PFU-sak 24-237Sondre Wold mot Tønsbergs Blad

Klager er eier av den omtalte eiendommen, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.3, om premisser
• 3.9, om hensyn i journalistisk arbeidsprosess
• 4.12, om bildebruk

Klager forklarer at han ikke var klar over at Tønsbergs Blad var til stede under befaringen, at det skulle skrives om saken, og at han ble avbildet. Klager anfører: «Ingen ba om min tillatelse, eller informerte om noe som helst. Jeg finner det ekstra spesielt at journalisten tok bildene inne på min eiendom.»

Klager skriver: «Fredag 27. september kom politikere og kommuneadministrasjon på befaring. I mengden av 15-20 mennesker viste det seg i ettertid også å være en journalist. Jeg var særdeles fokusert og forberedt på å holde et saksfremlegg for delegasjonen i en sak som betyr mye for meg, og la ikke merke til at disse bildene ble tatt. Etter publikasjonen fikk jeg vite av venner og bekjente at jeg var avbildet i avisen. Jeg forstår at avisen skriver om slike saker, og at informasjonen i byggesaker uansett er offentlig. Jeg finner det imidlertid meget utidig hvordan Tønsbergs Blad går frem. Hvordan de tar seg til rette inne på min eiendom og tar bilder som jeg kan gjenkjennes på, uten å be om tillatelse eller informere. Det er dårlig presseskikk, ubehagelig, og det provoserer meg.»

Klager opplyser også å ha vært i kontakt med avisen i etterkant, og at ansvarlig redaktør i den sammenheng blant annet skal ha påpekt at det handlet om et offentlig møte, og at det derfor var fullt lovlig.

Klager innvender: «Informasjonen er offentlig, men møtet hjemme hos meg er ikke det. Hvem som helst kan ikke komme inn i min hage og delta på en slik befaring, heller ikke en journalist.» Han ønsker derfor å prøve saken for PFU, og stiller følgende tre spørsmål:

«1. Hadde journalisten rett til å bli med en slik delegasjon inn på privat eiendom med begrunnelse at dette var et offentlig møte? Jeg mener svaret er nei.

2. Hvis journalisten faktisk hadde rett til å ta seg inn på min eiendom; hadde hun plikt til å informere om sitt oppdrag til meg, eller burde hun ha gjort det for å ivareta god presseskikk? Jeg mener svaret er ja.

3. Hadde journalisten plikt til å be meg om tillatelse til å ta bilder av meg slik at jeg kunne gjenkjennes inne på min egen eiendom, eller burde hun ha gjort det for å ivareta god presseskikk? Jeg mener svaret er ja.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Tønsbergs Blad viser til at bygging i strandsonen er et svært viktig tema i Færder og Tønsberg, som avisen har fulgt nøye, og at det er vanlig i saker som den omtalte, at utvalget drar på befaring, «som en integrert del av det åpne utvalgsmøtet».

Avisen anfører: «Tønsbergs Blad dekket som vanlig saksbehandlingen også ute på befaringen. Tønsbergs Blad har verken tatt seg ulovlig inn på privat eiendom eller fotografert en “privat” begivenhet på klagers eiendom. Gjennom både artikkel og bildebruk dokumenterer vi hva saken egentlig handler om. Vi viser utbyggingsplanens konsekvenser for natur og omgivelser. (…) Befaringen er altså en viktig del av saksbehandlingen, og viktig for Tønsbergs Blad å dokumentere på vegne av lokalsamfunnet vårt.»

Tønsbergs Blad avviser at dette skulle innebære noe brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3, om å klargjøre premisser. Avisen understreker: «Befaringen av klagers eiendom var en del av møtet i Utvalg for plan og bygg i Tønsberg kommune. Slike befaringer er en del av møtet, som er et offentlig møte med adgang for alle til å være til stede. Å ta og publisere et bilde fra saksbehandling i et åpent møte i et offentlig utvalg er en selvsagt del av Tønsbergs Blads dekning. Det er ofte tilhørere og berørte til stede i slike møter, og bilder er en viktig del av journalistikken og dokumentasjonen. Premissene for et offentlig møte er helt klare. Tønsbergs Blad stiller seg uforstående til at klager som deltaker og sentral aktør i et offentlig åpent møte, er i en posisjon som det er naturlig at avisen skal “klargjøre premissene i kontakten med kilder” med. Alt som skjer i saken skjer som del av saksbehandlingen det refereres fra.»

Videre kan avisen heller ikke se å ha brutt VVP 3.9 eller 4.12: «Bildene er oversiktsbilder, som viser grupper av politikerne sammen med klager på den aktuelle eiendommen som er kjernen i selve saksbehandlingen. De viser strand, garasje og klager som forteller politikerne om bakgrunnen for hans søknad. Dette er ordinær journalistikk om et viktig tema i vårt nedslagsfelt, utbygging i strandsonen. Verken i bildetekster eller artikkel er klager identifisert med navn. Det pekes på at Tønsbergs Blad kunne både ha identifisert klager og brakt bilde av ham, uavhengig av om avisen var tilstede under den åpne saksbehandlingen eller ikke. Det kunne avisen gjort med grunnlag i de åpne sakspapirene og sakens offentlige interesse.»

Slik Tønsbergs Blad ser det, har avisen opptrådt hensynsfullt gjennom å begrense fokuset på klager både gjennom tekst og bilder. «Vår bildebruk er viktig og nødvendig dokumentasjon av saksbehandlingen, der politikerne valgte å si ja til klagers utbygging, som overskrider den vedtatte utnyttelsesgraden for hans tomt», skriver avisen.

Etter Tønsbergs Blads syn bør det derfor være enkelt å besvare klagers tre spørsmål:
«1) Ja, Tønsbergs Blad har selvsagt rett til å være til stede under saksbehandlingen på den berørte eiendommen. Dette er et åpent møte der offentligheten har rett til å følge det som skjer.
2) Nei, journalisten hadde ingen formell plikt til å informere grunneier om sitt oppdrag. Journalisten kunne med fordel ha gjort det, ikke fordi det er formelt nødvendig, men for å få eventuell tilleggsinformasjon. Denne gangen mente journalisten at hun hadde fått nødvendig informasjon gjennom presentasjonen.

3) Nei, journalisten har ingen grunn til å be om tillatelse til å ta bilder av et offentlig møte.»

Tønsbergs Blad konkluderer derfor med at det ikke er begått noen brudd på noen av de innklagede punktene i VVP: «Vi har drevet ordinær journalistikk i tekst og bilder på et viktig tema i lokalsamfunnet.»

Klager påpeker at han aldri har bestridt at byggesaken handler om offentlig informasjon, eller at avisen kan dekke saken, også med bruk av bilder. «Det er måten avisen går frem på som er problematisk», forklarer klager. Slik klager ser det, kunne avisen «fint ha gjort jobben sin utenfor eiendommen, og gjerne uten at [han] trengte å bli gjenkjent».

Klager skriver: «Som redaktøren påpeker er slike saker noe (en andel av?) allmennheten interesserer seg for, og det er nok av meninger som kommer frem av mindre hyggelig art. Jeg synes ikke at jeg som privatperson trenger å eksponeres slik selv om noen liker å lese om det. Er det virkelig slik at hvem som helst kan ta seg inn på privat eiendom under en slik befaring? Defineres min eiendom plutselig som et offentlig sted? Hvor er dette i så fall hjemlet? Straffeloven definerer offentlig sted som følger: ‘Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes.’. Jeg finner dette merkelig, og tenker at avisen kun har tatt seg til rette på sedvane. Dette gjenspeiles etter min mening gjennom hele tilsvaret. Det vil være svært interessant å få en tydelig avklaring på de spørsmålene jeg stiller i klagen.»

Tønsbergs Blad har ikke hatt mer å tilføye.