PFU-sak 22-090Dag Arne Brænd mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK publiserte lørdag 16. april 2022 en langlesings-artikkel med tittelen «Den koselige og snille gutten som ble torturist og drapsmann». Artikkelen fortalte om Arne Brænd som etter krigen ble dømt til døden for drap på en Milorg-leder og handlinger han utførte da han deltok på nazistenes side.

Artikkelen kan leses her:

KLAGEN:

Klager er sønn av omtalte. Han skriver: «Arne Brænd er død, men har kone, barn (meg) og barnebarn som lever i Norge i dag. Saken har ingen relevans til andre saker i nyhetsbildet i dag. Det er ikke gjort noen forsøk på å kontakte meg (sønn) før publisering. Artikkelen inneholder i tillegg faktafeil i etterhistorien. Nødvendigheten av publisering burde vært veid opp mot belastningen for de pårørende og de pårørende burde vært kontaktet. Av de som kjente Arne Brænd godt er jeg den som kjente han best av de som fremdeles er i live og i stand til å uttale seg. Dette er fremdeles en betent sak.»

Slik klager ser det, «spekulerer [artikkelen] i de psykologiske aspektene som fører til at en ung mann kan bli torturist». Klager skriver: «Dette kan være en interessant debatt om den føres med noenlunde kjennskap til bakgrunn og med faglig presisjon, men i artikkelen reduseres alt til lett lørdagsunderholdning. Leseren blir presentert ‘den koselige og snille gutten som ble torturist og drapsmann’ uten noen egentlig analyse av bakgrunnen som gjør folk lettere mottagelig for denne typen ideologi. Sett på denne bakgrunnen kan jeg ikke se at artikkelen beveger seg bortenfor å være påskeaftenunderholdning med et lite gys.

Det er fremdeles forbundet med et sterkt stigma å være i slekt med folk med Arne Brænds bakgrunn. Samtidig må det tåles, hvis debatten føres på en måte som er tjenlig ut over underholdning. I denne saken nåes etter min mening ikke denne balansen.»

Klager anfører brudd på punktene 3.9, 4.6 og 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP):

«3.9: Artikkelen opptrer ikke hensynsfullt. Den har heller ikke søkt pårørende informasjon for å kunne gi et dekkende bilde av saken. De har heller ikke varslet pårørende om at saken skulle publiseres. Saken har ikke noe tidspress som tilsier at det ville vært urimelig å ta kontakt – det er en gammel sak.

4.6: Fordi den ikke tar nok hensyn til de etterlatte, og fordi den ikke har gjort noe forsøk på å underrette pårørende til Arne Brænd før publisering

4.7: Saken som prinsipp (hvordan forledes unge menn til å bli nazister) kan like godt diskuteres uten identifikasjon med bilde og navn. Hvis dette hadde vært artikkelens formål kunne den vært publisert i anonymisert form uten at det hadde svekket analysen. Navn og bilde i denne saken tilfredsstiller kun kikkerbehovet hos leseren og gir mer klikk, på bekostning av oss pårørende.»

For detaljer om etterhistorien, som klager anfører er feilaktig fremstilt, se klagers redegjørelse i vedlagte klage, side 2–4.

TILSVARSRUNDEN:

NRK viser til at omtalen i hovedsak er basert på skriftlige kilder fra Riksarkivet, i tillegg til intervju med en lokalhistoriker (Jon Vegard Lunde), samt en bakgrunnssamtale med NRK-journalist Eirik Veum som har skrevet bøker om mennesker som valgte tysk side under krigen.

NRK skriver: «I et bredt kildegrunnlag var det få opplysninger om Arne Brænds barndom, og verken Brænd selv eller andre kilder fra rettsoppgjøret pekte på dette som årsaker til at han gikk inn i Nasjonal Samling og senere statspolitiet eller begikk de handlingene han gjorde. (…) Opplysningen om at Arne Brænd flyttet til Trondheim etter endt soning og ble en vellykket forretningsmann stammer fra to kilder: lokalhistoriker Jon Vegard Lunde i intervjuet til vår artikkel og motstandskvinnen Eva Jørgensen (senere Kløvstad) i et tidligere intervju med Norsk Hjemmefrontmuseum. Jørgensen var sekretær for Milorg i Hamar-området og hadde dermed førstehåndskjennskap til drapet på Milorg-leder Christian Juell Sandberg (som Arne Brænd ble dømt for) og andre hendelser i denne perioden.»

NRK skriver også: «Andre verdenskrig er en stor hendelse i Norges historie, og det må generelt være et stort rom for åpenhet og offentlighet i medienes omtale av sentrale hendelser og aktører i krigen. Dette gjelder også nordmenn som ble dømt for krigsforbrytelser, og dommen mot Arne Brænd gjaldt svært alvorlige forhold og var en av de relativt få sakene i landssvikoppgjøret hvor det ble idømt dødsstraff.»

Slik NRK ser det, var det akseptabelt å identifisere omtalte: «I en slik sak tilsier sakens omfang og den allmenne interessen at det må være presseetisk akseptabelt å identifisere den det gjelder. Bildene som er brukt i saken stammer fra krigshistoriske arkiver og er relevant dokumentasjon om perioden som omtales i artikkelen. Arne Brænd er ellers blitt identifisert en rekke ganger av NRK og andre medier i tidligere omtale, samt i flere dokumentarbøker om Norges krigshistorie.» NRK viser til noen eksempler, se lenker side 1 i tilsvaret (vedlagt).

Når det gjelder hensyn i det journalistiske arbeidet, jf. VVP 3.9, anfører NRK: «I utgangspunktet vil vi i en sak som denne ta kontakt med familien til den det gjelder og informere om publisering av en slik artikkel, hvor forhold som kan være en belastning for pårørende blir såpass bredt omtalt. I praksis var dette vanskelig å gjennomføre når det gjaldt denne saken. Opplysningene redaksjonen har funnet om Arne Brænd gjennom Riksarkivet og andre kilder inneholder ingen informasjon om Brænds familie etter krigen, heller ikke at han ble gift og fikk en sønn. Redaksjonen hadde dermed ingen navn å gå etter – et søk hos Gule Sider viste at det er 173 personer med navnet Brænd som er registrert med telefonnummer i Norge, men vi hadde ingen informasjon om noen av disse var i nær slekt med Arne Brænd. Vår vurdering var derfor at det vanskelig lot seg gjøre å finne fram til eventuelle nære pårørende før publisering.»

NRK uttrykker samtidig forståelse for den belastning det er for nær familie når enkeltpersoner omtales med navn og bilde i slike sammenhenger som her. Etter NRKs mening bør mediene tilstrebe å informere nære pårørende før publisering av saker som kan oppleves belastende, men NRK mener «dette ikke kan være et absolutt presseetisk krav når det gjelder forhold av allmenn interesse som ligger mer enn 75 år tilbake i tid, i en sak som er betydelig omtalt tidligere og der den som omtales ikke lenger er i live».

NRK avviser også at omtalen er spekulativ, og mener derimot artikkelen forsøker å nyansere bildet og finne mulige forklaringer på hvorfor omtalte havnet i sikkerhetspolitiet. NRK påpeker: «De mulige forklaringene som drøftes i artikkelen er ikke redaksjonens spekulasjoner, men bygger på skriftlig dokumentasjon fra riksarkivet med politi- og domstolsforklaringer, brev fra familie og bekjente til domstolene og informasjon om dommen og senere omgjøring av denne.»

I lys av ovennevnte avviser NRK brudd på god presseskikk i dette tilfellet.

Klager fastholder sitt syn om at NRK har brutt god presseskikk, og innvender at annen omtale som NRK har lenket til er annerledes, blant annet fordi de ikke inneholder bilder: «Dette kan ikke sammenlignes med eksponeringen en frontside artikkel på nrk.no med navn og bilde gir. Ingen jeg kjenner har fått med seg de andre, jeg ble nedringt etter NRK oppslaget. Igjen, når det tas stilling til om identifisering er presseetisk akseptabelt må sees i sammenheng med grad og type eksponering og hvilken kontekst det gjøres i. Etter min mening er NRKs eksempler på tidligere eksponering ikke relevant for denne klagen og kan ikke legges til grunn.»

Videre reagerer klager på at NRK har hatt vanskeligheter med å finne frem til pårørende: «Et søk i Gulesider på ‘Brænd’ i Trondheim (som må sies å være relevant for artikkelen) gir 5 treff, hvor 3 er i nær slekt med Arne Brænd. Gården Balstad i Rendalen som er nevnt i refererte artikler om Arne Brænds arrestasjon (det var der han ble arrestert) drives fremdeles av mitt søskenbarn Jo Embret Brænd (sønn av Embret som arresterte han). Det kunne vært et sted å spørre.» Klager peker også på at et Google-søk på «Brænd» gir klagers navn på tredje treff, der man får opp mann født 1960 om man klikker på lenken: «Det kunne ringt en bjelle. Jeg er ikke spesielt imponert. Jeg tror enhver gravende journalist (kanskje med unntak av de hos NRK) ville vært i stand til å etablere et bilde av slektsforhold i løpet av 5 minutter om han hadde prøvd. Jeg tror ikke på NRKs forklaring her, jeg tror den er etablert i etterkant. Jeg tror ganske enkelt det ikke har vært gjort noe forsøk på å kontakte etterlatte, jeg tror ikke det har vært vurdert.»

