PFU-sak 23-010Fiskeridirektoratet mot Kystmagasinet

SAMMENDRAG:

«- Det er Fiskeridirektøren eller min nærmeste overordnede som skal uttale seg i denne saken. Men det har vært en runde på dette med Fiskarlaget og hele pakken[.]»

For øvrig fremgikk det at Kystmagasinet hadde forsøkt å kontakte inspektørens overordnede, men at vedkommende opplyste på sms «at han er i utlandet, og at han ikke er tilgjengelig for kommentar før over helga».

KLAGEN:

Klager er Fiskeridirektoratet med samtykke fra omtalte inspektører. Slik klager ser det, utløser Kystmagasinets publiseringer rett på samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Etter klagers mening inneholder nyhetsartikkelen dessuten flere identifiserende elementer som bidrar til å identifisere omtalte inspektør, i strid med VVP 4.7. Klager peker blant annet på bildet som er brukt i artikkelen, samt opplysninger om inspektørens stilling og erfaring i tjenesten. Klager skriver: «Samla vil desse opplysningane kunne identifisere inspektøren og namnet ville lett blitt spreidd på blant anna sosiale medier med dei ubehag det måtte medføre.»

Når det gjelder VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse, anfører klager at den første publiseringen inneholder sterke beskyldninger om at inspektøren skal ha opptrådt utilbørlig. Klager skriver: «Han blir oppfatta til å ha ein personleg vendetta mot fiskarar, og at han opptrer hånleg overfor dei fiskarane han kontrollerer. Inspektøren blir også skulda for å ha sine eigne private tolkingar av regelverket, og at han kjem med skuldingar om lovbrot utan grunn.»

Klager viser til at inspektøren henviste til fiskeridirektøren og sin overordnede da Kystmagasinet tok kontakt, og at redaksjonen også kontaktet inspektørens overordnende, som da var utenlands på ferie. Han opplyste om dette, samt ustabile telefonforhold, og ba om å bli kontaktet over helga (mandag 2. januar), noe redaksjonen skal ha svart var greit. Han ble imidlertid ikke kontaktet igjen, heller ikke fiskeridirektøren eller andre i direktoratets ledelse, opplyser klager.

Når det gjelder debattinnlegget, mener klager at det både skulle vært gitt tilbud om samtidig imøtegåelse og tilsvar, jf. VVP 4.14 og 4.15. Slik klager ser det, rettes det sterke beskyldninger mot både Fiskeridirektoratet (Fiskeridirektøren) generelt og mot inspektøren spesielt. Etter klagers mening beskyldes Fiskeridirektoratet for personangrep, for heksejakt mot omtalte selskap, samt for «å iverksette represalier overfor selskapet og for å bryte forvaltningslova». Videre mener klager at inspektøren som er omtalt i debattinnlegget, blir utsatt for anklager om at arbeid er utført på «ein kritikkverdig og til dels ulovleg måte».

Klager skriver: «Debattinnlegget inneheld så sterke skuldingar at Fiskeridirektoratet skulle hatt høve til samtidig imøtegåelse, og skulle vore gitt mogelegheita til å kome med eit tilsvar. Dette er ikkje oppfylt ved at ingen i Fiskeridirektoratet er blitt kontakta før debattinnlegget vart publisert.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Kystmagasinet mener det var deres plikt å omtale «klagen/varselet», da magasinet anser det som «bemerkelsesverdig» at 15 fiskere, i frykt for represalier, valgte å sende en klage anonymt til sin organisasjon på en konkret, navngitt inspektør.

Kystmagasinet anfører: «Av åpenbare identifikasjonshensyn, valgte Kystmagasinet å anonymisere inspektøren det ble klaget på, selv om vi kjente hans identitet fra klagen vi hadde fått tilgang til, og var i kontakt med ham for tilsvar før vi publiserte.»

Magasinet skriver også: «Vi var egentlig mer bekymret over at varslerne valgte å være anonyme i sitt brev til Fiskarlaget, og i sine samtaler med oss før publisering. Her vurderte vi å publisere navn, men valgte å la begge sider gå uidentifisert. Vi vurderte det ikke som viktig nok for saken hvem partene var, bare hvem de på hver sin side representerte».

Når det gjelder bildet som er publisert, påpeker magasinet at dette er merket tydelig som illustrasjon.

Videre opplyser Kystmagasinet å ha vært i kontakt med «inspektøren og hans nærmeste foresatte, som han henviste oss til, på fredag 30, før vi publiserte».

Hva gjelder innholdet i den tilsendte kronikken, bemerker Kystmagasinet: «At fiskeridirektøren valgte denne vinklingen, i stedet for å gi et direkte tilsvar til saken som hadde stått på trykk en knapp uke tidligere, var hans valg. Han sto selvsagt helt fritt til å velge hvordan han ville vinkle og hva han ville skrive.»

Når det gjelder det påklagede debattinnlegget, viser Kystmagasinet til at den omtalte saken har «versert både hos sivilombudsmannen og i retten, og er nokså grundig belyst der». Videre mener magasinet at inspektøren som er omtalt her, også er anonymisert. Kystmagasinet skriver: «Vi vurderte at siden saken ikke utløste noen tilsvarsrett fra direktoratet, siden den tidligere har vært oppe både i domstol og publiseringstidspunktet lå til behandling hos sivilombudsmannen.»

Klager fastholder at inspektøren i den første publiseringen er identifisert. Videre står klager fast på at Kystmagasinet ikke har innfridd kravet til samtidig imøtegåelse. Klager viser til en sms som er vedlagt replikken, og som viser kontakten mellom inspektørens nærmeste leder og Kystmagasinet, der lederen opplyste om at han var på i utlandet på ferie og ba om å bli kontaktet over helga.

«Dette har vi prøvd å forklare for Kystmagasinet, men utan hell ser det ut til», bemerker klager.

Klager tilføyer: «Dersom Kystmagasinet hadde latt Fiskeridirektoratet benytte seg av [imøtegåelsesretten] ville vi ha poengtert at saka er over eitt år gamal og er blitt handsama i henhold til våre rutinar. Varselet kom via Norges Fiskarlag, medlemsorganisasjonen til klagarane, og Fiskarlaget har ikkje hatt merknader til korleis saka er handtert i Fiskeridirektoratet. Den var derfor avslutta fordi det ikkje vart avdekka noko ureglementert. Saka i Kystmagasinet framstår dermed som eit forsøk på omkamp.»

Når det gjelder debattinnlegget, mener klager at Kystmagasinets argument om at det ikke ble vurdert å gi klager anledning til samtidig imøtegåelse /tilsvar, fordi saken er håndtert i rettsapparatet, er irrelevant: «Det har i vinter vore mange oppslag i medier på kysten mot Fiskeridirektoratets utøving av kontroll med fiskeria spesielt og misnøye med fiskeriforvaltninga generelt. Lesarbrevet (…) må sjåast i ein sånn samanheng og ikkje som eit isolert innlegg om korleis myndigheitene skal ha handsama hennar verksemd. Redaktøransvaret omfattar også lesarbrev og Fiskeridirektoratet skulle såleis hatt mogelegheita til samtidig imøtegåelse og tilsvar til lesarbrevet.»

Kystmagasinet har ingen ytterligere merknader, og viser til anførsler i det tidligere avgitte tilsvaret.

Kystmagasinet brøt god presseskikk

Kystmagasinet publiserte sterke beskyldninger rettet mot inspektører i Fiskeridirektoratet, og ga dem ikke tilstrekkelig mulighet for å ta til motmæle. Det er i strid med punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, og Kystmagasinet ble derfor felt av Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Kystmagasinet publiserte en nyhetsartikkel og et debattinnlegg som inneholdt anklager mot inspektører i Fiskeridirektoratet. Det kom frem at fiskere mente seg utsatt for trusler og utilbørlig oppførsel fra inspektørene. Fiskeridirektoratet ble også kritisert.

Klager:

Fiskeridirektoratet klagde med samtykke fra omtalte inspektører, da direktoratet mente Kystmagasinet ikke hadde gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Direktoratet viste til at inspektøren som ble omtalt i nyhetsartikkelen, hadde henvist til sine overordnede for svar. Inspektørens sjef var utenlands på ferie og ba om å bli kontaktet «over helga», noe magasinet bekreftet var greit. Magasinet tok imidlertid ikke ny kontakt, men publiserte. Videre anførte klager at ingen ble kontaktet før publiseringen av debattinnlegget. Her anførte klager at det også skulle vært gitt tilbud om tilsvar, jf. VVP 4.15. For øvrig mente direktoratet at nyhetsartikkelen inneholdt informasjon som identifiserte den omtalte inspektøren.

Mediet:

Kystmagasinet anførte at omtalte inspektører ble anonymisert, og at det ble tatt kontakt med den aktuelle inspektøren og hans overordnede før publisering av nyhetsartikkelen. Videre opplyste magasinet at fiskeridirektøren tok kontakt påfølgende mandag morgen og ba om få komme med tilsvar, og at redaksjonen derfor ikke tok ny kontakt med inspektøren eller hans overordnede. Med hensyn til det påklagede debattinnlegget, anførte Kystmagasinet at dette ikke utløste noen tilsvarsrett, siden den omtalte saken tidligere hadde vært oppe i domstol og på publiseringstidspunktet lå til behandling hos Sivilombudet.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at de påklagede artiklene inneholder kritikk mot ulike inspektører i Fiskeridirektoratet og hvordan de har utøvd kontroller. Utvalget merker seg samtidig at inspektørene ikke er navngitt, og kan heller ikke se at bildebruk eller innholdet i omtalen for øvrig identifiserer omtalte for en videre krets.

Slik utvalget ser det, er det sentrale presseetiske spørsmålet knyttet til hvorvidt kritikken som er publisert, er av den typen som utløser rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Meningsangrep vs. sterke beskyldninger

Det er et grunnleggende prinsipp i presseetikken at den som blir angrepet, skal få ta til motmæle. I de tilfeller der angrepet skjer i form av synspunkter, er det tilstrekkelig at den angrepne får komme til orde i etterkant av publiseringen, jf. VVP 4.15 om tilsvarsrett. Dersom kritikken inneholder sterke beskyldninger av faktisk art, utløses derimot retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Da plikter redaksjonen å forelegge de konkrete beskyldningene for den angrepne parten på en tydelig måte før publisering.

I dette tilfellet ser PFU at det er publisert påstander om at inspektørene har truet og jaktet fiskere, og ikke fulgt gjeldende regelverk. I debattinnlegget blir det også hevdet at Fiskeridirektoratet har opptrådt i strid med Forvaltningsloven. Det handler med andre ord om sterke beskyldninger som utløser rett på samtidig imøtegåelse.

Tilbudet om imøtegåelse må være reelt

PFU noterer seg at Kystmagasinet var i kontakt med angrepet part, inspektøren, i forkant av publisering av nyhetsartikkelen, og at inspektøren henviste til sin overordnede. Utvalget merker seg at Kystmagasinet også kontaktet den overordnede, som var på ferie og ba om å bli kontaktet «over helga». Ut fra SMS som er forelagt PFU, mener utvalget at den overordnede hadde grunn til å tro at redaksjonen ville avvente publisering og ringe opp igjen. Utvalget merker seg for øvrig at redaksjonens henvendelse var nokså generell.

Utvalget påpeker at det ikke holder bare å kontakte angrepet part for å innfri kravet til samtidig imøtegåelse; redaksjonen må gi den angrepne part en reell mulighet til å svare. Mediet må også tydeliggjøre hvilke beskyldninger det har til hensikt å publisere. I dette tilfellet mener PFU at Kystmagasinet skulle holdt avtalen og snakket med inspektørens overordnede, slik at han ble forelagt de konkrete beskyldningene. Eventuelt burde redaksjonen tatt ny kontakt med inspektøren. Når så ikke ble gjort, finner utvalget at Kystmagasinet ikke har gitt klager reell mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Takhøyde på debattplass

Videre konstaterer PFU at ingen ble kontaktet før publisering av debattinnlegget. Det skal være stor takhøyde på debattplass, men det går også en grense: Når anklagene er sterke, konkrete og personlige, som her, utløses også retten til samtidig imøtegåelse på meningsplass. Det avgjørende er at publikum ikke bare blir kjent med anklagene, men også får et innblikk i forsvaret. Et tilsvar i etterkant vil dessuten ikke veie opp for den manglende innhentingen av samtidig imøtegåelse.

Kystmagasinet har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. april 2023

Anne Weider Aasen,

Gunnar Kagge, Eivind Ljøstad, Nina Hernæs,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Jonas Stein

Klage med samtykke