PFU-sak 22-306AKirkens Bymisjon mot NRK

NRK brøt god presseskikk

I en dokumentar om sexsalg i massasjesalonger viste NRK bilder av kvinner som jobber i bransjen. PFU konkluderte med at de ikke var godt nok anonymisert, og at NRK skulle tatt større hensyn til en sårbar part.

NRK Brennpunkt-dokumentaren ble publisert i desember 2022. NRK hadde satt opp skjult kamera utenfor en rekke massasjesalonger, og viste bilder av både ansatte og kunder.

Klager:

Kirkens Bymisjon klaget til Pressens Faglige Utvalg (PFU) med samtykke fra fire av kvinnene som ble omtalt. To av kvinnene ble filmet med skjult kamera utenfor salongen de driver, og klager mente de ikke ble tilstrekkelig anonymisert. Man kan enkelt finne kvinnenes navn ved å søke opp massasjesalongene på nett, og de er lett gjenkjennelige på NRKs bilder gjennom «kroppsfasong, ganglag, hårlengde, høyde, klær og vesker», anførte klager. Også stemmen til tre av kvinnene kan kjennes igjen, mente Kirkens Bymisjon. Den tredje kvinnen ble vist på to stillbilder, og ifølge klager kan hun gjenkjennes blant annet på kroppsfasong og tatoveringer.

Klager mente NRK skapte inntrykk av at kvinnene driver med sexsalg og mulig hallikvirksomhet basert på spekulative opplysninger. Premissene har heller ikke vært klare i kontakten med kvinnene, anførte klager. Den fjerde kvinnen stilte opp på intervju, men forstod ikke at det var en dokumentar om prostitusjon.

Mediet:

NRK mente det var berettiget å bruke skjult kamera. Dokumentaren avdekket et stort omfang av sexsalg i massasjesalonger, og redaksjonen kunne ikke dokumentert det samme uten bruk av skjult kamera og mikrofon, anførte NRK. Ifølge NRK ble ingen av de fire kvinnene identifisert. Klagerne ble sladdet, og stemmene deres forvrengt, opplyste mediehuset. Det vil være mulig å søke opp salongene på nett, men NRK anførte at det var et berettiget informasjonsbehov for å vise salongenes fasader. NRK opplyste også at kvinnene har lagt ut bilder av seg selv i annonser på nett der adressene fremgikk. Redaksjonen var i kontakt med kvinnene flere ganger før publisering, og premissene har vært klare, argumenterte NRK. NRK avviste at de har publisert spekulative opplysninger.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene bare unntaksvis skal bruke skjult opptak som metode. Det skal være «eneste mulighet for å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning», jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.10.

PFU forstår at klagerne opplever NRKs metodebruk belastende. Det er inngripende og invaderende å bli filmet i skjul over tid. Samtidig fastslår PFU at NRKs dokumentar har stor offentlig interesse, og at mediehuset har avdekket forhold som vanskelig ville latt seg dokumentere på andre måter. Dokumentaren har et bredt kildegrunnlag, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde.

Ikke medievante

VVP 3.3 krever at mediene klargjør premissene i kontakten med kilder. PFU merker seg at klagerne sier de ikke forstod NRKs journalister. Kvinnen som stilte opp til intervju, opplyser at hun ikke skjønte hva slags dokumentar hun ble intervjuet til. Pressen må være ekstra tydelige overfor kilder når noe som åpenbart vil oppleves rammende skal publiseres, og kravet skjerpes dersom det er språk- og kulturforskjeller og kildene ikke er medievante.

Samtidig ser PFU at NRK har vært i kontakt med klagerne i flere runder, og at redaksjonen forsøkte å sette kvinnene inn i hva de ville vise i dokumentaren. Det publiserte intervjuet var relevant for saken, og PFU understreker at det er mediets privilegium å velge vinkling. Det er noe uklart for PFU hvordan kildekontakten har foregått, men etter en samlet vurdering konkluderer utvalget med at NRK ikke har brutt god presseskikk på VVP 3.3.

Identifiserende bildebruk

PFU reagerer imidlertid på NRKs offensive bildebruk, og hvordan redaksjonen har eksponert kvinner som jobber med sexsalg, eller anklages for å gjøre det. Når mediene omtaler et så stigmatiserende og sensitivt tema, og en bransje med sårbare og utsatte mennesker, kreves det særlig varsomhet. Det antydes i tillegg at to av klagerne kan ha tilrettelagt for andres sexsalg gjennom salongene de driver, noe som kan være straffbar hallikvirksomhet.

PFU ser at eksponering av navn og fasade på massasjesalonger utgjør en indirekte identifisering og potensiell stor belastning for de to salongeierne. Dokumentaren viste bilder av kvinnene der bare hodet var sladdet. Kroppsfasong, ganglag, klær og vesker kom tydelig frem, som kan bidra til å identifisere dem. Utvalget merker seg at kvinnene mener de også kan gjenkjennes på stemmen i de publiserte lydopptakene.

Felt på to punkter

Slik PFU ser det, utgjorde den manglende anonymiseringen en unødig belastning overfor klagerne. Utvalget viser til VVP 4.7, som krever at mediene er varsomme med «klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold».

PFU konstaterer at det er et skjevt maktforhold mellom mediehuset og kvinnene. NRK brukte materialet fra de inngripende metodene på en måte som ikke tok hensyn til hvordan det rammer en sårbar part, og PFU og konkluderer med at NRK også har brutt VVP 4.1, om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

NRK har brutt god presseskikk på punkt 4.1 og 4.7 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. mars 2023

Anne Weider Aasen,

Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Tove Lie

Kortversjon til publisering på TV:

Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, konkluderte med at NRK brøt god presseskikk i en Brennpunkt-dokumentar om sexsalg i massasjesalonger. NRK viste bilder av kvinner som jobber i massasjebransjen, der kjennetegn som ganglag, kroppsfasong, klær og vesker kom tydelig frem. Salongenes fasader ble også avbildet. PFU konkluderte med at dette bidro til å identifisere kvinnene, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.7.

Når mediene omtaler et så stigmatiserende og sensitivt tema, og en bransje med sårbare og utsatte mennesker, kreves det særlig varsomhet. Flere av bildene som ble brukt var tatt ved hjelp av skjult kamera, som er en inngripende metode. PFU konkluderte med at NRK brukte materialet fra de inngripende metodene på en måte som ikke tok hensyn til hvordan det rammer en sårbar part, og at dette innebar brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Anonymisert