PFU-sak 22-186Anne Brit Reigstad og Olav Reikerås mot Bergensavisen

SAMMENDRAG:

Publisering 1

Bergensavisen (BA) publiserte 19. mars 2022 en artikkel på nett med tittelen: «Tar opp eksklusjonsforsøk på årsmøtet: – Ukollegial oppførsel»

I ingressen stod det:

«Flere i Sp i Bergen har forsøkt å få Steinulf Tungesvik ekskludert fra partiet. Nå vil han ha årsmøtet med på at det er ukollegial oppførsel.»

I brødteksten ble det rettet kritikk mot den nye ledelsen i Bergen Senterparti og navngitte personer i partiet. Blant annet uttalte en partifelle:

«– Men hovedproblemet er at de skaper et klima som gjør at folk blir syke, og trekker seg ut. Det er selvsagt greit med politisk meningsbryting og uenighet, som er mye av poenget med et politisk parti. Men de hindrer debatten ved å nekte saker tatt opp til diskusjon, sletting av innlegg fra medlemsforum og manipulasjon i stedet for diskusjon.»

Gruppeleder Anne Brit Reigstad ble anklaget for å ha vært «uetterrettelig» og «spredt usannheter i partiapparatet».

Artikkelen ble også publisert i papiravisen samme dag.

Publisering 2

BA publiserte 21. mars 2022 en ny artikkel om saken på nett med tittelen:

«Fylkeslaget vurderte å ta full styring på årsmøtet. I stedet settes de under administrasjon.»

I ingressen stod det:

«Innen 1. mai må Bergen Sp ha en plan for hvordan de skal ordne opp internt. Hvis den ikke følges opp, kan fylkeslaget ende med å ta over.»

Et stykke ned i brødteksten ble den nye gruppeledelsen anklaget av en partifelle. Det stod blant annet:

«Hun forteller om bakvaskelseskampanjer og ensretting i regi av det nye styret, og dagens gruppeledelse i bystyret.»

Artikkelen ble publisert på papir et par dager senere, 23. mars 2022, med tittelen:

«Bråket i Bergen Sp:

MÅ HA EN PLAN KLAR INNEN MAI»

KLAGEN:

Klager er Anne Brit Reigstad og Olav Reikerås, begge lokalpolitikere fra Senterpartiet (Sp) i Bergen. Klagen er ført i pennen av en konsulent.

Klager mener BA har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

4.1, om saklighet og omtanke

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.9, om å opptre hensynsfullt

4.6, om å vise hensyn til mennesker i sorg

4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager opplyser at Reigstad opplevde dekningen spesielt belastende fordi hun var i sorg over sin mors bortgang da artikkelen ble publisert. Klager skriver:

«(…) Reigstad var faktisk i sin egen mors begravelse da hun ble kontaktet av journalisten 18.03.22. Hun var følgelig i en meget sårbar situasjon og forhindret fra å kommunisere med journalisten, noe hun meddelte tilbake»

Og videre:

«Journalisten tok da kontakt med fungerende styreleder i Bergen Sp, Kari Øvsthus og spurte henne bl.a. om ‘Når er begravelsen ferdig?’. Ifølge Øvsthus forklarte hun ham da at dette var en svært tung tid for Reigstad og at hun trengte ro.»

Slik klager ser det, tok ikke avisen hensyn til oppfordringen om å gi Reigstad ro, men publiserte heller «alvorlige beskyldninger og negativ omtale om henne som person» uten å innhente tilstrekkelig samtidig imøtegåelse.

Ifølge klager utgjør publisering 1 negativ omtale som «direkte og indirekte» er «personifisert mot Olav Reikerås og spesielt Anne Brit Registad».

«De beskrives som politisk avvikende, høyrevridde, undertrykkende overfor politisk uenighet og at de ‘-Gjør folk syke’. Reigstad får i tillegg sterke personlige beskyldninger, bl.a. for å spre usannheter i partiapparatet.

Det er også flere unøyaktigheter, faktafeil, karakteristikker og etter vårt syn sleivete uttalelser (f.eks. ‘ferskinger’, ‘manipulasjon’, ‘skvise inn sine folk’) i teksten som hver for seg kan se uskyldig ut, men de fungerer forsterkende på insinuasjonene og de mer alvorlige beskyldningene, slik at oppslagene samlet sett blir meget stigmatiserende både for Reikerås og Reigstad», skriver klager.

Klager mener videre at kildebredden var for dårlig. Avisen brukte bare kilder som støtter den ene siden i den interne konflikten i Senterpartiet, anfører klager.

Klager mener videre at kildebredden var for dårlig. Avisen brukte bare kilder som støtter den ene siden i den interne konflikten i Senterpartiet, anfører klager. Slik klager ser det, hadde journalisten mulighet til å bruke flere andre kilder som kunne belyst saken fra en annen vinkel.

Reigstad ble kontaktet, men var forhindret til å uttale seg på det tidspunktet på grunn av morens bortgang. Fungerende styreleder Kari Øvsthus ble på sin side sitert i artikkelen, men ble sitert som «ordknapp». Klager mener det ikke gir et riktig bilde av hva Øvsthus faktisk sa i intervjuet med BA:

«Dette fremstår samlet sett som om fungerende styreleder ikke har tatt stilling til resolusjonsforslaget fra Tungesvik og beskyldningene mot Reigstad. Men det er en feilaktig framstilling og står i sterk motsetning til hva fungerende styreleder sa i telefonintervjuet 18.mars. Her er det å bemerke at Øvsthus faktisk ikke var så ordknapp som journalisten hevder. Fungerende styreleder hadde blant annet sagt følgende i telefonintervjuet med ham:

‘- Det er ikke riktig at Anne Brit Reigstad har løyet om at eksklusjonsvarselet ble sendt. Det har hun ikke gjort. Og det var en grunn til at varslingssaken ble sendt.’

Dette kan dokumenteres, ref. SMS 18.03.22 fra journalisten til fungerende styreleder; sitatsjekk fra telefonintervju like før (Vedlegg 9)»

Ifølge klager burde avisen også brukt Reikerås som kilde, og han ble ikke kontaktet i det hele tatt.

Klager mener særlig følgende beskyldninger utløste rett til samtidig imøtegåelse:

• Påstand om at Reikerås og Reigstad er «politisk avvikende».

• Påstand om at «de» skaper et klima som gjør folk syke.

• Påstand om at «de» hindrer debatten ved å nekte å ta saker til diskusjon og sletter innlegg i medlemsforum; «manipulasjon i stedet for diskusjon».

• Påstand om at Reigstad har vært uetterrettelig og spedt usannheter i partiapparatet, og drevet kampanjer mot enkeltpersoner.

Klager understreker at sykdom som skyldes dårlig arbeidsmiljø, er mangesidig og ofte komplekst. Det finnes to fundamentalt ulike syn på hvem som bærer ansvaret, påpeker klager. Klager vil ikke kommentere sykdom spesifikt på grunn av taushetsplikt, men opplyser:

«Årsaken til [partisekretærens] sykemelding kan selvfølgelig heller ikke kommenteres konkret, men det kan sies at årsaken ikke var samarbeidsproblemer med Reigstad og Reikerås. Tvert imot var det et godt forhold mellom dem og partisekretæren.»

Klager visere videre til påstanden om at Reigstad har vært uetterrettelig og spredt usannheter i partiapparatet. BA har presentert dette som en påstand som stod i en permisjonssøknad fra Hege Solbakken. Ifølge klager inneholdt imidlertid søknaden ingen slik påstand.

Klager anfører:

«Solbakken skrev ikke noe om Reigstad i sin permisjonssøknad, dette kan dokumenteres (Vedlegg 8). Det hun derimot gjorde var å lage et hemmelig anklageskriv mot Reigstad, som hun sendte til noen få utvalgte sentrale personer i Senterpartiet. Dette skjedde den 07.06.21.Først 07.11.21 fikk Reigstad og styret i Bergen Sp kjennskap til dette hemmelige brevet. Styret i Bergen Sp var sjokkert og tok klart avstand fra Solbakkens brev, både innhold og framgangsmåte.»

Klager skriver videre:

«Reigstad blir også indirekte anklaget for usannheter gjennom beskyldning om å ha benektet varslingssaken mot Tungesvik:

‘I resolusjonen går det også frem at Tungesvik selv ikke ble opplyst om at han var krevd ekskludert. – Men tvert imot nektet daværende fungerende gruppeleder (Anne Brit Reigstad, red.anm.) på spørsmål i gruppemøte for at kravet var utarbeidet og sendt.’

(…) Denne framstillingen er unyansert og gir dermed feil inntrykk. Tungesvik ble informert om innholdet i varselet mot ham, iht. Senterpartiets retningslinjer for håndtering av varslingssaker. Varslerne har rett på anonymitet så navnene på dem ble det ikke informert om.

Reigstad kjente til varselet, men var bundet av taushetsplikt og interne føringer for behandling av saken. Hun benektet ikke noe på det omtalte bystyregruppemøte, men sa at varslingssaken ikke kunne være tema der.»

Klager oppsummerer hvordan Reikerås og Reigstad ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse slik:

«* Anne Brit Reigstad ble kontaktet 18.03.22, men var reelt forhindret til å kommunisere med journalisten fordi hun var i sin mors begravelse. Hun fikk ikke forelagt beskyldningene.

* Reikerås ble ikke kontaktet av journalisten.

* Fungerende styreleder Kari Øvsthus ble kontaktet og telefonintervjuet av journalisten 18.03.22. Øvsthus kunne representert en stemme mot de alvorlige anklagene og bidratt til bredere innsikt hos leserne, men hennes støtte til Reigstad ble ikke sitert.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen (BA) opplyser at de to påklagede artiklene er del av en bred og løpende dekning om en dyp konflikt i Bergen Senterparti.

Steinulf Tungesviks resolusjonsforslag om at det var ukollegial oppførsel hvordan han ble forsøkt ekskludert fra partiet, som altså var tema for publisering 1, var del av et større bakteppe, påpeker BA. Eksklusjonsforslaget var tidligere omtalt, «også i saker der Reikerås og Registad ikke ønsket å kommentere konflikten».

BA mener publisering 1 inngår i en løpende politisk dekning.

Avisen skriver videre:

«I vårt arbeid med saken var vi i kontakt med Reigstad, slik klager beskriver. Hun begrunnet at hun ikke kunne snakke med oss, men siden saken skulle opp på årsmøtet neste virkedag var det aldri aktuelt for oss å droppe eller utsette saken.»

Når det gjelder klagers anførsel om at Øvsthus ikke ble sitert på det hun faktisk uttalte, til fordel for Reigstad, opplyser BA at Øvsthus i etterkant trakk hele intervjuet. Øvsthus «ønsket å bli sitert slik det fremkommer i saken», skriver avisen.

Og:

«Bakgrunnen for at hun trakk intervjuet er ukjent, men hun insisterte på å bli sitert utelukkende på det som hun ble referert på i artikkelen slik den er publisert», skriver BA.

BA innrømmer samtidig at de ikke håndterte saken på en god nok måte:

«Vi forstår at [Reigstads] kontakt med vår journalist, av henne ble tolket som at vi la bort saken som følge av at hun var opptatt med begravelse. Vi skulle tydeliggjort overfor henne at vi fortsatt ville lage saken, og sørget for at hun ble gjort kjent med innholdet i den og kunne kommentere det om hun ønsket. Det hadde vært til sakens styrke om hun hadde latt seg intervjue.»

BA opplyser at Øvsthus ga sterkt uttrykk for at redaksjonen ikke skulle kontakte Reigstad, men gi henne ro. Øvsthus svarte samtidig for ledelsen i et intervju hun senere trakk, argumenterer avisen:

«Vi tilstrebet i saken bredde og relevans i valg av kilder, da både Reigstad og Øvsthus ble forsøkt intervjuet. At Øvsthus trakk sine sitater, var synd for saken.»

Avslutningsvis skriver BA:

«Da fylkesårsmøtet ble avholdt mandag, holdt Reigstad innlegg fra talerstolen, men ville ikke snakke med BAs journalist da vi henvendte oss til henne. Som klager skriver, var hun ikke interessert i tilsvar til saken.»

Klager påpeker at BA ikke skriver noe om Reikerås i sitt tilsvar, «selv om han også utsettes for alvorlige beskyldninger og fremstilles samlet sett svært negativt».

Når det gjelder BAs argument om at publiseringene var del av en løpende dekning, fremholder klager at personangrepene i artiklene ikke kan sies å være «politiske innlegg».

«Beskyldningene mot Reigstad og Reikerås var nye, og av en så alvorlig karakter at de uansett utløste rett til samtidig imøtegåelse. BA hadde også et klart ansvar for å anstrenge seg aktivt for å sikre god kildebredde i en så følsom sak. Uavhengig om saken kan karakteriseres som en del av ‘en løpende politisk debatt’ eller ikke, fritas ikke BA fra plikten til å ha en løpende presseetisk vurdering», skriver klager.

Klager mener BAs dekning av striden i partiet gjennomgående har vært ensidig.

Klager opplyser videre at Øvsthus avviser å ha trukket sitatene sine. «Her forblir det dermed ord mot ord», påpeker klager.

Om publisering 2 skriver klager:

«Vi vil også bemerke at BA ikke kommenterer den delen av klagen som omfatter artiklene 21-23 mars. Ved disse publiseringene brukes to nye kilder, en valganalytiker og en permittert bystyrerepresentant for Sp. Valganalytikerens uttalelser gir ingen motvekt til den negative omtalen av Reigstad og Reikerås, tvert imot. Den permitterte bystyrerepresentanten får god spalteplass til å gjenta og utdype kritikken og de alvorlige anklagene, uten å bli imøtegått. Selv om klagernes navn ikke nevnes direkte, er de fullt identifiserbare gjennom beskrivelse og bruk av deres posisjon. BA gjorde i denne forbindelse ingen forsøk på kontakt med Reigstad og Reikerås for å gi dem mulighet til å imøtegå anklagen, eller få deres syn på saken.»

Klager kommenterer også BAs påstand om at Reigstad ikke ville snakke med avisen under det omtalte fylkesårsmøtet:

«Til dette er å si at Reigstad ikke ble forespurt om intervju av noen aviser denne kvelden. Reigstad ble derimot sitert i BT og BA på bakgrunn av det hun sa på talerstolen. (Ref. Bergenspolitikken direkte).»

Bergensavisen fastholder at Øvsthus «trakk eksplisitt sine sitater og ba om å bli sitert slik det fremkommer i saken».

BA fastholder også at Reigstad ble spurt og avslo å la seg intervjue 21. mars.

Avisen fremholder at hun ikke benyttet seg av tilsvarsretten og viser til en epost Reigstad skrev til redaksjonen 24. mars 2022:

«At hun formulerte at hun ikke ‘ønsker spalteplass i BA nå, tiden har gått og skaden har skjedd.’ skulle forstås som at hun ønsket å benytte seg av tilsvarsretten, var ikke vi istand til å forstå.»

Avslutningsvis skriver BA:

«Det kan virke som at klager mener at BA har et ansvar for at etterlatt inntrykk i offentligheten skal være balansert, slik at vi skal måtte velge andre vinklinger for å fremstille ledelsen i partiet i et bedre lys dersom de selv ikke medvirker.»

PFUs uttalelse:

BA brøt god presseskikk

Bergensavisen ble felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) fordi avisen publiserte sterke anklager mot en politiker uten at hun fikk muligheten til å forsvare seg. Mangelen på motstemmer gjorde at også kildebredden ble for dårlig.

Bergensavisen (BA) publiserte to artikler om en intern konflikt i Bergen Senterparti. Konkrete personer og partiets nye ledelse ble kritisert for å ha skapt dårlig arbeidsmiljø. Ledelsen ble blant annet anklaget for å ha gjort folk syke og spredt usannheter.

Klager:

Gruppeleder Anne Brit Reigstad og bystyrerepresentant Olav Reikerås i Bergen Senterparti ble navngitt i den første artikkelen, og de klaget inn dekningen til PFU.

Reigstad var i sin mors begravelse da BA tok kontakt, og klager mente avisen burde tatt hensyn til at hun trengte ro. I stedet publiserte BA «alvorlige beskyldninger og negativ omtale om henne som person» uten å innhente tilstrekkelig samtidig imøtegåelse, anførte klager. Reigstad ble ikke forelagt de konkrete anklagene, og Reikerås ble ikke kontaktet overhodet, opplyste klager. Avisen burde sjekket opplysningene og innhentet flere kilder, mente klager, som også anførte at BA utelot uttalelser fra Bergen Senterpartis styreleder som var til fordel for Reigstad.

Mediet:

Bergensavisen understreket at artiklene var del av en løpende dekning av en dyp konflikt i Bergen Senterparti. Avisen påpekte at de tok kontakt med Reigstad, og at hun avslo å kommentere saken. BA opplyste også at styrelederen i partiet trakk de opprinnelige sitatene sine, og at hun ble sitert i artikkelen slik hun ba om å bli sitert. BA innrømmet at den første artikkelen ville blitt bedre hvis Reigstad uttalte seg, men argumenterte for at de hadde tilstrebet kildebredde i publiseringene. Det var ikke aktuelt å droppe artikkelen ettersom den omtalte saken skulle opp på partiets årsmøte om et par dager, skrev avisen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Bergensavisen var i sin fulle rett til å omtale konflikten og kritikken mot klagerne.

PFU forstår at det kan være en belastning å bli kontaktet av pressen mens man arrangerer begravelse, men utvalget kan ikke se at avisens henvendelse til Reigstad i seg selv utgjorde et presseetisk brudd.

Burde fått forsvare seg

PFU merker seg imidlertid at artiklene inneholdt sterke anklager mot Reigstad som hun ikke ble forelagt før publisering. Den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå disse før publisering, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. For at muligheten skal bli reell, må den angrepne part få vite hva de faktiske beskyldningene går ut på. Det var derfor brudd på Reigstads imøtegåelsesrett at hun ikke ble forelagt anklagene.

PFU merker seg at også Reikerås ble kritisert i den første artikkelen, uten at han ble kontaktet. Utvalget kan imidlertid ikke se at de sterke anklagene var rettet konkret mot ham, og konkluderer med at han ikke hadde krav på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, men heller tilsvar i etterkant, jf. VVP 4.15. PFU legger til grunn at avisen ville gitt ham tilsvar dersom han ba om det.

Mangelfull kildebredde

Retten til samtidig imøtegåelse går ofte hånd i hånd med kravet om opplysningskontroll og kildebredde, fordi den som anklages gjerne er en sentral kilde for å kontrollere opplysninger, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde.

PFU understreker på generelt grunnlag at det skal være stor takhøyde for løpende politisk debatt, men reagerer på at artiklene manglet motstemmer til de konkrete anklagene. Slik PFU ser det, burde avisen gjort mer for å sikre tilstrekkelig kildebredde.

Bergensavisen har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 25. januar 2023

Anne Weider Aasen,

Øyvind Kvalnes, Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim,

Ingrid Rosendorf Joys, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug