PFU-sak 22-061NN mot Tidens Krav

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Tidens Krav om en bilulykke, som førte til tiltale mot tre unge mennesker for brudd på veitrafikkloven. I artikkelen het det at det ifølge tiltalen var den unge kvinnen som førte bilen. Hun ble tiltalt for promillekjøring, for ikke å ha meldt fra til politiet om ulykken og for å ha forlatt en skadet passasjer.

Klager er den unge kvinnen. Hun påpeker at det ikke var tre personer i bilen da ulykken skjedde, men at den tredje kom for å hjelpe dem etter utforkjøringen. Ifølge klager varslet de helsepersonell om ulykken før de dro fra stedet. Klager reagerer på at avisen omtalte tiltalen uten at hun visste om det. Videre mener hun det ble publisert uriktige opplysninger som satte henne i et dårlig lys. Hun peker på at hun bor på en liten plass, der alle skjønte hvem som ble omtalt i artikkelen.

Tidens Krav beklager at avisen feilaktig skrev at det var tre personer i bilen, og opplyser at det ble publisert en rettelse. Redaksjonen mener feilen oppstod som følge av en misforståelse, ikke på grunn av manglende kildekontroll. Avisen fremholder at den må kunne stole på politiet som kilde og referere en tiltalebeslutning, så lenge denne ikke presenteres som fakta.

Tidens Krav mener de involverte ikke ble identifisert for andre enn de som allerede kjente saken. I og med at alle de omtalte personene var anonymisert, er det ingen krav til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, anfører avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er pressens oppgave å informere om det som skjer i samfunnet, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Tidens Krav var derfor i sin rett til å omtale tiltalen. Utvalget registrerer at tiltalepunktene ble presentert med nødvendig forbehold, slik at disse ikke fremstod som fakta, jf. kravene til opplysningskontroll i VVP 3.2. Avisen hentet tiltalen på www.domstol.no, og måtte kunne gå ut fra at de tiltalte var orientert, siden den allerede var gjort tilgjengelig for offentligheten.

VVP 4.7 pålegger mediene å være varsomme med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Selv om Tidens Krav har anonymisert klager, ser utvalget at det ikke kan utelukkes at klager kan ha blitt identifisert av enkelte utenfor den kretsen som allerede måtte kjenne til saken. Utvalget kommer likevel frem til at det er innenfor det presseetisk akseptable.

Tiltalen mot klager er alvorlig; påtalemyndigheten mener tiltalte har forlatt en skadet person. VVP 4.14 pålegger mediene å la den angrepne få mulighet til å ta til motmæle når sterke beskyldninger av faktisk art fremsettes, som er tilfelle her. Samtidig handler det her om en påstand retten skal ta stilling til, og der klager og de øvrige tiltalte var anonymisert. Som utvalget har påpekt tidligere, vil en anonymisering kunne innebære at redaksjonen likevel ikke må innhente samtidig imøtegåelse. I dette tilfellet ser utvalget at Tidens Krav kunne gjort mer for å anonymisere klager, men kommer under tvil frem til at anonymiseringen er tilstrekkelig til at retten til samtidig imøtegåelse ikke er utløst. Utvalget minner imidlertid om at den samtidige imøtegåelsen er ment å gjøre journalistikken bedre, ved at begge sider av saken belyses.

PFU legger til grunn at Tidens Krav vil referere fra rettsbehandlingen, jf. VVP 4.5, om å omtale rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere. Da vil klager få mulighet til å svare på anklagene og komme med sin versjon av hendelsen, jf. VVP 4.14.

Etter en samlet vurdering har Tidens Krav ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31.august 2022

Anne Weider Aasen,

Frode Hansen, Øyvind Kvalnes, Melissa Lesamana,

Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge