvisningen til at også andre utbyggere tar seg til rette indikerer at denne utbyggeren (Gode Hus AS) bevisst har tatt seg til rette, gjerne i samarbeid med Lunde. Det er en grunnløs spekulasjon. Avviket er søkt rettet ved endringssøknad. Utbygger risikere at søknaden ikke ble godkjent og at konstruksjonen måtte endres. Få er villige til å spekulere i dette.»

Avslutningsvis skriver klager: «Budstikkas lemfeldige forhold til sakens faktiske forhold i artikkelen 18. desember, og oppfølgende lederartikkel, som må være basert på feil premisser, har påført både Lunde og utbygger stor skade.»

Budstikka opplyser «at Lunde Arkitektur, Gode Hus as og gravefirmaet 17. februar ble fratatt ansvarsretten for prosjektet av Asker kommune», og skriver videre: «Vi vil bemerke at kommunen skriver følgende i sitt brev 17. februar, der selskapene fratas ansvarsretten: "Tilsynet finner det også underlig at avviksrapporten "plutselig" er underskrevet og godkjent av prosjektansvarlig Lunde Arkitektur samme dag som kommunen varslet tilsyn. (...)Vi legger derfor til grunn at foretaket ikke i tilstrekkelig grad har håndtert avviket før kommunens tilsyn." (…)»

Budstikka imøtegår videre påstand om ukritisk journalistikk: «Som det fremgår av saken er dette feil, fordi Budstikka både har intervjuet lederen for kommunens tilsynsavdeling og gjengitt det svaret Lunde var villig til å gi. I merknadene gjøres det også et poeng av at gesimshøyden er 30 cm for høy, ikke 120 cm som kommunen anslår eller nesten halvannen meter, slik naboen hevder. Det er her grunn til å påpeke at saken ikke utelukkende omhandler gesimshøyde, men også hvilken kotehøyde bygget er oppført på.»

Budstikka fastholder også at lederartikkelen bygger på fakta: «Budstikka har referert til nabos påstand om høyde på bygget. Lederartikkelen påpeker mulige konsekvenser i form av tapt ansvarsrett og hele Lundes tilsvar fra nyhetsartikkelen er referert til i lederen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Budstikka omtalte i desember 2021 et byggeprosjekt, der en nabo klaget på at huset var bygget for høyt. Tittelen i første publisering var: «Kommunen varslet inspeksjon. Så svingte arkitekten seg rundt». Dagen etter ble tittelen endret til «Kommunen varslet inspeksjon. Dagen etter sendte arkitekten ny søknad». Saken ble også omtalt i en lederartikkel med tittelen «Nødvendig at Asker statuerer et eksempel».

Klager er omtalte arkitekt ved advokat, som mener Budstikkas fremstilling er ukritisk, misvisende og usaklig, og at særlig titler og ingresser går lenger enn det er dekning for. Klager påpeker at dispensasjonssøknaden var ledd i en ordinær avviksprosess, som startet lenge før det ble varslet inspeksjon. Etter klagers mening kan titlene imidlertid ikke forstås på annen måte enn at søknad ble sendt som følge av kommunens varsel, noe som er feil. Slik klager ser det, har Budstikka også feilaktig gitt inntrykk av at byggeregler er brutt med vilje.

Budstikka mener å ha omtalt et aktuelt tema av offentlig interesse, i tråd med Vær Varsom-plakaten (VVP). Budstikka skriver at omtalen er basert på fakta fra tilgjengelige dokumenter og offentlige organer, samt kommentarer fra berørte parter. Budstikka erkjenner imidlertid at første tittel og ingress ble feil, og at den derfor ble korrigert. Videre påpeker redaksjonen at klager fikk anledning til samtidig imøtegåelse. Klagers korte svar ble gjengitt, og klager har i ettertid også fått et tilsvar på trykk. Slik Budstikka ser det, er det tydelig at lederen formidler avisas synspunkt, som klager kan være uenig i, men som ikke innebærer noe presseetisk overtramp.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker medienes rett til å sette søkelys på det som skjer i samfunnet. Budstikka måtte derfor kunne omtale det aktuelle byggeprosjektet, og på lederplass ytre sine meninger om hvordan kommunen bør håndtere saken og dispensasjonssøknaden.

PFU forstår samtidig at klager reagerer på fremstillingen. I lederartikkelen var det formuleringer som kan leses som at klager har avvist at det er bygget for høyt, noe som ikke stemmer. Dessuten inneholdt lederen sterke meninger som grenser opp til den typen anklager som utløser rett på samtidig imøtegåelse, som at man har tatt seg til rette og ikke respektert spillereglene. Det skal imidlertid være stor takhøyde på meningsplass, og også et visst rom for feiltolkninger. I dette tilfellet mener utvalget at det handler om en type kritikk som kan svares opp gjennom tilsvar, og at innholdet i lederartikkelen derfor er innenfor det som må aksepteres. PFU registrerer også at klager kom til orde gjennom et debattinnlegg i etterkant.

Når det gjelder nyhetsomtalen, konstaterer PFU at det er tydelig at påstanden om at det er bygget for høyt med vilje, blir fremsatt av naboen, og at klager har fått mulighet til å uttale seg. Slik utvalget ser det, har Budstikka vært i kontakt med relevante kilder, og tilstrebet nødvendig kildebredde, jf. VVVP 3.2.

Det er medienes rett å velge en vinkling, men som PFU har påpekt, må vinklingen aldri gå på bekostning av etterretteligheten. I dette tilfellet måtte Budstikka korrigere tittel og ingress etter publisering. PFU er enig med klager i at den opprinnelige vinklingen skapte et inntrykk av at det var en årsakssammenheng mellom den varslede inspeksjonen og klagers søknad, noe det ikke var dekning for. Budstikka brøt derfor i utgangspunktet VVP 4.4, som sier at titler og ingress skal ha dekning i stoffet. Etter utvalgets mening veier ikke korrigeringen opp for det opprinnelige overtrampet.

For øvrig merker utvalget seg at Budstikka har lagt til en merknad i publiseringen etter at tittel og ingress ble korrigert. Utvalget merker seg at kun deler av det som var korrigert ble omtalt her, og utvalget vil på generelt grunnlag anmode redaksjonene om å være tydelige i sine rettelser og klargjøre hva som var feil.

Budstikka har brutt god presseskikk på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 30. mars 2022

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg, Melissa Jocelyn Lesamana