PFU-sak 22-141NN mot Varden

PFUs uttalelse:

Varden brøt ikke god presseskikk

Varden publiserte både navn og bilde da avisen omtalte en mann som var tiltalt, og senere ble dømt, for en lang rekke bedragerier. Fordi det var snakk om gjentagende, omfattende kriminalitet, og mannen også tidligere var domfelt, aksepterte PFU identifiseringen.

Varden publiserte våren og sommeren 2022 en rekke artikler om en mann som var tiltalt for flere svindler, og senere ble dømt for dette. Avisen omtalte mannen som «seriebedrager» og identifiserte ham med navn og bilde.

Klager:

Den omtalte mannen mente Varden ikke burde publisert hans navn og bilde. Identifiseringen var ikke berettiget, og rammet både ham og familien hardt, anførte klager. Klager påpekte at en annen avis valgte å anonymisere ham, og han opplyste at Varden publiserte navn og bilde uten å spørre først.

Mediet:

Varden mente det var berettiget å identifisere mannen. Avisen viste til sakens offentlige interesse, og anførte at svindelsakens omfang skapte et berettiget informasjonsbehov for å vite hvem han er. Varden viste til mannens «historikk», antall forhold i tiltalen, og senere dommen. Klager brukte flere ulike navn og en rekke ulike selskaper i gjennomføringen av bedrageriene, noe som også talte for identifisering, ifølge avisen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at pressen skal være varsom med å identifisere personer som anklages for straffbare forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.7. Særlig varsomhet skal vises hvis omtalen «kan føre til urimelig belastning for tredjeperson».

PFU forstår godt at klager opplever omtalen belastende, og at dekningen kan ha vært en belastning også for hans familie. Utvalget merker seg detaljrikdommen i artiklene, og understreker på generelt grunnlag at detaljnivå og hvilke opplysninger som skal publiseres, har betydning for spørsmålet om identifisering.

Gjentatt kriminalitet

Når redaksjonen vurderer om man skal identifisere en person som anklages, eller er dømt, for kriminelle forhold, må man veie belastningen for vedkommende og eventuelle tredjepersoner opp mot den offentlige interessen for å vite om personens identitet. Identifiseringen skal ikke gjøres for å straffe, men må begrunnes i berettiget informasjonsbehov.

VVP 4.7 nevner eksempler på hva som kan være et berettiget informasjonsbehov, blant annet ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger. I dette tilfellet gjelder det en mann som ble dømt for en rekke bedragerier, gjennomført over flere år. PFU merker seg at svindlene til sammen utgjorde flere millioner kroner, og at en rekke personer og bedrifter var rammet, ifølge dommen.

Identifisert før dommen

Varden identifiserte mannen også før han ble dømt, da han bare var tiltalt for forholdene. Mediene skal vise større varsomhet når rettsvesenet ennå ikke har vurdert saken, jf. VVP 4.7.

Tiltalen mot mannen var imidlertid omfattende, og han hadde tilstått faktiske forhold i avhør. De ulike identitetene og mange selskapene som mannen opererte med, taler for at det ikke var et presseetisk overtramp å publisere både navn og bilde. Videre er det avgjørende at mannen også tidligere var dømt for økonomiske lovbrudd over flere år. PFU konkluderer med at det var berettiget å fortelle offentligheten hvem han er.

Varden har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 1. mars 2023

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana

Anonymisert og lukket behandling