Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 22-188NN mot Verdens Gang

Presseetiske temaer

Identifisering

Faktasjekk og kildebredde

Rett til å forsvare seg

Skjulte metoder

Saklighet og omtanke

Forhåndsdømming

Stigmatiserende omtale

Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.

Ikke brudd på god presseskikk

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler og en podkast-serie i Verdens Gang (VG) om en mann som har drevet barnevernselskap og solgt tjenester til det offentlige, og som i 2019 ble tiltalt for å ha misbrukt sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang med sin tidligere fostersønn.

Klager er den omtalte mannen. Han anfører at tiltalen mot ham ble henlagt i april 2021, og at det derfor er feil og stigmatiserende av VG å omtale ham som «overgrepstiltalt» på publiseringstidspunktet. Han innvender at det også er feil at han fortsatte å jobbe med barnevernsbarn etter at han ble tiltalt. Klager mener VG kun har brukt kilder som støtter den tidligere fostersønnen, og at det også er gitt en misvisende og usaklig fremstilling gjennom ordvalg og utelatelser. Dessuten reagerer klager på at VG har gjengitt utdrag fra en samtale han ikke visste ble tatt opp, samt publisert bilder av ham tatt i skjul. Han mener seg forhåndsdømt, og reagerer på at han er indirekte identifisert. I tillegg anfører han at VG har unnlatt å gi ham tilstrekkelig adgang til samtidig imøtegåelse.

VG mener å ha publisert grundig journalistikk, og avviser feil. Ifølge VG forble klager tiltalt etter at Riksadvokaten omgjorde henleggelsen og beordret nye etterforskningsskritt i juni 2021. VG anfører at også aktor opplyste at klager var tiltalt da avisen før publisering undersøkte klagers status. Slik VG ser det, har klager fått full anledning til samtidig imøtegåelse. VG opplyser å ha sendt både klager og hans forsvarer flere eposter, som er åpnet og lest, men ikke besvart. Kun én gang har klager henvist til sin advokat. Det ble også stilt konkrete spørsmål om tiltalen. VG er forundret over at klager ikke har påpekt feil før i PFU-klagen. Videre mener VG å ha opplyst om relevante forhold, og at det er tydelig for leseren at klager nekter straffskyld, samt at skyldspørsmålet ikke er avgjort. Avisen avviser bruk av skjulte metoder; bildene av klager er tatt på offentlig sted og dokumenterer at klager var i kontakt med barnevernsbarn etter at han ble tiltalt. For øvrig mener VG å ha tatt hensyn gjennom anonymisering og bestrebelser på å få frem forhold som også taler til klagers fordel.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) ser at VG har avdekket kritikkverdige forhold og satt søkelys på mulige overgrep, jf. 1.4 og 1.5 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Samtidig forstår utvalget at det oppleves rammende å havne i et slikt kritisk søkelys. Utvalget minner om at VVP er utformet for å hindre unødig skadelig publisitet, men understreker at de presseetiske normene ikke skal forhindre omtale av det kritikkverdige. Det overordnede presseetiske spørsmålet er derfor om VG har tatt tilstrekkelig hensyn i sin kritiske dekning og behandlet klager redelig, i tråd med VVP.

PFU registrerer at klager ikke er omtalt med navn, og at ansiktet er sladdet. Samtidig ser utvalget at de som kjenner til omtalte, likevel vil kunne gjenkjenne klager ut fra det publiserte. Utvalget mener en slik indirekte og avgrenset identifisering er akseptabel og tilstrekkelig varsom, jf. VVP 4.7.

Utvalget kan heller ikke se at klager er forhåndsdømt, jf. VVP 4.5; PFU konstaterer at VG får frem at tiltalen om overgrep ikke er rettslig prøvd. Det går også helt klart frem at klager nekter straffskyld og avviser alle anklager om straffbare forhold.

Klager har vist til to publiseringer han mener mangler hans samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Disse gjelder imidlertid systemkritikk mot barnevernet. Etter utvalgets mening er klagers rett på imøtegåelse ivaretatt. Der anklagene mot ham er omtalt, gjengis svaret VG har mottatt fra klagers forsvarer. For øvrig merker utvalget seg at det også går frem av dekningen at klager ikke har vært villig til å stille til intervju, og at han heller ikke har besvart VGs spørsmål, blant annet knyttet til hans firma.

Videre konstaterer PFU at VGs dekning av saken er massiv. Klager peker på mange momenter han mener er misvisende, ubalanserte og utelatt i omtalen. Som utvalget har påpekt tidligere, kan journalistikken aldri formidle alt. Redaksjonen må gjøre valg. Det er imidlertid sentralt at mediets ønske om en bestemt vinkling ikke går på bekostning av etterretteligheten, jf. VVP 4.1. PFU forstår at klager opplever de mange publiseringene rammende, og kan også forstå at den som kjenner saken fra innsiden, vil oppleve mangler i det presenterte. Ut fra det som er forelagt PFU, finner utvalget imidlertid ikke at VG har utelatt vesentlig informasjon som ville stilt saken i et helt annet lys. På generelt grunnlag understreker utvalget likevel betydningen av at mediene alltid gjør en grundig vurdering av hva som er relevant å formidle, og tilstreber kildebredde, for å balansere fremstillingen så langt det lar seg gjøre. I dette tilfellet merker utvalget seg at VG har søkt motstemmer og vært i kontakt med en rekke kilder, jf. VVP 3.2.

Videre finner utvalget ikke at klager er utsatt for skjulte metoder som strider mot VVP 3.10. Utvalget forstår at klager opplever det problematisk at VG har publisert bilder, og særlig lydopptak, han ikke visste om. Det skal være høy terskel for å publisere skjulte opptak. Etter utvalgets mening tilfører det publiserte imidlertid relevante opplysninger og dokumentasjon som ikke var mulig å skaffe til veie på annet vis.

Det utvalget finner vanskeligst å ta stilling til, er hvorvidt VG kunne omtale klager som tiltalt etter at Riksadvokaten instruerte politiet til å gjenoppta etterforskningen i juni 2021. Utvalget noterer seg at klager ikke har ansett seg som tiltalt i den aktuelle og omtalte perioden, og at en politiattest underbygger denne forståelsen. Ut fra opplysningene VG har vedlagt saken – uttalelser fra aktor og påtalemyndighet i saken – fremstår det imidlertid som at disse instansene samtidig har ansett klager som tiltalt. PFU kan ikke avgjøre hva som er korrekt, men må vurdere om en eventuell feil i denne sammenheng utgjør en så stor skade at omtalen innebærer et presseetisk overtramp overfor klager.

I dette tilfellet handlet det om en sak der klager faktisk ble tiltalt i 2019. Det er videre et faktum at saken var gjenopptatt på publiseringstidspunktet. PFU forstår at det for klager utgjør en stor forskjell om han er siktet eller tiltalt. Samtidig ser PFU at kjernen i VGs sak i liten grad påvirkes av hvorvidt klager var siktet eller tiltalt på publiseringstidspunktet. Selv om mediene alltid skal tilstrebe at opplysningene som publiseres er korrekte, jf. VVP 3.2, mener utvalget etter en samlet vurdering at fremstillingen i dette tilfellet må aksepteres.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 20. desember 2022

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes

Merknader

Utsatt klagefrist

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Ikke brudd

Erland Bakke mot Kapital

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

19.06.2024

Saksnummer

24-040C

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU