Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 22-252NN mot Vårt Oslo

Presseetiske temaer

Brudd på god presseskikk

Brudd

Felt på punkt i VVP

Øvrige punkter i VVP

SAMMENDRAG:

Vårt Oslo publiserte i oktober 2022 artikkelen «Person påkjørt på Rosenholm døde». I artikkelen gikk det fram at en person omkom etter å ha blitt påkjørt av toget, at et passasjertog var involvert og at trafikken på Østfoldbanen sto. Avisa skrev først at en person var påkjørt av toget og var alvorlig skadet. Noe senere skrev de: «Ifølge politiet tyder mye på at det dreier seg om et selvmord.» I 21-tiden om kvelden ble opplysningene fjernet etter at personer hadde reagert på omtalen. Artikkelen ble også delt på Facebook, der folk kunne kommentere nyheten.

KLAGEN:

Klager er pårørende, og mener Vårt Oslo har brutt tre punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 3.9 om å opptre hensynsfullt i det redaksjonelle arbeidet, 4.9 om varsomhet med omtale av selvmord og selvmordsforsøk, samt 4.6 om å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker kan virke på ofre og pårørende. Klager mener avisa her ikke har tatt tilstrekkelig hensyn overfor mennesker i sorg og ubalanse.

Da artikkelen ble publisert, var ikke alle pårørende varslet om den tragiske hendelsen, ifølge klager. Avisa beskrev selvmordet, stedet og viderebrakte kommentarer fra politiet, og artikkelen lå ute med åpent kommentarfelt både på nettsiden og på Facebook.

Klager anfører at avdødes nære familie desperat forsøkte å be Vårt Oslo om å fjerne eller skrive om artikkelen og Facebook-innlegget. Bydelen offeret kom fra er et lite sted, og det var ifølge klager lett å forstå hvem som var død.

Klager opplyser at vedkommende selv arbeider med psykososial bistand til pårørende etter kriser og katastrofer, bla. selvmord, og anfører at media aldri skriver om selvmord på den måten Vårt Oslo har gjort i dette tilfellet. Klager peker på at det er ekstra alvorlig når avisa nekter å imøtekomme pårørende, stenge kommentarfelt eller skrive om artikkelen.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Vårt Oslo opplyser at de valgte å omtale hendelsen ved togstasjonen som en påkjørsel, og litt senere som et mulig selvmord, da de forsto at dette mest sannsynlig var årsaken.

Avisa publiserte første melding om hendelsen kl. 09.11, tre minutter etter at de ble oppmerksomme på den på Twitter, og opplyser at de raskt tenkte det kunne dreie seg om et selvmord. Avisa skriver: «Politiet oppgir samtidig på Oslopiloten at de ikke vet sikkert at det dreier seg om et selvmord. Denne meldingen sletter politiet etter hvert.»

Vårt Oslo anfører at det så ble meldt med oransje skrift (som en tilleggsopplysning): «Ifølge politiet tyder mye på at det dreier seg om en villet handling.» Avisa opplyser at de da ringte operasjonssentralen, som bekreftet hypotesen om at det dreide seg om selvmord, men de ba avisa om å ringe krimvakta for å få mer informasjon. Avisa oppdaterte da saken og skrev inn i ingressen: «Ifølge politiet tyder mye på at det dreier seg om et selvmord.»

Avisa anfører at de la saken som en notis, ikke opplyste om dødsårsaken i tittel og heller ikke oppga noen identifiserende opplysninger som kjønn, alder eller navn i artikkelen. I brødteksten skrev avisa: «Ifølge politiets operasjonssentral tyder mye på at det dreier seg om en villet handling.» Videre opplyser Vårt Oslo: «Vi legger også saken på Facebook-siden vår. Men kjenner ikke til noen måte å stenge et kommentarfelt på en FB-side, om vi skulle ønsket det. Så der går diskusjonen om det var riktig å publisere. Vi følger kommentarfeltet nøye og sletter et par kommentarer. Vi legger samtidig inn hjelpetelefoner å ringe til i forbindelse med selvmord.»

Avisa anfører at de kontaktet krimvakta tidlig på ettermiddagen og fikk bekreftet at hovedhypotesen var selvmord, og at «den hypotesen er veldig, veldig sterk».

Avisa skriver at de ble kontaktet av en dame på Messenger kl. 15.30 som ba dem om å slette innlegget, men at hun ikke begrunnet det nærmere. Avisa svarte henne en time senere og opplyste at de hadde veid argumentene for å offentliggjøre opplysningene tyngre enn mot offentliggjøring. Da hun svarte at hun er pårørende, og igjen ba om å fjerne opplysningene om selvmord, svarte avisa henne og ba «henne ringe oss, både for å høre hva hun har å si og for å få bekreftet hennes relasjon til den avdøde».

Avisa opplyser at en annen person tok kontakt på kvelden, og sa han var nevøen og mente artikkelen var uetisk. Han ba avisa redigere artikkelen og fjerne opplysningen om selvmord. Han oppga at familien var i sorg og ikke ønsket å snakke med redaksjonen, da avisa prøvde å ringe. Han opplyste at den første pårørende som tok kontakt var søster til avdøde. Avisa anfører at de «valgte å tro» på ham og av hensyn til de pårørende fjernet hele saken fra Facebook og redigerte vekk opplysningene om selvmord i selve saken, og at dette skjedde ca. kl. 21.

I sitt tilsvar drøfter redaksjonen argumenter for og mot å omtale selvmord. Avisa trekker fram tre argument mot offentliggjøring:

  1. 1.
    Smitteeffekt: Her viser redaksjonen til at da den tyske landslagsmålvakten Robert Enke kastet seg foran et tog i 2009, gikk metoden opp med «flere hundre prosent». Avisa peker på at ikke minst togførere er redde for en slik effekt.
  1. 1.
    Hensyn til pårørende: Avisa peker på at man ikke vet hvordan pårørende vil reagere, positive til åpenhet eller det motsatte.
  1. 1.
    Til slutt peker avisa på at omtale av offeret kan virke identifiserende og støtende.

Avisa opplyser at de ikke spurte politiet om de pårørende var varslet: «Vi fant ikke dette nødvendig, all den tid vi ikke oppga noen identitetsmarkører, utover hvilken stasjon selvmordet skjedde ved og hvilken morgen hendelsen skjedde. Rosenholm er for øvrig en mye trafikkert stasjon, ikke minst i morgenrushet, som her. Vi kjente til kjønnet på personen, men holdt denne informasjonen tilbake.»

Vårt Oslo trekker så fram tre argumenter for publisering:

  1. 1.
    Dess mer offentlig og dess flere som har blitt påvirket, dess større grunn til å gå ut med årsaken til ulykka. Avisa anfører at hendelsen påvirket mange som selv var på stasjonen, på toget eller som ble påvirket ved at Østfoldbanen stoppet opp i ca. to timer.
  1. 1.
    Offentliggjøring kan hindre skam og mangel på debatt: Avisa peker her på at åpenhet rundt selvmord kan være viktig, og at de her har forsøkt å bidra til å forebygge selvmord.
  1. 1.
    BaneNors/Sporveiens ansvar for å hindre at selvmord blir mulig: Avslutningsvis peker avisa på at de ved å omtale hendelsen både kan få offentligheten til å sette søkelys på sikring av infrastruktur ved skinnegående kjøretøy og kaste lys over hverdagen til tog- eller t-baneførere.

Vårt Oslo konkluderer selv med at «det kan være riktig å publisere opplysninger om selvmord». Avisa mener de i dette tilfellet ikke har brutt noen av punktene i Vær Varsom-plakaten.

Klager anfører i sin replikk at vedkommende har ansvar for et psykososialt kriseteam, som blant annet griper inn ved selvmord. Som pårørende i denne saken og fagperson i andre saker, ser klager både fordeler og ulemper med å publisere ting om selvmord. Men klager mener Vårt Oslos dekning verken ble gjort på en faglig god eller verdig måte.

Klager understreker at han ikke har vært involvert i lignende dekning av selvmord i media, selv ikke når det gjelder selvmord begått i det offentlige rom. Det påpekes at de som eneste avis valgte å dekke hendelsen nærmest som et «live» arrangement via Facebook og nettaviser med unødvendige detaljer.

Klager anfører at Vårt Oslo har et selvstendig ansvar for å vurdere hva slags informasjon som bør publiseres: «Når du får informasjon fra en politimann, må du vurdere om dette er noe publikum og pårørende bør lese om i avisa.»

Klager anfører at avisa publiserte informasjon som pårørende først skulle fått senere, fra politiet, og at dette har blitt opplevd som upassende og lite omtenksomt: «To pårørende tok kontakt og Vårt Oslo burde ha håndtert dette på en annen måte på et tidligere tidspunkt.»

Ifølge klager burde avisa tatt hensyn til de pårørende på et tidligere tidspunkt og endret og fjernet informasjon mye raskere. Klager understreker også at det er mulig å stenge kommentarfelt på Facebook, og at redaksjonen burde ha kompetanse på dette når de velger å bruke plattformen.

Vårt Oslo hadde ingenting å tilføye i sin sluttreplikk.

PFU uttaler:

Vårt Oslo brøt god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at Vårt Oslo brøt god presseskikk i sin omtale av en togstans, der de publiserte opplysninger om at det trolig dreide seg om selvmord. Avisa ble felt for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til mennesker i sorg, og for å ha offentliggjort politiets hypotese om selvmord på et for tidlig tidspunkt.

Vårt Oslo publiserte i oktober 2022 en artikkel om at en person omkom etter å ha blitt påkjørt av toget, og at togtrafikken sto. Avisa oppdaterte saken etter publisering og la inn følgende opplysning: «Ifølge politiet tyder mye på at det dreier seg om et selvmord.» Vårt Oslo delte også artikkelen på Facebook med åpent kommentarfelt. Samme kveld ble opplysningene fjernet etter at pårørende hadde reagert på omtalen.

Klager:

Pårørende mente Vårt Oslo brøt punkt 3.9 i Vær Varsom-plakaten (VVP) om å opptre hensynsfullt i det redaksjonelle arbeidet, 4.6 om å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker kan virke på pårørende, og 4.9 om varsomhet med omtale av selvmord. Slik klager så det, tok ikke avisa nok hensyn til mennesker i sorg. Klager anførte at alle pårørende ikke var varslet da avisa publiserte opplysningene, og at nære pårørende kontaktet redaksjonen og ba om at avisa fjernet eller skrev om artikkelen og Facebook-innlegget. Ifølge klager var det ekstra belastende at avisa ikke umiddelbart imøtekom de pårørende, stengte kommentarfelt eller skrev om artikkelen da de tok kontakt.

Mediet:

Vårt Oslo avviste at de hadde brutt god presseskikk og anførte at det kan være riktig å omtale selvmord. Avisa viste til at redaksjonen fikk bekreftet av politiet at det trolig dreide seg om et selvmord, og at dette var årsaken til togstansen og de trafikale problemene som berørte mange. Vårt Oslo opplyste at avisa ikke var kjent med hvordan man fjerner kommentarfelt på Facebook-innlegg, men at redaksjonen fjernet noen kommentarer. Avisa pekte på at åpenhet rundt selvmord kan motvirke skam, samt at offentliggjøring kan rette søkelys på infrastruktur som kan hindre selvmord og belastning for eksempelvis togførere.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Vårt Oslo var i sin fulle rett til å omtale påkjørselen og konsekvensene den fikk for omgivelsene.

Må ha allment informasjonsbehov

Et vesentlig presseetisk spørsmål er om det i dette tilfellet også forelå et allment behov for å publisere en hypotese om at det dreide seg om et selvmord. Som det går fram av VVP 4.9 skal mediene være varsomme med omtale av selvmord og selvmordsforsøk, og unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle et allment informasjonsbehov.

PFU konstaterer at opplysningen om at det trolig handlet om et selvmord ble formidlet tidlig, før alle pårørende var varslet om hendelsen og dødsfallet.

Når pressen omtaler ulykker og dødsfall, uavhengig årsak, skal man være varsom, spesielt med tanke på hvordan omtalen kan virke på pårørende og etterlatte. På generelt grunnlag vil utvalget også minne om at hensynet til ofre og pårørende ikke bare skal ivaretas i publiseringens innhold og presentasjon, men mediene må også utvise hensyn i selve den journalistiske arbeidsprosessen.

Til unødig belastning

PFU merker seg at Vårt Oslo ikke selv undersøkte om pårørende var varslet før publisering. Videre konstaterer utvalget at de pårørende opplevde at avisa ikke kom dem i møte da de tok kontakt om sine reaksjoner på publiseringen.

Vårt Oslo lot artikkelen med opplysninger om selvmord ligge åpen for kommentering en hel dag. Utvalget oppfordrer mediene til å tenke nøye gjennom hvilke temaer som egner seg for åpne kommentarfelt og deling i sosiale medier. Mediet må også tilegne seg teknisk kunnskap for å røkte innhold i kommentarfelt og sosiale medier. Avisa viser til at politiet bekreftet en hypotese om selvmord. Utvalget minner om at redaktøren har et selvstendig ansvar for det som publiseres.

Utvalget forstår at omtalen av selvmord virket belastende på de etterlatte. Informasjonsansvaret til pressen må vektes opp mot hensynet til mennesker i sorg eller ubalanse, slik det er beskrevet i VVP 4.6. I denne saken mener utvalget at hensynet til pårørende veier tyngre enn informasjonsbehovet, og PFU faller ned på at Vårt Oslo ikke viste tilstrekkelig hensyn overfor mennesker i sorg. Opplysningen om at personen trolig tok sitt eget liv, utgjorde etter PFUs syn en unødvendig tilleggsbelastning for de pårørende på det tidspunktet opplysningen ble publisert.

Vårt Oslo har brutt god presseskikk på punkt 4.6 og 4.9 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 1. mars 2023

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana

Merknader

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU