PFU-sak 23-040Viggo Ekeberg Amundsen via advokat mot E24

SAMMENDRAG:

E24 publiserte i februar/mars 2023 fem artikler om såkalt folkefinansiering gjennom plattformen Monio, og deres utlån til klager, Viggo Ekeberg Amundsen.

25. februar en nyhetsartikkel med tittelen:

«Monio lot underlagsdømt låne 160 mill. fra norske småsparere»

25. februar en kommentarartikkel med tittelen:

«Folkefinansieringens mørke side»

26. februar en nyhetsartikkel med tittelen:

«Investor slår alarm: - Føler meg ført bak lyset»

28. februar en nyhetsartikkel med tittelen:

«Låner ut milliarder fra norske småsparere – har aldri blitt tittet i kortene»

7. mars en nyhetsartikkel med tittelen:

«Monio stanset nytt lån til konkursgjenganger»

KLAGEN:

Klager er den omtalte Viggo Ekeberg Amundsen, som klager via advokat Carl Bore, og anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-.plakaten (VVP):

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 - om saklighet og omtanke

4.7 - om identifisering

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager opplyser innledningsvis at den omtalte Viggo Ekeberg Amundsen driver med boligbygging i mindre skala. Gjennom selskaper bygger/rehabiliterer han boliger, rekkehus og leiligheter for videresalg, og har lang erfaring med det.

Klager skriver:

«Frem til E24 begynte å belyse virksomheten og klagers bakgrunn, hadde ingen småsparer tapt verken utlånte penger eller renter på klagers prosjekter med crowdfunding. Klager driver forsvarlig og har fullført et stort antall prosjekter med (og uten) Monio-finansiering, med full tilbakebetaling til småsparerne. Dette betyr ikke at det ikke har oppstått forsinkelse og utfordringer med et og annet prosjekt, men ikke noe unormalt i entreprisevirksomhet, som etter sin art er risikovirksomhet.

Klagers erfaring omfatter tidligere konkurs med to konserner, hhv. Amentio og Loqent, som begge for øvrig hadde hhv. ca. 120 og 50 ansatte. Loqent drev innen eiendomsutbygging, mens Amentio hovedsakelig solgte datavarer (senere kjøpt av Dustin Home), i tillegg til noe båtutleie. I forlengelsen av at de to konsernene falt, ble klager dømt for manglende avsetting i skattetrekkskonto, samt for ett tilfelle av underslag knyttet til et båtsalg i 2009, altså for 14 år siden (dom fra 2015).

(...)

Monios prospekter for crowdfunding av byggeprosjektene omtaler en del av klagers bakgrunnshistorie. Klager kan i og for seg ha forståelse for at E24 har ønsket å belyse det Monio har opplyst og hvorvidt noe mer eventuelt burde ha kommet frem av klagers eldre historikk, da utvelgelsen er et skjønn uten noen klar 'fasit' mht. omfang.

Dette gir imidlertid ikke E24 rett til å fremstille klager som en svindler med håpløst useriøse byggeprosjekter. Det vises til VVP punkt 3.2. Klager finner det grovt at avisen har hengt ham ut som en som svindler småsparere til å låne ut penger som de garantert kommer til å tape.

Det er i realiteten en anklage om at klager har bedrevet grovt bedrageri mot småsparere, hvilket overhodet ikke medfører riktighet. En avis som E24 har imidlertid stor troverdighet, og disse anklagene har påført klagers virksomhet store problemer i relasjon til samarbeidspartnere og andre. Problemene startet allerede som en følge av E24s undersøkende arbeid i forkant av at første artikkel ble publisert, der E24s medarbeidere kontaktet en rekke personer knyttet til klagers virksomhet med påstander om at klager bl.a. har stjålet lånemidler til privat bruk, svindlet småsparere, mv.

Artiklene inneholder også en rekke andre uriktige, misvisende og tendensiøse faktapåstander. Blant annet tillegges klager involvering i et langt større antall tidligere konkurser enn det som faktisk er tilfellet.

PFU-klagen gjelder videre at E24 i relasjon til disse uriktige påstander heller ikke besørget forsvarlig kontradiksjon i form av samtidig imøtegåelse etter VVP punkt 4.14.

Klager gjør skyld oppmerksom på at de klagepunkter som tas opp nedenfor, på ingen måte er uttømmende, og at det i E24s artikler om klager florerer av mer eller mindre uriktige og misvisende opplysninger som etter klagers syn også kan sies å stride mot bestemmelser i VVP.

Klager ønsker imidlertid å konsentrere klagen om noen få, sentrale punkter bl.a. for å underlette PFUs klagebehandling.

Klager kan ikke unngå å tilføye at han opplever at E24 har gått inn for å ramme og eksponerer klager unødvendig hardt og personlig, bl.a. ved at hans bakgrunn 'endevendes' i artiklene, samtidig som han blir fullidentifisert med både navn, foto og annen identifiserende informasjon. Det vises her til VVP punkt 4.1 og 4.7.

Det hele har vært en meget betydelig personlig belastning for klager, som ikke er en offentlig eller på annen måte medievant eller mediekyndig person.

Det er videre et paradoks at artiklene er så ødeleggende for virksomheten at småsparerne som E24 tydeligvis har hatt til hensikt å ivareta, tvert imot nå er pådratt tapsrisiko som følge av de samme artiklene. Dette bidrar til å vise at E24s stab ikke har hatt tilstrekkelig forståelse for eller kunnskap om tematikken de belyste.»

Klager anfører at det i nyhetsartikkelen 26. februart blir hevdet at småsparerne av Amundsen er «blitt lurt til å investere i noe som er dømt til ikke å bli tilbakebetalt. Jeg føler meg ført bak lyset». Samlet innebærer dette at Amundsen i praksis anklages for grovt lånebedrageri mot småsparere, skriver klager.

Klager peker også på at det i en faksimile i samme artikkel blir hevdet at lån til klagers virksomhet er «lån som man er garantert å tape på». Amundsen anklages for å ha svindlet/bedratt småsparere til å låne ut penger som de aldri ville få igjen. Det er en beskyldning om kriminalitet. Anklagene er også spesielt rammende som følge av at klager ble fullt identifisert på E24 med fullt navn og bilde, skriver klager.

Videre anfører klager at anklagene om at klager har ført småsparere bak lyset ble gjentatt i nyhetsartikkel 28.februar, med direkte lenke til artikkelen 26. februar. Artikkelen 28.februar må dermed anses som en ny publisering av samme anklage. Dette klagepunktet omfatter dermed begge artikler, oppsummerer klager.

Klager henviser til VVP 3.2, om kontroll av opplysninger, og mener E24 ikke har faktisk dekning for de grove anklagene som rettes mot Amundsen:

«Amundsen kan ikke se at E24 gjorde noen særlig kontroll av fakta i det hele tatt før publisering. (...)Dersom E24 mot formodning gjorde noen form for kontroll overhodet av utsiktene til tilbakebetaling som tilsa at småsparerne var forhåndsdømt til ikke å se pengene sine igjen, må E24 i tilfelle redegjøre for og fremlegge all relevant dokumentasjon i sitt tilsvar til PFU, og Amundsen vil da komme tilbake til dette i sin replikk.

For ordens skyld tilføyes her at Amundsens virksomheter siden 2018 har lånt penger gjennom crowfundingselskapet Monio til hel- eller delfinansiering av en rekke liknende byggeprosjekter som er gjennomført. Dette er for det meste bolighus samt noen leiligheter. Følgende fakta om disse prosjekter er på det rene:

− Alle prosjekter er gjennomført og boligene levert til sluttkunden.

− Alle småsparere fikk sitt fulle lånebeløp tilbake med tillegg av renter. Ingen av småsparerne tapte så mye som én krone på lånene.

− Dette omfatter totalt 15 boliger.

− Samlet lån på prosjektene var 73,05 millioner kroner, herunder også noe banklån. Boligene ble videre solgt for 100,7 millioner kroner.

− Alle har tjent penger: Viggo Amundsens selskaper har tjent penger, Monio har tjent penger og småsparerne har tjent gode penger gjennom en rente på ofte ca. 12 prosent.

Amundsen finner det svært tungt å bli hengt ut som storbedrager overfor småsparere, når han har gjennomført mange gode og sunne prosjekter som ingen har tapt penger på.

E24 har her åpenbart vært på ville veier,» skriver klager.

Klager anfører videre:

«Før E24 kom på banen, var det oppstått forsinkelse på et rekkehusprosjekt i Tesliåsen. Dette skyldes økonomiske problemer hos en underentreprenør, hvilket imidlertid kan skje i ethvert entrepriseprosjekt. At en underentreprenør får problemer i ett prosjekt, betyr på ingen måte at hovedentreprenør og låntaker har drevet uforsvarlig. Størstedelen av prosjektet – fire av sju rekkehus – var dessuten allerede levert til og betalt av kundene. E24 gjør et poeng av at kjøper på en av boligene fremsatte mangelskrav på noen hundre tusen kroner. Til E24s informasjon er dette ikke mye, og helt vanlig ved tilnærmet alle kontrakter om nye boliger.

(...)

Det overordnede er for øvrig at forholdene i prosjektet på Tesliåsen under enhver omstendighet på ingen rimelig eller fornuftig måte gav E24 grunnlag for å anklage Amundsen for å svindle småsparere ved å låne penger som de aldri ville se igjen. Denne anklage har her åpenbart gåt utover alle rimelige og saklige proporsjoner, og manglet åpenbart faktisk dekning.

Oppsummering: E24 hadde åpenbart ikke faktisk grunnlag for å beskylde klager for å ha opptrådt kriminelt ved å svindle småsparere til å låne bort penger de ikke ville få igjen.»

Videre anfører klager brudd på VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse, og peker på at Amundsen ikke fikk anledning til å svare på påstandene om at småsparerne var var «garantert å tape» på gitte lån.

Klager skriver: «Det er svært rammende for Amundsen, som driver eiendomsprosjekter med finansering fra bl.a. crowdfunding, å bli beskyldt for ta opp 'lån som man er garantert å tape på'. Det er åpenbart at E24 før publisering skulle ha gjort klager oppmerksom på denne anklage, slik at klager fikk mulighet til samtidig imøtegåelse av den.»

Klager viser videre til at anklagen om at Amundsen har «lurt» småinvestorer til å gi lån som var «dømt til ikke å bli tilbakebetalt», mv., ble meddelt ham per e-post før publisering. Amundsen besvarte dette per e-post 20.2.2023.

(...)

I e-posten imøtegikk Amundsen anklagen med saklige kommentarer og faktaopplysninger:

'Hei. Her kommer mine svar. (...).

Våre eiendomsselskap har tjent penger. Prosjekter er levert og investorer har fått tilbakebetalt inklusive renter. (...)

Vi finansierer prosjekter via bank, men har i tillegg valgt å bruke Crowdfunding på mange av våre prosjekter, da det gir oss muligheten til å starte byggeprosessen mye raskere» (...). Noe som gjør at vi totalt sett oppnår en bedre fortjeneste og mindre støy underveis i byggeprosessen. (...)

I løpet av Q4 2022 leverte vi boliger for ca 25 millioner, og vi har nå boliger som er ferdigstilt og snart ferdigstilt for ytterlige 37-40 millioner som legges ut for salg i løpet av Q1 2023, dette vil selvsagt frigjøre egenkapital og redusere rentebærende gjeld betydelig. (...)

Dere insinuerer at penger er borte på bakgrunn av et regnestykke dere har gjort som er feil, og uten kunnskap om våre selskaper og byggeprosesser.'»

Klager konkluderer: «E24 unnlot dessverre å gjengi noen del av denne imøtegåelse i artikkelen av 26.2.2023, der anklagen altså ble fremsatt. Det foreligger dermed også på denne bakgrunn et klart brudd på VVP punkt 4.14, i en del av artikkelen som er klart rammende mot klager.

At en så grov anklage skulle bli republisert i artikkelen 28.2.2023 (...), ble klager heller ikke ikke gjort oppmerksom på. Det foreligger dermed også et selvstendig brudd på VVP punkt 4.14 i relasjon til denne artikkel.»

Videre mener klager E24 ikke har dekning for påstanden om at Amundsen «var involvert i 11 konkurser på syv år før han fikk ta opp lån fra plattformen» Monio.»

Klager påpeker at denne anklagen er gjengitt i alle fem innklagede artikler, og skriver:

«Amundsen har vært involvert i noen konkurser før 2018, men ikke så mye som 11 konkurser på sju år. Til opplysning ble første lånet fra Monio gitt 6.9.2018.

Opprinnelig påstod E24 i en e-post til klager at han hadde ledet 15 selskaper de siste 10 årene som har gått konkurs. Klager gjorde da E24 uttrykkelig oppmerksom på at dette ikke stemte (...).

Dette, samt det generelle alvoret ved å knytte klager til konkurser i oppslag om byggevirksomhet, gav E24 særlig oppfordring til å faktasjekke antallet konkurser ordentlig før publisering.

E24 konkluderte senere på egenhånd (uriktig) med at klager før 2018 var involvert i 11 konkurser på sju år. Dette er en ny påstand. Den ble ikke faktasjekket ved å foreholde den for klager før publisering, eller på noen annen kjent forsvarlig måte.»

Klager anfører også brudd på VVP 4.7, om identifisering, og skriver:

«Artiklene reiste spørsmål om småsparerne fikk tilstrekkelige opplysninger om risikoen i eiendomsprosjektene de hadde lånt ut penger til. Klager aksepterer at artiklene som følge av dette i utgangspunktet måtte kunne omtale prosjektene og virksomhetene, samt også klagers bakgrunnshistorikk inklusive tidligere virksomheter og konkurser.

Klager kan imidlertid ikke se at det forelå et saklig informasjonsbehov for også å identifisere klager personlig med fullt navn og bilde i artiklene. Dette var unødig rammende mot klager og gjør at artiklene ble langt skadeligere for ham enn om dette var unngått.

Når det gjelder klagers tidligere historikk, bemerkes at klager ikke er en offentlig person, og hans forhistorie er derfor i utgangspunktet vernet av privatlivets fred. Hva særskilt angår det ene forholdet som understrekes i teksten: domfellelse for underslag knyttet til et båtsalg, bemerkes at denne hendelse nå altså 14 år tilbake i tid (båtsalg i 2009).

(...)

Alle fem artikler krenker VVP punkt 4.7 som følge av at klager i alle artikler er identifisert i relasjon til sin bakgrunnshistorikk. Alle fem artikler nevner bl.a. underslag knyttet til båtsalget i 2009.

Når det gjelder de forhold som ifølge E24 var aktuelle, så omfattet dette altså bl.a. en svært grov anklage om at klager angivelig har svindlet småsparere for mange millioner kroner som de garantert aldri ville få tilbake – se artikkel 26.februar og gjentakelsen i artikkelen 28.februar.

Denne anklage må også forstås slik at klager angivelig har begått dette i flere eiendomsprosjekter. Dette var ikke bare en påstand om et klanderverdig forhold. Påstanden er som nevnt i praksis også en anklage at klager har bedrevet grov kriminalitet knyttet til lånene. Også dette omfattes dermed av VVP punkt 4.7, jf. ordlyden, der det altså heter at mediet ikke bare må være 'varsom i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold', men endog 'særlig varsom' ved omtale av saker på 'tidlig stadium av etterforskningen'. I denne sak ble det fremsatt anklager om grove straffbare forhold uten at det overhodet er startet en politisak, og E24 måtte følgelig være 'særlig varsom' med å identifisere klager for å unngå forhåndsdømming. Det forelå etter dette sterk oppfordring for mediet til å vurdere identifisering nøye og unngå å identifisere klager i dette med mindre identifisering var klart påkrevd.

Sett i sammenheng med at E24 heller ikke kan sees å ha gjort noe reelt forsøk på å faktasjekke den alvorlige anklagen før publisering – jf. ovenfor, mener klager det er åpenbart at E24 da ikke hadde et berettiget informasjonsbehov knyttet til å identifisere klager med navn og bilde i artiklene.»

Klager konkluderer med at alle artiklene, på grunn. av forholdene som påpekes i klagen, rammes av VVP 4.1, om saklighet og omtanke.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

TILSVARSRUNDEN:

E24 bestrider å ha brutt god presseskikk på punktene klager anfører, og skriver:

«For det første bygger våre reportasjer på et fullt ut korrekt og dekkende faktum. Det kjennetegner klagen at den gjennomgående innfortolker et innhold som ikke kan leses ut av teksten i våre reportasjer. På flere punkter går klagen dels betydelig lenger enn det er holdepunkter for, dels bygger den på et helt oppkonstruert grunnlag. Det er for eksempel grunnleggende uriktig at vi har omtalt klageren 'som en svindler med håpløst useriøse byggeprosjekter' eller at han skal ha 'bedrevet grovt bedrageri mot småsparere'.

For det andre har E24 gitt klageren meget god anledning ikke bare til samtidig imøtegåelse etter VVP art. 4.14, men også til tilsvar etter VVP art. 4.15. Dette kan vi påvise konkret.

Disse mulighetene har klageren bare delvis benyttet seg av. I en bredt anlagt artikkel i E24 kom han med en omfattende redegjørelse som ikke i det hele tatt adresserte de forhold som nå hevdes å være gjenstand for manglende samtidig imøtegåelse.

For det tredje er identifiseringen av klageren saklig, korrekt og i tråd med gjeldende presseetikk. Den som driver næringsvirksomhet innen finansieringsbransjen, med de krav dette stiller til personlig egnethet og skikkethet, kan ikke med rimelighet forvente at omtalen skal skje i anonymisert form.

For det fjerde har E24 gjennomgående utvist saklighet og omtanke. Våre reportasjer bygger på et bredt og omfattende kildegrunnlag, og går ikke lenger enn det er dekning for i sakens faktum.

Vi vil i fortsettelsen gi en innledende beskrivelse av reportasjeserien, og deretter kommentere de enkelte punktene i klagen konkret.»

Redaksjonen viser til at folkefinansiering er et marked i kraftig vekst, som på få år har økt fra noen hundre millioner kroner til å utgjøre to milliarder kroner i 2022, uten at nye reguleringsordninger har kommet på plass. Klagers folkefinansierte prosjekter har vært en liten, men ikke uvesentlig del av E24s artikkelserie om tematikken.

E24 skriver:

«Da E24 publiserte første artikkel om Amundsen den 25.februar, hadde vi hatt løpende kontakt med ham i fire uker (siden 30.januar):

Vi ba tidlig om et intervju, men Amundsen ville ha spørsmålene skriftlig. Vi sendte 2.februar en e-post med en rekke spørsmål.

Han besvarte ikke mailen med spørsmål, og 7. februar skrev vi denne meldingen:

'Hei igjen. Vi ønsker veldig gjerne å høyre frå deg og få svar på våre spørsmål. Vi må likevel be om å få svar innen lunsjtider i morgon. Det har gått 6 dagar sidan du fikk spørsmåla, noko som er lenger tid enn det som er vanlig'.

De påfølgende dagene var det kontakt mellom E24 og Amundsen en rekke ganger, før det den 10. februar ble gjennomført en lengre telefonsamtale. Vi ba her om å få sende ham en sitatsjekk i etterkant av samtalen, noe Amundsen sa ja til. Sitatsjekken ble ikke besvart.

Til tross for det som opplevdes som krevende kommunikasjon, mente vi at vi måtte anstrenge oss videre for å få Amundsens svar på en rekke sentrale spørsmål.

16. februar tilbød E24 å sende opplysningene vi ville publisere til Amundsen, noe han takket ja til. Han svarte på denne med en uttalelse 20. februar, og det er denne som danner grunnlaget for imøtegåelse og tilsvar i de første artiklene.

21. februar tilbød vi Amundsen å lese artikkelen høyt for ham før publisering. Vi fikk ikke svar og fulgte dagen etter opp med å spørre om det samme igjen, og anbefalte han å takke ja til dette, fordi han da ville vite hva vi ville publisere. Amundsen svarte 22. februar at han ønsket å få artikkelen tilsendt skriftlig, eventuelt at E24 skulle sende ham en lydfil med artikkelen innlest. E24 svarte at vi ikke sender fra oss artikler før publisering, heller ikke i lydformat. Vi sendte han samtidig utdrag fra artikkelen der Amundsens sitat blir brukt.»

Når det gjelder klagepunktet VVP 3.2, skriver redaksjonen:

«Slik vi leser klagen, relateres det påståtte bruddet på 3.2 til to ulike forhold - sitatet fra investor Roar Løkenhagen, samt opplysningen om at Amundsen var involvert i 11 konkurser på syv år.

Omtalen av konkursene er korrekt, og går ikke lenger enn det er dekning for. E24 hadde på tidspunktet for kontakten med Amundsen kartlagt 15 konkurser i selskaper der Amundsen hadde vært involvert.

Opplysningene er hentet fra Brønnøysundregisterne, bostyrere i konkursene og borapportene i etterkant, der Amundsen blir omtalt som involvert i disse konkursene

Av disse hadde 11 konkurser skjedd før Amundsens låneopptak gjennom Monio begynte, og

resten etter låneopptaket begynte i 2018.

E24 forela opplysningen om at Amundsen hadde vært involvert i 15 konkurser på ti år for ham, da dette var antallet konkurser Amundsen hadde vært involvert i da mesteparten av låneopptaket ble gjort.

I artikkelen omtaler E24 at Amundsen har vært involvert i 11 konkurser før låneopptaket begynte. Dette er basert på de samme opplysningene som lå til grunn for våre spørsmål til Amundsen, og er ikke 'en ny påstand', slik klager hevder.

Både opplysningen om 15 konkurser på ti år og opplysningen om 11 konkurser i de syv årene før låneopptakene begynte, stemmer. Antall konkurser vil naturlig nok variere ut fra hvilket tidsrom man ser på.

E24 valgte å omtale konkursene som hadde skjedd før låneopptaket begynte i artiklene, da vi mente at dette var mest relevant for Amundsen og Monio å opplyse småsparerene om. De 15 konkursene de siste ti årene som vi spurte Amundsen om, inkluderer alle konkursene som skjedde etter at låneopptakene begynte og som er omtalt i artikkelen.

E24 har aldri skrevet at Amundsen har ledet 11 eller 15 selskaper som har gått konkurs, slik klager hevder, men at han har vært involvert i så mange selskaper som har gått konkurs.

E24 informerer også i artikkelen om at Amundsen mener at E24s opptelling av konkursene er feil, og at konkursene i hovedsak er knyttet til konkurser i to konsern.

Dette er likevel 15 ulike aksjeselskaper som har blitt slått konkurs i ulike prosesser i rettsvesenet, som har ulikt innhold og formål. Å regne alle konkursene som bare to konkurser fordi de inngår i en konsernstruktur, vil ikke være riktig.

Her er det også riktig å bemerke at tingretten i 2019 i mente at omfanget av konkurser var så stort, at han ble ilagt konkurskarantene.»

Redaksjonen viser deretter til 15 navngitte selskaper har vært involvert i, og som er konkurs.

E24 avviser også at artiklene representerer brudd på VVP 4.1, og anfører at selv om også Amundsen har vært eksponert, er fokuset i hoveddokumentaren og de fleste oppfølgersakene i betydelig grad rettet mot Monio og deres ansvar som låneformidler, eller mot eneier SR-Bank.

Redaksjonen avviser også brudd på VVP 4.7, og skriver:

«Det står sentralt for vår sak at omtalen av konkursene, av konkurskarantenen og av straffedommene, har direkte sammenheng med Amundsens utøvelse av næringsvirksomhet. Den som med en slik bakgrunn velger å drive finanseringsvirksomhet i samspill med småsparere og vanlige folk, har ikke en rimelig forventning om å bli anonymisert. Tvert imot vil det foreligge et sterkt informasjonsbehov.

I dette tilfellet har klager gått offentlig ut og bedt småsparere om til sammen 160 millioner i lån. Han har også ved flere anledninger figurert som “frontfigur” i markedsføringskampanjer for Monio, sågar på E24.no.

Amundsen var på publiseringstidspunktet også den desidert største aktøren på låneplattformen, og stod bak 16 prosent av lånene formidlet gjennom Monio.

Dette uten at småsparerene har fått kjennskap til forhold som at han var idømt konkurskarantene, eller at han var dømt for underslag.

Etter vår vurdering er dette informasjon som småsparere og hobbyinvestorer hadde saklig grunnlag for å ønske informasjon om før de avgjorde om de ønsket å investere i Amundsens prosjekter. Det er altså i tråd med E24s samfunnsoppdrag å bringe disse opplysningene inn i offentligheten, og reaksjonene fra flere investorer i etterkant, samt Monios grep nevnt i innledningen til dette svaret, bekrefter at det ble vurdert til å være vesentlig informasjon.

Klager anfører videre at E24 kunne belyst disse forholdene, uten å bruke navn og bilde av ham. Vår redaksjonelle vurdering er at en anonymisering av Amundsen ville gjort det tilnærmet umulig å belyse forholdene som utgjør kjernen i artiklene. Vi vurderer videre at en person som offentlig går ut og ber om til sammen 160 millioner må påregne å bli identifisert når det stilles kritiske spørsmål til hans virksomhet.

Det anføres også at underslagsdommen relaterer seg til forhold tilbake i 2009. Det er likevel et faktum at dommen er av vesentlig nyere dato, fra 2015, altså relativt kort tid før de første lånene ble lagt ut hos Monio.

Sistnevnte uttalte i vår første publisering at 'vurderingene trolig ville vært annerledes' dersom de var kjent med dommen.

Vi har forståelse for at det kan oppleves som ubehagelig å være gjenstand for et nærgående søkelys fra medienes side. Identifiseringen har imidlertid klar relevans for virksomheten og er begrunnet i et berettiget informasjonsbehov.»

Om klagepunktet 4.14, skriver redaksjonen:

«Klager anfører at det i E24s artikkel 26.2.2023 'fremsettes anklager om at Amundsen, i form av lån, har frasvindlet småsparere penger som de aldri kom til å se igjen', og at det i artikkelen påstås at småsparerne av Amundsen har 'blitt lurt til å investere i noe som er dømt til ikke å bli tilbakebetalt. Jeg føler meg ført bak lyset'. Klager argumenterer for at dette innbefatter videre påstand om at småsparerne av Amundsen ble 'lurt' og 'ført bak lyset' og han i praksis anklages for grovt lånebedrageri.

Denne fremstillingen av reportasjen er misvisende og uriktig.

Saken innledes med at Sparebank 1 SR-banks eierskap 'gav ham troen på prosjektene han investerte i', og øverst i brødteksten siteres han på:

'Jeg har følt meg veldig trygg, i og med det er Sparebank 1 SR-bank som står bak Monio som eier'.

Videre siteres Løkenhagen på:

'Jeg har stilt spørsmål til Monio både på mail og Instagram, men der får jeg bare standardsvar. Jeg føler at vi har blitt lurt til å investere i noe som er dømt til ikke å bli tilbakebetalt. Jeg føler meg ført bak lyset'.

(...)

Etter E24s vurdering retter kritikken seg her i første omgang mot Monio og SR-bank som eier, selv om det er Amundsens prosjekter det handler om.

Løkenhagen hadde stor tillit til låneformidlerne, og reagerer sterkt på at de ikke har informert ham om Amundsens historikk før han gjorde sine investeringsbeslutninger.

Ansvaret for dette tillegges helt tydelig Monio/SR-bank. Det sies overhodet ikke at Amundsen er en svindler eller at han skal ha begått lånebedrageri.»

Amundsen fikk oversendt sitatene fra Løkenhagen i den tidligere nevnte e-post den 17.februar. På grunn av krevende kommunikasjon med Amundsen, valgte vi å samle alt av opplysninger og uttalelser knyttet til sakene vi planla å publisere i en e-post, for på den måte sikre at han hadde blitt forelagt all relevant informasjon.»

Redaksjonen viser til innholdet i eposten:

“Vi har også snakka med ein investor i nokre av låna dine - Roar Løkenhagen. Han seier dette: Han har investert 62.000 kroner i dine prosjekter. Han reagerer på at han først no får høyre at du har 15 konkurser bak seg siden 2013, en konkurskarantene og to

domfellelser for økonomisk kriminalitet.

Han har selv funnet ut at entreprenører ikke har fått betalt i dine prosjekter.

– Jeg har stilt spørsmål til Monio både på mail og på Instagram, men der får jeg bare standardsvar. Jeg føler at vi har blitt lurt til å investere i noe som er dømt til ikke å bli tilbakebetalt. Jeg føler meg ført bak lyset, sier Løkhagen.

Han sier til E24 at han ikke hadde investert sparepengene i dine prosjekter hadde han blitt informert om din historikk.

Betalingene av lånene er nå forsinket, viser informasjon som Løkhagen har delt med E24.

- Hvis jeg ikke hadde hatt tilgang til mer info om TA Eiendom, så hadde jeg jo gått inn med mer penger. Alt som skjer nå skjer jo i sammenheng med den økonomiske situasjonen i verden, men bekymringen min er at Monio ikke ser den, sier Løkhagen.

Han synes det er spesielt at Monio tilbyr Amundsen gjentatte refinansieringer av låneporteføljen.

-TA Eiendom har jo ikke penger. Monio prøver vel å holde liv i prosjektet, men det er jo ikke riktig at småinvestorer skal bli lurt til å bruke sparepengene sine på noe som er dødsdømt, sier Løkenhagen.”

Videre anfører redaksjonen:

«I sitt svar på e-posten adresserer ikke Amundsen Løkenhagens uttalelser direkte, noe vi opplyser om i artikkelen. Han kommer derimot med et generelt forsvar av egen virksomhet som er inntatt allerede i den første hoveddokumentaren. Den som velger å ikke svare uttrykkelig på de spørsmål som blir stilt, må selv bære ansvaret for dette. Amundsen var fullt ut kjent med de sitater som nå trekkes frem.

Vi minner om ordlyden i VVP art. 4.14 andre setning: Nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

I saken om Løkenhagen skriver E24 at Amundsen sier han har informert Monio om sin historikk med selskapene som gikk konkurs, og han siteres på 'Jeg er åpen om min bakgrunn og har aldri forsøkt å skjule noe'. Han siteres også på at Monio skal ha kjent til underslagsdommen, at han mener E24s opptelling av konkurser er feil.

I sin klage påpekes det også at Amundsen aldri er forelagt direkte formuleringen 'garantert å tape'. E24 ser at akkurat denne formuleringen ikke kom med i vår e-post, noe den ideelt sett burde ha vært, men kan ikke se at den inneholder nye påstander utover det Amundsen er forelagt, som eventuelt ville utløst en imøtegåelsesrett.

Vi vil også bemerke at klager ikke på noe tidspunkt etter publisering, tross omfattende kontakt med redaksjonen, gav uttrykk for at han ønsket å kommentere sitatene fra Løkenhagen.

Det er i denne sammenheng et sentralt moment at Amundsen overhodet ikke berørte de nevnte sitatene da han få dager senere (2.mars) fikk publisert en egen kronikk på E24:

https://e24.no/naeringsliv/i/KnGg4y/folkefinansieringsmodellen-er-ikke-dagens-problem

Her gis han mulighet til i detalj å redegjøre for sitt syn. Dersom det er slik at Amundsen

skulle ha vært av den oppfatning at han ikke kom til orde, ville det vært naturlig å ta det opp i artikkelen. Det ble ikke gjort.

Sitatene ble heller ikke behandlet i hans første klage på sakskomplekset til PFU (som ble trukket), men har først dukket opp i forbindelse med gjeldende klage og da i tilknytning til påstanden om at sitatene innebærer en beskyldning om 'grovt lånebedrageri' fra Amundsens side.

Klager mener også at E24 ikke gjorde nødvendig faktakontroll av påstandene til Løkenhagen. Som nevnt leser vi dem annerledes enn klager, og mener uttalelsene er naturlig og relevante etter at Løkenhagen som småinvestor har fått informasjon om at Amundsen er underslagsdømt og satt i konkurskarantene.

På publiseringstidspunktet var allerede flere av lånene forsinket, slik det fremgår av artikkelen. Det var også et faktum at flere underentreprenører ikke hadde fått betalt etter avtale.

I ettertid er også som vist i innledningen til dette tilsvaret samtlige av Amundsens lån misligholdt og sendt til inkasso. Vi bestrider følgelig også å ha brutt 3.2 på dette punkt.

Klager anfører også brudd på 4.14 gjennom å hevde at E24 ikke gjorde ham kjent med at vi kom til å omtale at han var involvert i 11 konkurser. Her viser vi til vår redegjørelse for antall konkurser tidligere i vårt svar. Det er også et faktum at Amundsen fikk tilbud om kontradiksjon på disse forholdene, både over telefon, per e-post og sist gjennom mulighet til å få hele artikkelen opplest i sin helhet.»

Klager mener E24 mangler dokumentasjon for at redaksjonen foretok nødvendig faktakontroll av påstandene som fremkommer i artiklene, jf. VVP 3.2, og skriver:

«Slik klager forstår tilsvaret, er motparten i praksis enig i at artikkelen fremsetter en grov anklage om at småsparere lures til å investere i dødsdømte prosjekter, mv, slik ordlyden også sier. Innklagedes hovedinnvending mot PFU-klagen er kun at motparten mener denne anklage bare rammer Monio, og ikke klager.

Klager bestrider ikke at artikkelen rammer Monio, men mener mediet åpenbart ikke kan høres med at angrepet kun rammer Monio. Dette er rett og slett et uholdbart forsøk på å fortolke seg bort fra presseetisk ansvar(...)»

Klager viser til at klager har en åpenbart fremtredende plass i artikkelen, og at «det kan ikke være tvilsomt at den alminnelige leser vil oppfatte at denne artikkel rammer klager sterkt ved at klager totalt sett må forstås som en sentral medvirker i et narrativ om at småsparere 'lures' til å investere i 'dødsdømte' prosjekter, mv.»

«Det er strengt tatt irrelevant i hvilken grad artikkelen her i tillegg rammer Monio, da Monio uansett ikke er gjenstand for denne PFU-sak», skriver klager.

Klager anfører at de ulike anklagene mot klager ikke ble forelagt før publisering, og at E24 ikke kan dokumentere det motsatte.

Når det gjelder identfisering, skriver klager:

«Motparten anfører at når klager driver med næringsvirksomhet mv, så må dette kunne omtales uten anonymisering. Denne side er i og for seg ikke uenig i det, men så er det da heller ikke omtalen av klager som næringsdrivende som bærer PFU-klagen på dette punktet. Det sentralt problematiske er at artiklene går forbi dette når man bl.a. henger klager ut som en som har medvirket til å lure småsparere til å låne bort mange millioner til dødsdømte prosjekter. Dette er en klar forhåndsdom i et grovt klanderverdig forhold som innebar at E24 måtte være 'særlig varsom' med å identifisere.

E24 har ikke godtgjort at identifisering knyttet til uholdbare anklager om nærmest lånesvindel, var nødvendig.»

Klager fastholder at E24 ikke har sørget for tilstrekkelig faktakontroll når det gjelder antallet konkurser, og at klager ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene før publisering:

«Klager kan kun sies å være involvert i åtte av de 15 påståtte selskapskonkursene i perioden på 7 år før første Monio-lån ble gitt. Påstand om involvering i 11 konkurser på de syv årene er dermed uholdbar», avslutter klager.

E24 avviser at redaksjonen er enig i at de påklagede artiklene “fremsetter en grov anklage om at småsparere lures til å investere i dødsdømte prosjekter, mv, slik ordlyden også sier”, og skriver:

«Dette er uriktig og usaklig. Som det klart fremgår av tilsvaret, er vår hovedinnvending at det i klagen innfortolkes påstander som ikke har dekning i sakene som er publisert. I sakene rettes et kritisk søkelys mot folkefinansiering som fenomen, mot klageren og hans selskap og mot Monio. Dette ligger med god margin innenfor det klageren med rimelighet kan forvente når man opererer i en bransje som henvender seg til småsparere og vanlige forbrukere.»

Redaksjonen avviser også klagers påstand om at det ikke er dokumentert at klager fikk anledning til samtidig imøtegåelse, og viser til eposten klager mottok.

Om identifiseringen av klager, skriver redaksjonen:

«I denne saken ville det ikke ha vært tilstrekkelig å identifisere Monio. Det har klar nyhetsinteresse for leserne å vite hvem den aktuelle personen er. Ikke på noe punkt vil det være dekning for å se på reportasjene som en forhåndsdom over klageren. Det er utelukkende henvist til rettskraftige rettsavgjørelser, og Amundsen er oss bekjent ikke i søkelyset i nye straffesaker eller karantenesaker. Saken handler om folkefinansiering, ikke om en straffesak.»

Om antallet konkurser, skriver E24:

«Samlet sett synes klagen på dette punkt å være bygget på at klageren kun mener å ha vært involvert i åtte eller ni selskaper som gikk konkurs i perioden på syv år før første Monio-lån ble gitt – ikke 11 slik det fremgår av reportasjen.

Vi kan ikke under noen omstendighet se at denne uenigheten om antallet er av avgjørende

presseetisk betydning, og mener det er dekning for antallet vi har skrevet at han har vært involvert i.

