PFU-sak 23-061Cecilie Haugen mot Drangedalsposten

SAMMENDRAG:

Drangedalsposten publiserte tirsdag 28. februar 2023 en nyhetsartikkel på nett med tittelen:

«Et liv med journaler om magesmerter, hodepine, spiseforstyrrelser og psykisk uhelse»

I ingressen stod det:

«Rettssal 1 i Agder lagmannsrett. Tre fagdommere. Tre advokater. En kommunalsjef. En eks-kommunalsjef. Et pressekorps. Et par tilhørere. Ei venninne. En ung kvinne som får sitt journalførte liv lest opp med sin nøkternhet over et liv med mye vondt. Det er dag en av en rettssak som skal strekke seg over seks fulle dager.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen torsdag 2. mars 2023 med tittelen:

«Et journalliv om magesmerter, hodepine, spiseforstyrrelser og psykisk uhelse»

De to artiklene har identisk innhold, bortsett fra to korte avsnitt på slutten av nettartikkelen.

Onsdag 8. mars 2023 publiserte avisen en nettartikkelen med tittelen:

«Motstridende vitneforklaringer og sviktende husk»

I ingressen stod det:

«Fem av seks dager i lagmannsretten er unnagjort. Cecilie Haugen og andre har fortalt at de har opplevd mobbing, mens andre ikke kjenner seg igjen i det. Noen sier de kan huske å ha sett mobbing, mens andre sier de ikke kan huske ha sett eller hørt om at Haugen ble mobba.»

Artikkelen ble publisert i papiravisen fredag 9. mars 2023 med tittelen:

«Motstridende vitneforklaringer og huskesvikt»

De to artiklene har identisk innhold.

KLAGEN:

Klager er den omtalte Cecilie Haugen, som anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.2 - om å verne om sin uavhengighet

4.3 - om stigmatiserende omtale

4.5 - om forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje

4.6 - om å ta hensyn til hvordan omtale kan virke på ofre og pårørende

4.7 - om identifisering

4.14 - om samtidig imøtegåelse

Klager viser til Drangedalspostens (DP) dekning av ankesaken i Agder lagmannsrett, i det som har blitt kalt norgeshistoriens største mobbesak. Klager mener avisen har gjengitt hennes konfidensielle DPS-journaler (Distriktspsykiatrisk senter) som ble lagt frem i retten, og skriver:

«Dette var i utgangspunktet en sladdet DPS journal som i lagmannsretten ble lagt frem usladdet. DPs gjengivelse av detaljer fra denne journalen omhandler personsensitive opplysninger som nå skaper en svært uheldig livssituasjon for meg og min familie, spesielt min mor. Drangedal er et lite sted hvor alle kjenner alle.

(...)

Det var flere medier til stede under rettssaken, blant annet Dagbladet, NRK, TA eller Varden. Ingen av dem har sitert fra mine konfidensielle DFS-journaler. Drangedalsposten har i sin artikkel referert til flere forhold fra journalen.»

Videre skriver klager:

«Drangedalsposten har kopiert innhold fra mine DPS journaler og lagt dem ut i både nett- og papirutgave. Etter at mine advokater kontaktet Drangedalspostens redaktør, Anita Mjelland, samme kveld som den første nettartikkelen ble lagt ut, beklaget hun (redaktøren) publiseringen og fjernet den fra nettavisen. Men den påfølgende torsdagen, to dager senere, ble den samme artikkelen i sin helhet likevel publisert i papiravisen. Det var kommunens advokat Terje Martinsen som først reagerte på publiseringen.«

Etter klagers oppfatning er innholdet i avisens artikkel tatt ut av kontekst, og hun viser til at hun er blitt kontaktet av flere lesere som opplever at moren er skyld i hennes skade/sykdom.

Klager anfører:

«Det er svært lite sammenheng med mine hjemmeforhold og parforhold som har med mine skader som følge av mobbing i skolen å gjøre. Dette oppleves som veldig krenkende»

Klager viser til at avisen referer utdrag fra journalen der det henvises til vanskelige hjemmeforhold med (...) [ detaljene utelatt av sekretariatet]

Videre reagerer klager på at Drangedalsposten refererer detaljer fra DPS-journalen som beskriver en (...) [ detaljene utelatt av sekretariatet]

Klager skriver:

«Dette er svært sensitiv informasjon som retten skulle forholde seg til, ikke leserne i Drangedal og resten av verden. Det er opp til retten å vurdere innholdet i mine konfidensielle DPS-journaler. Når denne informasjonen blir referert er dette stigmatiserende for både meg og min mor som uavhengig av utfallet i rettssaken skal fortsette å bo i Drangedal. (Sekr. anm: Samtykke fra mor)

Drangedalspostens redaktør prosederer ankesaken i lokalavisa. Teksten har som mål å skape et bilde av at årsakene til mine problemer skyldes problemer på hjemmebane og ikke på skolen. Dette skal retten vurdere, ikke en redaktør i Drangedalsposten og lokalbefolkningen.»

Klager påpeker at begge artiklene er skrevet av ansvarlig redaktør, og ber PFU vurdere VVP 2.2, siden redaktøren har kommentert saken hun selv har referert.

Videre mener klager avisen har brutt god presseskikk på VVP 4.3, om stigmatiserende omtale, VVP 4.7, om identifisering og VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

TILSVARSRUNDEN:

Drangedalsposten anfører at klagers erstatningssøksmål mot Drangedal kommune har vært ført for åpne dører, selv om det var restriksjoner grunnet covid i tingretten. Lagretten ba imidlertid pressen om å vise varsomhet med identifisering av de unge vitnene i saken, opplyser klager.

Redaksjonen skriver:

«Den første dagen i lagmannsretten, tirsdag 28.2.23, var det Drangedal kommune som la fram dokumentbevis i saken. Det ble opplyst for retten og bekreftet av begge parter, at kommunens advokat la fram dokumentbevis for begge parter, slik at retten skulle bli spart for at de samme dokumentene ble lagt fram to ganger. Dokumentbevisene var i stor grad journaler fra Haugens møter med helsevesenet gjennom livet fra ung alder. Det ble også lagt fram dokumentbevis som ikke ble lagt fram da saken var til behandling i tingretten.

Dokumentbevisene, da spesielt de tidsnære dokumentene, ble av Haugens motpart, Drangedal kommune, framhevet som viktige for å vise at det er andre forhold, nemlig familiære forhold, og ikke mobbing som er dokumentert som mulige årsaker til Haugens helseproblemer.

Og heri ligger konflikten mellom saksøker og saksøkte, slik undertegnede har oppfattet den. Saksøker sier hun ble mobbet og at skolen ikke gjorde det de skulle, mens kommunen sier at dette ikke er bevist i tidsnær dokumentasjon.»

Redaktøren opplyser at hun etter publisering av den andre påklagede artikkelen, om kvelden fredag 3. mars, fikk epost fra klagers advokat, der han ba om at sensitive personopplysninger og private forhold ble endret i de publiserte artiklene fra rettsbehandlingen, og at avisen gjorde en ny vurdering for den etterfølgende publiseringen i papiravisen.

Redaktøren opplyser videre at hun meldte tilbake at hun avpubliserte i påvente at hun fikk tilbakemelding om hvilke detaljer det dreide seg om, og skriver:

«Dette er et forsøk på å komme Haugen i møte og finne en løsning. Det at jeg tok sakene ned fra nett betød ikke at jeg innrømte feil, men at jeg var villig til å lytte til deres innvendinger og så gjøre en ny vurdering.

(...)

Jeg får ikke noen tilbakemeldinger fra advokaten, før på slutten av en pause i retten tirsdag (retten var ikke satt mandagen), der Kleppe sier på vei inn i rettssalen at det ikke er noe spesielt, bare for detaljert. Jeg ber ham om å spesifisere, eksemplifisere, men det imøtekommes ikke.»

Redaktøren opplyser at siden en av nettartiklene ble avpublisert, tok hun med momenter fra denne både til nettarikkelen 8. mars og papirartikkelen 9. mars. Hun opplyser videre at hun fikk en ny henvendelse fra klagers advokat dagen etter, med ønske om å modifisere det mest personsensitive, siden dette etter klagers ikke er sammenheng med klagers hjemmeforhold og hennes skader.

Redaksjonen skriver videre:

«Dette har vært en sak som har vært mye omtalt i norske medier og Cecilie Haugen har uttalt seg og fortalt sin opplevelse til Drangedalsposten, Varden, TA og Dagbladet. Hun har selv fortalt om selvskading og at hun som 19-åring ikke lenger ville leve, senest til Dagbladet dagen før saken startet i lagretten.

Jeg har stor forståelse for at hun og hennes mor opplever ubehag ved at det som blir lagt fram som bevis i retten og at det som blir sagt i retten blir omtalt i lokalavisa. Likevel kan vi ikke se at presseetiske normer er overtrådt. Lokalavisa, nettopp ved sin nærhet, har imidlertid slik jeg ser det, et ekstra ansvar å søke å få fram alle sider i en rettssak også de bevis som taler mot en selv.

Det er viktig for vårt rettssystem at ingen 'kan straffes uten at det er åpenhet om grunnlaget for fellesskapets inngripen overfor enkeltindividers integritet og frihet' for å sitere Norsk redaktørforenings høringsuttalelse om dokumentoffentlighet i straffesaker. Så kan man innvende at denne høringsuttalelsen handler om straffesaker, men uten god kjennskap til hva som kommer fram i rettssaker kan ikke innbyggerne kunne fremme kritikk og reise debatt om enkeltavgjørelser i domstolene, herunder erstatningssøksmål. Skal innbyggerne ha tillit til rettssystemet, en av grunnsteinene i en demokratisk rettsstat, må innbyggerne ha kjennskap til hva som skjer i retten. Og ja, jeg både siterer og parafraserer fra den samme høringen her.

Men dette betyr at det må være stor frihet for pressen til å rapportere fra retten, både fra vitneprov og fra dokumentbevis som legges fram. I denne aktuelle saken, gjelder det jo da spesielt helsejournaler.

I denne saken, som i så stor grad har foregått i full offentlighet med saksøkers deltakelse, er det ikke anonymiseringskrav. Haugen har selv stått fram i mediene.»

Videre anfører avisen at mor også har stått frem i mediene, og skriver:

«Det viktigste er likevel slik undertegnede ser det at mye av saken hviler på mors utsagn. Det er mor som har uttalt seg til helsevesenet opp gjennom og det er mor som sier at hun har sagt fra om mobbing til skolen. Mor er således en svært viktig del av bevisførselen.

Haugen og hennes advokat sier at familieforhold ikke vedkommer saken og derfor ikke burde vært omtalt. Men familieforholdene har vært en viktig del av rettssaken slik det har kommet fram i dokumentbevisene.

(...)

Det blir sagt i klagen fra Haugen at undertegnede har prosedert. Dette ville ha innebåret at Drangedalsposten har tatt parti. Det har vært skrevet kommentarer og ledere i andre aviser og i denne avisa før min tid som tok parti – for Haugen. Selv har undertegnede verken skrevet ledere for Haugen eller for kommunen eller mot noen av dem. Tvert i mot har undertegnede bestrebet seg på å være nøytral. I og med at det har vært rettssak i emming siden jeg tiltrådte jobben, og jeg har visst at jeg skal dekke den, har jeg vurdert det etter VV 4.5, om forhåndsdømming.

(...)

Siden dette er et erstatningssøksmål er ingen som sådan mistenkt, men jeg har valgt å være strikt.

Burde jeg ha skrevet ledere/kommentarartikler om rettssaken all den tid jeg også var den som refererte fra retten? Jeg skilte tydelig på hva som hva rapporter fra retten og hva som var lederartiklene. Lederne tok ikke standpunkt ut over det noe kardemommeske 'man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill'. Hadde vi vært en større redaksjon kan det hende vurderingen ville vært en annen, men det er rene spekulasjoner. I den gitte situasjon ville det vært merkverdig å ikke skrive ledere om den muligens mest omtalte rettssaken i Drangedals historie.

(...)

Drangedalsposten avviser klagen. Det som er innklaget, er artikler som er skrevet under rettssaken og som er basert på opplysninger som framkom der. Retten anmodet ikke pressen om å unngå å referere fra bevisfremleggelsen, med altså det unntak som jeg refererer til om de unge vitnene.

Dekning av pågående rettsprosesser er en svært viktig oppgave for pressen. Den foreliggende klagen dreier seg da heller ikke om dekning eller ikke, men hvilke opplysninger som er gitt i de påklagede artiklene.»

Partene hadde ikke ytterligere kommentarer til saken og tilsvarsrunden ble avsluttet.

Drangedalsposten brøt god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at avisen publiserte rammende, personlige detaljer fra en rettssak, som ikke var nødvendig å ha med for å opplyse publikum hva saken dreide seg om.

Drangedalsposten publiserte nyhetsartikler om en mobbesak mot Drangedal kommune, som ble ankebehandlet i lagmannsretten.

Klager:

Cecilie Haugen saksøkte kommunen for skader som følge av mobbing på skolen. Hun klaget med samtykke fra sin mor. Klager mente Drangedalsposten gjenga detaljer fra hennes konfidensielle helsejournaler som ble fremlagt i retten. Dette er personsensitive opplysninger som har skapt en svært uheldig livssituasjon for henne selv og hennes familie, fremholdt klager. Videre mente klager at det er svært liten sammenheng mellom de omtalte hjemmeforholdene og skadene hun fikk som følge av mobbingen i skolen. Helsejournalene inneholdt informasjon retten skulle forholde seg til, ikke leserne av Drangedalsposten, anførte klager, som opplevde artiklene krenkende og stigmatiserende.

Mediet:

Drangedalsposten anførte at rettssaken ble ført for åpne dører, og at familiære forhold, ikke mobbing, ifølge kommunen var mulige årsaker til klagers helseproblemer. Derfor var familieforholdene viktig å omtale. Drangedalsposten viste også til at klager i intervjuer selv har fortalt om sine helseproblemer.

Avisen uttrykte stor forståelse for at klager og hennes mor opplevde det ubehagelig at det som ble lagt frem i retten ble omtalt i lokalavisen, men avviste at presseetiske normer ble brutt. Det må være stor frihet for pressen til å rapportere fra retten, i dette tilfellet også fra helsejournaler. Skal publikum ha tillit til rettssystemet, må publikum også få kjennskap til hva som skjer i retten. Ellers kan de ikke fremme kritikk og reise debatt om enkeltavgjørelser i domstolene, fremholdt avisen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) registrerer at klagers helse og familieforhold var sentrale temaer under rettssaken, og redaksjonen måtte kunne omtale en sak av offentlig interesse.

Ikke fritt frem

Selv om opplysninger blir fremlagt i åpen rett, betyr ikke det at mediene fritt kan publisere alt som fremlegges. Mediene må forholde seg til Vær Varsom-plakaten (VVP), som pålegger mediene å ta en rekke hensyn til de som blir omtalt. Blant annet skal mediene vise respekt for menneskers privatliv, og ikke fremheve personlig og private forhold når dette er saken uvedkommende jf. VVP 4.3.

Utvalget understreker at helseopplysninger i utgangspunktet er private. Den presseetiske vurderingen i dette tilfellet handler om hvilke opplysninger det var nødvendig å ha med for å belyse saken, veid opp mot belastningen omtalen kunne medføre for de omtalte. Det må foreligge et berettiget informasjonsbehov knyttet til opplysningene som publiseres.

Rammende detaljer

PFU forstår at klager og hennes mor mener publiseringen av opplysninger fra klagers pasientjournaler var krenkende. Utvalget reagerer på detaljnivået i artikkelen, både om klagers helseproblemer og familieforhold, og forhold som også inkluderte hennes mor. Drangedalsposten måtte kunne belyse de sentrale og relevante temaene i rettssaken, men skulle behandlet opplysningene som ble lagt frem med større varsomhet. De personlige detaljene var ikke avgjørende for å opplyse publikum om saken.

PFU registrerer at avisen påpeker at klager selv har fortalt om sine helseproblemer i forbindelse med omtale av mobbesaken mot kommunen, men kan ikke se at dette legitimerte detaljnivået i avisens dekning fra retten. Omtalen av klager med fullt navn var berettiget, siden hun har snakket om saken i flere intervjuer, jf. VVP 4.7, men den medførte også indirekte identifisering av hennes mor. Dette forsterket behovet for at de rammende detaljene skulle vært utelatt i avisens dekning.

Drangedalsposten har brutt god presseskikk på punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 21. juni 2023

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,

Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes