PFU-sak 22-147Advokat Arne Laastad via advokat mot Bergensavisen

SAMMENDRAG:

Bergensavisen (BA) publiserte våren 2022 seks artikler om advokat Arne Laastads virke som advokat og bobestyrer. Klagen gjelder publiseringer i papiravisen.

Onsdag 30. mars, hovedoppslag på forsiden:

«Kreditorene etter sykkel-VM får 2.6 mill.

Advokatene tar resten

RYSTENDE»

På innsiden var tittelen:

«Kreditorer fortviler etter VM-oppgjøret:

FYRER LØS MOT BOET»

I artikkelen stod det:

«Tirsdag formiddag ble det kjent at kreditorene taper nesten 95 prosent av pengene de hadde krav på etter sykkel-VM. Selve behandlingen av konkursboet har vart i fire år, og har kostet tilsammen 13,8 millioner kroner. Kostnadene er i all hovedsak honorarer til bostyrer og borevisor, samt juridisk bistand.

Når boet har tatt sitt, er det 2,6 millioner kroner igjen til fordeling mellom kreditorene.

Det får Espen Hansen i Flex Reklame til å se rødt.

– Det er én part som har beriket seg selv, og det er konkursboet. At de greier å bruke nesten

14 millioner, det er for meg helt ufattelig, sier Hansen.»

Torsdag 31. mars:

«NHH-professor om VM-boets pengebruk:

- USEDVANLIG HØYT»

I artikkelen stod det:

«Bostyrer og konkursboets revisor får utbetalt fire ganger så mye i honorarer som beløpet 114 kreditorer må dele på etter sykkel-VM.

– Oppsiktsvekkende. En usedvanlig høy kostnad for et konkursbo av den størrelsen, sier professor Karin S. Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH) til BA.»

Fredag 1. april:

«Storbank mener advokat tar seg for godt betalt:

HONORAR-STRID

ETTER KONKURS»

Onsdag 13. april:

«Brev til tingretten fra Sykkelforbundet:

LANGER UT MOT

VM-BOSTYREREN»

I artikkelen stod det:

«– Satt på spissen er bobehandlingen økonomisk optimal for bostyrer og hans hjelpere, ikke for kreditorene, skriver Norges Cykleforbund til tingretten.»

Torsdag 21. april, hovedoppslag på forsiden med stort portrettbilde av klager:

«- Fikk kritikk for honorar

etter sykkel-VMs konkurs.

- Har jobbet i nesten syv år

med et annet konkursbo.

HAR

TJENT

OVER ÅTTE

MILLIONER»

Tittelen på innsideartikkelen var:

«Påbegynte bobehandlingen da Bergen Bunkers gikk konkurs i 2014:

PÅGÅR ENNÅ ÅTTE ÅR SENERE»

Artikkelen var illustrert med et helsides bilde av klager.

Lørdag 4. juni:

«Bostyrers firma håvet inn over tre millioner på Gulen-avtale:

- 3 MILL. FOR SÅ LITE ARBEID»

I artikkelen het det:

«Du verden! Tre millioner var en voldsomt høy sum! Uttalelsen kommer fra en av Bergens erfarne bostyrere.

Også andre med rikelig erfaring med konkursbo rister på hodet:

– Dette er en jobb jeg gjerne skulle jeg hatt. Tenk å få tre millioner for så lite arbeid. Hvor er moralen hen?

(...)

De siste månedene har kritiske røster i tur og orden gått ut mot Laastads salærkrav og pengebruk som bostyrer (se faktaboks).

– Vi har stusset over praksisen. Det mest alvorlige er at det fremstår som et mønster, sier en av BAs kilder i denne saken.»

KLAGEN:

Klager er advokat Arne Laastad, via advokat Halvard Helle.

Klager skriver:

«Klagen retter seg mot manglende aktsomhet ved bruk av anonyme kilder og manglende mulighet for samtidig imøtegåelse mot sterke beskyldninger, jf. VVP art. 3.1 og art. 4.14.

I tillegg innebærer den samlede dekningen av Laastads virke som advokat og bostyrer i

Bergen et alvorlig brudd på plikten til å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon,

jf. VVP art. 4.1. Dette retter seg mot det samlede trykket BA har rettet mot Laastad, og særlig

et oppslag torsdag 21. april 2022 der en langvarig, men ytterst vellykket bobehandling

(Bergen Bunkers) settes i et tilsynelatende 'kritisk' søkelys i kombinasjon med tette, store

portrettbilder på førstesiden og inne i avisen.

Endelig har BA vist manglende aktsomhet ved kontakten med en kilde – Sykkelforbundet -

som eksklusivt ga avisen et upublisert brev dagen før innsendelse til tingretten, vel vitende

om at Laastad ikke hadde sett eller fikk mulighet til å gjennomgå brevets innhold før

reportasjen sto på trykk. Dette er et brudd både på VVP art. 3.2 og 4.14.»

Klager viser til en epost der Bergensavisens redaktør skriver at avisen kunne tatt større hensyn i ekpsoneringen av klager, men mener denne ikke viser en reell erkjennelse av de alvorlige bruddene på god presseskikk som preger BAs dekning.

Klager skriver:

«BAs siste artikkel tirsdag 7. juni 2022 (sekr. anm.: korrekt dato er lørdag 4. juni, jf. oversikten over), var den sjette artikkelen i det Laastad har opplevd som en hensynsløs, jagende og helt usedvanlig hardt vinklet dekning av ham våren 2022. Her blir han utsatt for sterke personkarakteristikker ('Hvor er moralen hen?') fra anonyme bostyrere i Bergen som står i et direkte konkurranseforhold til ham. Laastad er ikke konfrontert med sin påståtte mangel på moral. Han har heller ikke fått kommentere en anonym kilde som ser 'et mønster' i høye salærkrav og pengebruk i boene han bestyrer.

Angrepet på Laastads personlige integritet gjaldt et arbeidet med et konkursbo, der det ikke var kreditorfellesskapet, men panthaver DNB, som var klient. DNB hadde ingen innsigelser til den tidsbruken Laastad og hans kontor hadde lagt ned. Banken var godt fornøyd med Laastads arbeid og dekket fortløpende fakturaene, som gjaldt arbeid over en lang tidsperiode på ett år og ni måneder. Laastad har på spørsmål fra BA besvart samtlige spørsmål så godt som det har kunnet la seg gjøre innenfor rammen av taushetsplikten. Til tross for dette, og uten at det har blitt avdekket noe nytt faktum, har BA benyttet og gjengitt utsagn fra anonyme kilder.

(...)

Særlig der det rettes et kritisk og skarpt søkelys på enkeltpersoner, er det viktig å sikre at pressens eget etiske regelverk følges. Det er særlig viktig at PFU strengt håndhever den nye bestemmelsen i VVP art 3.1. andre setning. Etter revisjonen av bestemmelsen i 2020 er hovedregelen at kilder ikke bør få fremsette negative personkarakteristikker anonymt.

I denne saken skal hovedregelen følges. Det foreligger ingen tungtveiende redaksjonelle grunner som tilsier at enkelte av Bergens bostyrere skal kunne sverte en konkurrent, uten å måtte stå for sine meninger under fullt navn.»

Klager oppsummerer klagegrunnlaget i i artiklene om advokat Arne Laastad slik:

«Forsiden 30. mars 2022 har hovedoverskriften 'RYSTENDE'. Saken inne i avisen gjelder konkursen i Sykkel-VM. Enkeltkreditorer og Sykkelforbundet som konkursdebitor retter sterkt kritikk mot ressursbruken i boet.

Den neste forsiden dagen etter, 31. mars 2022, refererer en NHH-professor som kaller pengebruken oppsiktsvekkende. I saken inne i avisen rettes det ytterligere søkelys på ressursbruken i den samlede bobehandlingen. Saken er hardt vinklet når den ses i lys av NHH-professorens utsagn om at dersom kreditorene var enige, så kan de etterpå ikke komme og klage.

Den påfølgende dag, 1. april 2022, omtales konkursene i tre søsterselskaper; 'Kollen-boene' og en innsigelse fra Sparebanken Vest mot advokat Laastads salær. Først i femte siste avsnitt kommer det frem at Laastad vant denne saken fullt ut i tingretten. Det er på dette tidspunkt BAs dekning for alvor manifesterer seg som skjev og ensidig. Det vinkles spisst på motpartens argumentasjon, til tross for at den kjennelsen som på dette tidspunktet forelå hadde gitt Laastad medhold etter en grundig vurdering.

Nå i slutten av mai kom Gulating lagmannsrett til et 'uavgjort'-resultat mellom banken og Laastad, men dette var altså etter at saken hadde stått på trykk. Laastads salær ble noe redusert, men ikke på langt nær i den grad banken krevde. Banken måtte bære sine egne sakskostnader. Denne avgjørelsen er ikke omtalt av BA, utover en kort referanse i en faktaboks i den siste saken 7. juni 2022.(korrigert: 4. juni 2022.)

Ubalansen forsterker seg i saken 13. april 2022, som igjen gjelder Sykkel-VM. Her gjengis Sykkelforbundets innsigelse mot salærkravet, i et brev som Laastad ikke fikk se før det dagen etter ble sendt fra Sykkelforbundet til tingretten. Som vi skal komme tilbake til, lar BA seg bruke på oppsiktsvekkende vis av Sykkelforbudet, og Laastad fikk ikke vite i detalj hva anklagene mot ham gikk ut på.

På førstesiden 20. april 2022 omtales konkursen i Bergen Bunkers AS, det største konkursboet i Bergen siden konkursen i dødsboet etter Hilmar Reksten. Boet måtte ta en langvarig kamp mot et stort lånesyndikat med flere av verdens største banker involvert. Boet har vunnet frem, blant annet etter to seire i Høyesterett, med det som må betegnes som et ekstraordinært godt resultat for kreditorene.

Det er imidlertid ikke mulig å lese noe av dette ut fra førstesiden, som preges av et meget tett portrettbilde av Laastad. Inne i avisen vinkles det også tett på Laastads portrett, og inngangen er preget av å rekapitulere sakene om Sykkel-VM og Kollen-boene.

Den siste saken 4. juni 2022 har følgende tittel:

'Bostyrers firma håvet inn over tre millioner på Gulen-avtale:

- 3 MILL FOR SÅ LITE ARBEID'

Det er i denne saken de anonyme bostyrerne får lov til å angripe Laastads personlige integritet og moral uten at BA lar ham få svare på dette.»

Klager viser til at BA ikke opplyste om at det var innhentet anonyme kommentarer fra andre bostyrere i Bergen, da han ble bedt om å kommentere arbeidet med Gulen-konkursen. Klager viser til at han ikke ble konfrontert med følgende anonyme utsagn:

«Flere av Bergens erfarne bostyrere reagerer på hvor mye Arne Laastad og hans advokatkontor har tjent på Gulen Base-konkursen.»

«Voldsomt høy sum!

Du verden! Tre millioner var en voldsomt høy sum!»

«Dette er en jobb jeg gjerne skulle jeg hatt. Tenk å få tre millioner for så lite arbeid. Hvor er moralen hen?»

Klager mener denne artikkelen inneholder flere presseetiske brudd:

«For det første er det i strid med VVP art 3.1 andre setning å la anonyme kilder få lov til å karakterisere advokat Laastads moral, arbeidsinnsats og salærer. Slike verdivurderinger må eventuelt fremsettes under fullt navn, og det må kunne synliggjøres at kritikken er basert på korrekte premisser. BAs første spørsmål til Laastad var om DNB i realiteten har betalt over tre millioner kroner for salget av basen. Det er all grunn til å tro at de anonyme bostyrerne er blitt presentert for samme, uriktige premiss. Dette understreker hvor viktig det er å bygge både fakta- og verdivurderinger på åpne, etterprøvbare kilder. Det skjerper alvoret i bruddet at de anonyme kildene er advokat Laastads konkurrenter. Ut fra reportasjen er det åpenbart at BAs anonyme kilder verken kjenner til saksforholdet eller til det forhold at oppdraget for banken som panthaver strakte seg over en periode på ett år og ni måneder.

For det andre er det i strid med VVP art. 4.14 at Laastad ikke er gitt rett til samtidig imøtegåelse som omfatter hele kritikken mot ham. Da Laastad fikk de to spørsmålene fra BA, kunne han ikke vite at angrepet ikke bare gjaldt salærets størrelse, men også hans arbeidsinnsats ('så lite arbeid') og moral. Han er med andre ord ikke konfrontert med den del av kritikken som rammer aller hardest. Det virker ellers som grepet ut av løse luften å referere slik kritikk der det ellers er klart at DNB er fornøyde og kjøperen av basen bekrefter at det har vært en 'enorm innsats' fra boets side for å skaffe ny aktivitet til basen.

For det tredje utgjør det et brudd på både VVP art. 3.1, 4.14 og 4.1 at en av de anonyme bostyrerne er sitert på følgende:

- Vi har stusset over praksisen. Det mest alvorlige er at det fremstår som et mønster.

Heller ikke denne hardt rammende karakteristikken har Laastad fått forsvare seg mot. En anonym konkurrent mener å finne et mønster knyttet til hans 'salærkrav og pengebruk som bostyrer (se faktaboks)', som det heter i avsnittet over sitatet. I 'faktaboksen' nevnes tre foregående saker. For en advokat som har behandlet et stort antall bo gjennom tre tiår, rammer også denne karakteristikken hans personlige integritet på en presseetisk uakseptabel måte. Det må kreves at slik kritikk fremsettes under fullt navn. BA har for øvrig ikke kunne belegge et 'mønster' i de omtalte sakene.»

Når det gjelder artikkelen som ble publisert 13. april, om brevet fra Sykkelforbundet til tingretten, mener klager at BA har latt seg bruke av Sykkelforbundet til å formidle en rammende, bred og kompleks kritikk som han ikke gis reell anledning til å besvare. Klager viset til at han fikk epost fra BA kl. 18.07 mandag 11. april, med frist til å svare på seks punkter fra brevet innen neste dag kl. 10. Klager fikk ikke se selve brevet, og mener dette er et brudd på VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. Klager mener også BA har brutt med VVP 3.2, om kildekritikk, og skriver: «Kilden (sekr.anm: her henvises det til Sykkelforbundet) er klar på at brevet oversendes avisen før det sendes til tingretten for å ramme eller skade advokat Laastad.Det er ikke helt uvanlig at bostyrere utsettes for kritikk fra en konkursdebitor. Det må imidlertid kreves at en avis som ukritisk videreformidler konkursdebitors syn, gir bostyrer tilgang til hele kritikken mot ham før saken publiseres.»

Klager oppsummerer:

«Gjennomgangen ovenfor viser at de seks reportasjene også samlet sett representerer et brudd på VVP art. 4.1 om å vise saklighet i innhold og presentasjon. Ved bruk av meget spisse vinklinger, tette personbilder, anonyme kilder og nært samarbeid med konkurrerende bostyrere og en misfornøyd konkursdebitor, rammer omtalen svært hardt. Som profesjonell

aktør i rettsvesenet må Laastad tåle kritisk omtale, men BA har i denne saken ikke vært seg bevisst det samlede inntrykk sakene gis av at det skulle være et mønster – som den anonyme kilden får lov til å si – og at dette er knyttet til hans moral.

Dette utgjør samlet sett et brudd på VVP art. 4.1.

Konklusjonen er at BA i dekningen av Arne Laastad har brutt VVP art. 3.1, 3.2, 4.1 og 4.14.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen har stor forståelse for at klager har opplevd dekningen som tøff og som personlig belastende, men mener det ikke fremkommer feil eller at dekningen er gjort på en måte som er i strid med de presseetiske retningslinjer og prinsipper.

BA avviser brudd på god presseskikk, og skriver:

«Vi mener at

● bruken av anonyme kilder i denne saken har vært nødvendig og berettiget, og at vi ikke verken har vist manglende aktsomhet i kontakten med kilder i denne saken eller latt oss bruke av kildene – og følgelig ikke har opptrådt i strid med VVP 3.1 og 3.2.

● advokat Laastad har blitt gitt muligheten til samtidig imøtegåelsesrett (VVP 4.14) innenfor rimelige tidsfrister i hele sakskomplekset der samtidig imøtegåelsesrett kreves, og at han har hatt mulighet til å komme med tilsvar (VVP 4.15) om andre forhold som gjelder hans næringsvirksomhet. Vi avviser at vi har formidlet kritikk av ham knyttet til personlige forhold som utløser samtidig imøtegåelsesrett.

● våre artikler er verken samlet sett eller enkeltvis presentert på en måte som er usaklig, preget av manglende omtanke i innhold og presentasjon, og er følgelig heller ikke i strid med VVP 4.1.»

Bergensavisen slår fast at de innklagede artiklene handler om saker og et saksforhold av stor offentlig interesse, som det ikke bare er berettiget å omtale, men som det er viktig å belyse i det offentlige rom som en del av pressens samfunnsoppgave, og skriver:

«Det er av allmenn interesse å undersøke om advokater som oppnevnes av tingretten har spesielt lukrative vilkår og om systemet for bostyrebehandlinger er slik at det kan inneholde incentiver som gjør det lukrativt å komplisere bobehandlingene.

Det vil fremgå av sakene at de fokuserer på noen av de mest omfattende og mest omtalte konkursene i Bergen de siste årene, som konkursen i sykkel-VM, Bergen bunkers og andre saker, der det er blitt reist kritikk mot bostyret knyttet til flere forhold, som overforbruk av timer. Vi peker i denne forbindelse på at det har vært naturlig og riktig å se nærmere på saker der bostyrer Arne Laastad og Laastad Stavenes Advokatfellesskap har vært involvert.

(...)

I juli besluttet Hordaland tingrett å kutte i salærene til bostyrer Laastad og borevisor Anfinn Fardal etter behandlingen av boet etter sykkel-VM. 'Selv om retten er enig med bostyrer og borevisor at boet er større og mer arbeidskrevende enn de fleste bo, mener retten likevel at salæret og arbeidet som er utført går vesentlig ut over det som er 'nødvendig' for å gjennomføre en forsvarlig bobehandling i dette boet', heter det i kjennelsen fra tingretten.

Også etter å ha behandlet boene i Kollen Drift Vest AS, Kollen Drift Sør AS og Kollen Drift Øst AS i 2019 fikk Laastad redusert sine salærer av lagmannsretten, etter en konflikt med Sparebanken Vest.

'Det er konstatert så høyt overforbruk av timer at lagmannsretten har vært nødt til å gripe inn i tingrettens skjønnsutøvelse. Overforbruket har vært tyngdepunktet i tvisten, der Sparebanken har vunnet frem med kjernen i sin argumentasjon', skriver lagdommerne, i det klager omtaler som et 'uavgjort'-resultat, omtalt av BA 25. mai 2022.

(...)

Bergensavisen vil videre påpeke at det i de publiserte sakene ikke fremkommer noen faktafeil, og at det i klagen heller ikke er påstått at det er gjengitt ukorrekte eller feilaktige opplysninger. Klagen gjelder i så måte kun 'det etterlatte inntrykket' slik klageren selv opplever det, reaksjoner på andres vurderinger av faglig eller verdimessig karakter, og klagerens mulighet til å imøtegå/kommentere de faktaene/vurderingene som er gjengitt i sakene.»

Om klagepunktet VVP 4.1, saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, anfører avisen at informasjonen som gjengis er sann og oppsiktsvekkende, og skriver:

«Selv om vi forstår at Arne Laastad har opplevd det som belastende å bli utsatt for kritisk journalistikk og bli eksponert i avisen, særlig i dekningen 21. april 2022, kan vi likevel ikke se at saken er overdimensjonert eller presentert på en usaklig eller feilaktig måte, målt opp mot sakens innhold og realiteter.

(...)

Vi vil i denne sammenheng peke på at PFU i tidligere behandlinger av lignende saker har vurdert kriteriene for hva som kan karakteriseres som brudd på kravet om saklighet og omtanke, senest i Erlend Bakkes klage mot VG i sak 079/22 der spørsmålet VVP 4.1 ble behandlet som et sentralt tema, og der PFU delte seg i et flertall og et mindretall.

(...)

BA mener at avisen i den foreliggende klagesaken kun har gjengitt informasjon og vurderinger som er høyst relevante for saken, som er begrenset til klagers profesjonelle virke og næringsvirksomhet (ikke gjelder Laastad som person og hans privatliv).»

BA viser også til en PFU-sak 131/20, der Kapital rettet kritisk søkelys mot Advokatfirmaet Hammervoll Pind for blant annet overfakturering, og der det het at «også helhetsinntrykket av det som publiseres må stemme med sakens innhold og alvorsgrad.»

Avisen skriver:

«BA mener at vi i det foreliggende sakskomplekset gjennomgående har presentert alt i samsvar med «'sakens innhold og alvorlighetsgrad' og følgelig ikke har opptrådt i strid med VVP 4.1. Vår dekning i sum er sann, saklig og i tråd med vårt samfunnsoppdrag. Konkursbehandling innebærer store konsekvenser for kreditorer og andre risikohavere, og åpenhet rundt prosessene er en god ting. Laastad har en omfattende virksomhet som bostyrer, og må tåle kritisk søkelys.»

Om klagepunktene VVP 3.1 og 3.2, anonyme kilder og kildekritikk, knyttet til artikkelen som ble publisert 4. juni 2022, der anonyme kilder kom karakteristikker av klagers virksomhet, skriver avisen at det ikke er noe presseetisk forbud mot å la en anonym kilde få fremsette kritikk eller negative personkarakteristikker.

Redaksjonen skriver:

«BA har i den innklagede saken gjort en konkret vurdering av spørsmålet om det er grunnlag for å avvike fra hovedregelen i 3.1, blant annet fordi det var eneste måte å få frem at den omtalte avtalen mellom Laastad og banken vakte oppsikt blant noen av de ganske få med innsikt til å vurdere det som ikke også var en del av avtalen. Kildene er identifisert ved sin faglige bakgrunn og at de utøver tilsvarende funksjoner som bostyrere. De som uttaler seg anonymt er således ikke hvemsomhelst, men nettopp erfarne bostyrere. Klager spekulerer i om disse bostyrerne er presentert for et uriktig premiss, og skriver at det er åpenbart at BAs anonyme kilder ikke kjenner saksforholdet. Dette avviser

vi. Kildene er spesielt godt egnet til å uttale seg om saken, de har lest innberetningen til retten og uttalte seg blant annet på bakgrunn av det som sto der. Dette har klager fått opplyst. BA har vært spesielt aktsom ved behandlingen av disse kildene.

Kildene har i saken etter vårt syn heller ikke fremsatt negative personkarakteristikker, men karakteristikker av en næringsvirksomhet. Laastad er konfrontert med uttalelsen om at summen er usedvanlig høy. De andre sitatene er ikke sterke beskyldninger om faktiske forhold, og utløser ikke rett til samtidig imøtegåelse, men tilsvarsrett.

Uttalelsen 'Dette er en jobb jeg gjerne skulle jeg hatt. Tenk å få tre millioner for så lite arbeid. Hvor er moralen hen?' er verdivurderinger eller faglige vurderingen fremsatt av andre bostyrere /advokater og etter vårt syn klart rettet mot Laastads virksomhet qua advokat/bostyrer, og ikke gjelder forhold i Arne Laastads privatliv eller hans personlige forhold/egenskaper. Vi kan imidlertid forstå at Arne Laastad opplever at uttalelsen rammer ham. Vi mener derfor at det hadde vært til sakens styrke om vi hadde gjort Laastad kjent også med disse konkrete uttalelsene og fått hans reaksjon. Vi mener likevel ikke at det utgjør et brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.14. Det er ikke en personkarakteristikk, og det er heller ikke faktiske opplysninger, men synspunkter det hadde vært mulig å komme med tilsvar til på ordinær måte.»

Avisen skriver videre:

«Laastad fremlegger helt vanlig journalistisk arbeid som 'nært samarbeid med konkurrerende bostyrere og en misfornøyd konkursdebitor'. Vår dekning er laget på vårt initiativ, vi har hatt kontakt med et stort antall kilder med ulike syn. Når noen er svært kritiske til Laastad, omtaler han det som et nært samarbeid med Bergensavisen. Det er en konspirasjonsteori.

BA viser videre til PFU-sak 198/20 - Sabana Rehman mot Vårt Land der bruken av anonyme kilder også blir vurdert og der PFU uttaler: 'Slik PFU ser det, kommer det tydelig frem i artikkelen at påstandene ikke rettes mot klager som person, men mot stiftelsen Født Fri. Etter utvalgets mening er et kritisk søkelys på en offentlig finansiert stiftelse berettiget og i tråd med pressens rett til å avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens 1.4.»

Redaksjonen viser videre til en rekke åpne kilder som uttaler seg om det samme forholdet, som sikrer nødvendig kildebredde og balanse i saken.

Om brevet fra Sykkelforbundet til tingretten, skriver avisen:

«At en av de største kreditorene etter VM-konkursen åpent ber retten avkorte salæret til bostyrer, må kunne gjengis. BA fikk tilgang på innholdet i brevet gjennom vanlig journalistisk arbeid.»

Om klagepunktet VVP 4.14, skriver avisen:

«Til saken om kritikk fremsatt av anonym kilde, vises det til kommentarer tidligere i tilsvaret, om at kritikken ikke gjaldt negative personkarakteristikker, men forhold knyttet til utøvelsen av næringsvirksomhet. I tillegg mener vi det ble gitt tilstrekkelig informasjon til Laastad om hva kritikken dreide seg om og dermed muligheten til å kunne svare for seg, samt nødvendig tid til å kunne gjøre dette - en mulighet han i tillegg har benyttet seg av. Etter vårt syn er det vanskelig å forstå at dette representerer noe brudd med VVP 4.14.

I saken knyttet til innholdet i brevet som NCF sendte til Tingretten, ble det også gitt nødvendig informasjon til Laastad om sakens innhold, og dermed mulighet til å kunne gi tilsvar. At NCF var kritisk til bobehandlingen var heller ingen ukjent nyhet. Saken var omtalt i flere medier. De hadde tidligere kritisert bobehandlingen, og sågar varslet at de kunne komme til å levere en innsigelse mot bostyrers håndtering av konkursboet. Utviklingen i saken 12. april, var at NCF hadde sendt innsigelsen til tingretten. Det skjedde i en av Bergens mest omtalte konkurssaker, etter en av Bergens mest omtalte arrangementer, der et stort antall kreditorer har tapt flere titalls millioner kroner. At en av kreditorene nå gikk rettens vei for å avkorte bostyrers mye omtalte salær, var åpenbart en nyhet.

Såvidt vi forstår mener klager at dette forholdet ikke burde vært omtalt før han fikk anledning til å sette seg inn i hele saksforholdet og svare på det i sin helhet. Klager skriver at den som utsettes for sterk kritikk skal ha rimelig tid til å kunne kommentere anklagene. BA er enig, men det gjelder altså anklagene som videreformidles av avisen.

(...)

Feilslutningen er at klager forstår det slik at BA skulle ventet med å publisere vår sak om utvikling i saken, til han hadde gjort seg kjent med det fulle innholdet i brevet fra NCF og hadde anledning til å svare på det fulle innholdet, slik han har gjort for retten. Men BA har ikke publisert brevet fra NCF. BA hadde 12. april omtalt nyheten det er at NCF har sendt en innsigelse, og gjengitt noen utvalgte konkrete påstander fra brevet, omtalt av klager som seks korte kulepunkter. Dette er den delen av kritikken BA har publisert, og det er dette BA har gitt Laastad anledning og rimelig tid til å svare på. Vi har altså gitt bostyrer tilgang på hele kritikken som ble publisert.

(...)

I saken hadde vi først dialog per telefon med Ådne Laastad ved advokatkontoret. Han ba om å få henvendelsen på e-post, og vi sendte premisset for saken og påstandene som fremkom til både Ådne og Arne Laastad.

I stedet for å svare på den konkretiserte kritikken, svarte Arne Laastad knappe tre timer etter vår henvendelse 'Det er Hordaland tingrett som er rette instans for spørsmål og merknader til bobehandlingen. Derfor blir vår videre saksbehandling med tingretten, og ikke med BA'.

Det var ikke naturlig å tolke det som et ønske om mer tid til å svare på den fremlagte kritikken. Det er urimelig og et hinder for den løpende nyhetsformidlingen å kreve tre ukers utsettelse på å kunne svare for seg.»

Klager kommenterer bruken av anonyme kilder slik:

«Selv om det for advokat Laastads del er den personlige belastningen ved sakene som trer i forgrunnen, er det presseetisk sett kanskje mest sentrale spørsmålet BAs bruk av konkurrerende bostyrere som anonyme kilder inn i saken. Her gjør BA et poeng av at disse etter sigende erfarne bostyrerne skal ha vurdert saken opp mot innberetningene.

Dette er helt forfeilet, ganske enkelt fordi advokat Laastads i denne saken arbeidet for en av panthaverne (DnB), ikke for boet. Arbeidets art og omfang for DnB er derfor ikke berørt i innberetningene. BAs anførsel viser at avisen selv har misforstått dette poenget, og at heller ikke de anonyme bostyrerne har hatt forholdet klart for seg før de valgte å kommentere saken.

Det er videre meget uheldig at BA forsøker å rettsliggjøre saken ved å hevde at angrepene på Laastads moral er verdivurderinger som ikke utløser rett til samtidig imøtegåelse. I presseetikken er det helt sikkert at konkrete, subjektivt pregede beskyldninger basert på underliggende faktiske forhold utløser rett til samtidig imøtegåelse. Dette gjelder både angrepene på hans moral og dette med at det skal være et 'mønster' i hans atferd.

Vår sak er videre kanskje det klareste eksempelet etter revisjonen av VVP på forhold det ikke er anledning til å la kilder uttale seg anonymt om. Det er svært viktig at PFU knesetter prinsippet i tråd med intensjonene bak revisjonen av bestemmelsen i VVP art. 3.1. Sterke personkarakteristikker er i kjernen av den nye bestemmelsen.

Konklusjonen er at BA har brutt både VVP art. 3.1 og 4.14 i saken 4. juli 2022.»

Om brevet til Sykkelforbundet, skriver klager:

«BA unnlater å kommentere det sentrale punktet om brevet fra Sykkelforbundet til Hordaland tingrett, nemlig at Sykkelforbundet helt bevisst ga dette til avisen før det ble sendt til Laastad. Dette fremgår helt uttrykkelig i sitatet fra Sykkelforbundets styreleder Knut Glad. BA har dermed bevisst latt seg bruke av en kilde til å ramme en person som bare i begrenset grad kan ta til motmæle mot kritikken.

Det er ikke tvilsomt at det i andre sammenhenger kan være dekkende å presentere hovedpunktene i en kritikk, slik BA anfører. Dette synspunktet gjelder imidlertid ikke når avisen, og avisens kilde, sitter på et langt mer omfattende materiale som verken er presentert for Laastad eller for tingretten. Denne håndteringen av materialet vil derfor uansett utgjøre et klart brudd på VVP art. 3.2.»

Bergensavisen skriver:

«Det er vår oppfatning at advokat Laastad er blitt gitt mulighet til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14) knyttet til alle sentrale faktiske forhold.

(...)

Det er BAs oppfatning at kritikken som ble fremsatt i avisen 7. juni kom fra kilder som er blitt identifisert som 'erfarne bostyrere' ikke inneholder det som i VVP 3.1 omtales som 'negative personkarakteristikker'. Utsagnene fra disse kildene, som er gjengitt i saken, er vurderinger rettet mot advokatkontorets forretningsmessige arbeid, og er ikke personkarakteristikker. Det er vurderinger av underliggende forhold av 'faktisk art', som det blir grundig redegjort for i artikkelen. Disse faktiske forhold er åpne og kjent for både de involverte og leserne som dermed kan vurdere utsagnene i lys av dette faktiske grunnlaget. Dette faktiske grunnlaget er timebruken og salærkravet for bostyrearbeidet knyttet til Gulen Base AS-konkursen og arbeidet gjort for panthaver knyttet til samme konkurs, konkursene i Kollen Drift Vest, Kollen Drift Sør, Kollen Drift Øst og VM-konkursen. Det pekes på at det også nå foreligger to rettsavgjørelser som innebærer at honorarene/timeforbruket er blitt redusert betraktelig (...)

Det er ingen kilder som har uttrykt at Arne Laastad personlig er umoralsk eller som angriper Laastads personlige integritet, slik det hevdes i klagen. Dette gjelder vurderinger av kostnadene ved bostyrebehandlinger og tilhørende oppdrag som advokatkontoret Laastad Stavenes Advokatfellesskap har hatt. Kommentarene har direkte tilknytning til den bakgrunnen for saken med henvisning til sluttinnberetningen av Gulen-konkursen til Hordaland tingrett (...)

Det er korrekt at BA har benyttet seg av anonyme kilder, dvs ikke navngitt kildene som uttaler seg i egenskap av å være 'erfarne bostyrere'. I den forbindelse har BA forholdt seg til de kravene PFU selv har formulert for presseetikken knyttet til når det kan være grunnlag for å avvike fra hovedregelen om at kilder ikke kan fremsette negative personkarakteristikker anonymt.

(...)

BA viser til at vi i den klagen advokat Helle nå har reist mot oss på vegne av sin klient, har behandlet informasjon fra anonyme kilder med nødvendig aktsomhet, har redegjort grundig for de faktiske forhold som kildene uttaler seg om i form av egne vurderinger, og peker på at grunnlaget deres uttalelser bygger på fremkommer i offentlige dokumenter og er blitt omtalt i åpne kilder.»

Om forholdet til Sykkelforbundet, skriver redaksjonen:

«Klager skriver i sin replikk på nytt at 'BA har dermed bevisst latt seg bruke av en kilde til å ramme en person som bare i begrenset grad kan ta til motmæle mot kritikken' og mener vi har unnlatt å kommentere forhold rundt dette.

BA vil i den forbindelse peke på at vi har fått tilgang til materiale gjennom helt ordinært journalistisk arbeid og etter gjentatte henvendelser fra vår side, gjennom oppfølging av og kontakt med kilder. I saken blir det åpent redegjort for hvordan og fra hvem vi har fått tilgang til brevet til Tingretten. Det er ingen skjult agenda eller skjulte forhold mellom avis og kilde i denne saken.

At Sykkelforbundet ber tingretten om å avkorte Laastad sitt Salærkrav er en utvikling i en omtalt sak, og må kunne omtales. Vi viser til at brevet medførte at tingretten avkortet bostyrer Laastads og borevisor Fardals salærer, med den konsekvens det får for kreditorene. At Sykkelforbundet var bevisst da de ga oss brevet, vil ikke påvirke den vurderingen.

At en avis får tilgang til informasjon på et tidlig tidspunkt i en prosess er ikke uvanlig og representerer i seg selv ikke noe presseetisk problem. At en avis omtaler innholdet i dokumenter før de er journalført eller besvart, er heller ikke noe presseetisk problem som sådan. Det finnes ingen presseetiske regler som tilsier at man ikke kan omtale et brev før det er presentert for retten eller den berørte part i saken, slik advokat Helle hevder med at en slik 'håndtering av materialet vil derfor uansett utgjøre et klart brudd på VVP art.3.2'.

I denne saken var konflikten, og dermed de sentrale elementene i kritikken, kjent på forhånd, og BA har i henvendelsen til Laastad for å få kommentarer opplyst om de sentrale synspunktene Sykkelforbundet gir uttrykk for å brevet. BA har i saken ivaretatt forholdet til VVP 4.14.»

Tilsvarsrunden avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Bergensavisen (BA) publiserte våren 2022 seks artikler om advokat Arne Laastad. I artiklene ble advokaten kritisert for å ta for mye betalt for arbeidet med flere konkursbo.

Klager er Arne Laastad, som klager via advokat. Klager mener den samlede dekningen er hensynsløs og usedvanlig hardt vinklet, og til stor personlig belastning. Videre mener klager han i omtalen av Gulen-konkursen ble utsatt for sterke personkarakteristikker fra anonyme, konkurrerende bostyrere i Bergen, med beskyldning om at han mangler moral. Ifølge klager har Bergensavisen dessuten blandet sammen hans arbeid for boet og arbeidet han utførte for panthaver DNB. Han ble ikke konfrontert med at de anonyme uttalelsene mot ham ikke bare var basert på salærets størrelse, men også det øvrige arbeidet. Videre mener klager at avisen, da den publiserte brevet fra Sykkelforbundet før det ble sendt tingretten, lot seg bruke av forbundet til å bringe videre en rammende kritikk han heller ikke fikk reell anledning til å imøtegå.

Bergensavisen viser til at artiklene omhandler noen av de største konkursene i Bergen de siste årene, der det er blitt reist kritikk mot klagers salærkrav som bostyrer. Avisen kan ikke se at artiklene er presentert på en usaklig eller feilaktig måte, målt opp mot sakens innhold og samfunnsinteresse. BA mener det var berettiget å sitere anonyme kilder, siden disse var de eneste med innsikt nok til å vurdere avtalen som var gjort mellom klager og banken. Videre mener redaksjonen at kildene ikke fremsetter negative personkarakteristikker, men karakteristikker av en næringsvirksomhet, og at dette ikke var sterke beskyldninger som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse. BA anfører at avisen fikk tilgang til brevet fra Sykkelforbundet gjennom ordinært journalistisk arbeid, og at klager ble presentert for hovedpunktene i kritikken mot ham.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at klager opplever det kritiske søkelyset som belastende. Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 pålegger mediene å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Dette innebærer at helhetsinntrykket av det som publiseres må samsvare med sakens innhold og alvorsgrad. I den presseetiske vurderingen legges det også vekt på hvor stor belastningen er for den omtalte sett opp mot den offentlige interessen for saken.

PFU konstaterer at forholdene Bergensavisen omtalte hadde offentlig interesse, og at avisen hadde et bredt kildegrunnlag. Klager kom godt til orde i artiklene, og slik PFU ser det fikk han svare på alle beskyldninger av faktisk art, jf. VVP 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse. Klager måtte tåle et kritisk søkelys mot sin virksomhet som bobestyrer. Selv om dekningen var omfattende, kan ikke utvalget se at de påklagede artiklene bryter med kravene til saklighet og omtanke.

Utvalget kan heller ikke se at det var i strid med kravene til kildekritikk og aktsomhet i VVP 3.2 at Bergensavisen omtalte brevet fra Sykkelforbundet før det ble sendt til tingretten. PFU oppfatter dette som et resultat av ordinær journalistisk kildepleie. Klager fikk også svare på hovedpunktene i kritikken som ble rettet mot ham i brevet.

Det sentrale i den presseetiske vurderingen gjelder Bergensavisens bruk av anonyme kilder i artikkelen om Gulen-konkursen. VVP 3.1 sier at kilder for informasjon som hovedregel skal identifiseres, selv om det i noen tilfeller er akseptabelt å la kilder være anonyme. Unntakene kan blant annet være der en identifisering vil komme i konflikt med kildevernet eller av hensyn til tredjepart. Det hører også med i en slik vurdering om kildene har opplysninger av offentlig interesse som ikke er tilgjengelig fra åpne kilder.

I dette tilfellet kan ikke PFU se at den anonyme kildebruken var berettiget. Kildene tilførte ikke saken vesentlig kunnskap, og det er vanskelig for leserne å ta stilling til anonym kritikk fra bostyrere som fremstår som konkurrenter.

Det presseetisk problematiske forsterkes av at kildene fikk komme med en anonym personkarakteristikk av klager, som må leses som at klager mangler moral, jf. siste setning i VVP 3.1: Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt. Selv om det ikke dreier seg om faktiske beskyldninger som utløser klagers rett til samtidig imøtegåelse, vil utvalget likevel oppfordre mediene til å vise raushet og la de som omtales få mulighet til å ta til motmæle.

Bergensavisen har brutt god presseskikk på punkt 3.1 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. oktober 2022

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Jonas Stein