PFU-sak 22-207Sykehuset Innlandet mot Gudbrandsdølen Dagningen

SAMMENDRAG:

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) publiserte søndag 8. mai 2022 en nettartikkel med tittelen: «Profilert Lillehammer-lege måtte gå fra sykehuset: - Han satte pasientene foran økonomien». Artikkelen var illustrert med et bilde av sykehuset i Lillehammer og et bilde av den omtalte legen. I bildeteksten sto det:

«GIKK: Tidligere avdelingssjef ved medisinsk avdeling, Ole Jonas Rolstad, jobber ikke lenger ved sykehuset i Lillehammer etter en konflikt med ledelsen i Sykehuset Innlandet.»

Av ingressen fremgikk det:

«Etter overforbruk og vedvarende protester mot kutt for å opprettholde det han mener er forsvarlig drift, skal Ole Jonas Rolstad ha blitt parkert av ledelsen i Sykehuset Innlandet. Nå får ikke lenger den erfarne legen jobbe ved sykehuset i Lillehammer.»

I brødteksten het det:

«Rolstad ble først fjernet som avdelingssjef ved medisinsk avdeling, før han ifølge GDs kilder ble parkert med en avtale om ikke å jobbe mer ved sykehuset. Siden har han gått hjemme i permisjon med lønn. I løpet av den tiden er han kåret til ‘Årets opplandslege’ av kollegene i legeforeningen.»

GD refererte også at Rolstad sier «at han har kommet til en enighet med Sykehuset Innlandet og at han ikke vil kommentere saken». Også HR-direktøren ved sykehuset ble sitert:

«- Vi har ikke anledning til å kommentere innholdet i enkeltansattes arbeidsavtaler, skriver HR-direktør Cecilie Dobloug Nyland til GD.»

Videre refererte GD også til kolleger av Rolstad:

«Enkelte sykehuskolleger GD har vært i kontakt med, mener avdelingslederen er et offer for en lydighetskultur, der det ikke har vært rom for andre meninger, og at Rolstad er presset ut av den overordnede ledelsen i sykehusforetaket etter en langvarig kamp for det han mener er forsvarlig drift.»

Det ble også vist til brev, der «samtlige overleger tidlig i prosessen høsten 2019» skal ha karakterisert prosessen mot Rolstad som «et overgrep» og som «ubegrunnet personforfølgelse». Under mellomtittelen «Reprise av Reinertsen-saken» ble saken dessuten sammenlignet med en oppsigelsessak ved sykehuset i Gjøvik i 2015.

Saken var hovedoppslag på førstesiden i papirutgaven mandag 9. mai 2022, og ble også omtalt i en kommentarartikkel med tittelen «Leger med munnkurv er ikke det pasientene trenger». GDs kommentator skrev blant annet:

«To høyt respekterte og erfarne leger har talt pasientenes sak og satt fag opp mot økonomi. Begge har måttet gå. To erfarne leger er ofre for en lydighetskultur. Ordet fryktkultur brukes om Divisjon Gjøvik – Lillehammer. Tillitsvalgte har prøvd å si ifra. De advarte administrerende direktør Alice Beathe Andersgaard mot at nåværende divisjonsdirektør, Kari Mette Vika, fikk den faste stillingen da den ble utlyst for to år siden. Flere av brevene viser til at det skal ha vært flere ubehagelige personalsaker og dannet seg en fryktkultur i tiden Vika var konstituert.»

Videre publiserte GD en nettartikkel tirsdag 13. september knyttet til at ledelsen i Sykehuset Innlandet hadde brukt «millionbeløp på å få et eksternt konsulentbyrå til å granske påstander om en leder ved sykehuset i Lillehammer». Advokat Kari Breirem som representerte lederen, uttalte seg kritisk under tittelen: «Mener toppledelsen forfulgte og trakasserte leder: – Av de styggeste saker jeg har sett». I artikkelen sto det:

«Tilbake fikk toppledelsen en rapport som frifant lederen for anklagene, som kritiserte kulturen ved sykehuset, inkludert toppledelsen, og som beskrev et dårlig arbeidsmiljø preget av høyt konfliktnivå og stress ved den aktuelle avdelingen.»

(…)

«GD skrev i juni om sluttavtalen til sykehuslederen, etter å ha begjært og fått innsyn i avtalen. Den forpliktet vedkommende til ikke å snakke negativt om ‘ledelse’ i sykehusforetaket. ‘Arbeidstaker bekrefter at … er forpliktet til å bevare taushet om ledelse, personalforhold og opplysninger av konfidensiell karakter’, sto det i avtalen.»

GD omtalte også at saken hadde kobling til den tidligere omtalte saken i mai:

«Dokumenter GD er kjent med, bekrefter at saken har en kobling til striden rundt den profilerte Lillehammer-legen Ole Jonas Rolstad. Han skal ha blitt parkert av ledelsen i Sykehuset Innlandet og får ikke lenger jobbe ved sykehuset i Lillehammer. GD har tidligere omtalt konflikten, der kolleger mente at hjertespesialisten ble presset ut etter vedvarende protester mot kutt, for å opprettholde det Rolstad mener er forsvarlig drift.»

Saken var hovedoppslag i GDs papirutgave onsdag 14. september.

KLAGEN:

Klager er Sykehuset Innlandet som anfører at de påklagede publiseringene er en del av flere, men at de aktuelle påklages, da de «medfører premissfeil i alle oppfølgingssaker, ledere og kommentarer, og vil gjøre det i framtiden så lenge avisen viser til tidligere publiserte saker i ulike oppslag om sykehuset».

Når det gjelder den første publiseringen (i mai), mener klager at GD «langt på vei» fastslår at legen ikke jobber ved sykehuset lenger fordi han har protestert mot økonomiske kutt, men uten at dette er dokumentert.

Klager anfører: «Avisforsiden har ingen henvisning til hvem som er kilde for påstanden. I ingressen slår GD fast at legen ikke lenger får jobbe ved sykehuset fordi ‘han protesterte mot kutt’. Dette presenteres som et ubestridelig faktum, uten at avisen dokumenterer påstanden.

Den navngitte legen selv uttaler til avisen at han ikke ønsker å kommentere avisens påstander, og viser til at han har kommet til en enighet med Sykehuset Innlandet.»

Klager reagerer også på bruken av anonyme kilder: «Artikkelen er basert på anonymiserte kilder som blant annet omtales som ‘enkelte sykehuskollegaer’ og ‘kilder i sykehusmiljøet’. GD ‘legitimerer’ i artikkelen de anonyme kildene ved å vise til et brev fra ‘samtlige overleger’ til tidligere styreleder høsten 2019, halvannet år før den aktuelle legen inngi[kk] en avtale med Sykehuset Innlandet om å fratre sin daværende stilling. Betegnelsen ‘samtlige overleger’ er dog misvisende, da brevet høsten 2019 er undertegnet fem overleger. Innholdet er i hovedsak knyttet til omstillingstiltak og nærvær av ledelse, og sier ikke noe om at legene er ‘svært fornøyd med hvordan avdelingssjef/avdelingsoverlege har ledet avdelingen’ slik GD hevder i artikkelen.»

Klager er innforstått med at mediene iblant må kunne benytte anonyme kilder, men innvender: «PFU har i tidligere saker knyttet til bruk av anonyme kilder lagt vekt på at dersom påstander fra redaksjonens kilder ikke kan kontrolleres tilstrekkelig, må det tas tydelig forbehold om de faktiske forhold. Det gjelder også når påstander ikke lar seg kontrollere tilstrekkelig. Et slikt forbehold er helt fraværende i GDs førstesideoppslag og svært utydelig i artikkelen.»

Slik klager ser det, har GD heller ikke vist frem dokumentasjon på påstandene om likhetstrekk mellom de to ulike sakene ved sykehuset i Gjøvik og Lillehammer.

Videre reagerer klager på balansen i fremstillingen. Klager anfører: «Avisen skriver også at det ‘overfor GD blir påpekt’ at det er et profesjonsskille i synet på ‘konflikten’ rundt omstilling og økonomi. Dette viser at GD har vært i kontakt med kilder som gir et annet bilde av saken enn det GD velger å presentere for sine lesere. Dette blir gitt påfallende liten plass i artikkelen.»

Klager erkjenner mediets rett til å sette kritisk søkelys på ulike forhold, og at Sykehuset Innlandet må tåle negativ omtale, men påpeker at fakta må gjengis korrekt.

«I denne saken ønsker ikke den aktuelle legen selv å kommentere saken, og Sykehuset Innlandet har ikke hjemmel for å gi informasjon om bakgrunnen for endring i det aktuelle ansettelsesforholdet. Avisen kan heller ikke selv dokumentere at påstandene som framsettes er riktige. Påstandene blir også gjengitt som fakta på leder/kommentarplass i avisen samme dag (…). I realiteten hadde endringen i legens arbeidsforhold (vedkommende jobber fortsatt i helseforetaket) sitt utspring i en konkret sak som ikke er knyttet til noen av forholdene GD beskriver, men som arbeidsgiver ifølge lovverket er avskåret fra å kommentere», skriver klager.

Klager opplyser at GD i kontakten forut for publisering ble «gjort oppmerksom på at Sykehuset Innlandet stilte seg kritisk til avisens kilde- og faktagrunnlag for påstandene om at vedkommende var ‘presset ut’ som følge av uenighet om økonomi, og oppfordret avisen til å ta høyde for at det kunne være andre bakenforliggende årsaker til endringer i det aktuelle arbeidsforholdet». Mediekontakten som var i dialog med GDs journalist på telefon, forklarte også at «Sykehuset Innlandet som arbeidsgiver ikke kan uttale seg om forhold knyttet til enkeltansattes arbeidsforhold og bakgrunn for eventuelle konflikter eller personalsaker», fordi det er taushetsbelagt informasjon.

Klager skriver: «Det ble avtalt at avisen skulle motta skriftlige svar på de øvrige spørsmålene som kunne besvares i henvendelsen, blant annet knyttet til uttalelsene fra tidligere avdelingssjef på Gjøvik om omstillinger, lydighet og budsjettdisiplin. (Vedlegg 15 – svar fra Sykehuset Innlandet på henvendelse fra GD). Journalisten ga deretter lovnad om at Sykehuset Innlandet skulle bli kontaktet med nærmere informasjon om sammenhengen svarene skulle brukes i, for å se om det var nødvendig med presiseringer eller korrigering ut fra den aktuelle konteksten/vinklingen av saken.»

Ettersom omtalen ble publisert «uten nærmere tilbakemelding eller informasjon om vinkling til Sykehuset Innlandet», mener klager at GD har brutt punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Klager mener heller ikke kravet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, er innfridd. Klager påpeker: «Det går tydelig fram i oversendt svar til avisen at det kunne være behov for presiseringer ut fra vinkling/sammenheng (Vedlegg 15 Svar GD 02.05.22 og epostkorrespondanse i forkant).»

Slik klager ser det, kan det også av konteksten fremstå som at kommentaren som ble gitt fra HR-direktøren er en bekreftelse av påstanden om at avdelingslederen måtte fratre grunnet omtalte forhold, og at det er dette som kommenteres. Klager anfører: «Spørsmålene Sykehuset Innlandet besvarte var imidlertid knyttet til uttalelsene fra tidligere avdelingssjef på Gjøvik (kilde i saken) om omstillingstiltak og økonomi/budsjett og tillitsvalgt for legene (oppfølgingssak i avisen dagen etter dette oppslaget) om økonomisk drift og omstillingsarbeid.»

I lys av det ovennevnte anfører klager at GD har brutt følgende VVP-punkter i mai-publiseringene:

• 3.1, om anonyme kilder

• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll

• 3.3, om klare premisser

• 4.1, om saklighet og omtanke

• 4.4, om dekning for titler

• 4.14, om samtidig imøtegåelse

Når det gjelder de påklagede publiseringene i september, reagerer klager på at det påstås en sammenheng med saken omtalt i mai, uten nærmere forklaring: «I saken kommenterer advokat Kari Breireim AFF-rapporten etter en varslingssak mot en tidligere avdelingssjef ved sykehuset på Lillehammer. Dette er en annen sak, og en annen avdelingssjef, enn vedkommende omtalt i GDs saker i mai samme år. Det hevdes i saken at GD ‘er kjent med’ dokumenter som viser en sammenheng til saken om den andre avdelingssjefen de har omtalt tidligere, uten at det opplyses hva sammenhengen skulle være.»

Klager anfører også at kilden, Kari Breireim, er advokat for den tidligere avdelingssjefen som AFF-rapporten omhandler, og derfor ingen uhildet kilde: «Avisoppslaget omhandler i all hovedsak synspunkter om saken fra advokaten til den tidligere ansatte det ble varslet mot.»

Videre mener klager at omtalen fremstår ubalansert og uriktig: «GD gjengir svært lite av innholdet og konteksten i rapporten, og det som gjengis er både misvisende og unyansert. Sykehuset Innlandet mener at GD i denne saken bevisst utelater vesentlige opplysninger fra rapporten som kunne belyst saken bredere.»

Etter klagers mening gir GD inntrykk av «at det er ‘toppledelsen’, og nåværende divisjonsdirektør som kritiseres». Klager viser blant annet til bildeteksten: «Kritisert: Kari Mette Vika, divisjonsdirektør for Gjøvik-Lillehammer, og toppledelsen i Sykehuset Innlandet får kraftig kritikk fra advokat Kari Breirem.» Klager anfører: «Av rapporten framgår det imidlertid tydelig at kritikken er rettet mot den aktuelle avdelingssjefen det er varslet mot, noe GD burde tydeliggjort.»

Et eksempel på det klager anser som unyansert omtale, finner klager under mellomtittelten «Frikjennes for påstandene». Klager anfører: «Sykehuset Innlandet har gjort avisen oppmerksom på at selv om en undersøkelse konkluderer med at det ikke foreligger lovbrudd iht. aml. § 4-1 til § 4-3, kan det allikevel forekomme funn i rapporten som arbeidsgiver må følge opp i etterkant av undersøkelsen. I denne rapporten forekom det slike funn knyttet til hvordan den tidligere avdelingsledelsen utøvde ledelse.» Klager skriver også: «I rapporten kommer det også fram at den aktuelle lederen tidligere har mottatt både skriftlig og muntlige tilbakemeldinger fra divisjonsdirektør. Dette framkommer heller ikke i artikkelen.»

Videre mener klager at rapporten også beviser at de omtalte lederne ikke er blitt «presset ut» som følge av «protester mot økonomi- og budsjettkrav», og at det også burde kommet frem i artikkelen. Klager siterer fra rapporten: «det er undersøkernes oppfatning at konstituert divisjonsdirektør hittil har valgt ikke å gi reaksjoner, eksempelvis for manglende oppfyllelse av økonomiske krav, selv om dette muligens kunne vært gitt».

Klager konkluderer: «Slik GD framstiller saken mener vi at avisen bevisst holder tilbake fakta og innhold i rapporten for å underbygge sin egen vinkling, gi inntrykk av at de to sakene (i mai og september) er relatert til hverandre og forsterke et ønsket negativt inntrykk av helseforetaket og det avisen omtaler som ‘toppledelsen’.» (Klager viser for øvrig til vedlagte, sladdede versjon av AFF-rapporten, sekr. anm.)

«GDs saker knyttet til de to avdelingssjefenes fratreden fra sine lederstillinger er i stor grad basert på spekulasjoner, antagelser, påstander fra anonyme kilder og synspunkter fra en advokat som representerer sin klient. (…) Selv om GD har rettet en rekke intervjuforespørsler og spørsmål for besvarelse om disse sakene, har Sykehuset Innlandet ikke hatt noen reell mulighet til å forsvare seg mot framsatte påstander. Det er stabsområde HR som har hatt oppfølging av de to omtalte sakene og HR-direktør har derfor besvart henvendelsene fra avisen. Øvrige direktører som avisen har bedt om intervju med har ikke hatt juridisk mulighet for å uttale seg om sakene utover dette», skriver klager.

For øvrig opplyser klager å ha kontaktet GD umiddelbart etter publisering 13. september, «i et forsøk på å få avisen til å korrigere innholdet i tråd med beskrivelsene over», men at alt ble avvist: «Noen timer senere mottar pressevakt i Sykehuset Innlandet mail om at avisen har lagt inn presiseringen ‘ved den aktuelle avdelingen’. Det var ikke en presisering Sykehuset Innlandet hadde bedt om. Pressevakt oversender samme dag mail der sykehusets krav til presiseringer og endringer blir spesifisert. Disse blir avvist av nyhetsredaktør, og nettversjon av saken gjengis i papiravisen», skriver klager.

I lys av ovennevnte anfører klager at GD har brutt følgende VVP-punkter i september-publiseringene:

• VVP 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll

• VVP 4.1, om saklighet og omtanke

• VVP 4.13, om retting av feil

TILSVARSRUNDEN:

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) avviser anførslene om presseetiske brudd og skriver: «I arbeidet med disse sakene, har avisen møtt på mange utfordringer. Den største utfordringen har vært at et stort antall kilder forteller samme historie, men at ingen tør å stå fram med navn. En annen er at avisen gjentatte ganger har bedt om muntlig intervju med toppledelsen i sykehuset. Vi har i disse sakene ikke fått noen svar fra dem, verken skriftlig eller muntlig. Å ikke få muntlige intervjuer frarøver oss muligheten for å stille relevante oppfølgings-spørsmål der og da, og har gjort kommunikasjonen vanskelig.»

Når det gjelder den første delen av klagen (mai-publiseringene), mener GD kjernen her er «hvorvidt det er riktig at avdelingssjef Ole Jonas Rolstads avgang skyldes at han har vært uenig i økonomiske prioriteringer fra ledelsen eller ikke». Etter GDs mening kan avisen basert på «skriftlig dokumentasjon og omfattende kildearbeid (…) slå fast at det er det som er en vesentlig del av årsaken». GD viser samtidig til at kildevernet hindrer avisen i å legge fram dokumentasjonen.

GD anfører: «Vi har førstehåndskilder og vitnebeskrivelser som bekrefter at Ole Jonas Rolstad (…) måtte forlate sin stilling fordi han sto fast ved det han mente var ansvarlig drift og protesterte mot økonomiske kutt. Dette har vi uavhengige muntlige og skriftlige kilder på.»

GD argumenterer også for at det var nødvendig å benytte anonyme kilder: «Kildene er fra sykehusmiljøet selv, og felles for dem er at de beskriver en fryktkultur ved sykehuset. Symptomatisk for en fryktkultur er at de ansatte ikke tør å si sin mening, verken internt eller offentlig, fordi de nettopp frykter represalier. Dette er også årsaken til at det har vært nødvendig å bruke anonyme kilder for å få fram i lyset det som skjer i denne offentlige virksomheten. Nettopp fordi vi så oss nødt til å benytte anonyme kilder har vi vært ekstra påpasselige med å drive et omfattende kildearbeid, slik PFU gjentatte ganger har påpekt er viktig dersom mediene må ty til anonyme kilder for å få fram informasjon som er av offentlig interesse. (…) Det er også verdt å nevne at muligheten for åpne kilder har blitt effektivt begrenset av Sykehuset Innlandet ved at de har inngått sluttavtaler med krav om taushet for de to lederne som har blitt omtalt i GDs sakskompleks.»

Videre skriver avisen: «Vi er i besittelse av en rekke dokumenter. Det kan også virke som at [klager] ikke forstår at vi har snakket med en rekke kilder i flere deler og på ulike nivåer i sykehusorganisasjonen. Vi har to åpne kilder i [mai-]saken. Begge bekrefter det klare inntrykket skriftlige kilder gir og muntlige kilder sier[.]» GD viser også til annen bakgrunnsinformasjon som ikke er gjengitt i publiseringene (se s. 3, GDs tilsvar, sekr. anm.)

Når det gjelder brevet GD viser til, som skal være undertegnet samtlige overleger, opplyser avisen at klager viser til et annet brev enn det GD refererer til.

Slik GD ser det, er det også påvist paralleller mellom de omtalte sakene i mai. Avisen anfører: De [Reinertsen og Rolstad] opplevde samme konflikt med samme leder, og utfallet ble det samme: begge måtte forlate rollene sine. Begge sakene har ført til at tillitsvalgte og/eller ledelse har tatt initiativ til å finne læringspunkter for en framtidig tilspisset konflikt, slik artikkelen også forteller.»

Etter GDs mening har avisen også viet «god plass» til kildene som sier at det er profesjonsskille i konflikten rundt omstilling og økonomi. Videre peker GD på at HR-direktøren kommer til orde, og GD tilføyer: «Siden GD ikke får direkte svar fra toppledelsen, finner vi fram relevante svar fra et annet intervju med divisjonsdirektør Kari Mette Vika i 2020, som omhandlet henne da hun ble ansatt i rollen, og vi bruker to sitater fra arkivsaken, slik at leseren får innsikt i hva Vika tenker rundt det å få kritikk og det å ha ulike synspunkter i en ledergruppe. Det går tydelig fram av saken at disse sitatene er fra et tidligere intervju.» For øvrig påpeker GD at det også er publisert andre artikler (ikke innklaget) som omtaler andre tema og sider av saken.

GD avviser bestemt at klager ikke skulle ha fått tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse, og at det skal være gjort avtale om at klager skulle få lese gjennom egne uttalelser i sammenhengen før publisering: «Som e-post fra journalist til medieansvarlig fra 28.04.2022 viser, har sykehuset fått anledning til å besvare alle påstander som kommer fram i artikkelen (se vedlegg 15 i klagen fra SI). (…) Som e-postkorrespondansen viser, er SI fullt ut kjent med aktuell kontekst og vinkling på saken. I artikkelen er det altså ingen påstander i saken som GD ikke har forsøkt å få svar på.» GD skriver også: «SI har ikke rett til å ‘se hvordan svarene brukes’, slik medieansvarlig mener, og det er heller ikke blitt avtalt. Det som ble avtalt, var at SI skulle høre fra journalisten dersom det ble endringer i artikkelen gjennom svarene SI ga. Det ble det ikke.» GD henviser i denne sammenhengen til ordlyden i VVP 3.3 og 3.8, og tilføyer: «Tilsvaret er også gitt skriftlig, og sitatsjekk er derfor heller ikke nødvendig.»

Slik GD ser det, er svarene dessuten gjengitt på redelig vis: «Svar på påstander som kommer fram i saken, er presentert direkte etter påstandene de skal besvare i artikkelen. (…) Vi mener det er naturlig å legge svarene om den økonomiske situasjonen ved sykehuset og omstillingsarbeidet i en egen bolk, da dette ikke besvarer noen spesifikke påstander i teksten, men snarere er bakgrunnsinformasjon for å forstå beveggrunnene til sykehuset. Dette har vi valgt å legge uredigert inn i saken. Vi har derfor gitt sykehuset rikelig med plass til å greie ut om bakgrunnen for omstillingsarbeidet, og mener det ikke skaper noen misforståelser, slik SI hevder. Vi har brukt hele svaret i den tro at svaret vil være med på å skape en forståelse for sykehusledelsens beveggrunner i sitt ledelsesarbeid, og således være med å balansere saken. Vi er uenige i at en slik kontekst fører til et inntrykk av at HR-direktøren kommenterer og bekrefter påstanden om at avdelingslederen måtte fratre sin stilling.»

Når det gjelder september-publiseringene, vedgår GD at det ikke kom tydelig nok fram i den opprinnelige saken at det dårlige arbeidsmiljøet som ble omtalt, gjaldt avdelingsledelsen. GD anfører: «[V]i valgte derfor å presisere det i teksten etter tilbakemelding fra SI og en intern diskusjonsrunde[.]»

Videre påpeker GD: «Den videre beskrivelsen i rapporten er skrevet både i preteritum og presens. Den omhandler ‘ledere på nivåene over’. SI argumenterer for at det kun er avdelingsledelse som blir kritisert i rapporten. Slik leser vi ikke rapporten. Som det står: ‘Ledelse er kontekstuelt. Det vi finner nede i en organisasjon er ofte et speilbilde av det vi finner på nivåene over. Ledere på nivåene over er rollemodeller. (...) Det kan virke som at dette i begrenset grad er blitt fulgt opp på alle ledelsesnivåer.’ Vi finner det underlig at SI tolker det som at toppledelsen frifinnes, og at ansvaret for kulturen som beskrives stopper ved avdelingsledelsen. HR-direktør Nyland bekrefter også dette i et intervju om tiltakene. Tiltakene er gjort på divisjonsnivå, ikke på avdelingsnivå. Med det må vi forstå at problemene og problemløsningen også ligger hos divisjonsledelsen, og ikke bare hos avdelingslederne.»

Slik GD ser det, er deres fremstilling riktig, og relevante moment er omtalt: «Konklusjonen i alle påstandene som er undersøkt, er at lederen, etter at konsulentene har gått gjennom informasjon tilsvarende 1000 sider, frikjennes på alle punkter. Dette er en naturlig vinkling i GDs sak om undersøkelsen. Det fremkommer, som SI påpeker, enkelte forhold der undersøkerne mener at lederen kunne gjort jobben sin bedre. Men disse funnene kommer utenom påstandene som er undersøkt. (…) Altså har lederen verken brutt loven eller gjort noe som er så alvorlig at de anbefaler å forfølge det. Vi mener derfor det er helt riktig å holde oss til påstandene og konklusjonen på disse, og ikke ta med andre funn rundt lederens lederskap.»

GD opplyser også å ha «lett etter kilder som mener noe annet, og har kun funnet noen få som nyanserer bildet som tegnes». GD påpeker at disse også har kommet til orde.

Etter GDs mening har avisen også god nok dokumentasjon til å slå fast en sammenheng mellom sakene, og GD konkluderer: «Vi har etterstrebet, og har, et bredt kilde- og dokumentasjonsgrunnlag. At så mange forteller den samme historien, som ikke er fordelaktig for Sykehuset Innlandet, kan ikke avisen klandres for. Det er ikke kildegrunnlaget som er ensidig. Vi har her å gjøre med et stort antall kilder, muntlige og skriftlige, som forteller en ensidig historie. Vi har derfor anstrengt oss for å få andre kilder i tale, og da i særdeleshet toppledelsen i Sykehuset Innlandet ved administrerende direktør og divisjonsdirektør. De har så langt ikke stilt opp til intervju i sakene omtalt i denne klagen.»

GD skriver også: «Vi har konsekvent bedt om intervju med toppledelsen, altså enten administrerende direktør Alice B. Andersgaard eller divisjonsdirektør Kari Mette Vika. Til tross for at det er toppledelsen som får kritikk, er det alltid HR-direktør Cecilie Dobloug Nyland som svarer - og det skjer alltid skriftlig. Vi har gjentatte ganger ytret ønske om muntlige intervju, slik at nettopp misforståelser kan oppklares og oppfølgingsspørsmål kan stilles. Det har vi i disse sakene ikke fått. SI har alltid fått anledning til samtidig imøtegåelse når det har vært påkrevd, og vi har alltid døra åpen for tilsvar.»

Klager anfører at GD har fått svar på alle sine henvendelser, og påpeker: «Når GD skriver at de konsekvent har bedt om intervju med toppledelsen, men bare fått svar fra HR-direktør er det nødvendig å understreke at HR-direktør er en del av ledergruppen i helseforetaket med faglig ansvar for de temaene GDs artikler omhandler. Det må være helseforetakets ansvar å vurdere hvem som skal uttale seg på foretakets vegne i ulike saker.»

Videre presiserer klager at det «ikke er påstanden [at avdelingssjefens/avdelingsoverlegens avgang skyldes at han har vært uenig i økonomiske prioriteringer] i seg selv om er klaget inn til PFU, men det at en slik hypotese blir publisert som fakta helt uten forbehold og kildehenvisning». Klager anfører: «GD mener at deres omfattende kildearbeid slår fast at påstanden er en vesentlig del av årsaken til endringen i arbeidsforholdet, uten at de kan vise dokumentasjon på dette overfor verken lesere eller PFU.» Klager mener derfor at GD «må ta forbehold i sin presentasjon (overskrifter o.l.) og tydeliggjøre for leserne at opplysningene kommer fra anonyme kilder.»

GD bemerker: «Når GD viser til at de har to åpne kilder som bekrefter deres hypotese, må vi understreke at de to navngitte kildene kun bekrefter det som er godt kjent fra tidligere, nemlig at den aktuelle avdelingssjefen/avdelingsoverlegen har protestert mot økonomiske kutt. Ingen av de to slår fast at det er årsaken til den inngåtte avtalen om endring i arbeidsforholdet.»

Videre fastholder klager at det var «gitt lovnad om at [Sykehuset Innlandet] skulle varsles i forkant av publisering og gjøres kjent med sakens innhold og vinkling». Det vises til en SMS (se vedlegg, sekr. anm.)

Når det gjelder september-publiseringene og omtalen av kritikken mot ledelsen som fremkom i den omtalte rapporten, påpeker klager at «kritikken som rettes mot ‘toppledelsen’, omhandler daværende divisjonsledelse og ikke nåværende divisjonsdirektør slik GD fremstiller det».

Klager skriver: «I artikkelen stiller ikke journalisten ett eneste kritisk spørsmål til den avgåtte lederens advokat sine synspunkter og kritikk mot sykehusledelsen. Det er vanskelig å definere GDs vinkling og presentasjon som en balansert framstilling. GD viser også i denne delen av klagen til at ‘toppledelsen ikke har stilt til intervju’. Både HR-direktør og styreleder har besvart henvendelser fra GD om saken. Divisjonsdirektør har ikke etterkommet GDs ønske om intervju. GD har fått forklart at det ikke vil være riktig av henne å kommentere innholdet i rapporten ettersom hun var part i AFFs undersøkelser.»

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) skriver: «Kan hende var vi i vårt tilsvar lite tydelige på hva vi sikter til når vi skriver toppledelsen. De vi ønsket intervju med, men ikke fått i tale i forbindelse med sakene som er klaget inn til PFU, var divisjonsdirektør Kari Mette Vika og administrerende direktør Alice Beate Andersgaard. GD kan ikke pålegge noen å stille til intervju med oss, men ønsket om å få snakke med Vika og Andersgaard har vært klart uttrykt flere ganger. Å få skriftlige svar fra HR-direktør gir langt fra samme dialog og mulighet til å få stilt oppfølgingsspørsmål som å snakke direkte med de øverst ansvarlige i en sak med et slikt alvor og omfang.»

Når det gjelder SMS-utvekslingen klager har lagt ved sin replikk, avviser GD at denne skulle bekrefte påstanden om at det var avtalt gjennomlesing: «Det var på dette punktet i prosessen også muntlig dialog, og GD vil tilbakevise at det på noe tidspunkt har blitt lovet at SI skal varsles og ‘se hvordan svarene skulle brukes’ i forkant av publisering.»

PFUs uttalelse:

Gudbrandsdølen Dagningen brøt ikke god presseskikk

Sykehuset Innlandet mente to oppslag i GD om leger som har vært kritiske til økonomiske kutt, var ubalansert og manglet dokumentasjon, men fikk ikke medhold av Pressens Faglige Utvalg (PFU). Etter PFUs mening handlet det om forhold der mediene måtte kunne bruke anonyme kilder. Utvalget mente også at avisen hadde tatt tilstrekkelig forbehold i omtalen.

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) publiserte i mai og september 2022 artikler om leger som har vært kritiske til økonomiske kutt ved Sykehuset Innlandet. I mai-omtalen ble det hevdet at en tidligere avdelingssjef skal være «presset ut av den overordnede ledelsen». Omtalen i september gjaldt en rapport som var utarbeidet etter varsel mot en annen lege.

Klager:

Sykehuset Innlandet anførte at Gudbrandsdølen Dagningen omtalte forholdene på konstaterende vis, uten å ha dokumentasjon. Klager viste spesielt til påstanden om at den tidligere avdelingssjefen skal være presset ut grunnet uenighet om økonomi, og at det skal være likhetstrekk mellom de omtalte sakene. Sykehuset Innlandet mente også at omtalen var ubalansert og misvisende, og manglet opplysninger. Sistnevnte gjaldt særlig omtalen av rapporten etter varslingssaken.

Ifølge Sykehuset Innlandet ga GD også et feilaktig inntrykk av at rapporten kritiserte nåværende divisjonsdirektør og toppledelse. Dessuten innvendte klager at GD gjenga svarene avisen fikk fra HR-direktøren på en måte som ga inntrykk av at hun bekreftet påstanden om avdelingssjefen. For øvrig mente Sykehuset Innlandet at sykehuset ikke hadde noen reell mulighet til å forsvare seg mot de framsatte påstandene, og at GD brøt en avtale om at sykehuset skulle få lese egne svar i kontekst før publisering.

Mediet:

Gudbrandsdølen Dagningen avviste anførslene om presseetiske brudd, og opplyste at omtalen var basert på et stort antall kilder, både muntlige og skriftlige, åpne og anonyme. Flere fortalte samme historie, men utfordringen var at de ikke turte å stå frem av frykt for represalier. Ifølge GD var avisen ekstra påpasselig med kildearbeidet i og med at det ble benyttet anonyme kilder. Videre anførte GD at avisen tilstrebet å få frem kilder som kunne nyansere bildet. GD viste også til at avisen gjentatte ganger ba om intervju med administrerende direktør eller divisjonsdirektør ved Sykehuset Innlandet.

GD avviste at det ble gjort noen avtale om gjennomlesing, og mente klager heller ikke hadde noen rett på det, eller at det var nødvendig, ettersom alle svar ble gitt skriftlig. Avisen viste også til korrespondansen før publisering, og mente klager ble forelagt alle påstander, kontekst og vinkling. For øvrig påpekte avisen at HR-direktørens svar ble publisert i sin helhet, samt at GD hentet frem tidligere svar fra divisjonsdirektøren. GD konkluderte med at deres fremstilling var riktig, og omtalte det som var relevant.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har flere ganger påpekt viktigheten av at mediene klargjør premissene i kontakten med kilder, jf. punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP). PFU konstaterer at Sykehuset Innlandet var klar over hvorfor GD tok kontakt og hva saken gjaldt. Partene er imidlertid uenige om det ble avtalt gjennomlesing før publisering. I dette tilfellet mener PFU at det må kunne legges vekt på at Sykehuset Innlandet ga sitt svar skriftlig, og at GD gjenga svaret ordrett. Slik utvalget ser det, var det derfor ikke nødvendig med noen gjennomlesing.

Fikk imøtegå de sentrale påstandene

Ut fra korrespondansen som er forelagt PFU, mener utvalget at klager også ble forelagt de sentrale påstandene og konteksten på tilstrekkelig vis forut for publisering, og at Sykehuset Innlandet har fått mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Manglende dokumentasjon, men forbehold

GDs vinkling og omtale gir utvilsomt inntrykk av at det kan være en sammenheng mellom den tidligere avdelingssjefens kritikk av økonomiske kutt og at han ikke lenger er lege ved sykehuset. Utvalget merker seg at verken legen selv eller Sykehuset Innlandet har ønsket å kommentere saken. Det svekker kildegrunnlaget, jf. VVP 3.2. Det er samtidig medienes oppgave å sette kritisk søkelys på hvordan offentlige virksomheter som sykehus styres. Mediene må derfor også kunne omtale forhold som ikke er fullt ut dokumentert. Da er det sentralt at mediet tar tilstrekkelig forbehold om det som er usikkert, og at alle parter får tilbud om å komme til orde.

Utvalget ser at GD har vist til flere kilder, både muntlige og skriftlige, som underbygger fremstillingen. Selv om enkelte formuleringer kan fremstå konstaterende, mener PFU at GD har tatt tilstrekkelig forbehold. Utvalget mener også GD måtte kunne trekke paralleller mellom de ulike sakene.

Akseptabel bruk av anonyme kilder

I utgangspunktet gjør bruken av anonyme kilder det vanskelig for publikum å vurdere grunnlaget for journalistikken. På den andre siden er bruk av anonyme kilder i visse situasjoner nødvendig for at pressen skal kunne oppfylle sin samfunnsoppgave. Slik utvalget ser det, handler det her om en type forhold der bruk av anonyme kilder er akseptabel, jf. VVP 3.1. Etter utvalgets mening styrkes troverdigheten i presentasjonen ved at GD også synliggjør de anonyme kildenes tilhørighet til sykehuset.

Ingen alvorlige utelatelser eller feil

Journalistikken må kunne forenkle. Det er imidlertid sentralt at mediene ikke utelater relevante forhold som taler til den kritiserte partens fordel. PFU kan forstå at klager gjerne skulle sett at enkelte moment ble løftet tydeligere frem i presentasjonen. I dette tilfellet finner PFU likevel ikke at det er dokumentert avgjørende mangler eller åpenbare feil som skulle vært rettet, jf. VVP 4.13. For øvrig merker utvalget seg at GD også har påpekt at døra alltid er åpen for tilsvar, om Sykehuset Innlandet skulle ønske å benytte seg av det.

Gudbrandsdølen Dagningen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. januar 2023

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes