PFU-sak 22-099Julian Karenga mot Romerikes Blad

SAMMENDRAG:

Romerikes Blad (RB) publiserte 30. januar 2022 en artikkel på nett med tittelen:

«Da Julian vokste opp følte han at alle hatet ham – så tok han ansvar selv»

I ingressen stod det:

«– Ingen er født til å hate eller diskriminere. Vi henter det jo fra et sted.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte mannen. Han mener RB har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

• 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

• 3.3, om klare premisser

• 3.7, om sitatbruk

• 4.1, om saklighet og omtanke

• 4.3, om stigmatiserende omtale

• 4.4, om dekning for titler etc.

Klager opplever at saken ble en annen enn det han sa ja til å være med på. Ifølge klager inngikk han en avtale med journalisten om å bli intervjuet om «hvorfor det er viktig å snakke med ungdom om rasisme».

«Men jeg opplever ikke avtalen vår som gjeldende for måten saken ble til slutt. Jeg føler ikke at saken ender opp som en passende representasjon av samtalen jeg hadde med journalisten, jeg mottok en sitatsjekk, men den mangler selvfølgelig vinklingen journalist/redaktør ender opp med å styre sitatene i», skriver klager.

Videre fremholder klager at tittelen er feil. Den representerer hverken noe han har sagt eller noe som står i artikkelen, mener klager.

«Jeg (…) vil understreke at uttalelsen i overskriften ikke er noe jeg har sagt på noe tidspunkt, noensinne, i hele mitt liv», skriver han.

Han mener også at tittelen antyder at det er den som blir hatet som har ansvaret, når det i realiteten er motsatt.

Slik klager ser det, er artikkelen en stereotypisk fremstilling av personer med mørkere hudfarge, og han opplever det stigmatiserende. Han skriver:

«(…) bruddet på forhåndsbestemt premiss når det gjelder hva intervjuet skal fokusere på, gjøres gjennom at fokus i artikkelen skiftes fra yrke, prosjekt og arrangement til hudfarge og person; det er problematisk fordi det gir seg hen til en ratifisert stereotypi om hvordan melaninrike mennesker blir oppfattet og fremstilt i offentligheten, at hudfarge går på bekostning av yrke og ferdigheter. Det er nyttig for en avis å skrive en sak om sinte melaninrike menn, triste melaninrike menn og melaninrike mennesker som har opplevd urett fordi det er en sammenstilling vi er historisk kjent med, i - jeg vil si - største delene av den vestlige verden.»

Fremstillingen av hans oppvekst er «uvelkommen og usann», skriver klager.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Romerikes Blad avviser at god presseskikk er brutt.

RB opplyser at artikkelen ble til ved at Unge Viken Teater kontaktet deres journalist og inviterte henne til å dekke klagers stykke. Journalisten fikk tilsendt en pressemelding, der det stod:

«Kjære anmelder! Vi er stolte over å ønske deg velkommen til «Snøbrun», en sterk, selvbiografisk debutmonolog skrevet av den fremadstormende dramatikeren Julian Karenga (26). ‘Snøbrun’ handler om rasistiske opplevelser i egen oppvekst, om hvordan vi møter hverandre - på godt og vondt og om å heie på seg selv; å være stolt av egne kulturelle røtter og å stå med rak rygg når det begynner å storme!»

Avisen skriver følgende om kontaktet med klager før publisering:

«I mailkorrespondansen mellom vår journalist og Karenga er tonen god, og premissene for intervjuet blir tydeliggjort: Lage en forhåndsomtale av forestillingen og belyse hvorfor det er viktig å samtale med unge om rasisme. Karenga forteller i telefonintervjuet åpenhjertig om bakgrunnen for at han skapte forestillingen ‘Snøbrun’, og om hvordan den handler om hans egen oppvekst som var preget av en rekke rasistiske opplevelser. Han fortalte at han i oppveksten kunne føle seg både hatet, misforstått og stemplet av omverden kun på grunn av hvordan han så ut. Videre fortalte han at han ønsket å bruke de vonde følelsene og opplevelsene han har hatt med rasisme til å gjøre noe fint, forestillingen ‘Snøbrun’. Han fortalte at alt baserer seg på reelle hendelser.»

RB opplyser at journalisten sendte hele artikkelen utenom overskriften til klager før publisering. «Klager godkjenner (…) teksten med smilefjes, så vi kan ikke se hvilke premisser/avtaler vi skal ha brutt», skriver avisen.

Når det gjelder tittelen, fremholder RB at den er basert på «journalistens forståelse av samtalen med ham».

«Tittelen er vår forståelse/slutning av intervjuet og artikkelen. Vi mener han tolker overskriften i verste mening når han mener vi med sammendraget hevder at det er offerets oppgave å ta grep mot rasisme. Det er det selvfølgelig ikke, og det har aldri vært vår intensjon å formidle et slikt budskap.»

Avisen kan ikke se at artikkelen er stigmatiserende.

«Karenga tillegger Romerikes Blad holdninger vi overhodet ikke kjenner oss igjen i. Han mener teksten og vinklingen er en voldsom påstand som bygger opp under ‘stereotypier som er full av rasistiske konnotasjoner’ som legger til grunn at ‘melaninrike mennesker’ […] er ‘underlegne andre folkegrupper i samfunnet’. (…) Vi synes dette er å gå langt i tolkningen av en vennligsinnet omtale av en forestilling, der vi har laget vinklingen, men klageren har godkjent teksten.»

Klager fastholder klagen, og skriver:

«(…) grunnen til at jeg opprinnelig ikke ønsket å stille til intervju er at med slikt materiale og tematikk som forestillingen min befinner seg innenfor, så er det tendenser for aviser å skulle fokusere på min egen historie, fremfor å fokusere på yrke, budskap eller anledning.»

Han forteller at han skrev følgende til journalisten før publisering: «jeg er ikke interessert i å gjøre intervjuer hvor virket mitt gjøres om til en offerhistorie...»

Klager opplyser videre:

«Etter en telefonsamtale med teatersjef Kari Ramnefjell, hos Unge Viken Teater, snudde jeg og tenkte at jeg kan jo gi det et forsøk, om vi setter premissene for intervjuet på forhånd.

Jeg sender igjen mail, og beklager at jeg reagerte litt fort, skriver «at selv om jeg er dramatiker og skuespiller så handler sakene først og fremst om ‘denne brune stakkars gutten som har opplevd rasisme og nå vil fortelle historien sin’» jeg er så lei av å bli gjort om til ett offer, det tærer på. Så da skjer det at jeg reagerer litt...» og henviser til min reaksjon, videre skriver jeg: «men, jeg tenkte at hvis du fremdeles er interessert i å skrive så kan vi jo snakke litt om UNG TEKST og dramatikerrollen. Jeg har jo utviklet Snøbrun gjennom UNG TEKST samt noen andre kanaler, så kan vi peile oss inn på hvorfor jeg har laget forestillingen?»»

Ifølge klager skrev journalisten tilbake:

«det forstår jeg veldig godt at du er lei av. Jeg har ikke lyst å lage det til en offerhistorie, og det er veldig viktig for meg at saken blir slik du ønsker. Hadde det gått an å vinkle det mer mot hvorfor det er viktig å snakke med ungdom om rasisme for eksempel?»

Klager svarte at de godt kunne «snakke om det fra den vinklingen», og argumenterer for at det dermed var lagt som et premiss at vinklingen skulle rettes mot «å snakke med ungdom om rasisme».

«Er det da forenelig, med utgangspunkt i dette premisset, å vinkle saken inn mot min egen oppvekst?», spør klager.

Klager fastholder dessuten at tittelen tillegger ham følelser og opplevelser han ikke har.

Romerikes Blad viser til sitt første tilsvar og mener det er en «urimelig stempling» å kalle artikkelen for rasistisk.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Romerikes Blad om et teaterstykke, og mannen som hadde skrevet stykket. Artikkelen var vinklet på mannens oppvekst og erfaring med rasisme, som også teaterstykket var basert på. I tittelen stod det: «Da Julian vokste opp følte han at alle hatet ham – så tok han ansvar selv».

Klager er den omtalte mannen. Han opplyser at han ikke ønsket å medvirke til en nyhetssak som fokuserte på hans egne erfaringer og fremstilte ham i en offerrolle. Klager mener dette ble avtalt med journalisten på forhånd, og at avisen derfor brøt en avtale da vinklingen likevel handlet om oppveksten hans. Videre opplyser klager at tittelen er helt feil. Han har aldri noen gang sagt at han følte alle hatet ham. Ifølge klager er publiseringen stigmatiserende overfor mennesker med mørk hudfarge.

Romerikes Blad avviser at god presseskikk er brutt. Avisen opplyser at de ble invitert til å anmelde teaterstykket og at det stod i presseinvitasjonen at stykket handler om forfatterens «rasistiske opplevelser i egen oppvekst». Artikkelen er i tråd med dette, og også med premissene som ble avtalt med klager på forhånd, ifølge RB. Hele teksten, bortsett fra overskriften, ble sendt til klager før publisering, og han godkjente denne, opplyser avisen. RB mener det er dekning for tittelen, som bygger på «journalistens forståelse» av intervjuet med klager. RB kan ikke se at artikkelen er stigmatiserende, og opplever at klager urettmessig beskylder dem for rasisme.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene skal være varsomme med begreper som kan virke stigmatiserende, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.3. Utvalget kan imidlertid ikke se at Romerikes Blad har brukt stigmatiserende begreper i dette tilfellet. Artikkelen tar for seg rasisme som samfunnsproblem, og PFU ser ingen stigmatiserende eller rasistiske formuleringer.

PFU kan forstå at klager reagerer på artikkelen, ettersom han ettertrykkelig fortalte journalisten at han ikke ønsket fokus på egen person, og ikke ville bli plassert i en offerrolle, noe journalisten godtok. Utvalget mener det er naturlig at en redaksjonell omtale av et stykke som er basert på forfatterens egne erfaringer med rasisme, nettopp tar for seg forfatterens egne erfaringer. Men pressen er forpliktet til å overholde avtaler som gjøres med kilder, jf. VVP 3.3, om premisser, og PFU vil advare mediene mot å love mer enn de kan holde. Når PFU likevel ikke feller RB på dette punktet, er det fordi klager fikk – og godkjente – teksten før publisering.

PFU reagerer derimot på artikkelens tittel. Her slås det fast at klager følte at alle hatet ham i oppveksten. Det var det ikke dekning for i intervjuet med klager. Den feilaktige opplysningen er rammende fordi den går tett på klagers person og relasjoner i oppveksten. PFU viser til VVP 4.4, som sier at titler ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.

Romerikes Blad har brutt god presseskikk på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 31. august 2022

Anne Weider Aasen,

Frode Hansen, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,

Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Jocelyn Lesamana, Øyvind Kvalnes