PFU-sak 23-075NN mot Nyss

Nyss brøt ikke god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at Nyss måtte kunne omtale en tiltale og dom etter paragraf 295, om «misbruk av overmaktforhold» som «overgrep».

Nyss omtalte våren 2023 en rettssak der en mannlig lærer ble dømt etter paragraf 295, for misbruk av overmaktforhold til en jente over 18 år. I én tittel sto det at mannen ble dømt for overgrep.

Klager:

Mor til den dømte mannen klagde med hans samtykke, spesielt på bruken av ordet «overgrep» i tittel. Hun påpekte at «overgrep» ikke er nevnt i paragrafen han ble dømt etter, og anførte at begrepsbruken har ført til at mange tror mannen er dømt for voldtekt, noe han ikke er. Klager mente omtalen også var unødvendig detaljert og identifiserende, og hun opplyste at omtalen har fått store konsekvenser og gjort det vanskelig for familien å fungere i lokalsamfunnet.

Mediet:

Nyss uttrykte forståelse for at dommen er vanskelig for familien, men mente å ha tatt hensyn og dekket saken nøkternt, balansert og uten identifiserende kjennetegn, i tråd med god presseskikk. Etter Nyss’ syn er det dekning for å bruke «overgrep» ved omtale av «misbruk av overmaktforhold». Nyss påpekte også at det i artikkelen kom fram at mannen ble dømt for misbruk av sin stilling, og at det ikke handlet om kynisk utnyttelse av kvinnen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er pressens oppgave å informere om det som skjer i samfunnet, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Nyss måtte derfor kunne omtale både tiltalen og dommen.

Utvalget har samtidig forståelse for at denne typen saker i seg selv er krevende for involverte og deres nærmeste, og at omtalen kan oppleves som en tilleggsbelastning. Mediene skal derfor være varsomme og tenke nøye gjennom hva som formidles, og hvordan.

Anonymisert og balansert

Utvalget minner om at det alltid vil være noen som vil kunne gjenkjenne hvem som er omtalt, dersom de fra før har kjennskap til saken. Slik utvalget ser det, har Nyss ikke formidlet opplysninger som bidrar til å identifisere omtalte for en videre krets. Utvalget kan heller ikke se at Nyss har formidlet spesielt nærgående detaljer fra rettssaken. Etter utvalgets mening har avisen tatt hensyn, jf. VVP 4.6. PFU merker seg også at avisen har fått frem begge parters syn, og utvalget anser omtalen som tilstrekkelig balansert, jf. VVP 3.2. Utvalget kan heller ikke se at avisen har forhåndsdømt klager, jf. VVP 4.5. Det går tydelig frem av omtalen når det er snakk om tiltalen, og når det er snakk om dommen.

Titler skal ha dekning

Slik utvalget ser det, er det mest sentrale spørsmålet her er om det var presseetisk akseptabelt å bruke ordet «overgrep» når saken handlet om «misbruk av overmaktforhold».

Utvalget viser til at «overgrep» er et ord som kan vise til mye, og at det ikke er ensbetydende med voldtekt. Selv om begrepet ikke er direkte nevnt i paragrafen mannen ble dømt etter, er det benyttet i kommentarer til loven.

I henhold til VVP 4.4, skal titler ikke gå lenger enn det er dekning for i stoffet. I dette tilfellet ser utvalget at tittelen kunne vært mer presis, men legger vekt på at det går frem av omtalen hva «overgrep» viser til; det handler om at læreren skal ha misbrukt sin stilling for å oppnå seksuell omgang. Det blir også opplyst at det ikke skal være snakk om noen kynisk utnytting, press eller tvang. Utvalget kan ikke se at det er påpekt feil i selve omtalen, og mener Nyss har tilstrekkelig dekning for tittelen. For øvrig minner utvalget også om at mediene må kunne forenkle og spisse i titler og presentasjon, så lenge dette ikke går på bekostning av etterretteligheten i fremstillingen.

Nyss har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2023

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys

Klage med samtykke. Parallell klage mot Sunnmørsposten (076/23) og NRK (077/23) – sistnevnte ble løst i minnelighet.