PFU-sak 22-135Pär Jonas Skogstroll mot Journalisten

SAMMENDRAG:

Journalisten publiserte tirsdag 21. juni 2022 en forhåndsomtale av en klagesak som skulle til behandling i PFU. Artikkelen vinklet på at innklaget redaksjon, Fosna-Folket, innrømmet brudd på god presseskikk i sin omtale av klager, Jehovas Vitner. I artikkelen sto det:

«Jehovas vitner reagerer på det de i klagen beskriver som anklager om å beskytte barneovergripere. Den omtalte bonden, som i artikkelen hevder å ha blitt seksuelt misbrukt i trossamfunnet som barn, er eneste kilde for beskyldningene.

‘Ovennevnte grove anklage er uriktig og avvises kategorisk av klager og av trossamfunnet for øvrig’, står det i klagen. (…)

I sitt tilsvar innrømmer Fosna-Folket å ha brutt god presseskikk: ‘Saken som publisert på fosna-folket.no 18. oktober 2021 og i papiravisen 19. oktober 2021 inneholder en rekke udokumenterte påstander og mangler tilsvar, og skulle derfor aldri ha vært publisert’, skriver lokalavisa i sitt tilsvar.

Fosna-Folket opplyser samtidig om at de har publisert en beklagelse til Jehovas vitner på både nett og papir.»

«RETTELSE: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at bonden som er omtalt i Fosna-Folkets artikkel selv var blitt seksuelt misbrukt i trossamfunnet Jehovas Vitner som barn. Bonden understreker overfor Journalisten at han aldri har hevdet at han er blitt utsatt for seksuelt misbruk av noen i Jehovas Vitner. Journalisten beklager feilen. Dette ble rettet 5. juli klokken 20.05.

Vi har også fjernet en setning hentet fra PFU-klagen til Jehovas Vitner hvor det fastslås at anklagene gjengitt i Fosna-Folket var uriktige. Vi publiserte disse med tanke på at kritikken ble rettet mot avisen, men ser at det også kan tolkes som kritikk mot avisens kilde, den tidligere omtalte bonden – og han fikk ikke anledning til å svare på dette i Journalistens sak.

Red.»

KLAGEN:

Klager er bonden som ble omtalt i Fosna-Folkets artikkel, som ble behandlet i PFU, og som Journalisten omtalte. Klager opplever Journalistens omtale krenkende. Han mener seg «beskyldt for å være en løgner og skrønemaker», og at han har kommet med en «rekke udokumenterte påstander». Han mener også flere faktaopplysninger er feil. Slik klager ser det, er han videre uthengt og «enkel å identifisere».

Klager skriver: «Journalisten har en ukritisk bruk av PFU og Fosnafolket som kilder, uten å dokumentere at det som disse hevder er korrekt. (…) Avisen skriver; “Den omtalte bonden, som i artikkelen hevder å ha blitt seksuelt misbrukt i trossamfunnet som barn, er eneste kilde for beskyldningene.” Jeg har aldri hevdet å bli seksuelt missbrukt i trossamfunnet jehovas vitner. Kilden til denne opplysningen antas å være fra PFU. Utalelser fra PFU må faktassjekkes på lik linje med alle andre kilder. (…) Jeg har aldri blitt sexualt missbrukt av et jehovas vitne, og det er aldri blitt behandlet en slik sak med meg som offer av menigheten.»

Klager anfører også: «Journalisten gjør ikke noe forsøk på å differensiere hvilke av min mine opplysninger som var udokumenterte. Jeg blir beskrevet som en løgner på alle punkter.» «[S]elv om PFU mener at Jehovas Vitner burde fått tilsvarsrett, betyr ikke det at KILDEN skal henges ut som løgner. Det virker som Journalisten synes det er greit at kilden blir latterliggjort og hengt ut som løgner. (…) Journalisten gjorde en feil når de brukte PFU som eneste kilde. Det ble ikke efterspurt om PFU hadde bekreftet at dokumentasjon ikke finnes. Journalisten gjorde heller ikke et minimum av egne undersøkelser.»

Etter klagers mening har Journalisten også brukt Fosna-Folket som kilde «på en helt ukritisk måte». Klager refererer hva fra Journalistens artikkel: «’Saken som publisert på fosna-folket.no 18. oktober 2021 og i papiravisen 19. oktober 2021 inneholder en rekke udokumenterte påstander og mangler tilsvar, og skulle derfor aldri ha vært publisert.’

Undertegnede fikk ikke mulighet til tilsvar på dette punktet. Jeg har dokumentasjon på alle mine påstander, bortsett fra mine barndomsminner.»

Klager fortsetter: «Dersom Journalisten hadde gjort 5 minutters undersøkelses ville de selv oppdaget at det finnes dokumentasjon. Dersom de hadde lest artikkelen i fosnafolket ville de oppdage at klager ikke benekter de ‘stigmatiserende opplysningene’. Jeg mener journalisten har publisert meget krenkende opplysninger mot meg, specielt siden barn som vært utsatt for overgrep ofte kvier seg for å stå frem. Dere gjør ikke saken bedre når dere henger ut den overgripne som en løgner i lokalmiljøet.»

Klager kritiserer også PFU: «Jeg hevder fortsatt at jeg ble utsatt for et seksuelt overgrep av en person som deretter ble dømt for slikt av de sekulære myndigheter. PFU trakasering kommer ikke få meg til å forandre mening om dette. Selv om det ikke finnes dokumentasjon på dette, så finnes det en sansynlighetsovervekt når jeg de fakto var i varetekt hos en dømt serie overgriper. Dette kunne enkelt faktasjekkes (…).

Dersom Journalisten hadde brukt god kildekritikk ville de oppdage at PFU presenterer opplysninger som ikke er korrekte.

Dersom Journalisen hadde brukt kildekritikk ville de forespurt hvorvidt de kunne avgjøre at det mangler dokumentasjon. Det ble jo exspisitt henvist til Australien Royal Commision.

Dersom Journalisten hadde brukt kildekritikk ville de forespurt hvorfor PFU mener at konklusjonen i Australian Royal Commision ikke holder som dokumentasjon på de generelle påstandene som klager i hovedsak ikke har benektet. Selv om klager vill fortsette å benekte konklusjonen i Australien Royal Commision, betyr ikke dette at påstandene er udokumenterte. En offentlig kommisjon og en offentlig rapport er regnet som dokumentasjon og en henvisning til denne er nok.»

Klager har henvist til en lang rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), og skriver i den sammenheng: «PFU er ikke en statlig myndighet, og jeg anerkjenner ingen plikt å formulere en klage på et sett som PFU foretrekker. Etter å vokst opp i en kult er jeg alergist mot autoritative organisationer som ser seg selv som en myndighet, og hevet over kritikk. For å vise godvilje velger jeg å klikke litt på det tallene som representerer punkter på vær varsom plakaten. Men husk at dette er DERES biblel som DERE lever etter. Jeg trenger ikke memorere VVP for å kritisere PFU.»

PFU-sekretariatet oppfattet dette slik at klager ønsker at PFU selv skal finne frem til de relevante VVP-punktene. Ved igangsettelse skrev sekretariatet derfor til partene: «Videre har klager henvist til en lang rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Vi oppfatter imidlertid at klagen først og fremt handler om VVP 3.2 og VVP 4.14.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Journalisten uttrykker sympati med klager, og skriver: «Vi har også forståelse for at klager reagerer på at en faksimile av Fosna-Folkets intervju med ham, hvor navnet hans var synlig, ble vist fram da saken ble behandlet av PFU. Han er ikke navngitt av Journalisten, men vi strømmet møtet (videreformidlet PFUs egen overføring), dermed var navnet også synlig på våre flater.»

Journalisten skriver samtidig at redaksjonen ikke kan se at det skulle innebære noe presseetisk overtramp at navnet hans var synlig i strømmingen, og skriver: «Det er også verdt å nevne at klager sto fram med fullt navn i Fosna-Folket.»

Når det gjelder klagepunktene som skal vurderes i foreliggende klagesak, anfører Journalisten: «Klager henviser til en rekke punkter i Vær varsom-plakaten, men vi har basert dette tilsvaret på den første e-posten vi mottok fra PFU-sekretariatet, hvor det pekes på punktene 3.2 og 4.14.»

Journalisten anfører at klagen er skrevet slik at redaksjonen først hadde litt problemer med å forstå alt klager reagerte på, men at klagegrunnlaget er blitt klargjort i dialogen med klager, i det forsøket som ble gjort på å finne en minnelig løsning: «Basert på dialogen vi hadde med klager i begynnelsen av juli, gjorde vi rettelser og justeringer i teksten i den ene publiserte artikkelen. Dette ble gjort i to omganger. Årsaken til at det ble to omganger og tok tre arbeidsdager før de første rettelsene var på plass, skyldes at vi også i dette tidsrommet hadde enkelte utfordringer med å forstå konkret hva klager mente. Dialogen foregikk også på e-post, slik at det kunne gå litt tid mellom svarene.»

Det opplyses også at klager ble tilbudt å skrive et debattinnlegg med sine ankepunkter mot publiseringen, og at det først 22. september ble avklart at et slik debattinnlegg ikke kom.

Journalisten opplyser å ha rettet så snart avisen ble klar over feilen: «Da det ble klart for oss at opplysningen var uriktig, rettet vi artikkelen og la inn en tydelig beklagelse. Vi ser at vi her kan ha misforstått deler av teksten i PFU-sekretariatets oppsummering av klagen mot Fosna-Folket. Vi kan også ha overtolket noen av beskrivelsene klager selv kommer med i intervjuet med Fosna-Folket (artikkelen som ble felt i PFU). Her forteller han blant annet om hvordan faren hans sendte ham og broren inn i garderoben på svømmehallen for å fungere som ‘pedofil-agn’. (…)»

Journalisten refererer til hva som sto i Fosna-Folkets artikkel, og anfører: «Selv om det her ikke er snakk om fysiske overgrep, mener vi likevel at beskrivelsen klager gir fra sin barndom er veldig nærme overgrep/misbruk, uavhengig av om klager bruker disse ordene i intervjuet. Og selv om det ikke kommer fram om klager fant en ‘slem mann’, er vår tolkning at det i hvert fall grenser mot overgrep å bli sendt inn i garderoben for å lete etter en naken pedofil mann syv år gammel, noe vi oppfatter som en form for påtvunget seksuell adferd.» Journalisten vedgår imidlertid at avisen kunne brukt andre ord enn «seksuelt misbruk» i sin omtale.

Journalisten forklarer også: «At dette ikke ble rettet raskere i artikkelen (rettelsen ble gjort 5. juli), skyldes at vi først ikke oppfattet hva klager mente, for klager skriver til oss at han er blitt seksuelt misbruk som barn. Men vi skjønte etter hvert at han mente at han er blitt misbrukt av noen utenfor Jehovas Vitner mens han var barn.»

For øvrig opplyser Journalisten at avisen også fjernet et avsnitt som var hentet fra PFU-klagen mot Fosna-Folket, knyttet til at gjengitt anklage var uriktig. Klager mente den utløste rett på samtidig imøtegåelse. Journalisten forklarer: «Vi mente ved publisering – og mener fremdeles – at anklagen i denne sammenhengen fremstår som rettet mot avisen. Det handler også om konteksten: Vår artikkel tar for seg en PFU-klage mot en lokalavis. Men for å komme klager i møte, og som et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, fjernet vi avsnittet (…).» Journalisten opplyser også at det ble lagt inn en forklarende tekst i artikkelen om dette.

Slik Journalisten ser det, utløser heller ikke formuleringen om at Fosna-Folket publiserte «en rekke udokumenterte påstander og mangler tilsvar», klagers rett på samtidig imøtegåelse: «Dette er som nevnt en uttalelse fra tilsvarsrunden hvor Fosna-Folket selv retter kritikk mot egen dokumentasjon i artikkelen.»

Journalisten avviser også klagers anførsel om at Journalisten har videreformidlet faktafeil gjennom formuleringen «inneholder en rekke udokumenterte påstander». Journalisten skriver: «Klager mener at dette er direkte feil fordi Fosna-Folket også nevner en australsk rapport om seksuelt misbruk av barn i Jehovas Vitner. Det er riktig at rapporten er nevnt i Fosna-Folkets artikkel, men måten den er presentert på i teksten gjør det litt uklart hva rapporten egentlig inneholder og hva den underbygger. Vi tenker da ikke på selve rapporten, men hvordan den er presentert i avisen. Her er det også verdt å nevne at avisen [Fosna-Folket] selv kaller påstandene for udokumenterte. (…)

Igjen vil vi argumentere for at vi mener at kritikken her er rettet mot Fosna-Folket – og ikke mot klager. Og avisen [Fosna-Folket] legger seg flat og innrømmer at den har publisert udokumenterte påstander. At det finnes informasjon som kan underbygge påstandene klager kommer med i intervjuet, har han helt sikkert rett i. Den australske kommisjonen klager refererer til, fremstår som et grundig arbeid. I Fosna-Folkets artikkel kommer dette imidlertid ikke fram på en god måte.

Og Journalistens artikkel handler om kritikk mot en lokalavis og dennes publisering av en artikkel som senere ble felt i PFU. Slik vi leser vår opprinnelige artikkel var det også tydelig at kritikken var mot avisen, og at avisen får kritikk for påstandene den har publisert.»

Journalisten tar til etterretning at klager leser deres artikkel annerledes, men har imidlertid, i et forsøk på å komme klager i møte, også lagt inn tekst om rapporten i artikkelen, og også lenket til rapporten, samt at Journalisten har lagt inn sitat fra PFUs uttalelse.

Journalisten konkluderer med at avisen ikke har brutt god presseskikk i denne saken.

Klager reagerer på at han ble avbildet gjennom faksimilen av påklaget artikkel i Fosna-Folket, som ble vist på skjerm under PFUs behandling (som ble streamet). Klager skriver: «Når PFU publiserer navn og bilde av kilde, kan de ikke forvente at folk skal tolke dette som en klage på helt andre ikke navngitte personer.» Klager reagerer videre på at Journalisten også siterte og linket til PFU, samt navnga ham. Slik klager ser det, burde han vært behandlet som ikke medievant.

Klager skriver: «Det er ikke saklig av Journalisten å publisere opplysningene hvor en redaktør med full anonymitet får legge ‘soleklar’ skyld på en navngitt kilde.» «Journalisten burde skjønt at det oppleves som stigmatiserende for kilden å bli hengt ut som ‘soleklar’ skrønemaker.» «Med dette som bakgrunn burde Journalisten skjønt at klager opplevde dette som stigmatiserende omtale.»

Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse, mener klager: «Siden mange vil tolke kritikken fra PFU som rettet mot kilden i første rekke og den anonymiserte redaktøren i andre rekke, burde den som kritikken primært var rettet mot fått samtidig imøtegåelse.»

Hva gjelder den uriktige omtalen av overgrep i barndommen, skriver klager at han godtar beklagelsen, og: «Jeg ønsker ikke lenger klage på denne detaljen.»

Klager fastholder imidlertid klagen «på resterende».

I tillegg retter han kritikk mot PFU: «[Journalisten] har en meget profesjonell holdning, som PFU kunne lære noe av.» Med henvisning til faksimilen som ble vist av påklaget artikkel under PFUs behandling av klagen fra Jehovas vitner, anfører klager: «Det å publisere et bilde av min kone i denne sammenhengen er et brudd på straffeloven. PFU er informert om hennes syn, og har mottatt en klage uten at PFU respekterer dette. PFU har mye de kunne lære av avisen Journalisten. Men jeg opprettholder min klage mot Journalisten siden barn som opplever overgrep blant Jehovas Vitner må ha noen som kjemper for dem. (…) Jeg er ikke ansvarlig for den anonyme redaktørens misstak. Og mine opplysninger var veldokumenterte selv om PFU og den anonyme redaktøren fikk lov å misrepresentere meg i avisen Journalisten.»

Journalisten er tilfreds med at klager trekker ett av klagepunktene, og skriver: «Det har vært en interessant dialog, og uavhengig av utfall i denne saken har klagen gjort at vi har sett på egne rutiner i forbindelse med hvordan vi fremover skal dekke PFU. Nå kommer dette også fram i vårt opprinnelige tilsvar, men gjentar likevel at vi ikke har publisert navnet på klager eller bilde av klager og hans kone i våre artikler, men vi har videreformidlet PFU-strømmingen fra møtet, og her ble det vist fram en faksimile fra Fosna-Folket hvor navn og bilde var synlig. Og vi har forståelse for at klager opplever det som ubehagelig. Utover dette har vi ingen ytterligere kommentarer.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder fagbladet Journalistens omtale av en klagesak som ble behandlet i PFU; Jehovas Vitner hadde klaget Fosna-Folket til PFU for en artikkel om en bonde som hadde brutt ut av trossamfunnet.

Klager er bonden som ble omtalt i Fosna-Folkets artikkel. Han mener seg beskyldt for å være en løgner gjennom Journalistens omtale av PFU-saken og klagebehandlingen, fordi det sto at Fosna-Folket hadde publisert en rekke udokumenterte påstander. Klager reagerer også på at Journalisten et sted skrev at han var «eneste kilde for beskyldningene». Klager opplever seg uthengt, og mener det ikke er utvist tilstrekkelig kildekritikk og opplysningskontroll, og at han også skulle fått anledning til samtidig imøtegåelse. For øvrig gjaldt klagen også en formulering om seksuelle overgrep, men klager har frafalt dette klagepunktet etter at Journalisten korrigerte og publiserte en rettelse.

Journalisten avviser brudd på god presseskikk. Slik Journalisten ser det, utløste ikke omtalen klagers rett på samtidig imøtegåelse, da de aktuelle anklagene var rettet mot Fosna-Folket, ikke klager. Det var avisen som ble anklaget for ikke å kontrollere opplysninger og underbygge artikkelen på tilstrekkelig vis. Fagbladet har likevel fjernet avsnitt knyttet til dette, for å komme klager i møte. Journalisten har også lagt til informasjon om en australsk rapport, som ble nevnt i Fosna-Folkets artikkel, og som viser at klager ikke var eneste kilde i artikkelen som PFU behandlet. For øvrig opplyser Journalisten at klager er tilbudt å skrive et debattinnlegg om sine ankepunkter, noe han ikke har benyttet seg av.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at foreliggende klage gjelder Journalistens dekning av en annen klagesak i PFU, der klager var kilde i den påklagede artikkelen. PFU understreker at Journalistens omtale handlet om PFU-behandlingen og Fosna-Folkets kildehåndtering, ikke om klagers historie per se. Utvalget kan forstå at en part som ikke kjenner klageordningen, og som ser og leser om en klage til PFU på en publisering man selv er omtalt i, kan oppleve at det er ens egen historie som blir vurdert i PFU. Det er imidlertid aldri kildene som er til behandling i PFU, men mediene.

Videre må PFU også understreke at når medier blir felt på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om kildekritikk og opplysningskontroll, slik Fosna-Folket ble, betyr ikke det nødvendigvis at det kilden har uttalt til mediet, er usant. Når det henvises til «udokumenterte påstander» i Journalistens dekning, peker dette altså mot avisens manglende opplysningskontroll, og ikke mot hvorvidt påstandene fra klager var sanne. Klager ble heller ikke utsatt for anklager som kunne utløst rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

For øvrig merker PFU seg at Journalisten har anstrengt seg for å komme klager i møte. Dette gjelder blant annet formuleringen om at klager var «eneste kilde for beskyldningene», som var en påstand i klagen fra Jehovas vitner. Utvalget ser at formuleringen kan fremstå noe uriktig, men mener det ikke handlet om en feil av en slik art at den skulle utgjøre et presseetisk overtramp overfor klager.

Journalisten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. november 2022

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys

Relatert til klage 134/22, klage mot Medier24 (forenklet).