PFU-sak 23-008Natasha Pedersen mot NRK

SAMMENDRAG:

Artikkel 1

NRK publiserte 15. oktober 2022 en artikkel med tittelen «Pengeforeningen». Artikkelen handlet om Foreningen for barnepalliasjon, som jobber med døende barn. Foreningen var ledet av Natasha Pedersen, som også var fokus i NRKs publisering.

Artikkelen ble innledet slik:

«Hun er drivkraften bak et helt nytt senter for døende barn.

Staten har så langt gitt prosjektet 90 millioner kroner.

Nå kan NRK avsløre at store beløp har gått til TV-reklame, designmøbler og PR-konsulenter.»

Artikkelen ble presentert på Facebook med følgende tittel:

«Foreningen har fått 90 millioner kroner av staten. Nå kan NRK avsløre hva pengene har gått til: designmøbler, PR-konsulenter og millionlønn»

Denne tittelen ble samme dag endret, slik at det ikke lenger stod «hva pengene har gått til», men «hva penger har gått til».

Artikkel 2

Dagen etter, 16. oktober 2022, publiserte NRK en ny artikkel om saken. Tittelen var:

«Kjøpte designmøbler og håndballreklame: Skal granske foreningens pengebruk»

I ingressens stod det:

«Helsedirektoratet skal granske Foreningen for barnepalliasjon (FFB).»

Artikkel 3

18. oktober 2022 publiserte NRK en artikkel med tittelen:

«Forening møtte i Stortinget i dag: – Et fat til 9000 kroner er altfor mye»

I ingressen stod det:

«I helgen ble det avslørt at Foreningen for barnepalliasjon (FFB) har brukt statlige millioner på designmøbler og PR-konsulenter. I dag redegjorde de for pengebruken i Stortinget.»

Artikkel 4

27. oktober 2022 publiserte NRK en artikkel med tittelen:

«Mener penger til døende og alvorlig syke barn bør brukes annerledes»

I ingressen stod det:

«Fagfolk etterlyser mer penger for å hjelpe de sykeste barna i Norge. I fjor fikk teamene for denne pasientgruppen 6,7 millioner kroner, men behovet er ifølge fagfolk minst 50.»

Artikkel 5

3. november 2022 publiserte NRK en artikkel med tittelen:

«Brukte én million på konas firma»

I ingressen stod det:

«Natasha Pedersen brukte offentlige penger på å kjøpe reklame fra firmaet til kona. Foreningen sponset også håndballaget Vipers mens kona satt i styret.»

Artikkel 6

Over nyttår, 19. januar 2023, publiserte NRK en ny artikkel om saken. Tittelen var:

«Må betale tilbake flere millioner: – De har trikset med regnskapene»

I ingressen stod det:

«Foreningen for barnepalliasjon (FFB) må betale staten tilbake ‘et tosifret antall millioner’ som følge av feil pengebruk. Helsedirektoratet mener de har trikset med regnskapene, og vil vurdere politianmeldelse.»

Artikkel 7

19. januar 2023 publiserte NRK en artikkel med tittelen:

«Grunnlegger av barnehospice mister jobben etter knusende rapport»

I ingressen stod det:

«Foreningen for barnepalliasjon avslutter ansettelsesforholdet til generalsekretær Natasha Pedersen. Målet er å drifte Andreas Hus uten henne.»

Artikkel 8

27. januar 2023 publiserte NRK en artikkel med tittelen:

«Slo alarm om pengemisbruk på Andreas Hus – styret «henla» varselet etter tre dager»

I ingressen stod det:

«Styret ble varslet om sløseri og feil pengebruk. Generalsekretæren skal ha svart at det ‘bare var tull’, og etter tre dager ble saken avsluttet.»

Artikkel 9

23. februar 2023 publiserte NRK en artikkel med tittelen:

«Foreningen for barnepalliasjon må tilbakebetale 4, 2 millioner»

I ingressen stod det:

«Foreningen for barnepalliasjon (FFB) må foreløpig tilbakebetale staten minst 4,2 millioner, men kan søke om å beholde ubrukte penger på 9 millioner.»

Artikkel 10

2. mars 2023 publiserte NRK en artikkel med tittelen:

«Vurderer comeback i styret: – Uansett hvor galt ting har vært, er det faktisk jeg som er grunnlegger»

I ingressen stod det:

«Natasha Pedersen vil rydde opp i foreningen hun selv startet, og nylig ble kastet ut av. – Uheldig, mener Helsedirektoratet.»

Påklaget TV-publisering

NRK publiserte 14. november 2022 et TV-innslag på Distriktsnyheter Sørlandet. Programlederen innledet innslaget med å si:

«Helsedirektoratet har blant annet bedt om å få se alt av kundeavtaler knyttet til Andreas Hus i Kristiansand. I dag kom de som skal granske alt rundt dette huset på besøk for å starte sitt arbeid.»

KLAGEN:

Klager er Natasha Pedersen. Hun mener NRK har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

1.5, om å beskytte enkeltmennesker mot overgrep

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.7, om sitatbruk

4.1, om saklighet og omtanke

4.4, om dekning for titler etc.

4.13, om rettelse

4.14, om samtidig imøtegåelse

Slik klager ser det, har NRK har hatt som et hovedpoeng å undergrave hennes arbeid, og finne negative saker om henne.

Klager opplyser at hun i juni i fjor, etter at NRK hadde drevet omfattende research i hennes arbeids- og omgangskrets, en artikkel som ifølge klager var svært tendensiøs.

«Det krevde flere dager med arbeid og mange tusen tegn å forklare, oppklare og rette. Jeg forsøkte i denne dialogen også å så tydelig som mulig påpeke hvorfor dette føltes som en ren kampanje mot meg og min rolle i FFB og hvordan jeg savnet helt åpenbart balanse i sakene. NRK valgte til slutt å svare på det omfattende arbeidet med én setning om at de utsatte saken til etter sommeren.»

Klager mener hennes imøtegåelse er «nærmest helt gjemt» i den første publiseringen (Artikkel 1).

«Saken er lang og omfattende, med en rekke regnestykker som dokumenterbart ikke går opp. Det er funnet plass til et stort antall påstander og en familie som får mene at barnehospice er meningsløst. Det er derimot ikke funnet plass til ett eneste komplett sitat fra meg som generalsekretær», skriver klager, og videre:

«Den samtidige imøtegåelsen er samlet i en faktaboks helt nederst i den lange artikkelen, og leseren må aktivt utvide boksen for å lese. I selve artikkelen har NRK valgt å skrive om, klippe ut fra og gjøre indirekte de delene av den samtidige imøtegåelsen som faktisk brukes. Det gjør at saken fremstår med en enorm slagside.»

Klager opplyser at foreningens regnskap er ført på en kompleks måte, og at det er sammensatte årsaker til hvordan midler er brukt. Det er forskjell på mange av postene som NRK har slått sammen, anfører klager.

Klager reagerer på hvordan NRK brukte en familie som case. Slik hun ser det, ble familien brukt på en måte som var «et uhyre kraftull virkemiddel, som forrykker balansen i saken». «De tar med en enkelt familie, som er skeptisk og innrømmer å ikke kjenne tilbudet. Det oppleves som en bevisst og grov skjevbalanse», skriver klager.

Når det gjelder Artikkel 3, påpeker klager at et hovedpoeng i hennes innlegg på stortingshøringen var at NRKs utregninger var feil. Likevel utelot NRK dette, anfører klager. «(…) selv etter at jeg i en epost har gjort oppmerksomme på at dette er et viktig poeng, som jeg ba de ta inn», skriver hun.

«På samme måte blir svarene om den mye omtalte designsofaen klippet opp, slik at de ikke fremstår i sin naturlige og i mer ydmyke sammenheng. Også dette ble journalistene raskt gjort oppmerksomme på, uten at noe ble endret», skriver klager videre.

Hun påpeker at hennes fulle uttalelse om sofaen i stortingshøringen var:

«Vi forstår jo godt at det skaper reaksjoner når det blir fremstilt i media som at det er en designersofa som koster 80.000. Denne mye omtalte sofaen er valgt ut av våre leverandører som har totalentreprisen på inventar og utstyr. Den er valgt fordi den står i mange hotellobbyer og er slitesterk og kommer til å vare, ikke fordi den er et flott design. Det er leverandøren som har valgt disse fatene, som vi selvfølgelig skal se nærmere på. Og jeg er helt enig i at et fat til 9000 kroner er altfor mye.»

Klager reagerer på NRK «klippet opp» dette til:

«– Vi forstår godt at det skaper reaksjoner når det blir framstilt i media at en desingsofa koster 80.000 kroner. Den er valgt ut av vår leverandør, svarte Pedersen.»

Ifølge klager er prisen på sofaen heller ikke riktig i NRKs artikkel. Klager reagerer også på at sitatet om fatet er publisert løsrevet.

«Det er uhyre krevende om medier kan tilpasse samtidig imøtegåelse, skrive imøtegåelser om til sine egne ord og velge bort imøtegåelse og fakta som ikke passer deres egen hypotese i både nyhetssaker og oppfølgingssaker. Det fremstår som NRK dyrket et bestemt inntrykk.»

Artikkel 4 viser tydelig at NRK har hatt slagside i dekningen, mener klager. Hun skriver:

«Flere av påstandene i denne saken ble presentert for meg i juni. Jeg svarte på dem og påpekte samtidig hvem som kunne være gode kilder til å svare faglig eller politisk på dette. Se vedlegg 8-9-10. I korrespondansen om disse sakene var jeg tydelige på totalt manglende balanse. Kraftige motstander av hospice presenteres, uten at en eneste motstemme får komme til orde. I den endelige saken, publisert i oktober, står saken totalt ensidig. Det tegnes et entydig bilde av motstand fra fagmiljøer og organisasjoner, uten motstemme.»

Videre mener klager at NRK nevner henne og foreningen uten at hennes imøtegåelse av påstandene er tatt med:

«Tilsvarene jeg ga til disse konkrete uttalelsene i juni er utelatt. I korrespondansen fra juni kommer det tydelig frem at jeg ønsker å svare, at jeg har konkrete svar, og at jeg mener en lang rekke kilder – inkludert fagfolk, tidligere helseminister og ledende politikere i Norge – kan tilføre saken balanse. Jeg vil også påpeke at en viktig del av min imøtegåelse er at jeg beviselig og dokumenterbart har kjempet for nettopp økte bevilgninger til barnepalliative team. En ikke ubetydelig andel av de mye omtalte kostnadene til markedsføring og informasjon har handlet direkte og indirekte å sikre dette løftet. Det vet NRK, det har jeg med flere påpekt i svar til NRK, men det er helt og holdent utelatt fra saken.»

Bildet blir forsterket i Artikkel 5, anfører klager. «Det går 18 avsnitt og to mellomtitler (‘Gransker bindinger’ og ‘Ikke tillatt i det offentlige’) før første tilsvar kommer frem. Det er ikke tatt med så mye som en indirekte henvisning til hva jeg sier før dette.»

«Jeg kontaktet NRK etter publisering og ba om at imøtegåelsen min fremkom langt tidligere, samt at mer av imøtegåelsen og faktaopplysningene fra meg kom med. Dette avviste NRK å gjøre», skriver klager også.

Hun opplyser at hun ikke ble presentert for påstandene fra Jan Fridtjof Bernt før publisering.

I TV-publiseringen reagerer klager på at NRK har brukt et klipp med et gammelt svar. Hun skriver:

«Det spesielle med sakens oppsett er at NRK som velger ut et svar på mine vegne og bruker det uten å forhøre seg med meg om hvorvidt det er dette jeg ønsker å svare. Særlig ille blir det av at saken kommer med sterkt injurierende påstander som at huset legges ned som følge av NRKs avsløringer. Historien som fortelles av NRK er feil, skadelig og uten skikkelig tilsvar fra meg.»

Klager anfører at en «helt grunnleggende og alvorlig feil» i Artikkel 1 var en påstand om at ingenting av de 90 millioner kronene hadde gått til å bygge senteret. Hun ble aldri presentert for denne påstanden, argumenterer klager. Hun mener NRK ikke rettet dette godt nok da hun tok kontakt:

«Jeg gjorde raskt oppmerksom på den alvorlige feilen, som først etter flere timer ble rettet til en setning som står like uriktig: At vi ikke hadde finansiert selve bygget – bare anleggsfasen. Etter enda en ny påpekning valgte NRK enda en ny formulering, som fortsatt ble feil. Etter flere oppfordringer, ble det presisert i saken at det var gjort endringer, men uten retting – og ved å legge på at vi i FFB ‘etter publisering’ hadde gitt denne informasjonen. Dialogen om dette er i vedleggene 2 – 3 og vedlegg 7.»

Klager understreker at NRK har en selvstendig plikt til å undersøke opplysninger før publisering, og mener redaksjonen har håndtert retting også av andre feil på en dårlig måte:

«Jeg påpekte det jeg mener er andre alvorlige mangler i saken, som NRK i time etter time valgte å ikke rette. Noe av dette er etter min mening, for eksempel at det er vesentlig informasjon for leseren hva annet penger er brukt på – eller i det minste hva mitt tilsvar om dette er. Det er samtidig gjort en rekke små og store endringer i stillhet, uten at dette er merket i teksten.»

Klager forteller videre at hun også påpekte feil i Artikkel 2. Hun skriver:

«I den andre saken fremsto det i tittel og gjennom hele saken opprinnelig som om Helsedirektoratet gjennomfører en ekstraordinær granskning, som følge av NRKs sak. I min dialog om rettinger med NTB fikk vi bekreftet at det var slik de leste saken. Jeg hadde før publisering dokumentert for NRK at dette stedlige tilsynet ble varslet allerede i slutten av september, og minst like viktig: At det skulle være tilsyn hos flere organisasjoner likt. Dette setter saken i et helt annet lys og er viktig informasjon.

NRK la forholdsvis kort tid etter publiseringen inn at tilsynet ble varslet i september, men la til en antydning om at det skyldtes kontakt fra NRK før publisering. Informasjon om at flere organisasjoner var del av tilsynet ble først lagt inn sent på kvelden. Disse endringene ble gjort uten at det ble synliggjort for leserne at det var gjort rettelser eller endringer av noe slag.»

I Artikkel 3 gjorde NRK ingen endringer, selv om hun ga redaksjonen «tydelige forespørsler om balanse og justeringer».

Klager er kritisk til hvordan NRK vinklet Artikkel 1. Hun skriver:

«NRK er gjort ettertrykkelig oppmerksom på at mye av summen er midler som er øremerkede midler til ‘reklame’ og opplysningsarbeid. Ikke ‘penger til døende barn’, men faktisk ‘penger til å drive opplysningsarbeid om døende barn’. Helsedirektoratet utlyser ordninger på flere millioner kroner til opplysningsarbeid om barnepalliasjon hvert år. I 2021 fikk FFB 2,5 millioner kroner, øremerket til dette formålet.»

Klager reagerer på at NRK fokuserer på en liten andel av pengebruken, uten å ta hensyn til hva mesteparten av pengene har gått til.

På Facebook ble artikkelen fremstilt feil, ifølge klager:

«På Facebook presenterte NRK Sørlandet i mange timer saken slik: ‘Foreningen har fått 90 millioner kroner av staten. Nå kan NRK avsløre hva pengene har gått til: designmøbler, PR-konsulenter og millionlønn’ (…). Dette er direkte feil. Om man så legger NRKs aller høyeste anslag på hva som har gått til dette til grunn, er det 14 millioner av de 90 millionene kroner.»

Når det gjelder NRKs utregninger om foreningen pengebruk i Artikkel 1, fremholder klager at denne er feilaktig. Hun skriver:

«Om man regner sammen hva som faktisk og dokumenterbart ligger på disse postene i (…) regnskapene for 2020 og 2021, får man en sum som ligger langt under det NRK har presentert og fortsetter å presentere. Det blir rundt ni millioner kroner. Jeg har bestridt NRKs regnestykke hele veien. Poenget er at NRK presenterer et tall som er 60 prosent for høyt. Det er en svært grov feil, som NRK til tross for gjentatte protester ikke vil gå inn i.»

Klager fortsetter:

«NRK blandet sammen epler og pærer. De skriver: ‘Fikk penger av staten til døende barn: Brukte millioner på PR-konsulenter og designmøbler’. 90 millioner går igjen og igjen og igjen, det hevdes at ‘hver fjerde’ krone har gått til dette. Men det er ikke riktig. Av de 60 millionene vi snakker om for 2020 og 2021, har ikke 14 gått til det NRK sier. Det er altså rundt 9. Om man skal nå 14 mill, må man legge inn hele det direkte og øremerkede tilskuddet til informasjonsarbeid til FFB. Men det er altså øremerket til FFB som informasjonstilskudd, det er ikke til Andreas hus. Dette ligger ikke i de 90 millionene. I faktaboksen fremkommer det at NRK har blandet sammen forskjellige regnskap. Det som omtales som avdeling 2 og 5. Dette vil være helt umulig for leserne å forstå.»

Klager understreker at hun påpekte dette i flere runder overfor NRK før publisering.

Klager mener også at NRK har fremstilt det som at Helsedirektoratet ikke har kjent til hva pengene har gått til.

«Det kunne jeg forstått, om direktoratet eller NRK måtte finlese rapporten på 100 sider for å se at Vipers ble sponset. Men om man ser i det vedlagte regnskapet for 2020, så står det krystallklart på linje 78 at det går penger til dette. Denne har ikke Helsedirektoratet bare mottatt, de har godkjent den. Det vet også NRK. Uten at det nevnes og uten at direktoratet får så mye som et kritisk spørsmål om sin egen kontroll.»

Klager skriver videre om TV-publiseringen. Klager viser til at det blir sagt i publiseringen at Åpningen av Andreas hus er uviss etter flere avsløringer. Dette er misvisende, ifølge klager:

«Andreas hus mistet lovede, øremerkede midlene i statsbudsjettet før NRKs avsløringer. Likevel er implikasjonen fra NRK noe helt annet i sitatet over, ved at det fremstilles som at huset stenges som følge av avsløringene.»

Klager viser til at dette også uttalelse senere i samme publisering:

«Inntrykket befestes også videre av reporteren som senere i saken fortsetter:

Det skulle bli Norges første barnehospice – et behandlingssenter for syke og døende barn. Så kom avsløringene om hvordan 90 millioner var brukt. Blant annet til TV-reklame og dyre løsninger.»

«Seeren blir sittende med en historie om at Andreas hus skal ha brukt penger på en så skandaløs måte at huset må stenge. Det er ekstremt svertende både for meg og personene som har arbeidet med prosjektet», skriver klager.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser at god presseskikk er brutt.

Mediehuset understreker at dekningen handler om bruk av offentlige penger, og oppsummerer det som er avdekket:

«I oktober 2022 avslørte NRK at FFB i 2020 og 2021 brukte minst 14 statlige millioner på PRkonsulenter, reklame, markedsføring og informasjonsarbeid. NRK avslørte også at minst én million kroner har blitt brukt til å innrede foreningens egen leilighet i Kristiansand sentrum. Foreningen har blant annet kjøpt danske designmøbler, en Fredericia Delphi Sofa i brunt lær og en Fredericia Spanskestolen av Børge Mogensen, til leiligheten for statlige midler.

I tillegg har foreningens daværende generalsekretær Natasha Pedersen brukt én million kroner på å kjøpe reklame fra konas firma og sponset håndballaget i Kristiansand, Vipers, med 680.000 kroner mens kona satt i styret.»

Ifølge NRK har det vært krevende å kommunisere med klager: «NRK har gjentatte ganger forsøkt å få intervjuer og åpne prater med Natasha Pedersen, noe hun hele tiden har avvist og bedt om at all kommunikasjon skal skje skriftlig.»

Når det gjelder klagers anførsel om at NRK har blandet sammen tall i utregningene, skriver mediehuset:

«Klager viser til at hun hele tiden har bestridt NRKs regnestykke og at forskjellige regnskap er blandet sammen. NRK har vist full åpenhet om hvordan utregningen er gjort og kom til at 14 mill. kr ble brukt til reklame, PR, markedsføring og informasjonsarbeid. Senere kom PwC til at tallet var 16 mill. kr. Det korrekte tallet var altså høyere enn hva vi anslo.»

NRK understreker at redaksjonen i flere måneder er blitt nektet innsyn i fullstendige regnskap med bilag, som redaksjonen ønsket for å kontrollere tallene.

NRK påpeker at dekningen også utgjør systemkritikk, da Helsedirektoratet har fått kritikk for manglende kontroll.

Videre skriver NRK:

«Klager viser også til at tidslinjen i nyhetsinnslaget, sak nummer seks som er innklaget, er særlig misvisende.

Vi er enige i, som klager skriver, at regjeringen kuttet de øremerkede midlene til Andreas hus i forkant av NRKs avsløringer. Det har vi forsøkt å være tydelige på hele veien i den løpende nyhetsdekningen. Samtidig er det ingen tvil om at NRKs saker skapte enda større usikkerhet og debatt knyttet til barnehospicets framtid.»

NRK avviser at klager ikke har fått tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse.

«Innledningsvis vil vi påpeke at NRK tilbød samtidig imøtegåelse i samtlige av disse sakene når det gjelder påstander og utsagn som rettet seg mot FFB, og at imøtegåelse ble tatt med i alle saker der imøtegåelse var nødvendig. I sak nummer seks ønsket ikke FFB å stille til TV-intervju, men vi tok med en tidligere uttalelse fra Pedersen om pengebruken for å bidra til balanse i framstillingen», skriver mediehuset.

Før publiseringen av Artikkel 1 hadde redaksjonen dialog med klager i lang tid. Hun ønsket ikke å stille til intervju, men ga lange og omfattende svar skriftlig.

«Redaksjonen valgte å løse dette ved å ta med forkortede kommentarer løpende gjennom brødteksten. I tillegg ble tilsvaret tatt inn i sin helhet i en faktaboks nederst i artikkelen. Det er tatt med ca. 20 sitater fra Pedersen i brødteksten - den første kommentaren kommer umiddelbart etter at NRKs beregninger om pengebruken er presentert for første gang», skriver NRK.

Når det gjelder klagers kontakt med redaksjonen etter publisering, der hun påpekte det hun mener var en rekke feil og mangler, opplyser NRK at de gjorde endringer basert på at redaksjonen fikk opplysninger som de tidligere ikke hadde fått.

«I dialogen som fulgte opplyste Pedersen om byggekostnader som hun mente burde være med i saken. Redaksjonen hadde ikke fått informasjon om disse kostnadene tidligere, men på bakgrunn av Pedersens opplysninger ble saken oppdatert med informasjon og kommentarer om dette. Det ble også lagt inn en merknad om dette tidlig i artikkelens brødtekst (…)»

Samtidig påpeker NRK at det allerede i første versjon av artikkelen stod at klager «legger til at de aller største kostnadene til foreningen har vært knyttet til byggekostnader, rekruttering, utdanning, forskning og aktiviteter for ansatte og pårørende.»

Når det gjelder klagers svarfrist før publisering, som klager mener var for kort, skriver NRK:

«Da alle forsøk om å møtes for dialog og intervju hadde blitt avvist, tok vi på nytt kontakt med Natasha Pedersen på e-post mandag 10. oktober. Her ble alle spørsmål og påstander knyttet til artikkelen presentert, også da med ny forespørsel om intervju. Før den tid hadde vi orientert henne om tema for saken og fokuset på foreningens økonomi. Det tok flere dager og purringer før redaksjonen fikk noen respons, og det ble etter ønske fra Pedersen satt en frist til mandag 17. oktober med å svare.

Denne situasjonen endret seg da Fædrelandsvennen 14. oktober publiserte en sak der Pedersen hadde blitt intervjuet og svarte på spørsmål om pengebruk i Andreas Hus-prosjektet. Redaksjonen ba derfor om svar på våre spørsmål i løpet av samme dag, som altså var fire dager etter at spørsmålene først ble sendt. Vi mener at fire dager i dette tilfellet er en rimelig tidsfrist for å svare, og at en kortere frist enn først avtalt må ses på bakgrunn av at Pedersen i mellomtiden hadde valgt å uttale seg til en annen redaksjon om samme sakskompleks.»

I Artikkel 3 er sitatene fra klager hentet fra hennes redegjørelse i Stortingets helsekomite.

«Det kom ikke fram noen dokumentasjon i denne høringen om feil i NRKs utregninger (som kom fram til et noe lavere beløp enn PwC senere kom fram til), men det er med et sitat i artikkelen om at Pedersen «(. .. ) mener at bildet som tegnes av økonomien vår ikke er riktig». Det er også tatt med opplysninger om kostnader til bygg, husleie, innredning og forskning.

Etter publisering tok Pedersen kontakt for å påpeke at det var vesentlig for henne at begrunnelsen for at leverandøren valgte den omtalte sofaen var med i saken. Artikkelen ble da oppdatert med en merknad om dette høyt oppe i saken», skriver NRK.

Når det gjelder Artikkel 4, mener NRK at den ikke utløste rett til samtidig imøtegåelse overfor klager, fordi den handler om en faglig debatt og retter kritikk mot politikernes problemer, ikke mot klager eller Andreas Hus.

Om samtidig imøtegåelse i Artikkel 5, skriver NRK:

«Umiddelbart etter Bernts uttalelse er det tatt inn en kommentar fra styreleder Lisbeth Andersen i FFB om bindingen, samt kommentarer fra Pedersen om at det aktuelle reklamebyrået har vært den rimeligste leverandøren.

I artikkelen brukes det mer plass på imøtegåelse og kommentarer fra Pedersen og FFB enn det brukes på kritikken fra Følsvik og Bernt.»

I Artikkel 6 valgte NRK å bruke klagers uttalelse fra 17. oktober, som «er den eneste hun

til dags dato har gitt foran kamera til NRK om pengebruken ved Andreas Hus». Klippet er tydelig merket som arkivklipp fra 17. oktober», skriver mediehuset.

NRK anfører at det har vært naturlig å rette fokus også mot klager, og ikke bare foreningen og Andreas hus, ettersom hun har vært en tydelig offentlig talsperson for prosjektet.

«(…) det [er] naturlig at det også blir søkelys på henne som leder og ansvarlig når vi lager saker med kritiske spørsmål om pengebruken. Derfor har vi også omtalt oppdragene som er blitt gitt til reklamebyrået til Pedersens ektefelle uten anbud, og sponsingen av håndballaget Vipers mens ektefellen satt i Vipers-styret. Dette er relevant fordi det handler om habilitetsspørsmål rundt bruk av offentlige penger.»

NRK påpeker at det allerede i første publisering kom frem at Helsedirektoratet har godkjent pengebruken, og at foreningen også skal drive med informasjonsarbeid.

Når det gjelder Facebook-tittelen som klager mener var feil («Foreningen har fått 90

millioner kroner av staten. Nå kan NRK avsløre hva pengene har gått til: designmøbler, PRkonsulenter og millionlønn»), skriver NRK:

«Vi er enige i at dette var upresist og at det burde stått ‘penger’ i ubestemt form. Pedersen tok kontakt på e-post om dette klokken 19:05 den 14. oktober – tittelen ble ifølge vår endringslagg endret klokken 19:23. Vi mener at vi med dette har oppfylt det presseetiske kravet om å rette feil så snart som mulig.»

Klager mener at feil og mindre unøyaktigheter som klager har påpekt underveis i dekningen, er blitt rettet opp raskt og i tråd med Vær Varsom-plakaten.

«Pedersen har også fremmet andre krav om endringer i sakene som vi ikke har kunnet etterkomme - vi har vurdert dette som ønsker om en endret framstilling eller redigering av saker, og ikke som påpekning av faktiske feil.»

Klager fastholder at NRK har brutt god presseskikk og mener mediehuset har utført et karakterdrap på henne.

«(…) ved å framstille sakene ubalanserte og med en ensidig framstilling av meg og ved å gi et etterlatt inntrykk ovenfor lesere av meg som kriminell og som om jeg bevist har misbrukt offentlige midler», skriver hun.

Hun opplyser at publiseringene har fått store konsekvenser for henne og hennes familie.

Klager understreker at NRK har fått fullt innsyn i «de omfattende rapporteringene» som er sendt til offentlige myndigheter.

Hun fastholder at NRK har vært «aggressive» i arbeidet.

«Helt siden da, har NRKs fremtoning og metoder vært aggressive, pågående som har ført til mye utrygghet og frykt. De kontaktet flere av mine samarbeidspartnere, ambassadører og tidligere ansatte - dette ble spesielt merkbart fra våren 2021 og utover til første saken ble publisert om ‘Pengeforeningen’».

Ifølge klager har NRK kun valgt kilder som har vært ensidig negative mot henne. Hun opplyser at en av kildene, en økonomileder, har hatt en personalsak, som klager ikke kunne uttale seg om.

Klager skriver videre:

«Det er også underkommunisert i alle sakene og omtalene til NRK at jeg gjennom hele prosjektet har sendt omfattende rapporter til Helsedirektoratet om mange av de transaksjonene PWC stiller seg kritiske til. Jeg har ikke på noe tidspunkt mottatt tilbakemeldinger fra direktoratet om at de har hatt innvendinger til måten pengene er disponert i prosjektene- snarere tvert imot fått de godkjente.»

Avslutningsvis skriver klager:

«Hadde NRK brukt en annen metode fra starten, ville man kunne fått en helt totalt annen sak enn slik den nå har blitt fremstilt. Jeg ville også kunne uttalt meg i langt større grad og uten frykt for hvordan jeg ville blitt fremstilt til media. Jeg har også flere ganger tipset NRK og andre journalister om hvilke måter helsedirektoratet har jobbet mot meg og foreningen jeg grunnla, dette gjennom flere år. Uten at de har ønsket å se på dette og valgt med å svare at det hadde vært et for omfattende arbeid. Det at staten og Helsedirektoratet stoppet bevilgningen i oktober, handler lagt mere enn om noen desingermøbler, konsulentbruk og reklame!»

NRK skriver at de tar «sterk avstand fra grunnløse beskyldninger rundt NRKs formål med journalistikken og våre journalisters opptreden».

Det er krevende å dekke den omtalte saken uten å omtale klager, og redaksjonen har vært bevisst på belastningen som kan oppleves fra klagers side.

«Vi har hatt jevnlig kontakt med styreleder Lisbeth Andersen om Pedersens helse og utformet publiseringsplaner med ukers opphold mens andre medier omtalte saken fortløpende», opplyser mediehuset.

Og:

«Vi har forholdt oss til rollen Pedersen har i foreningen og bestrebet oss på å bruke andre kilder til å svare for foreningen der det har vært mulig. Nå er det bl.a. Ansgar Gabrielsen som svarer på vegne av foreningen i videre dekning av saken.»

NRK mener de gjennom hele dekningen har forholdt seg til flere ulike kilder, og avviser at de kun har brukt kilder som har vært ensidig negative til klager.

«Vi kan ikke kommentere påstander mot anonyme kilder. Våre kilder skal forbli anonyme. Men NRK har brukt et balansert kildegrunnlag basert på etterprøvbare rapporter og kilder som både er kritiske og støttende til FFB (…)»

NRK har også publisert systemkritiske artikler, fremholder mediehuset.

NRK avviser å ha publisert feil priser på møbler og inventar:

«Angående prisene på møbler og inventar vil vi presisere at klager ikke har påstått noe annet eller dokumentert noe annet overfor NRK tidligere. Vi har derimot sett dokumentasjon på at prisene er korrekte, og kan legge til at prisene er vesentlig dyrere i butikk.»

Når det gjelder Artikkel 10, om at klager ønsket seg tilbake til stiftelsens styre, skriver NRK:

«(…) i samtalen med Natasha Pedersen ble det gjort avtale om sitatsjekk. Det fikk hun. Pedersen svarte raskt tilbake på sitatsjekken, se epost-vedlegg. Det ble helt fra starten av samtalen gjort klart at journalisten ringte i forbindelse med FVN-artikkelen om det samme temaet - at hun ville tilbake i styret i FFB.»

NRK skriver videre at de er uenig i at tittelen er misvisende. «Pedersen sier at hun vil rydde opp i foreningen, og vi mener derfor tittelen er dekkende. ‘Uansett hvor galt ting har vært, er det faktisk jeg som er grunnlegger’ er et direkte sitat fra Pedersen.»

Avslutningsvis skriver NRK:

«Vi mener det er god dokumentasjon og dekning for opplysningene vi har gitt i vår

artikkelserie. Når vi lager nye saker er det naturlig å vise til den historikken som foreligger.

NRK fastholder at vi ikke har brutt VVP i arbeidet med disse sakene.»

NRK brøt ikke god presseskikk

NRK omtalte pengebruk i Foreningen for barnepalliasjon. Omtalen hadde offentlig interesse, og den var tilstrekkelig dokumentert. Samtidig manet PFU til varsomhet når det gjelder bildebruk i journalistikk som rammer enkeltpersoner.

NRK publiserte høsten og vinteren 2022-2023 flere artikler om barnehospicet Andreas Hus og pengebruk i Foreningen for barnepalliasjon. NRK fortalte at foreningen har brukt millioner av offentlige kroner på blant annet «TV-reklame, designmøbler og PR-konsulenter». Foreningens leder, Natasha Pedersen, ble pekt på som drivkraften bak prosjektet, og hennes personlige erfaring med et alvorlig sykt barn, ble omtalt.

Klager:

Natasha Pedersen mente NRK brøt god presseskikk på en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Ifølge klager var NRKs dekning svært skjev. Klager reagerte på hvordan artiklene ble vinklet, og hvordan de fokuserte på henne personlig. Mediehuset publiserte flere feil, og redaksjonens utregninger stemte ikke, anførte klager. Ifølge klager ble hennes samtidige imøtegåelse gjemt bort, og sitater ble forkortet og «klippet opp», slik at uttalelsene fremstod annerledes. I en av artiklene fikk kritiske stemmer komme til orde uten at hun fikk svare i det hele tatt, ifølge klager. Klager var også i kontakt med NRK flere ganger for å få redaksjonen til å rette feil og mangler, men NRK rettet ikke godt nok, argumenterte hun.

Mediet:

NRK mente å ha god dekning for publiseringene, og påpekte at de har vært åpne om utregningene. Klager har på sin side ikke villet gi innsyn i detaljerte regnskap, og heller ikke lagt frem dokumentasjon som viser at utregningene er feil, anførte mediehuset. I de tilfellene klager påpekte «feil og mindre unøyaktigheter», ble disse rettet raskt, argumenterte NRK. Mediehuset avviste at klager fikk god nok mulighet til samtidig imøtegåelse, og påpekte at hun kom til orde både fortløpende i teksten og med hele svaret sitt til slutt i den første artikkelen. Artikkelen der klagers stemme ikke var med, utløste ifølge NRK ikke rett til samtidig imøtegåelse overfor klager. NRK avviste at artiklene ble tendensiøst vinklet, og det var ifølge mediehuset naturlig at det også ble satt søkelys på klager som leder for foreningen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, som krever at mediene er kildekritiske, har tilstrekkelig kildebredde og ikke minst sjekker om opplysninger er riktige.

Utvalget merker seg at partene i klagesaken er uenige om hvor mye penger den omtalte foreningen har brukt, og på hva. Samtidig ser PFU at NRK har basert seg på regnskaper som er rapportert til Helsedirektoratet, og at redaksjonen har vært åpen om hva som inngår i summene. Utvalget kan ikke se dokumentasjon for at NRK har publisert feil utregninger i strid med VVP 3.2.

Rettet unøyaktigheter

PFU noterer seg at klager også peker på andre feil hun mener ble publisert, og at klager opplever publiseringene som skjeve og tendensiøst vinklet. Utvalget påpeker at skarp vinkling i seg selv ikke er et presseetisk brudd. Mediene skal ha dekning for presentasjonen, jf. VVP 4.4, og den skal ikke være usaklig, jf. VVP 4.1, men kritisk journalistikk vil ofte oppleves som en belastning selv om god presseskikk ikke er brutt. I dette tilfellet konkluderer PFU med at NRKs vinklinger kan aksepteres.

NRK publiserte noen unøyaktigheter, blant annet i en Facebook-tittel, og i omtalen av pengebruk i byggeprosjektet. Disse ble rettet i tråd med VVP 4.13, da klager tok kontakt med redaksjonen. Etter en samlet vurdering konkluderer utvalget med at det veier opp for det opprinnelige overtrampet.

Sitater og «meningsinnholdet»

PFU viser videre til VVP 4.14, som krever at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, får muligheten til å imøtegå disse før publisering. De konkrete faktiske beskyldningene må forelegges for at muligheten til å forsvare seg skal bli reell.4

PFU merker seg at klager har fått svare på anklager fortløpende i teksten, i tillegg til at hun har sluppet til med lengre uttalelser til slutt i hovedpubliseringen. Kontakten mellom klager og redaksjonen har vært omfattende, og PFU konkluderer med at klager fikk tilstrekkelig mulighet til å imøtegå beskyldningene som gjaldt henne.

I en av artiklene har NRK sitert fra et innlegg som klager holdt på Stortinget, og PFU forstår at klager mener sitatene fremstår knappe i forhold til hva hun faktisk uttalte. PFU understreker at kilder skal gjengis korrekt, jf. VVP 3.7. Det sentrale er imidlertid at meningsholdet i uttalelsene kommer frem, og utvalget konkluderer med at det ble oppfylt i dette tilfellet. PFU viser for øvrig til at «ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet», jf. VVP 3.7.

Varsomhet ved personfokus

PFU har stor forståelse for at de påklagede publiseringene har vært en belastning for klager. Utvalget ser at det ble satt fokus på klager personlig, både på hennes ansvar som leder og hennes egen erfaring med sykt barn.

Det var imidlertid relevant å omtale klagers rolle, ettersom hun både initierte og ledet prosjektet. Også hennes personlige erfaring, som hun selv har vært åpen om, var en relevant del av historien, og dette ble nøkternt omtalt. Samtidig ser PFU at NRK har publisert en rekke bilder av klager, både i vinkling og brødtekst. På generelt grunnlag maner PFU til varsomhet når det gjelder bildebruk i journalistikk som slår hardt mot enkeltpersoner. PFU understreker at pressen skal vise omtanke i innhold og presentasjon, jf. VVP 4.1, men konkluderer med at NRK faller ned på riktig side i dette tilfellet.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2023

Anne Weider Aasen,

Tove Lie, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge,

Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes