PFU-sak 22-112Svein Joakim Moen mot Nettavisen

SAMMENDRAG:

Selskapet det ble vist til i tittel og ingress var Auksjonshuset AS, som tidligere solgte hittegods gjennom en avtale med Postnord.

I publiseringen ble det lenket til tidligere omtale av avtalen mellom Postnord og Auksjonshuset, og det kom frem at en tidligere ansatt i eierselskapet til Auksjonshuset, i en tidligere publisering hadde uttalt seg kritisk til håndteringen av hittegodset.

Det ble også henvist til avisens egne «avsløringer som blant annet viste at selskapets daglige leder solgte hittegods både gjennom Auksjonshuset og gjennom Finn.no som privatperson». Det kom samtidig frem at avtalen mellom Auksjonshuset og Postnord «muliggjorde denne praksisen». Videre ble det opplyst at avtalen ble satt på pause fra 2019 til 2020, og at det skal ha skjedd etter at selskapets revisor fikk tips om uregelmessigheter.

Det ble opplyst at verken styreleder eller selskapets daglige leder ville uttale seg om hvorfor selskapet nå er oppløst, men avisen refererte hva daglig leder hadde uttalt i tidligere artikler.

KLAGEN:

Klager er omtalte daglig leder av Auksjonshuset AS. Han anfører at Nettavisen publiserte feil i tittelen: «Etter at Auksjonshuset pga Postnords oppsigelse av samarbeidet vedtok å legge ned driften ble det meldt opphør til Brønnøysundregistrene i slutten av 2021. Overskriften sier at Auksjonshuset er konkurs, dette er feil, og et journalistisk grep som gjør saken hakket mer dramatisk enn et selskap som melder kontrollert avvikling.»

Klager skriver: «Her bryter Nettavisen mot Vær varsom-plakatens pkt 4.4 om bruk av tittel. Vi mener at en journalist som skriver om næringslivet bør vite forskjell på konkurs og avvikling, og dette bryter med Vær Varsom-plakatens pkt 4.1 om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Vær Varsom-plakatens pkt 3.2 er også brutt, ved at det er faktafeil i artikkelen.»

Slik klager ser det, innebærer betegnelsen «konkurs» også en stigmatisering, og brudd på VVP 4.3. Klager skriver: «I denne artikkelen blir også Movement og privat salg gjentatt (…) [M]an viser liten respekt for identitet og privatliv, ved å identifisere daglig leder med fullt navn, samt firmanavn i sammenheng med anklager som det ikke er dekning for.»

Etter klagers mening skaper Nettavisen gjennom ulike sammenstillinger, også kryssklippinger og lenking til tidligere publiseringer, et feilaktig inntrykk av fakta. Blant annet mener klager at Nettavisen har forsøkt å gi inntrykk av at påstanden fra den tidligere ansatte er et ubestridt faktum. Klager avviser at Auksjonshuset ikke har hatt kontroll på varer, som påstått: «[T]vert imot, og kan da heller ikke "ha fått det". Her slås deler av et innhentet utsagn fra Postnord, sammen til en felles uttalelse fra begge. Det aksepterer ikke Auksjonshuset.»

Videre mener klager at Nettavisen har fremstilt det som om det er bekreftet at uregelmessigheter har skjedd. Klager avviser at Nettavisen har dokumentert at varer ble solgt på finn.no uten garanti eller kvittering: «Det insinueres her at daglig leder har gjort underslag, men praksisen var altså klarert og i samråd med kontaktperson hos PostNord. PostNord har også bekreftet dette i forkant av publisering, uten at Nettavisen har vært veldig interessert. Dokumentasjonen det vises til er heller aldri forelagt Auksjonshuset fra Nettavisens side, tross oppfordring.»

Hva gjelder omtalen av årsregnskapene, innvender klager at en auksjonsforretning med fysiske auksjoner, naturlig nok ble påvirket av nedstengningen under pandemien. Klager opplyser at omtalte varestopp skyldtes andre forhold enn Nettavisen har omtalt, og at journalisten ble orientert om dette, «men uten gehør».

Slik klager ser det, bryter fremstillingen også med VVP 4.5. Klager skriver: «Trodde i min naivitet at Nettavisen var mer etterrettelige enn dette, etter artikkel nummer 2 i serien mistet vi håpet, og innså at det ikke var noen vits i å snakke med journalisten for å forsøke å rette opp feil, og vi kunne ikke ta risikoen med å delta i artikkel tre. Nettavisen kunne med enkle grep unngått å etterkomme ønsket fra kilden om uthenging / gapestokk, og gjort nøkterne helhetsvurderinger. Basert på denne erfaringen vil jeg som næringslivsleder tenke meg om både en og to ganger før jeg i det hele tatt besvarer en fremtidig henvendelse fra en journalist. Det er både trist og uheldig, da jeg har tro på at pressen har en viktig oppgave i samfunnet. At Nettavisen lar seg bruke med en drittpakke på denne måten er ikke samfunnet tjent med.»

Oppsummert anfører klager brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 3.2, 4.1, 4.3, 4.4 og 4.5.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Nettavisen opplyser at klager og hans selskaper har vært omtalt «i en kritisk reportasjeserie sist vinter, der Nettavisen beskrev hvordan store mengder hittegods fra Postnord på ulike måter ble lagt ut på auksjon og solgt».

Slik Nettavisen ser det, er det vanlig praksis å omtale både selskaper og dets leder/eier ved navn når dette er relevant. Nettavisen påpeker at mediene likevel alltid må utvise skjønn, men avisen kan ikke se at det skulle være grunn til å anonymisere i klagers tilfelle.

Nettavisen beklager imidlertid bruken av ordet «konkurs», og skriver: «Det korrekte er at selskapet ble avviklet, og feilen ble rettet opp umiddelbart da vi ble gjort oppmerksom på feilen.» Etter Nettavisens syn innebærer denne enkeltfeilen imidlertid ikke brudd på god presseskikk.

Videre mener Nettavisen at klager kun viser til det han anser som unøyaktigheter og feiltolkninger av ulike fakta. Nettavisen skriver: «Han trekker også motivene til ulike kilder i tvil. Klager skriver selv at det ‘ikke var noen vits’ i å snakke med journalisten for å rette opp eventuelle feil. Det er heller ikke omstridt at han fikk gjentatte tilbud om samtidig imøtegåelse i løpet av reportasjeserien om Postnord og Auksjonshuset/Movement. Vi mener derfor det er klagerens eget valg og eget ansvar dersom hans syn og hans tolkninger ikke er kommet tilstrekkelig med i reportasjene.»

Klager mener Nettavisen aldri skulle brukt ordet «konkurs», som åpenbart var feil, og at det ikke burde være slik at omtalte selv må klage til PFU for å få dette rettet. Klager påpeker at det tok måneder før tittelen ble korrigert. Slik klager ser det, handler det ikke om en liten detalj da dette sto i tittelen.

Klager anfører: «Dette kan heller se ut som et bevisst grep, i tråd med den heller sensasjonspregede vinklingen i de første artiklene. Her er det altså kun det faktum at det foreligger en PFU-klage som gjør at det foretas retting. Da det ble påpekt feil i den første artikkelen [forut for den påklagede, sekr. anm.], ble innsigelsene overhodet ikke tatt hensyn til (…).»

Klager fastholder at omtalen skulle være anonymisert: «Her rettes relativt grove anklager og insinuasjoner mot undertegnede, men det foreligger ingenting som bekrefter at det har skjedd noe straffbart eller kritikkverdig. Tvert imot har det påståtte offeret, PostNord, allerede før publisering, bekreftet mine opplysninger om at praksisen var fullt ut klarert med vår kontaktperson, og dermed helt i tråd med salgsoppdraget vi var tildelt.»

Etter klagers mening skulle Nettavisen også vært mer kildekritisk.

Når det gjelder unøyaktighetene som ble påpekt i klagen, forklarer klager at han har forsøkt å kritisere «teknikker [Nettavisen har brukt] for å få innholdet til å fremstå som langt drøyere enn det det i materialet er dekning for».

Klager reagerer på Nettavisens argumentasjon: «Igjen snur Nettavisen det til at det er omtaltes egen skyld at avisen gjør overtramp, all den tid man har valgt å ikke selv bidra. Disse grepene ville uansett ikke vært noe som undertegnede kunne imøtegå før publisering, da artiklenes utforming i de første artiklene ikke ble gjort kjent på forhånd. Man fikk kun sitatsjekk på egne uttalelser, ingenting annet. Nettavisen synes altså å mene at så lenge de har gitt mulighet for tilsvar, er det fritt frem for en aggressiv journalist å fremsette uriktige anklager basert på tips (…).»

Klager forklarer videre: «At man ba om å ikke bli sitert i tilsvaret, er en direkte konsekvens [av] at man opplevde at påpekte feil og problematisk kildebruk i artikkel 1 ble ignorert, og kun besvart pr SMS med ‘Interessant’. Jeg mistet all tillit til at [journalist] Lena Christin Kalle var i stand til å også ivareta mine interesser i artikkel 2 og 3, noe artiklene også viser at jeg hadde gode grunner til. Det ble gjort en stor innsats for å belyse saken fra mine side, i forkant av artikkel nr 2 ble anklagene imøtegått, og Nettavisen ble også gitt tilbud om innsyn i underbilag. Det at jeg ikke ønsket å bli sitert i tilsvaret, er ikke det samme som at jeg ikke har forsøkt å komme Nettavisen i møte for å belyse saken.»

Nettavisen avviser at det skulle ligge noen skjulte motiver bak feilen («konkurs») som ble rettet så snart redaksjonen ble klar over den.

Videre finner Nettavisen det «underlig at [klager] gjentar sine påstander om feil og unøyaktigheter i den første artikkelen, at ‘feil og problematisk kildebruk (…) ble ignorert’, og at han derfor ‘mistet all tillit til at Lena-Christin Kalle var i stand til å også ivareta mine interesser’».

Nettavisen skriver: «Her synes han å ha glemt sine sms-meldinger (vedlagt) etter den første artikkelen. Her gir han flere hyggelige tilbakemeldinger, nettopp til journalist Lena-Christiin Kalle.»

For øvrig påpeker Nettavisen at vedlagte sms-korrespondanse også viser «at Nettavisen både ønsket hans synspunkter og understreket hans mulighet til samtidig imøtegåelse».

Nettavisen avviser at den har brutt god presseskikk.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Nettavisen publiserte i januar 2022 en nyhetsartikkel om at et selskap som hadde avtale med Postnord om å selge hittegods, var oppløst. I første publisering sto det i tittelen at selskapet var konkurs. Dette ble senere korrigert.

Klager er daglig leder av det omtalte selskapet. Han anfører at Nettavisen brøt god presseskikk, da tittelen åpenbart var feil. Slik klager ser det, medførte feilen at saken ble presentert mer dramatisk enn hva som var realiteten. Klager mener også Nettavisen har skapt et feilaktig inntrykk av at det har foregått uregelmessigheter, blant annet gjennom måten avisen har lenket til tidligere omtale på, samt at påstander er fremstilt som fakta. Etter klagers syn skulle Nettavisen vært mer kildekritisk. Klager kan heller ikke se at det var grunnlag for å omtale han og selskapet med navn.

Nettavisen anfører at det er vanlig praksis å omtale både selskaper og ledere ved navn når dette er relevant. Avisen kan ikke se noen grunn til å anonymisere i klagers tilfelle. Nettavisen beklager imidlertid bruken av ordet «konkurs», og opplyser at feilen ble rettet opp umiddelbart da avisen ble gjort oppmerksom på den. Nettavisen avviser at enkeltfeilen innebærer noe brudd på god presseskikk. Etter Nettavisens syn har klager ikke vist til andre feil, kun det han anser som unøyaktigheter og feiltolkninger av ulike fakta. Nettavisen anfører at klager fikk gjentatte tilbud om samtidig imøtegåelse, og mener klager derfor selv må ta ansvar dersom hans syn og tolkninger ikke er kommet tilstrekkelig med.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at Nettavisens søkelys på klagers virksomhet oppleves utfordrende, men minner om at det er pressens rolle å stille kritiske spørsmål og informere om det som skjer i samfunnet, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Det er imidlertid sentralt i presseetikken at den som blir utsatt for et kritisk søkelys og sterke beskyldninger får ta til motmæle. PFU konstaterer at Nettavisen kontaktet både klager og styreleder i selskapet, og ga dem mulighet for å uttale seg, men at begge avslo. På generelt grunnlag minner PFU om at man ikke kan hindre kritisk omtale ved ikke å uttale seg, jf. VVP 4.14.

Videre noterer PFU seg at klager likevel kom til orde idet Nettavisen refererte hva klager hadde uttalt tidligere. Nettavisen lenket også til tidligere artikler i sakskomplekset. Etter utvalgets mening var dette tilstrekkelig når klager ikke ønsket å uttale seg.

Slik utvalget ser det, måtte klager også akseptere at han og virksomheten ble omtalt med navn. Det er ved omtale av sterkt klanderverdige og straffbare forhold mediene skal utvise varsomhet med å identifisere, jf. VVP 4.7. I dette tilfellet handlet det ikke om den typen sak.

Når det gjelder feilen som ble publisert i tittelen, konstaterer PFU at rettelsen kom sent, men at Nettavisen korrigerte kort tid etter at den ble kjent med feilen, i tråd med VVP 4.13.

Mediene skal tilstrebe at opplysningene som publiseres er korrekte, jf. VVP 3.2, men ikke alle feil vil være av en slik karakter at de alene innebærer et presseetisk overtramp. Etter utvalgets mening var tittelfeilen i dette tilfellet ikke av en slik alvorlig art.

PFU kan ikke se at det er godtgjort konkrete feil utover bruken av ordet «konkurs» i den første tittelen. Slik utvalget ser det, har Nettavisen omtalt relevante forhold, og tilstrebet å balansere fremstillingen ved å gi de sentrale aktørene anledning til å kommentere saken.

Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 31. august 2022

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Frode Hansen,

Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Melissa J. Lesamana