Det sentrale er uansett at klageren har vært involvert i et stort antall selskaper som har gått konkurs, og dessuten at han har sittet i konkurskarantene. E24 har vist nøkternhet ved å vise til 11 konkurser – ikke 15 som er det totale antallet.

Amundsens rolle i selskapene har vært av en slik karakter at han med rette er betegnet som

“involvert” i konkursene, slik vi har argumentert med ovenfor med basis i innberetningen for så vidt gjelder Modulhus Norge AS og ved at han satt i styret i eierselskapet til Mollys Skatespot.

PFU har ved flere anledninger bygget på at mediene i sin næringslivsjournalistikk har et visst spillerom for å spisse og/eller trekke sammen teksten uten at dette utgjør noe presseetisk brudd.

Også relevante styreverv eller mangelfull regnskapsføring må kunne tas i betraktning ved

vurderingen av om man er involvert, også i de to sakene der klageren trakk seg som daglig leder og/eller styremedlem forut for konkursen.»

Tilsvarsrunden avsluttet.

E24 brøt ikke god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at E24 hadde sørget for tilstrekkelig kildekontroll i en omtale av folkefinansieringsplattformen Monio, og deres største låntaker, slik at det publiserte fremstod tilstrekkelig balansert. Klager kom godt til orde med sitt syn og måtte tåle å bli identifisert, konkluderte utvalget.

E24 publiserte i februar/mars 2023 fem artikler om såkalt folkefinansering gjennom plattformen Monio, og selskapets utlån til Viggo Ekeberg Amundsens selskaper.

Klager:

Viggo Ekeberg Amundsen anførte via sin advokat at E24 uriktig har anklaget ham for grovt bedrageri, gjennom å henge ham ut som en som svindler småsparere til å låne ut penger, som de garantert kommer til å tape. Videre mente klager at avisen har påstått at klager har vært involvert i et langt større antall konkurser enn det som faktisk er tilfellet. Dette er anklager E24 ikke har sørget for tilstrekkelig faktakontroll av, og som klager heller ikke fikk anledning til å imøtegå i de påklagede artiklene, fremholdt klager.

Videre mente klager at det ikke forelå et saklig informasjonsbehov for å identifisere ham med fullt navn og bilde. Klager er ikke en offentlig person, og hans forhistorie er derfor i utgangspunktet vernet av privatlivets fred.

Mediet:

E24 avviste at klager ble omtalt som svindler og bedrager i de påklagede artiklene, eller at fakta var feil. Avisen anførte at antallet konkurser ble korrekt gjengitt, og påpekte at tingretten mente omfanget var så stort at klager ble ilagt konkurskarantene.

Videre viste redaksjonen til epostutveksling med klager, og mener dette dokumenterte at alle påstander ble forelagt ham før publisering.

Ifølge redaksjonen var identifiseringen av klager saklig, korrekt og i tråd med gjeldende presseetikk. Den som driver næringsvirksomhet innen finansieringsbransjen, med de krav dette stiller til personlig egnethet og skikkethet, kan ikke forvente at omtalen skal skje i anonymisert form, anførte E24.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at klager opplevde det kritiske søkelyset på seg og sin virksomhet belastende. Samtidig minner utvalget om at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Viktig journalistikk

PFU påpeker at det er en viktig del av E24s journalistiske oppdrag å rette et kritisk søkelys på hvem og hva penger fra såkalt folkefinansiering går til, og hvordan en plattform som Monio ivaretar investorenes interesser.

På publiseringstidspunktet var klager den største låntakeren på Monio, og på den bakgrunn var det berettiget å identifisere ham, jf. VVP 4.7. Omtalen av klagers forretningsvirksomhet var også relevant informasjon å belyse i sammenhengen. Utvalget kan ikke se det er grunnlag for å hevde at klager fremstilles som svindler og bedrager, heller ikke at artiklene totalt sett er i strid med de presseetiske kravene til saklighet og omtanke, jf. VVP 4.1.

Kom til orde med sitt syn

Når enkeltpersoner utsettes for kritisk omtale, minner PFU om at mediene må bestrebe seg på å få frem opplysninger som viser den omtaltes side av saken. Utvalget registrerer at E24 tok kontakt med klager fire uker før publisering av første artikkel. Klager fikk seg forelagt konkrete påstander skriftlig, og fikk også tilbud om å få lest opp første artikkel i sin helhet. Slik utvalget ser det, har redaksjonen således sørget for å gi klager tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Amundsen kommer også godt til orde i artiklene med sitt syn, selv om redaksjonen kunne fått noe bedre frem at klager har innfridd en fjerdedel av lånet. PFU kan ikke se at uttrykket «garantert kommer til å tape», som klager spesielt trekker frem, i meningsinnhold er vesentlig annerledes enn utsagnet som klager ble forelagt, fra investoren som «følte seg lurt til å investere i noe som var dømt til ikke bli tilbakebetalt.»

Godt faktagrunnlag

Videre konkluderer utvalget med at redaksjonen hadde faktuelt grunnlag for antallet konkurser som ble oppgitt i artiklene, men påpeker at avisen kunne vist dette tydeligere for leserne. Utvalget viser for øvrig til at klager ble ilagt konkurskarantene på grunn av omfanget. PFU kan heller ikke se at det er påvist øvrige faktafeil i artiklene, i strid med VVP 3.2, om opplysningskontroll.

E24 har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2023

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Øyvind Kvalnes,

Ellen Ophaug, Ylva Lindberg, Melissa Lesamana