NRK viser til at Google-søk på «Arne Brænd krigen» gir mange treff på Arne Brænds sak: «Ved søk på ‘Arne Brænd’ kommer ‘rettsoppgjøret etter krigen’ opp som første relaterte søk. Selv om søkene også gir treff på artikler som inneholder disse ordene i andre kombinasjoner, kan det ikke være tvil om at Arne Brænds sak tidligere er offentlig omtalt i en rekke kilder.»

NRK påpeker at artikkelen gjelder «forhold av klar allmenn interesse som ligger mer enn 75 år tilbake i tid, personen som ble omtalt er ikke lenger i live og saken er omtalt i medier og andre offentlige kilder en rekke ganger tidligere». NRK skriver: «Med dette utgangspunktet prioriterte ikke redaksjonen å kontakte noen av de mange som heter Brænd for å undersøke nærmere om det var nær familie blant dem.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NRK publiserte i april 2022 en lengre nettartikkel om en mann som etter krigen ble dømt til døden for drap og handlinger han hadde utført for nazistene. Artikkelen skildret handlingene han hadde vært med på. Av omtalen kom det også frem at dommen senere ble omgjort til livsvarig fengsel, men at mannen i 1954 ble løslatt.

Klager er sønn av den omtalte mannen. Han opplyser at kona til omtalte fremdeles lever, og det reageres på at NRK ikke tok kontakt med dem før publisering. Klager påpeker at det fremdeles er forbundet med et sterkt stigma å være i slekt med folk med omtaltes bakgrunn. Klager mener NRK burde tatt hensyn til belastningen omtalen påfører de pårørende, og at det ikke var nødvendig å identifisere omtalte med navn og bilde. Etter klagers mening er fremstillingen både ufullstendig og spekulativ. Klager anfører også at det gis et feilaktig bilde av omtaltes liv etter løslatelsen.

NRK forstår at omtalen oppleves belastende for nær familie, og er enig i at mediene bør informere nære pårørende før publisering av saker som kan oppleves belastende. NRK opplyser at det var vanskelig her, da NRK ikke fant pårørende eller informasjon om at omtalte fikk familie. Slik NRK ser det, kan det ikke være et absolutt presseetisk krav å kontakte pårørende når det gjelder forhold av allmenn interesse som ligger så langt tilbake i tid, som er omtalt tidligere, og der den omtalte er død. Dessuten anfører NRK at omtalte dom gjaldt svært alvorlige forhold, og NRK mener sakens omfang og allmenne interesse tilsa at det var presseetisk akseptabelt å identifisere. NRK avviser at omtalen er spekulativ, og mener den derimot nyanserer bildet. For øvrig anfører NRK at fremstillingen er basert på et bredt kildegrunnlag.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at det er en del av medienes oppgave å fortelle om det som skjer i samfunnet, også det som har skjedd, som historiske hendelser. PFU forstår imidlertid at det for nære pårørende oppleves belastende når den typen hendelser som det her er snakk om, trekkes frem. Utvalget minner om at hensikten med de presseetiske normene, Vær Varsom-plakaten (VVP), er å hjelpe redaksjonene til ikke å påføre mennesker unødige belastninger. Mediene skal utvise hensyn.

Som utvalget har påpekt tidligere vil det i mange tilfeller være relevant å ta kontakt med direkte berørte, ikke for at de skal avgjøre om og hva som skal publiseres, men for at de skal være forberedt på publiseringen, og eventuelt kunne bidra med opplysninger. Selv om kontakt med klager kunne gitt redaksjonen ytterligere informasjon, mener PFU at NRK måtte kunne basere omtalen på det kildegrunnlaget redaksjonen hadde, og at det i dette tilfellet ikke er publisert den typen feil som utgjør et presseetisk overtramp. Utvalget mener også det var akseptabelt å identifisere omtalte, gitt alvorligheten i forholdene han ble dømt for.

Gitt den belastning tematikken i det publiserte innebærer for pårørende, mener PFU at NRK kunne tatt større hensyn i forkant av publiseringen, jf. VVP 3.9. Slik utvalget ser det, burde det vært mulig for NRK å avklare hvorvidt omtalte hadde etterkommere eller ei. Likevel kommer PFU til at fraværet av kontakt i dette tilfellet ikke utgjør et presseetisk overtramp.

Utvalget legger her vekt på at det handlet om historiske hendelser og en person hvis handlinger har vært omtalt flere ganger tidligere. Saken hadde offentlig interesse.

Etter en samlet vurdering har NRK ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2022

Anne Weider Aasen,

Gunnar Kagge, Nina Hernæs, Frode Hansen,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Jocelyn Lesamana