PFU-sak 22-133Stig Wassbakk mot Fremover

SAMMENDRAG:

«I en av lenkene til innlegget på Bjerkvikposten har Stig Wassbakk fra Bjerkvik kommentert at rådmannen ikke bør føle seg trygg blant folk, og at det er mange som ønsker han ‘seks fot under jorda’.

– Det er overhodet ingen trussel mot rådmannen, hevder Wassbakk overfor Fremover. (…)

Flere mener kommentaren er langt utenfor hva som skal sies på nett, deriblant har Narvik Senterparti svart at det er viktig å ta politikken, ikke mannen.

Selv mener Wassbakk at han bare har brukt ytringsfriheten sin, og at han har all rett til det.

- Mange mener han har ødelagt mye og folk vil ha han fjernet. Jeg bare videreformidler noe jeg hører fra folk. Det er rådmannen folk vil ha fjernet, skriver han til Fremover og legger til: - Dette er overhodet ingen formidling av en trussel mot rådmannen, det er mange ting som blir sagt i en opphetet diskusjon som det ikke ligger noen tyngde eller meninger bak.»

Fremover opplyste videre at norsk lov setter begrensninger på ytringer, og refererte til straffelovens paragraf 263. En politiadvokat uttalte seg på generelt grunnlag:

«- Ytringsfriheten står ganske sterkt i Norge, men det går selvsagt en grense for hva man kan si og ikke si. Trusler om straffbare handlinger er ikke inkludert i ytringsfriheten, uten at jeg skal si at det er tilfelle i denne saken.»

«Han forteller at han for en stund siden var på kafé i Narvik sentrum, der han overhørte noen på et nabobord snakke om skolesaken.

Wassbakk hevder at han hørte en av dem si det som han skrev i kommentaren, men vedgår at han burde ha vært tydeligere i kommentaren på at han nettopp videreformidlet noe han hadde hørt andre si.

Han omtaler de siste dagene som ‘litt kjipt’, men er samtidig tydelig på at det er en situasjon han selv har satt seg i.

– Jeg har også snakket med noen og sagt hva jeg egentlig ville formidle, men at det kom helt feil ut, sier Wassbakk.

– Angrer du på at du skrev den kommentaren?

– Ja, det gjør jeg, svarer Wassbakk, og legger til:

– Jeg skulle kanskje vært mer tydelig på at det var ting jeg hadde hørt. Det ble feil.»

«Stig Wassbakk som står bak kommentaren som nå har endt opp som politianmeldelse, har sagt at han angrer på at han skrev kommentaren.

– Blir det politianmeldt, så blir jeg tatt inn til avhør. Da får jeg prøve å forklare hva jeg skulle fram til. Noe annet har jeg ikke å gjøre, sa Wassbakk til Fremover da det ble klart at saken blir tatt opp i formannskapet torsdag.»

Videre uttalte varaordføreren seg om saken i ytterligere en oppfølging:

«Vi har også kontaktet Stig Wassbakk for å få hans reaksjon på henleggelsen.

– Jeg har ingen kommentar til saken, skriver Wassbakk i en tekstmelding til Fremover.

KLAGEN:

Klager er omtalte Stig Wassbakk, som mener Fremover har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det pekes på 3.2, 4.1, 4.5, 4.7 og 4.14.

Etter klagers mening har Fremover fremstilt hans ytringer som om det handlet om en straffbar handling, uten at dette er kontrollert tilstrekkelig, jf. VVP 3.2. Klager mener også Fremovers redaktør har forhåndsdømt ham, jf. VVP 4.5, i lederartikkelen. Klager påpeker: «Utsagnet var uheldig, men ikke straffbart.»

Videre reagerer klager på å bli navngitt i omtalen, jf. VVP 4.7. Etter klagers mening kan også Fremover gjennom journalistikken ha påvirket kommunens avgjørelse om å anmelde forholdet. Dessuten mener klager at Fremover har kjørt saken frem «for egen vinning der leserklikk har vært mere viktig en saklighet og fremstilling av meg og familien», jf. VVP 4.1.

Slik klager ser det, har han heller ikke fått tilstrekkelig mulighet til «å forsvare de gjentatte innleggene, først og fremst de som Fremover konkluderte med», jf. VVP 4.14. Klager skriver: «I innleggene der andre ble intervjuet, eks Narvik Kommune og tillitsmenn/ hovedverneombudet sin påstander og meninger fikk jeg ikke mulighet til å forsvare.»

Klager skriver: «Dette pågikk i 1.5 uke uten at noen andre medier fattet særlig interesse for saken. Min oppfatning er at andre medier tolket utsagnet mitt på en annen måte en[n] Fremovers redaktør. Opprinnelsen til min kommentar har utspring i forholdene rundt skolestruktursaken og Narvik Ungdomsskole, en sak jeg ikke har uttalt meg om tidligere da jeg hverken har barn der eller særlig interesse for hvordan Narvik Kommune driver sine skoler. (…) Fremovers redaktør har tidligere tatt til orde om debattnivået og tonen på sosiale medier om kommunen og deres politikere. Nå valgte han, basert på Fremovers tolkning av min kommentar, en kommentar jeg hadde hørt fra andre, å "henge meg ut" i bladet Fremover i 1.5 uker for å statuere et eksempel på hva som skjer når du yttrer deg uheldig på sosiale debattgrupper, og særlig hvis kritikken retter seg mot Narvik Kommune og de som styrer kommunen.»

Slik klager ser det, kan en slik uthenging «være med på at en ikke tør å ytre seg på sosiale medier, noe som er uheldig for yttringsfriheten en har i Norge, og særlig nå når det nå viser seg at Fremover sin oppfattelse av saken og kommentaren var helt feil iht til politiets vurdering og påfølgende henleggelse». Etter klagers mening var uthengingen «unødvendig siden utsagnet var noe jeg overhørte på en kafe og ikke mitt eget, noe Politiet også fikk forståelse av og henla saken».

Klager «tar kritikk for mitt svar til Fremover når de henvendte seg til meg, men de tok meg litt på senga og jeg var ikke forberedt og hadde nok uttalt meg annerledes til Fremover hvis jeg fikk tenkt over saken».

Når det gjelder den store takhøyden som skal være på meningsplass, stiller klager spørsmål ved om ikke det gir «alle som debattere[r] på FB fri tilgang til å karakterisere og forhåndsdømme samt tillegne debattanter og politisk eksponerte personer straffbare handlinger basert på egne tolkninger av lovverket»?

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Fremover forklarer at bakgrunnen for saken er at «debattklimaet i sosiale medier over tid har vært veldig utfordrende», og at både «politikere og øvrige innbyggere har trukket seg fra debatter fordi de opplever hets og sjikane».

Den aktuelle kommentaren «falt i en sak om datatrøbbel for lærere og elever ved Narvik ungdomsskole, og hadde ingenting med rådmannen i Narvik å gjøre i utgangspunktet».

Fremover anfører: «Kommentaren fra Wassbakk handlet imidlertid om person, ikke saken. Fremover omtalte kommentaren og innhentet samtidig imøtegåelse fra Stig Wassbakk 7. mai. 8. mai fulgte jeg som sjefredaktør opp med en leder om kommentaren, der jeg satte denne kommentaren i sammenheng med andre kommentarer som har falt spesielt i omtalen av Narvik ungdomsskole. (…) At kommentaren ble politianmeldt, fordi kommunen opplevde ordskiftet på sosiale medier som ‘stadig skarpere’, mener vi at forsvarer Fremovers videre dekning av denne saken. På denne bakgrunn har vi forståelse for at Stig Wassbakk kan ha følt dekningen (…) som massiv, men samtidig var det ikke som han hevder Fremover som drev saken fremover. Saken fikk et etterspill som Fremover har dekket etter hvert som saken utviklet seg.»

Når det gjelder de konkrete klagepunktene, avviser Fremover bruddene. Avisen mener å ha tilstrebet bredde og relevans, og også vært kildekritiske, jf. VVP 3.2: «Fremover har både snakket med Wassbakk selv, men også ‘fornærmede’, hans arbeidsgiver, hovedverneombud og politiet.»

Slik Fremover ser det, er det også tatt forbehold i omtalen, og klager er derfor heller ikke forhåndsdømt, jf. VVP 4.5: «Tvert imot er oppfordringen om å anmelde nettopp et ønske om å få vurdert om slike utsagn kan være straffbare. Jeg skriver riktignok at kommentaren er farlig nær en trussel, men det er langt fra dette til å påstå at jeg konkluderer med at utsagnet er en straffbar handling.»

Med hensyn til navngivningen av klager, jf. VVP 4.7, viser Fremover til at han uttalte seg i en offentlig gruppe på Facebook med 4200 medlemmer, en gruppe som er åpen for alle. «Wassbakks ytring må derfor kunne regnes som en del av et offentlig ordskifte, og vi mener han derfor også må akseptere at den omtales på denne måten», skriver Fremover.

Hva gjelder andre mediers eventuelle omtale av saken, bemerker Fremover at det er sjelden at andre medier plukker opp saker fra Fremover når det ikke er en sak av nasjonal interesse: «At ingen andre medier plukket opp denne saken, kan ikke tolkes dithen at det er en ikke-sak. Sånn er det for flertallet av lokalaviser i Norge.»

For øvrig skriver Fremover: «Wassbakk gjentar i sin klage at vår omtale er basert på Fremovers tolkning av hans kommentar, og den alene. I utgangspunktet mener jeg dette er problematisk. Man kan kalle det tolkning, men også redaksjonell vurdering. Slike vurderinger må en redaksjon gjøre i alle saker. Det er dette som er utgangspunktet for enhver redaksjonell dekning av en sak. Det starter med hvordan redaksjonen vurderer alvoret i saken. Eller tolker, om du vil. Vi mener dessuten at den videre oppfølgingen viser at det ikke bare var Fremover som tolket saken slik vi gjorde. Kommentaren ble diskutert både i formannskap og kommunestyre, og anmeldt av både kommune og hovedverneombud.»

Avisen påpeker også at saken endte med henleggelse som straffbar handling fordi partene samtykket til videre håndtering i Konfliktrådet: «Hva som hadde skjedd om partene ikke ble enige om at saken kunne behandles i Konfliktrådet, vet vi ikke.»

Når det gjelder kontakten med klager, og at han ble tatt på senga av Fremover, kan avisen forstå det: «[S]amtidig skjedde denne første dialogen skriftlig mellom journalisten og Wassbakk på Messenger. Wassbakk fikk ingen frist eller press om å svare, men tvert imot den tiden han trengte. (…) Vi fulgte også opp med et intervju (…), som altså ikke er klaget inn. Her får Wassbakk rikelig med anledning til å utdype sine svar. Denne saken publiserte vi tre dager etter at vi publiserte den første saken.»

Klager fastholder at Fremover har «blåst opp» omtalen «for å få mest mulig besøk og eksponering av meg og saken». Klager anfører: «Familien blir automatisk eksponert selv om ikke Fremover nevner familien eller mitt navn i overskriftene.»

Videre mener klager at når redaktøren anbefaler anmeldelse til kommunen, så kan det ikke anses som «med forbehold».

Ifølge klager «uthevet» Fremover sakene som «en rød blinkende nyhet og i mye lengre tid en det som har vært vanlig fra Fremovers side, bare for å holde liv i saken til en ny sak ble laget». Klager påpeker: «Dette eksponerer selvsagt navnet mitt selv om det ikke er i overskriften.»

Når det gjelder det at ingen andre medier omtalte saken, så finner klager det «rart at andre medier ikke visste interesse for at en av kommunens øverste leder ble drapstruet, dette iht til Fremovers vurdering». Klager skriver: «Ingen andre medier tolket dette som en drapstrusler men Fremover ønsket store overskrifter og samtidig sette de som debatterer i bås. Det er riktig at kommunen og tilltsvalgte anmeldte men jeg vil anta at disse også var påvirket av Senning Andersen sin Lederartikkel der han anbefalte akkurat det basert på sin egen tolkning av hva som er straffbart og ikke i debattene.»

Hva gjelder politiets henleggelse, så viser klager til ordlyden i den, se vedlegg: «Den henlegges på bakgrunn av bevisets stilling. Jeg klarer ikke å tolke dette som at saken er henlagt som en straffbar handling slik som Fremover påstår. Jeg hadde et fint møte med rådmannen der han sa at dette var en ikkesak for han og ikke ønsket en anmeldelse men han måtte godta kommunestyrets valg. Rådmannen selv såg ikke på dette som en trussel men det gjorde hans arbeidsgiver. Fremover gjør oppmerksom på debattklimaet på sosiale plattformer og grupper som Fremover ikke har ansvar for, har bedret seg, det er kanskje ikke så rart hvis de som debatterer blir hengt ut i Fremover slik som denne saken ble. Jeg ser heller ikke at det er Fremovers ansvar å moderere de som debatterer på sosiale plattformer og grupper som de ikke eier eller har ansvar for. Noe annet stiller det seg når dette foregår på Fremovers egne sider og grupper.»

Fremover mener klager ilegger avisen motiver for sin dekning og presentasjon av saken som redaktøren ikke kjenner seg igjen i: «Dekningen har vært sober i både effektbruk og valg av vinklinger, men jeg har ingen problemer med å forstå at det ikke føles sånn for klager som omtales i disse sakene. Sånn er det ofte når en avis tar tak i saker der noe klanderverdig har skjedd. Saken var viktig å belyse (…) de påfølgende sakene var en løpende dekning av hvordan samfunnet tok tak i hendelsen og hvordan saken utviklet seg. Det ville vært unnlatelse ikke å omtale dette.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler i Fremover knyttet til at en navngitt mann hadde publisert en Facebook-kommentar om at rådmannen ikke bør føle seg trygg, og at det er «mange som ønsker han 6 fot under torva». Flere oppfattet kommentaren som en trussel, og mente den burde anmeldes, noe hovedverneombud og formannskapet i kommunen etter hvert gjorde.

Klager er mannen som publiserte den omtalte kommentaren. Han mener Fremover har «blåst opp» saken og fremstilt hans ytringer som om det handlet om en straffbar handling. Klager påpeker at utsagnet var uheldig, men ikke straffbart. Han mener seg forhåndsdømt i en lederartikkel der redaktøren tok til orde for å anmelde saken, og anfører at avisen kan ha påvirket kommunens beslutning om å anmelde. Videre reagerer han på å bli navngitt. Slik klager ser det, har avisen hengt ham ut for å statuere et eksempel. For øvrig mener klager at han ikke fikk tilstrekkelig mulighet til å forsvare seg.

Fremover anser omtalen som saklig, med et bredt og relevant kildetilfang. Avisen anfører også å ha vært bevisst presentasjonen, og at bilder av klager derfor ble unngått. Slik Fremover ser det, er det tatt forbehold i omtalen, og klager er ikke forhåndsdømt. Videre mener avisen at klager må akseptere å bli navngitt i lys av at han publiserte kommentaren i en offentlig Facebook-gruppe med 4200 medlemmer. Etter Fremovers mening har klager fått anledning til samtidig imøtegåelse. Det er ikke publisert ytringer som klager ikke har fått svare opp, argumenterer avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er opp til mediene å bestemme hva som skal omtales. I dette tilfellet handlet det om en sterk ytring, rettet mot rådmannen i kommunen, og PFU mener det var relevant å sette søkelys på forholdet.

Utvalget har samtidig forståelse for at den løpende dekningen med flere artikler over en relativt kort periode, opplevdes voldsom for en person som ikke er vant til en slik eksponering. På generelt grunnlag minner PFU om at mediene alltid må vurdere hva som er nødvendig å publisere, opp mot den belastning publiseringen kan ha for omtalte, jf. punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om å legge vekt på omtanke i innhold og presentasjon.

I dette tilfellet konstaterer utvalget at klager fikk komme til orde og uttale seg om sin egen ytring på dag én i dekningen, der han avviste at ytringen var ment som en trussel. Utvalget merker seg at Fremover etter tre dager også publiserte ytterligere en artikkel der klager fikk utdype sitt syn, og forklare hvordan han eventuelt ville stille seg til saken om den ble politianmeldt. Utvalget forstår at klager også kunne ønsket at redaksjonen hadde kontaktet ham i forbindelse med de øvrige publiseringene, og PFU mener Fremover kunne utvist noe større raushet overfor klager i denne sammenheng. Dette gjelder særlig i artiklene der det kom frem at klager var blitt anmeldt. PFU merker seg samtidig at avisen i disse øvrige publiseringene enten refererte eller lenket til de tidligere publiseringene der klager hadde uttalt seg, og at klagers syn kom tydelig frem i måten lenkene var presentert på.

For øvrig understreker PFU at enhver ny publisering heller ikke utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Nye uttalelser handlet i hovedsak om fakta eller synspunkter, som utløser rett på tilsvar i etterkant, jf. VVP 4.15. Utvalget kan ikke se at klager ba om å komme mer til orde, og legger til grunn at Fremover ville gitt klager tilsvarsrett, om han hadde bedt om dette.

Utvalget finner heller ikke at Fremover har forhåndsdømt klager. At redaktøren i en lederartikkel tok til orde for at forholdet burde anmeldes, handler om et synspunkt som må aksepteres på meningsplass. Videre gikk det tydelig frem av omtalen at kommunen først vurderte en anmeldelse, deretter at forholdet ble anmeldt og etterforsket, og Fremover har også fulgt opp og omtalt at saken ble henlagt, jf. VVP 4.5.

Når det gjelder identifiseringen av klager, konstaterer utvalget at klager fremsatte ytringen på en åpen Facebook-gruppe. Utvalget minner generelt om at man ikke kan forvente å bli anonymisert når det handler om noe som i utgangspunktet er del av offentligheten, og PFU kommer til at klager i dette tilfellet må akseptere navngivningen.

Fremover har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. oktober 2022

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Jonas Stein