PFU-sak 23-036Atle Antonsen ved advokat mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK publiserte 22. november 2022 en sending i programmet Arena, med tittelen:

«Kommer vi til å lære noe av Ali-Antonsen-saken?»

23. januar 2023 publiserte NRK et innslag i programmet Nyhetsmorgen, med tittelen:

«Hva kan vi lære av Antonsen saken?»

Lenke til Arena-sendingen:

https://radio.nrk.no/serie/arena/sesong/202211/MKAK27016222

Lenke til innslaget i Nyhetsmorgen:

https://radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen/sesong/202301/NPUB32001623 - t=1h9m37s

Lenke til presisering og beklagelse i Nyhetsmorgen dagen etter:

https://radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen/sesong/202301/NPUB32001723 - t=1h23m55s

(1 t, 23 m inn i sendingen)

KLAGEN:

Klager er Atle Antonsen, ved Advokatfirmaet Føyen.

Klager viser til bakgrunnen for saken, og skriver:

«Sumaya Jirde Ali [Ali] anmeldte 25. oktober 2022 Atle Antonsen for overtredelse av straffeloven § 185 og § 166. I anmeldelsen fremgikk det blant annet at Antonsen på Bar Boca

23. oktober 2022 skal ha sagt til Ali at «du er for mørk til å være her» e.l.

Anmeldelsen ble kjent for allmenheten ved at Ali valgte å publisere et innlegg på sin Facebook side 15. november 2022. Innlegget medførte et stort medietrykk og i løpet av få dager var det publisert over 500 artikler om saken.

Atle Antonsen kommentere selv hendelsen på sin Facebook side 15. november 2022.»

Klager viser videre til at anmeldelsen ble henlagt av statsadvokaten etter bevisets stilling 18. november 2022:

«Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen 6. januar 2023. I sin begrunnelse la riksadvokaten til grunn at Antonsens utsagn på Bar Boca, '[…], må forstås som et lite vellykket forsøk på satire over rasisme'. Samlet sett konkluderte riksadvokaten med at det var et mislykket forsøk på humor som etter sitt innhold ikke rammes av de overnevnte straffebestemmelsene», skriver klager.

Utover de overfor nevnte Facebook-innleggene har ikke Ali eller Antonsen selv uttalt seg i media om saken, opplyser klager.

Klager mener at NRKs fremstilling av straffesaken mot Antonsen i Arena og i nyhetsinnslaget på Nyhetsmorgen er i strid med følgende bestemmelser i Vær varsom- plakaten (VVP):

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 - om saklighet og omtanke

4.2 - om skille mellom fakta og kommentar

4.3 - om stigmatiserende omtale

4.5 - om forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje

4.14 - om samtidig imøtegåelse

4.15 - om tilsvarsrett

Klager anfører at innholdet i de påklagede innslagene i Arena og Nyhetsmorgen er villedende for lytterne/seerne. Programmene mangler saklighet i innhold og presentasjon, og har ikke tilstrekkelig kildebredde. Antonsen ble heller ikke gitt anledning til samtidig imøtegåelse, eller tilsvarsmulighet, mener klager.

Klager skriver:

«Innslagene omtaler en henlagt straffesak. Dette innebærer at det stilles strenge krav til at journalisten etterlever prinsippene i VVP. Årsaken til dette er at en medieomtale av en straffesak som er henlagt ikke skal etterlate et inntrykk av at vedkommende likevel er skyldig i de straffbare forholdene vedkommende var mistenkt for. Uskyldspresumsjonen står sterkt i norsk rettstradisjon og medfører at journalisten i særlig grad må opptre med saklighet og omtanke i sitt journalistiske arbeid.

(...)

Ytringene i de påklagede innslagene er så alvorlig at det ikke kan innebære at journalisten innrømmes en større takhøyde fordi Antonsen er profilert.»

Om de konkrete uttalelsene i Arena-innslaget, skriver klager:

«Danby Choi omtaler 'Ali-Antonsen saken' som et eksempel på at rasisme finnes.

Journalist Gjertsen omtaler saken som et mulig eksempel på en rasistisk handling fra den

'ubevisste rasisten'. Senere i innslaget fremsetter Mette Andersson påstanden om at 'Atle har gjort noe nesten alle i Norge er enige om er et rasistisk utsagn'.

Inger Merete Hobbelstad fremsetter påstanden om at 'noe av det interessante med denne saken [les 'Ali-Antonsen saken'] er jo at det er faktisk ingen uenighet om hva som har skjedd.

Så det er nok den rent konkrete hendelsen den kan vi ha tillit til at den var slik den ble beskrevet.' Hobbelstad sammenligner senere 'Ali- Antonsen saken' med 'Hulsker- saken', og uttaler at 'Ali-Antonsen saken' er en 'grovere' sak. Hun uttaler videre om 'Antonsen-saken' at

'den innebærer at han tar Ali i armen. Det er liksom flere sider av denne saken som gjør den stygg.'

Uttalelsene og sammenligningene er alvorlige meningsytringer som rammer Antonsen. At Antonsen ikke har bestridt Alis versjon er også feil. Dessuten er uttalelsene ikke i tråd med påtalemyndighetens begrunnelse for henleggelse av saken. Til tross for dette gjør ikke journalisten arbeidet med å nyansere og balansere fremstillingen. Gjennom hele programmet får gjestene fremme sitt syn uten at journalisten forsøker å korrigere bildet som dannes.

Hovedinntrykket av samtalene var at påstander ble fremmet på en konstaterende måte, uten noen drøftelse eller nyansering. Journalisten forsøkte heller ikke å balansere eller stille kritiske spørsmål til gjestenes påstander. Videre bidrar journalisten selv til denne ubalansen ved å oppsummere gjestenes syn og vise til karakteristikker som den 'ubevisste rasisten' og 'hvit eldre mann, påseilet'. Samtalen var fritt for motstemmer. Dette førte til at fremstillingen ble ensidig og ytterst ubalansert.»

Om det anførte bruddet på VVP 4.3 i Arena-innslaget, viser klager til en tidligere uttalelse i PFU:

«Presseetikken skal ikke hindre eller svekke det politiske ordskiftet eller den allmenne samfunnsdebatten, men utvalget har samtidig uttalt at det går en grense. Når angrepene har vært særlig grove, konkrete og personlige, har utvalget reagert.»

Klager skriver:

«Journalist Gjertsen uttalelse om at Antonsen-saken kan være et eksempel på en rasistisk handling fra den 'ubevisste rasisten', er å tråkke over den ovenfor nevnte grensen. Dette er en påstand om Antonsen som er konkret og personlig, og innebærer en stigmatiserende karakteristikk av han som en (ubevisst) rasist.

En slik karakteristikk fra journalisten er et brudd på de presseetiske reglene, særlig i lys av den ekstra aktsomheten som kreves av den ansvarlige journalisten for å ivareta helhet og balansen i fremstillingen, når en sak om alvorlige påstander omtales. Statsadvokaten hadde ikke funnet det bevist at Antonsen hadde fremsatt hatefulle ytringer. Antonsen hadde i sitt Facebook innlegg uttalt at '[d]et er ingen unnskyldning at de idiotiske kommentarene var et slags forsøk på spøk. For det jeg sa var bare idiotisk. Punktum.' Videre beklaget Antonsen i innlegget for sitt 'ekstremt klønete forsøk på å være morsom'. Utsagnet om den 'ubevisste rasist' ble imidlertid stående unyansert og som en sannhet.

Om det anførte bruddet på VVP 4.5 i Arena-innslaget, skriver klager:

«Når kriminalsaker omtales, skal det utvises den nødvendige aktsomheten. På tidspunktet innslaget ble publisert var anmeldelsen henlagt av statsadvokaten og klagefristen på

henleggelsen var ikke løpt ut. Status i saken var at Antonsen ikke hadde gjort seg skyldig i noe straffbart forhold.

Hobbelstad fremsetter i programmet påstanden om at Antonsen ikke hadde bestridt Alis versjon, og at det ikke var noe uenighet om hva som hadde skjedd i saken. Hun konkluderte med at man kunne ha tillit til at den konkrete hendelsen var slik den ble beskrevet.

Det er ikke slik at fordi Antonsen ikke bestred Alis beskrivelse av hendelsesforløpet på sin Facebook side, kan det legges til grunn at han var enig. Antonsen hadde merket seg at Alis beskrivelse på hennes Facebook side ikke var sammenfallende med det hun hadde forklart i avhør. Antonsen fant det imidlertid ikke riktig at han skulle nyansere dette bilde gjennom en medieuttalelse.

Det Antonsen hadde uttalt seg om var at «de idiotiske kommentarene» hans var et forsøk på spøk. Hans uttalelse var lett tilgjengelig på hans Facebook side, og var allerede sitert i flere medier.

Det er en åpenbar feilslutning at manglende bestridelse i det offentlige ordskiftet er det samme som at Antonsen er enig med Alis fremstilling av hendelsen på Bar Boca. Hobbelstads påstander var ikke riktige, og utgjør en forhåndsdømming av Antonsen. Dette skulle den ansvarlige journalisten ha korrigert umiddelbart.

Likevel ble ikke påstandene fra Hobbelstad forsøkt presisert, nyansert, korrigert eller møtt med motstemmer fra den ansvarlige journalisten eller ved at journalisten stilte kritiske spørsmål til andre gjester i programmet. Uttalelsene til Hobbelstad ble dermed stående som en sannhet og bidro til å forhåndsdømme Antonsen.»

Om det anførte bruddet på VVP 3.2 i Arena-innslaget, skriver klager:

«Det anføres at det i innslaget ble fremsatt feilaktige opplysninger, i tillegg til at programmet har manglende kildeberedde.

Hobbelstad uttaler i programmet at 'Ali-Antonsen saken' 'for mange fremstår som grovere' enn 'Hulsker – saken'. Hun uttaler videre om «Antonsen-saken at 'den innebærer at han tar Ali i armen. Det er liksom flere sider av denne saken som gjør den stygg.'

Dette er en påstand som ikke er riktig. I 'Hulsker-saken' fant domstolen at den tiltalte hadde fremsatt hatefulle ytringer og hatt en hensynsløs adferd. I straffesaken mot Antonsen konkluderte statsadvokaten og senere riksadvokaten med at saken måtte henlegges da det ikke var bevist at Antonsen hadde gjort seg skyldig i de straffbare forholdene han var siktet for.

(...)

Programmet er farget av manglende motstemmer til anklagene som ble fremsatt og manglende kildebrede, noe som bidro til at feilaktige opplysninger ble stående uimotsagt.»

Om de anførte bruddene på VVP 4.14 og 4.15 i Arena-innslaget, skriver klager:

«Påstandene fra Andersen og Hobbelstad var alvorlige beskyldninger og tegnet et ensidig bilde av saken. Uttalelsene var av en slik art at de utløste rett til samtidig imøtegåelse for Antonsen. Antonsen ble ikke forelagt anklagene før publisering.

Videre var uttalelsene et angrep på ham som gir rett til tilsvar. Han fikk ikke mulighet til å imøtegåelse i etterkant av publiseringen.»

Om de konkrete uttalelsene i Nyhetsmorgen-innslaget, skriver klager:

«Gjest i innslaget var psykologspesialist ved Senter for Interseksjonalitet, Winnie Nyheim- Jomisko. Et søk på nett viser at hun er medforfatter i en kronikk der hun omtalte saken som et eksempel på rasisme, også etter statsadvokaten hadde kommet med sin konklusjon: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/EQbRl5/du-har-flaks-om-du-faar-hjelp.

(...)

Nyheim-Jomisko uttaler i nyhetsinnslaget at henleggelsen av 'Ali-Antonsen saken' 'sender jo et veldig kraftig signal om at det å oppleve sånne ting [les rasisme] ikke er noe som blir tatt på alvor'. Videre uttaler hun at 'hun tror at det gjør at enkelte vil vegre seg for å anmelde slike saker i tiden fremover'. Journalisten spør videre om Nyheim- Jomisko tror at 'nettopp at den blir henlagt av politiet får såpass store konsekvenser'. Nyheim-Jomisko svarer bekreftende på spørsmålet.

Videre uttaler Nyheim-Jomisko at '[i] denne saken er det jo ikke snakk om to likeverdige parter i en konflikt. Men her er det snakk om en person som har blitt utsatt for ganske graverende rasistiske opplevelser og en som har utøvd det'. Uttalelsen er egnet til å forstås som en faktisk opplysning og ikke en meningsytring.»

Om de anførte bruddene på VVP 3.2 og 4.1 i Nyhetsmorgen-innslaget, skriver klager:

«Journalistene burde som utgangspunkt ha vært kritiske til bruk av Nyheim-Jomisko som gjest alene. Hun hadde tatt et standpunkt til saken gjennom en artikkel som var publisert på nett. Dessuten var det klart at Nyheim-Jomisko skulle bruke 'Ali-Antonsen saken' som et eksempel på at rasisme ikke blir tatt på alvor. Dette er ikke kun en meningsytring, men en alvorlig påstand som ikke er riktig.

(...)

Journalistene tar utgangspunkt i en sak der påtalemyndighetene har konkludert med at det ikke er begått rasistiske handlinger, for deretter å snakke om konsekvenser av rasisme for individer. At temaet rasisme er viktig å belyse er det liten tvil om. Valget av Ali - Antonsen saken som et eksempel nødvendiggjør imidlertid en høy grad av bevissthet hos journalisten for å nyansere og korrigere gjestens uttalelser.

Når journalistene velger å gjennomføre et intervju med Nyheim-Jomisko alene skulle de være ekstra aktsomme i sitt journalistiske arbeid. Journalistene skulle vektlagt saklighet og omtanke ved blant annet å henvise til hva politi- og påtalemyndighet hadde gjort og uttalt i saken. Nyheim-Jomiskos påstander skulle ikke ha blitt stående uten at journalistene supplerte med faktiske opplysninger om hva som ble foretatt av etterforskning og hvilke påtalemessige beslutninger som forelå.

(...)

Det legges også uimotsagt til grunn at Antonsen var rasistisk overfor Ali, uten at journalistene påpeker at påtalemyndighetene etter etterforskningen konkluderte med at Antonsens utsagn '[…], må forstås som et lite vellykket forsøk på satire over rasisme.'

Det fremkommer ikke at det er innhentet, eller forsøkt innhentet uttalelser som kan være egnet til å balansere saksfremstillingen. Saken blir dermed presentert ensidig og gir et misvisende bilde.»

Om det anførte bruddet på VVP 4.2 i Nyhetsmorgen-innslaget, skriver klager:

«Nyheim-Jomisko uttaler seg gjennomgående om 'Ali-Antonsen saken' konkret. Store deler av innslaget består derfor av uttalelser og påstander fra gjesten som er direkte knyttet til den henlagte straffesaken. Journalistene gjør det ikke klart for lytterne hva som er faktiske opplysninger og hva som er Nyheim-Jomiskos egne meninger og kommentarer. Nyheim- Jomisko får presentere sitt syn ved å bruke 'Ali-Antonsen saken' som eksempel. Uttalelsenes innhold er av en slik karakter at de innebærer at hun fremsetter det hun mener er faktiske opplysninger om 'Ali-Antonsen saken', men som i realiteten er hennes egne tolkninger.

(...)

Nyheim-Jomiskos uttalelser kan videre forstås slik at påtalemyndighetens henleggelsesbeslutning var fattet på bakgrunn av en uforsvarlig prosess, i det hun uttaler at henleggelsen av saken sender et kraftig signal om at slike saker ikke tas på alvor.»

Om det anførte bruddet på VVP 4.5 i Nyhetsmorgen-innslaget, skriver klager:

«Innslaget ble publisert etter at riksadvokatens avgjørelse om å opprettholde henleggelsen var offentliggjort. Det var dermed klart at det ikke var funnet bevist at Antonsen hadde kommet med en rasistisk uttalelse, men lagt til grunn at ytringen 'må forstås som et lite vellykket forsøk på satire over rasisme'. Riksadvokaten omtaler Antonsens utsagn som at det samlet sett anses som et mislykket forsøk på humor.

Nyheim-Jomisko viser til 'Ali-Antonsen saken' og uttaler blant annet at 'det [her er] snakk om en person som har blitt utsatt for ganske graverende rasistiske opplevelser og en som har utøvd det'. Det ble heller ikke etter denne uttalelsen gjort noen presiseringer eller nyanseringer fra journalistens side. Dette utgjør en forhåndsdømming av Antonsen i en sak som allerede er avgjort.»

Om de anførte bruddene på VVP 4.14 og 4.15 i Nyhetsmorgen-innslaget, skriver klager:

«Påstandene fra Nyheim-Jomisko var alvorlige og tegnet et ensidig bilde av saken. Uttalelsene var av en slik art at de utløste rett til samtidig imøtegåelse for Antonsen. Antonsen ble ikke forelagt anklagene før publisering.

Når redaksjonen så hvilken kritikk som kom mot Antonsen, hadde redaksjonen et ansvar til å ta ned angrep som ble rettet mot en person som ikke var til stede. NRK skulle har gjort det tydelig at klager ikke var til stede for å kunne forsvare seg, se sak- 218/19. PFU har i tidligere avgjørelse pekt på at dette ansvaret også handler om å utvise omtanke i presentasjonen.

Videre var uttalelsene et angrep på Antonsen, noe som gir rett til tilsvar. Han fikk ikke mulighet til imøtegåelse i etterkant av publiseringen.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

TILSVARSRUNDEN:

NRK viser til sin brede dekning av den såkalte Sumaya Jirde Ali/Atle Antonsen-saken, og er ikke enig i at programmet og innslaget som er klaget inn utgjorde noe brudd på god presseskikk.

«Denne saken fikk voldsom oppmerksomhet i offentligheten etter at den ble kjent. I uka som gikk fram til Arena-sendingen ble det publisert rundt 450 artikler om hendelsen i norske medier, og Sumaya Jirde Alis Facebook-post var blitt delt mer enn 3000 ganger, med 25.000 reaksjoner og 2000 kommentarer til posten.

Deler av dekningen handlet om politianmeldelsen og den påfølgende henleggelsen, deretter klagen på henleggelsen og riksadvokatens endelige henleggelse av saken. Men hendelsen utløste også en bredere debatt om rasisme og rasistiske ytringer, blant annet knyttet til prinsipielle spørsmål rundt ytringer som er eller kan oppleves som rasistiske – hvor intensjonen med et utsagn kan være en helt annen enn det det blir oppfattet som. Dette var blant temaene som ble behandlet i den innklagede Arena-sendingen.

Det var et dilemma for den omfattende dekningen at ingen av de involverte partene på noe tidspunkt stilte opp til noe intervju eller svarte på spørsmål om hva som hadde skjedd. NRK og andre medier måtte derfor basere oss på å gjengi det Ali og Antonsen hadde skrevet om saken i sine Facebook-poster den 15. november, i tillegg til det som etter hvert kom fram av informasjon om statsadvokaten og riksadvokatens begrunnelser for å henlegge Alis anmeldelse. Atle Antonsen fortalte også litt om hvordan han hadde hatt det i tiden etter 15. november i Misjonen-sendingen fredag 20. januar, som det ble gjengitt et utdrag av i Nyhetsmorgen 23. januar.

En god del av den omfattende omtalen handlet også om sakens prinsipielle og mer overordnete karakter. Det var naturlig å diskutere den strafferettslige vurderingen sammenlignet med andre offentlig kjente saker, og stille spørsmål til jurister og andre om hva som kan være grunnene til at denne anmeldelsen ble henlagt, mens det i andre saker har endt med tiltale og noen ganger også dommer for hatefulle ytringer.

Til sist utløste hendelsen på Bar Boca mange saker, debatter og diskusjon om rasisme i samfunnet generelt – om hva som oppfattes som rasisme i dag kontra tidligere, om hvordan utsagn kan oppfattes ulikt avhengig om man tilhører majoriteter eller minoriteter i samfunnet, og om hvordan denne saken også utløste en mengde av reelt hatefulle kommentarer rettet mot Sumaya Jirde Ali i redaksjonelle kommentarfelter og sosiale medier. Dette var også blant temaene som ble diskutert i Arena-sendingen 22. november», anfører NRK innledningsvis.

Om Arena-sendingen, skriver NRK:

«Arena er et direktesendt aktualitetsprogram som inviterer inn gjester med forskjellige ståsted til å belyse pågående samfunnsdebatter.

(...)

I denne sendingen ønsket redaksjonen å diskutere hvorvidt den mye omdiskuterte saken om Ali og Antonsen kunne virke inn på debatten om diskriminering og rasisme i Norge.

En rekke gjester var invitert til sendingen for å snakke om ulike sider av dette temaet.

(...)

Sendingen hadde med andre ord en veldig bred tilnærming, og søkte å belyse ulike sider av samfunnsdebatten knyttet til denne saken.»

Om det anførte bruddet på VVP 3.3 i Arena-sendingen, skriver NRK:

«I klagen er det listet opp mange enkeltutsagn som er tatt ut av den konteksten de ble sagt i, og etter NRKs mening gir dette et til dels misvisende bilde av meningsinnholdet. Flere steder i sendingen kommer det også andre utsagn som balanserer inntrykket av det som i klagen framstilles som en ensidig framstilling. Det er viktig å høre gjennom sendingen i sin helhet for å få et bedre inntrykk av hvordan disse utsagnene framstår, og hva slags spørsmål de er deler av svar på.

(...)

Klager skriver at programleder omtaler Ali/Antonsen-saken som et mulig eksempel på en rasistisk handling fra «den ubevisste rasisten». Dette er en upresis framstilling av det som sies i sendingen. Programleder stiller følgende spørsmål til sosiologiprofessor Mette Andersen:

«Du har vært i et innlegg på forskning.no opptatt av å skille mellom, kan vi si, den rasisten som ingen ønsker å være, og den ubevisste rasismen, altså en rasistisk handling som Antonsen-Ali-saken kan være et eksempel på. Kan du forklare litt om det?»

Mette Andersen svarer deretter generelt om forskning på dette, og hva ulike handlinger og ytringer kan være grunnet i – og som ikke handler om at den det gjelder har noen eksplisitt rasistiske holdninger. I spørsmålet er det altså tatt et tydelig forbehold om at denne saken kan være et eksempel på dette, det fastslås ikke at det er det.

Utsagnet om «hvit eldre mann, påseilet» handler ikke om Atle Antonsen. Spørsmålet stilles til Philip Kollstrøm – han forteller om hva han selv har opplevd, kommer med noen eksempler og avslutter med å si at:

Kollstrøm: «(…) akkurat disse her var litt eldre. De virket ikke helt edru noen av dem. Men ja, det er den eneste fellesnevneren.»

Programleder: «Hvit eldre mann, påseilet?»

Kollstrøm: «Ja, det kan du si.»

Sekvensen handler altså om noen helt andre enn Atle Antonsen, og kan ikke være relevant for denne klagen.

Klager skriver at «Danby Choi omtaler Ali/Antonsen-saken som et eksempel på at rasisme finnes». Igjen er dette et fragment av et utsagn som er tatt ut av sin sammenheng, og det Choi sier er ikke helt presist gjengitt i klagen. Han får et spørsmål fra programleder om han selv merker et ekstra engasjement i denne saken etter at han ble stoppet på gata av politiet i Arendal tidligere i høst. Chois svar lyder i sin helhet slik:

«Nei, ikke derfor, men jeg har aldri sagt at rasisme ikke er et problem i noen grad i samfunnet, og jeg mener bare at når det skjer så burde vi si ifra, så både mitt tilfelle og Sumaya Jirde Alis tilfelle er jo på en måte eksempler på at rasisme finnes og at man diskrimineres på bakgrunn av kjønn eller hudfarge og så videre, så jeg tenker at det er viktig å katalogisere disse tilfellene og fortelle om det, men jeg er litt redd for en politisering av dette, hvor man tenker at løsningen er i luftlinje avstand fra der hvor vi står, da er det en fare for at man hopper bukk over liberaldemokratiske prinsipper, og debatteknikker og demokratiske spilleregler og så videre som jeg mener er veldig viktige, slik at man for eksempel snakker med Atle Antonsen selv om han nå har møtt mye sosial fordømmelse.»

Vi mener at dette er et tydelig og typisk eksempel på at det ikke er riktig som klageren skriver at «Hovedinntrykket av samtalene var at påstander ble fremmet på en konstaterende måte, uten noen drøftelse eller nyansering». Programmet og samtalene er tvert imot preget av at gjestene diskuterer og reflekterer rundt mange ulike sider av en komplisert og mangefasettert problemstilling, hvor ulike enkeltutsagn er del av lengre resonnementer hvor de blir drøftet og nyansert av gjestene.

Da programmet ble sendt hadde det skjedd langt mer i saken enn selve hendelsen på Bar Boca. Sumaya Jirde Ali hadde blitt utsatt for rasistisk hets og sjikane i kommentarfelter og sosiale medier etter at saken ble kjent, og flere andre personer sto fram og skrev eller fortalte om egne opplevelser med rasisme i den påfølgende medieomtalen. Når Danby Choi snakker om «både mitt tilfelle og Sumaya Jirde Alis tilfelle» kan det ha en bredere betydning enn kun det som skjedde på Bar Boca.

I den siste sekvensen i programmet sier NRKs kulturkommentator på et tidspunkt at

«Noe av det interessante ved denne saken er jo at det er faktisk ingen uenighet om hva som har skjedd. Altså, Sumaya Jirde Ali fortalte sin versjon, og Atle Antonsen har ikke bestridt den. Så det er nok den rent konkrete hendelsen, den kan vi ha tillit til at den var som slik den ble beskrevet.»

Vi ser at dette er en upresis gjengivelse av partenes forklaringer om saken, slik den er gitt i avhør med politiet. Det riktige er at Antonsen ikke har bestridt at han kan ha sagt noe i retning av «Du er for mørkhudet til å være her», som Ali forklarte at han hadde sagt til henne. Her burde vi formulert oss på en annen måte, men dette ble sagt som en del av et lengre resonnement i en direktesending og ble ikke fanget opp av programleder der og da. Her skal det også legges til at det sies fire ganger i løpet av sendingen at anmeldelsen mot Atle Antonsen har blitt henlagt av statsadvokaten.

Utsagnet knyttet til Hulsker-saken er ikke helt presist gjengitt i klagen. Det som sies av Inger Merete Hobbelstad er følgende:

'Og selv om denne hendelsen for mange fremstår som grovere, det innebærer at han tar Ali i armen, det er flere sider av denne saken som gjør den stygg, så merker du at for mange virker det som det likevel er et instinkt å slå armen om ham og i hvert fall gi ham en vei tilbake.'

Det er altså ikke NRKs kommentator som mener at saken er en grovere sak – hun viser til at den for mange framstår som grovere, noe som mange også hadde gitt uttrykk for i debatten som hadde pågått den foregående uka. Vi hadde også snakket med flere kilder med relevant kompetanse som hadde gitt uttrykk for dette. Det burde vært tatt et tydeligere forbehold i setningen om at han tar Ali i armen – litt tidligere i den samme sekvensen blir dette også gjort, når Hobbelstad sier at:

«Altså, her er det en hendelse som ble opplevd som genuint skremmende av Sumaya Jirde Ali, der hun sier at Atle Antonsen tok tak i henne.»

Om det anførte bruddet på VVP 4.3 i Arena-sendingen, skriver NRK:

«Det er ingen i den innklagede Arena-sendingen som hevder at Atle Antonsen er rasist. (...)I sendingen presiseres det tvert imot fra flere at de ikke tror at Atle Antonsen er rasist – først gjennom gjengivelsen av Johan Golden-sitatet i satireprogrammet Nytt på nytt 18. november 2022 ('Jeg vet at Atle ikke er rasist, men det han gjorde her var 100 prosent rasistisk'). Den som sier dette tydeligst i selve sendingen er Philip Kollstrøm, som selv har vært utsatt for rasisme:

'«Jeg tror nok ikke at Atle Antonsen er en rasist. Det han sa var et rasistisk utsagn. Men jeg tror det var et forsøk på å være morsom, men med veldig dårlig humor.'

Det er derimot mange som gjennom sendingen diskuterer om dette var et eksempel på rasisme eller et rasistisk utsagn, når man ser det i et sosialt og samfunnsmessig perspektiv. En slik diskusjon mener vi det må være legitimt å ha etter en slik hendelse, som fikk så stor oppmerksomhet – det var jo dette mesteparten av den offentlige debatten i saken handlet om. Vi mener bruken av dette begrepet i denne saken i seg selv ikke kan være stigmatiserende i presseetisk forstand. Atle Antonsen gikk selv langt i å koble sin oppførsel til (ubevisst) rasisme i sin beklagelse på Facebook 15. november:

'Jeg vet hvilke verdier jeg har, og hva jeg står for. Jeg har aldri tenkt at det kan være mulig for meg å være rasistisk. Men etter denne kvelden og disse idiotiske kommentarene skjønner jeg at jeg må gå noen runder med meg selv.'

NRK viser til at det fire ganger i Arena-sendingen presiseres at anmeldelsen mot Atle Antonsen er henlagt av påtalemyndigheten, og kan derfor ikke se at VVP 4.5 er utfordret i denne saken.

Om de anførte bruddene på VVP 4.14 og 4.15 i Arena-sendingen, skriver NRK:

« (...) I all hovedsak er det som framkommer ulike meninger, synspunkter og refleksjoner om forskjellige sider ved denne debatten. Sendingen var en del av en bred og løpende dekning av saken i NRK og andre medier.

I utgangspunktet er det ikke et krav å tilby samtidig imøtegåelse i slike sammenhenger, og PFU har mange ganger slått fast at det skal være stor takhøyde for meningsytringer i kommentar/debatt-sjangeren.

I dette tilfellet var det dessuten snakk om en hendelse som hadde skjedd i det offentlige rom mellom to kjente og aktive aktører i det offentlige ordskiftet i Norge, som også hadde ytret seg offentlig om hendelsen på sine egne Facebook-profiler.

(...)

Ett sted i sendingen sies det altså at 'det er faktisk ingen uenighet om hva som har skjedd'. Dette er et utsagn om faktiske forhold som i utgangspunktet gir rett til samtidig imøtegåelse. Samtidig viser vi igjen til at dette var et enkeltutsagn i en lang direktesending, andre steder i sendingen tas det tydelige forbehold, og PFU har tidligere slått fast at det må være et visst rom for upresise uttalelser i en direktesending der deltakerne ikke har manus eller har redigert uttalelsene sine på forhånd. Vi mener at dette også bør gjelde her.

Det ble ikke rettet noe ønske om tilsvar til NRK etter sendingen. Hvis Atle Antonsen hadde bedt om et tilsvar ville han garantert fått dette publisert – (...)»

Om innslaget i Nyhetsmorgen, skriver NRK:

«Bakgrunnen for innslaget i Nyhetsmorgen mandag 23. januar var at Atle Antonsen hadde gjort comeback som programleder i P4-programmet Misjonen fredag 20. januar. Her snakket han blant annet om hvordan han hadde hatt det i tiden etter hendelsen på Bar Boca.

Winnie Nyheim-Jomisko ble invitert til sendingen for å snakke om saken ut fra sine erfaringer som psykologspesialist i Senter for interseksjonalitet (...)»

Om de anførte bruddene på VVP 3.2 og 4.1 i Nyhetsmorgen-innslaget, skriver NRK:

«Det blir opplyst i starten av intervjuet at anmeldelsen mot Antonsen var blitt henlagt og dermed var strafferettslig avgjort. Nyheim-Jomisko gir uttrykk for sine personlige oppfatninger om henleggelsen og det som skjedde på Bar Boca. Vi kan ikke se at det faktum at Nyheim-Jumisko tidligere hadde publisert en VG-kronikk om saken skal være til hinder for å invitere henne til Nyhetsmorgen.(...)

Vi mener også det var relevant i denne sammenhengen å vise til at en venninne av Sumaya Jirde Ali har skrevet på Facebook at Ali sliter psykisk etter hendelsen og all synligheten den har medført. Lytterne hører i starten av innslaget et utdrag fra Misjonen-sendingen hvor Antonsen forteller om hvordan han har hatt det – da er det relevant at vi også forteller om hvordan Ali har det, og Antonsen er gjennom dette utdraget også en av kildene som er en del av innslaget.

Riksadvokaten henla den 6. januar saken etter bevisets stilling, blant annet fordi det var bevismessig usikkerhet om 'omstendigheter som er av betydning for sammenhengen som ytringen ble fremsatt i, herunder hvordan den konkret ble framsatt, og hvorvidt Antonsen involverte andre personer som hånet Ali på grunnlag av hennes hudfarge (…)'

Riksadvokaten skriver dette om sin vurdering av utsagnet:

«Etter en samlet vurdering legger riksadvokaten til grunn at Antonsens utsagn om at Ali var for mørk i huden til å være på det aktuelle skjenkestedet, må forstås som et lite vellykket forsøk på satire over rasisme».

(...)

I vår egen nyhetsomtale av henleggelsen har NRK hovedsakelig vist til riksadvokatens vurdering om at utsagnet må forstås som et lite vellykket forsøk på satire.

Samtidig framgår det av riksadvokatens påtegning om 'den relativt rommelige marginen for smakløse, sårende eller fornærmende ytringer' at terskelen for straffbare ytringer på dette området er ganske høy. Vi mener at andre må kunne gi uttrykk for sin mening om denne terskelen i den løpende offentlige debatten om saken, og det er nærliggende å forstå Nyheim-Jumisko som at det er det hun gjør i denne saken.

I innledningen til intervjuet med Nyheim-Jumisko sier programleder at 'saken (altså anmeldelsen, vår anm.) ble henlagt av politiet'. Som klager skriver, er dette ikke riktig – saken var på dette tidspunktet henlagt av riksadvokaten og dermed endelig avgjort påtalemessig. Atle Antonsens advokat Marianne Klausen tok kontakt med redaksjonen etter sending for å påpeke dette, og etter dialog med Klausen publiserte NRK en presisering og beklagelse i Nyhetsmorgen dagen etter (tirsdag 24. januar):

'Da skal vi komme med en presisering. Nyhetsmorgen hadde i går et intervju med psykologspesialist Winnie Nyheim-Jomisko i forbindelse med rasismeanklagene mot komiker Atle Antonsen.

Det ble sagt på lufta at Sumaya Jirde Alis anmeldelse av Antonsen er henlagt av politiet.

Vi burde ha presisert at saken er henlagt både av statsadvokat og riksadvokat, og at Riksadvokaten kalte episoden "et lite vellykket forsøk på satire over rasisme".

Vi beklager at vi ikke lyktes i å få fram nyansene i denne saken på en bedre måte.'

Vi mener at vi gjennom dette har oppfylt kravet i VVP 4.13 om at feil skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig. Det som ble sagt i sendingen dagen før var en slurvefeil fra vår side som burde vært unngått, men vi vil samtidig anføre at utsagnet neppe er rammende i en presseetisk forstand sett opp mot VVP 3.2 – den sentrale opplysningen er at saken er henlagt, selv om vi kom i skade for å tillegge henleggelsen til feil avsender.»

Om det anførte bruddet på VVP 4.2 i Nyhetsmorgen-innslaget, skriver NRK:

«Vi mener det framgår klart av sammenhengen i intervjuet at Winnie Nyheim-Jomisko gir uttrykk for sine personlige oppfatninger og synspunkter på saken, og at dette ikke er faktiske opplysninger om saken – disse blir avklart i starten av innslaget, der det blir opplyst at saken er henlagt – noe som også gjentas flere ganger i løpet av intervjuet. Innledningsvis uttaler Nyheim-Jomisko:

'Jeg tror at denne saken oppleves som svært belastende for veldig mange som har opplevelser med rasisme, Jeg tror spesielt denne henleggelsen sender jo et veldig kraftig signal om at det å oppleve sånne ting ikke blir tatt på alvor.'

Her framgår det klart at dette er hennes personlige synspunkter og antakelser (...)

(...)Utsagnet om 'graverende rasistiske opplevelser' må også forstås i denne konteksten. Nyheim-Jomisko henviser til «opplevelser», som generelt er et uttrykk for subjektive oppfatninger og ikke etablerte fakta. Vi mener at et slikt utsagn må kunne tåles i en løpende offentlig debatt om en sak hvor mange har gitt uttrykk for stort engasjement og sterke meninger.»

NRK viser til at det gjøres klart i starten av intervjuet at saken er henlagt og dermed strafferettslig avgjort, og kan derfor heller ikke se at VVP 4.5 er utfordret i dette innslaget.

Om de anførte bruddene på VVP 4.14 og 4.15 i Nyhetsmorgen-innslaget, skriver NRK:

«NRK mener at det som sies av Winnie Nyheim-Jomisko i det innklagede intervjuet må ses på som meningsytringer i en løpende offentlig debatt som ikke utløser retten til samtidig imøtegåelse, men retten til tilsvar.

Det er ikke riktig at Atle Antonsen ikke fikk mulighet til å komme til orde med et tilsvar etter sendingen. I dialogen mellom advokat Marianne Klausen og redaksjonssjef Silje Sande i NRK Nyheter om presisering (...) inviterte vi Atle Antonsen til å komme til Nyhetsmorgen dagen etter for å kommentere saken, men advokat Klausen takket nei til dette. Vi inviterte deretter Klausen selv til Nyhetsmorgen, men hun takket nei også til dette.»

Klager var enig med NRK i at debatten om rasisme i Norge er svært viktig, og skriver:

«Vi erkjenner at saken involverte kjente personer som bidro til å løfte en slik samfunnsdebatt frem i lyset. Vi forstår også at saken hadde stor medieinteresse. Dette innebærer likevel ikke at sakene kan brukes i debatten uten at NRK har et kritisk blikk på kildetilfanget. Dette gjelder både i planlegging og under publisering av programmene. Det betyr også at journalist og programleder har et stort ansvar for å nyansere og balansere feilaktige beskrivelser eller påstander som fremkommer under sendingen. Dette gjelder særskilt når innslagene er direktesendinger hvor NRK god tid i forkant var klar over at alvorlige anklager mot Antonsen ville bli debattert. Flere uttalelser og påstander var av en slik karakter at de utløste en handlingsplikt for NRK slik at de grunnleggende presseetiske prinsippene ble ivaretatt.

(...)Dersom man lytter til de innklagede innslagene, har de ikke et slikt innhold som NRK beskriver i sitt tilsvar. Den strafferettslige vurderingen av saken ble ikke belyst. Det var ikke tatt inn 'jurister og andre' som var egnet til å belyse den vurderingen som var gjort av påtalemyndighetene. Heller ikke påtalemyndighetenes vurdering av de beviselige faktiske omstendigheter etter gjennomført etterforskning ble nevnt. Dette til tross for at det fremgikk av henleggelsen at det ikke var enighet om hva som hadde skjedd den kvelden, og at påtalemyndighetene ikke fant hendelsesforløpet Ali beskrev i Facebook-innlegget bevist. I begge de innklagede innslagene velger NRK likevel å jobbe ut fra et ensidig og uriktig narrativ om at Antonsen hadde opptrådt rasistisk overfor Ali. NRK evner dermed ikke å få frem at det kunne være andre motiver for Antonsens handlinger den kvelden på Bar Boca.

(...)

Lytterne sitter dermed igjen med inntrykket av at det Antonsen gjorde på Bar Boca var rasistisk, og at Alis beskrivelse av hendelsen var det som faktisk skjedde.»

Om Arena-sendingen viser klager til at NRK påpeker at en rekke gjester var invitert til å belyse ulike sider av samfunnsdebatten knyttet til denne saken, og skriver:

«Det er ikke antallet gjester som sikrer kildebredde, men at gjestene kan belyse ulike synspunkter/meninger. De syv gjestene, i tillegg til journalisten, gir utrykk for like meninger om Ali-Antonsen saken. Det var ingen som bidro med en nyansering av omtalen av straffesaken eller som stilte spørsmål til om Antonsens utsagn kunne være noe annet enn rasistisk. Tvert imot, Antonsens eget innlegg på Facebook blir brukt som et argument for at han opptrådte rasistisk. Dette er både galt og alvorlig.

Gjennom hele episoden er det derfor i praksis etablert som et faktum at det Antonsen gjorde var rasistisk. Gjentatte konstateringer av dette blir brukt som et springbrett og som en 'rød tråd', for en videre diskusjon om hva som er rasisme i det norske samfunnet.

(...)

I innslaget konstaterte samtlige stemmer at Antonsens uttalelse var rasistisk. Journalisten og deltakerne i sendingene gjør seg heller ingen refleksjoner rundt synspunktet om at intensjonen bak Antonsens utsagn kunne være noe annet enn det Ali beskrev i sitt innlegg på Facebook. Dette til stross for at straffesaken mot Antonsen var henlagt.»

Klager skriver videre:

«I tilsvaret (...) fremholder NRK at uttalelsen 'hvit eldre mann, påseilet?' ikke handlet om Atle Antonsen.

(...)

Det avgjørende for å forstå dette utsagnet er hvilken kontekst den ble fremsatt i. Klager er uenig i at denne uttalelsen av lytterne ikke vil oppfattes som en henvisning til Atle Antonsens opptreden på Bar Boca. Journalisten introduserer samtalen med Philip Kollstrøm med å vise til Ali-Antonsen saken. Dette setter intervjuet i en kontekst, med den følge at uttalelsen 'hvit eldre mann, påseilet' for lytterne åpenbart kobles til Antonsen.

I tilsvaret (...) anfører NRK at klagen tar uttalelser fra Danby Choi ut av sin sammenheng. Dette er vi uenige i. Choi omtaler først Ali-Antonsen saken som et eksempel på at rasisme finnes, før han går videre og omtaler problematikken rundt en eventuell politisering i møte med slik saker. At Antonsen var rasistisk blir liggende som et premiss for Chois videre uttalelser, uten at Choi selv eller programleder nyanserer det gale bildet som har oppstått.

Et annet eksempel på uttalelser i denne retning er når Hobbelstad uttaler:

'Noe av det interessante ved denne saken er jo at det ingen uenighet om hva som har skjedd. Altså, Sumaya Jirde Ali fortalte sin versjon, og Atle Antonsen har ikke bestridt den. Så det er nok den rent konkrete hendelsen, den kan vi ha tillit til at den var som slik den ble beskrevet.'

I tilsvaret (...) anfører NRK at Hobbelstads henvisning til Antonsen-saken er en meningsytring. Dette er vi uenig i.

Når lytterne hører Hobbelstads uttalelser i sammenheng med det hun i det videre sier om at:

«det innebærer at han tar Ali i armen, det er flere sider av denne saken som gjør den stygg,» er det vanskelig å se at denne uttalelsen vil bli oppfatte som noe annet enn at det hun sier er et faktum.»

NRK skriver i sin sluttreplikk:

«Hendelsen på Bar Boca ledet til en politianmeldelse som ble henlagt av riksadvokaten, men den var også gjenstand for en omfattende offentlig debatt som favnet langt bredere enn sakens juridiske og strafferettslige sider. Det er en relativt høy terskel for å bli straffet for hatefulle ytringer i Norge, og sakens juridiske sider og begrunnelsene for statsadvokatens og senere riksadvokatens henleggelser ble bredt omtalt på sentral plass i NRKs nyhetsdekning. Som vi viste til i NRKs første tilsvar kom det tydelig fram i begge de innklagede programmene at saken var henlagt – i den timelange Arena-sendingen ble denne opplysningen også gjentatt flere ganger.

Samtidig kan utsagn og handlinger være kritikkverdige, selv om de ikke er straffbare. Atle Antonsen har selv gjort det klart at han mener at han oppførte seg sterkt kritikkverdig denne kvelden, og både han og Sumaya Jirde Ali har i sine Facebook-innlegg om saken knyttet det som skjedde til begrepet rasisme. Med denne bakgrunnen er det ikke rart at mye av den offentlige debatten om saken handlet om rasisme i samfunnet, og vi mener at begge de innklagede sendingene behandler det som skjedde på Bar Boca i dette bredere samfunnsperspektivet.

Dette var en bred og løpende debatt, og intervjuet i Nyhetsmorgen med Winnie Nyheim-Jomisko var også en del av denne debatten: Hun var invitert på bakgrunn av at Atle Antonsen nettopp hadde kommet tilbake til offentligheten som programleder for P4-programmet Misjonen. Hun pekte på forskjellene i hans og Sumaya Jirde Alis situasjon, og som beskrevet i vårt første tilsvar mener vi det kommer tydelig fram at hun gir uttrykk for sine oppfatninger og meninger om dette.»

Tilsvarsrunden avsluttet.

NRK brøt god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at NRK fremstilte den såkalte Ali/Antonsen-saken for ensidig i to direktesendinger; et innslag på Nyhetsmorgen og en Arena-sending. Det manglet motstemmer og tilstrekkelig forbehold, og Antonsens side av saken ble ikke belyst.

Klagen gjaldt to publiseringer på NRK om samfunnsdebattant Sumaya Jirde Alis anmeldelse mot komiker Atle Antonsen for hatefulle ytringer, fremsatt på Bar Boca i oktober 2022. Den første en sending i programmet Arena i november 2022, den andre et innslag i programmet Nyhetsmorgen i januar 2023.

Klager:

Atle Antonsen klaget til PFU via advokat, og viste til at anmeldelsen ble henlagt av statsadvokaten etter bevisets stilling fire dager før Arena-sendingen, og at Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen vel to uker før innslaget i Nyhetsmorgen. Begrunnelsen var at det anmeldte utsagnet «må forstås som et lite vellykket forsøk på satire over rasisme».

Klager reagerte på at det i Arena-sendingen ble påstått at Ali/Antonsen-saken var et eksempel på at rasisme finnes, og et mulig eksempel på en rasistisk handling fra «den ubevisste rasisten». Klager pekte også på at det feilaktig ble påstått at det ikke var uenighet om hva som skjedde på Bar Boca den aktuelle kvelden.

Videre mente klager at det i Nyhetsmorgen ble slått fast at Jirde Ali var blitt utsatt for ganske graverende rasistiske opplevelser. Klager anførte at fremstillingen i begge sendingene var ytterst ubalanserte og manglet motstemmer, og at det ble publisert utsagn som var usaklige, stigmatiserende og etterlot et inntrykk av klager var skyldig, selv om saken var henlagt. Ifølge klager handlet det om anklager som utløste hans rett til samtidig imøtegåelse.

Mediet:

NRK anførte at ingen i Arena-sendingen hevdet at Atle Antonsen er rasist. Tvert imot ble det presisert at de ikke tror at Antonsen er rasist. I sendingen ble det diskutert om hendelsen var et eksempel på rasisme eller et rasistisk utsagn, og en slik diskusjon må det være legitimt å ha, mente NRK, som også avviste at publiseringene utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse. NRK mente det handlet om meningsytringer i en bred og løpende dekning, der det må være stor takhøyde. Videre mente redaksjonen at klager tok enkeltutsagn ut av kontekst, og ga et til dels misvisende bilde av meningsinnholdet i sendingen, som etter NRKs syn var balansert. NRK erkjente at utsagnet om at det ikke var uenighet om hva som skjedde på Bar Boca, var upresist. Imidlertid påpekte NRK at det fire ganger i løpet av Arena-sendingen ble sagt at anmeldelsen mot klager var blitt henlagt av statsadvokaten.

Videre avviste NRK at intervjuet i Nyhetsmorgen utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse; uttalelsene må ses på som meningsytringer og ikke etablerte fakta i en løpende offentlig debatt. Opplysningen om at anmeldelsen var henlagt av politiet ble korrigert og beklaget i Nyhetsmorgen dagen etter, med henvisning til Riksadvokatens begrunnelse for henleggelsen, påpekte NRK.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4.

I kjølvannet av hendelsen på Bar Boca og anmeldelsen mot klager, var det berettiget av NRK å invitere til debatt om rasisme i det norske samfunnet.

Ikke vern mot kritisk omtale

Utvalget skjønner at klager opplevde de påklagede publiseringene som belastende, men minner samtidig om at presseetikken ikke er ment å være et vern mot kritisk omtale. Veid opp mot sakens offentlige interesse, måtte klager tåle søkelyset på seg, uten at dette var i strid med VVP 4.1, om saklighet og omtanke. PFU kan heller ikke se at rasismedebatten knyttet til anmeldelsen mot klager i seg selv var i strid med VVP 4.3, som pålegger mediene å være varsomme ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende.

Under tvil

Slik utvalget ser det, var det forståelig at klager opplevde meningsytringene og karakteristikkene i sendingene som angrep. Under tvil er PFU imidlertid kommet til at det i sendingene ikke ble fremført faktiske beskyldninger som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Istedet utløste disse klagers tilsvarsrett, jf. VVP 4.15. I motsetning til imøtegåelsesretten, utløser ikke tilsvarsretten en aktivitetsplikt for mediet; det er den angrepne som selv må få be om å komme til orde, noe klager ikke gjorde.

Handlingsrom og takhøyde

PFU understreker at mediene må ha handlingsrom for å omtale og debattere temaer av offentlig interesse i direktesendinger, uten at alle parter er representert under sendingen. Manglende deltagelse kan ikke hindre at disse sakene blir omtalt. I løpende debatter skal det også være stor takhøyde for meninger og karakteristikker.

Direktesendinger er imidlertid ingen presseetisk frisone. Det avgjørende er derfor at det blir tatt nødvendige forbehold om at den angrepne ikke er til stede for å forsvare seg, eller kan korrigere eventuelle feilaktige opplysninger som fremkommer.

Ensidig

Utvalget reagerer på at saken sett fra klagers side er fraværende i Arena-sendingen. NRK skulle ha tydeliggjort at partene faktisk ikke er enige om hva som skjedde den aktuelle kvelden, i motsetning til det som ble hevdet i sendingen. Mangelen på motstemmer og forbehold gjør at sendingen fremstår for ensidig, jf. VVP 3.2, om bredde og relevans i kildeutvalget.

I Nyhetsmorgen-innslaget hevdes det at Sumaya Jirde Ali var blitt utsatt for graverende rasistiske opplevelser, og at det var klager som stod bak. Heller ikke i dette innslaget var det motstemmer, og det ble heller ikke tatt forbehold som kunne balansert fremstillingen.

I innslaget manglet også en helt sentral opplysning; at Riksadvokaten vel to uker før hadde henlagt saken.

PFU konkluderer med at NRKs korrigering og beklagelse i Nyhetsmorgen dagen etter, jf. VVP 4.13, ikke veier opp for det opprinnelige overtrampet.

NRK har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 31. mai 2023

Ellen Ophaug,

Frode Hansen, Gunnar Kagge, Tove Lie,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg

FOR FREMFØRING I RELEVANT SENDETID: (Nyhetsmorgen)

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, konkluderte med at NRK brøt god presseskikk i et innslag på Nyhetsmorgen. Utvalget mente

at NRK fremstilte den såkalte Ali/Antonsen-saken for ensidig, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde. Det manglet motstemmer og tilstrekkelig forbehold, og Antonsens side av saken ble ikke belyst. PFU reagerte også på at innslaget manglet en helt sentral opplysning; at Riksadvokaten vel to uker før hadde henlagt saken.

FOR FREMFØRING I RELEVANT SENDETID: (Arena)

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, konkluderte med at NRK brøt god presseskikk i en Arena-sending. Utvalget mente at NRK fremstilte den såkalte Ali/Antonsen-saken for ensidig, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde. Det manglet motstemmer og tilstrekkelig forbehold, og Antonsens side av saken ble ikke belyst.