PFU-sak 23-090AAdvokat Per Martin Borg på vegne av klient mot Østlendingen

Klager er advokat Per Martin Borg på vegne av den omtalte kvinnelige læreren. Hun ble anmeldt for misbruk av overmaktsforhold mot en elev 10.05.2022, hvorpå saken ble etterforsket og henlagt som «intet straffbart forhold anses bevist» 07.08.2022. Klager anfører at saken ikke er senere gjenopptatt.

Klager anfører at på bakgrunn av «rykter om at hun angivelig skulle ha påvirket elevens forklaring», ble hun etterforsket for motarbeiding av rettsvesenet i mars 2023. Dette ble også henlagt.

Politiet er mao. overbevist om at det ikke har skjedd noe straffbart. Klager peker på at Østlendingen på tross av dette i oppslagene uriktig gir uttrykk for at læreren har vært under etterforskning for seksuelle overgrep i 2023, og at etterforskingen av den første saken var gjenopptatt. Klager anfører at politiet så seg nødt til å sende ut to pressemeldinger om at saken ikke var gjenopptatt, slik det ble gjengitt i avisas artikler.

Klager anfører at læreren ba Østlendingen om å stille gutten spørsmål om guttens kontakt med varsleren, som hadde en relasjon til hennes eksmann. Dette fordi gutten endret forklaring fra første avhør til det neste. Disse opplysningene fulgte ikke Østlendingen opp, ifølge klager.

Det er én ungdomsskole i Elverum, og klager anfører at læreren ble godt kjent og identifisert gjennom avisens mange oppslag. Hun opplevde at hun av avisa ble hengt ut i lokalsamfunnet som en seksualovergriper. Klager anfører at det etterlatte inntrykket er at læreren har hatt et upassende og seksualisert forhold til en elev. Klager anfører at avisa har gjengitt en usann historie, og utvist manglende kildekritikk.

Klager anfører at varslerne hadde motiv for å skade henne, og gjorde dette klart for avisa «off record» slik at Østlendingen kunne utøve nødvendig kildekritikk og avdekke «bakgrunnen for ryktekampanjen». Her peker klager på et bittert samlivsbrudd som bakgrunn.

Politiet måtte ifølge klager gå til det uvanlige skritt å sende ut to pressemeldinger for å presisere, og at de «kan vanskelig leses som noe annet enn en korreks til Østlendingens omtale av saken». I pressemeldingen heter det at de gjør dette «for å sikre en balansert omtale i media av straffesaker og for å korrigere uriktigheter og usanne rykter m.v.»

I den første påklagede artikkelen anfører klager at avisa viderebringer uriktige opplysninger når de skriver at den ansatte skal ha invitert eleven hjem. Klager slår fast at eleven ikke har vært invitert hjem til henne. Det anføres også at påstanden om utveksling av seksualisert innhold er feil. Klager er sikker på at den seksualiserte meldingen er sendt til en annen mann, noe politiet også skrev i sin pressemelding 31.03.2023. Begge disse feilene anføres som brudd på VVP 3.2 om opplysningskontroll og kildekritikk, samt at det er i strid med 4.5 om forhåndsdømming.

I tillegg skrev Østlendingen at politiet hadde gjenåpnet saken, noe som ikke stemmer, ifølge klager. Dette er også kommentert i politiets første pressemelding 28.03.2023, hvor politiet skriver: «Det er ingen pågående etterforskning om seksuallovbrudd. Den tidligere henlagte saken er ikke tatt opp igjen, da det ikke foreligger objektive holdepunkter for at noe seksuallovbrudd har skjedd.»

Klager anfører at tittelen på hovedoppslaget i papirutgaven derfor er graverende: «Politiet etterforsker forholdet». Avisa skrev også at «den upassende oppførselen fra den kvinnelige ansatte» mot den aktuelle eleven startet høsten 2018. Klager reagerer på at avisa konstaterer at det har vært en upassende oppførsel. Det anføres også at under overskriften «Politiet er på saken – igjen» så siteres krimsjefen på at saken er tatt opp igjen, noe politiet avkreftet overfor klager.

I artikkelen «Rykteflom og bekymring (26.03.2023) feilinformerer Østlendingen på nytt ved å skrive at «Politiet har også fattet ny interesse og etterforsker nå saken». Dette var ikke riktig, da saken var henlagt og ikke gjenopptatt, anfører klager.

Når avisa konstaterer «upassende oppførsel», er det et brudd på saklighet og omtanke, jf. VVP 4.1, anfører klager.

Klager opplyser at hun i tre av artiklene ikke var kjent med at de skulle publiseres, noe som ifølge klager kan være brudd på VVP 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse, samt VVP 4.15 om tilsvarsrett. Etter artikkel en og to, ba hun om å bli sitert på følgende: «Beskyldningene mot meg er rett og slett ikke sanne. Jeg ønsker ikke å bidra til mer medieoppmerksomhet i denne saken, da den utgjør en voldsom belastning på meg.»

Sitatet ble omredigert og satt inn midt i en artikkel («Holdt barna hjemme fra skolen») og som svarer på et spørsmål som ikke ble stilt, anfører klager. Tilsvaret skulle vært presentert ordrett og som en kommentar avslutningsvis i artikkelen, ikke bakt inn som et svar på et spørsmål, skriver klager.

Klager anfører at det er direkte usanne opplysninger i lederartikkelen som er påklaget, der avisa skriver: «Trengereid orienterte, ifølge politiet, om at det var framkommet en rekke påstander ved ungdomsskolen om seksuelle overgrep. Politiet startet etterforskning.»

Østlendingen gjentok på lederplass påstanden om at læreren var under politietterforskning for seksuelle overgrep, noe som var klart tilbakevist av politiet selv. Dette er ifølge klager forstemmende og alvorlig.

Klager retter kritikk mot avisa for «Jeg blir ikke trodd», der gutten forteller sin historie. Klager ga avisa «off record»-opplysninger som handlet om forholdet mellom varslerne og gutten, der klager blant annet oppfordret avisa til å ettergå hvilken rolle varslerne hadde i kontakten med gutten og politiet. Klager mener avisa vegret seg for å undersøke sannhetsgehalten i de belastende historiene, og at det er et klart brudd på kravet om kildekritikk og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2.

Klager skriver: «Denne saken har medført at en ung kvinnelig lærer har blitt stemplet først som en seksualovergriper, deretter som en som har innledet et slags kjærlighetsforhold til en av elevene sine. […] Østlendingen har i denne artikkelserien blitt benyttet som en megafon for ryktespredning i lokalsamfunnet. Østlendingen har sitert politiet feil. Det er særlig alvorlig at Østlendingen har presentert en avsluttet straffesak som en pågående etterforskning, en dog på førstesiden av papiravisa den 28. mars, og gjentar dessuten dette så sent som i sin lederartikkel 1. mai i år. Dette etter at politiet over en måned i forveien selv har avvist slik etterforskning.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Østlendingen avviser brudd på god presseskikk og mener de journalistisk, etisk og publisistisk har utført sitt samfunnsoppdrag på en uavhengig og forbilledlig måte. Avisa legger ved upublisert materiale som ifølge redaksjonen dokumenterer meldinger mellom lærer og elev, og anfører at også politiet konkluderer med at meldingen er mellom disse to.

Avisa anfører at de aldri har behandlet varslersaken som en sak om et straffbart seksuelt forhold, men som nettopp en varslersak. Det vises til at seks eller sju lærere varslet ledelsen ved ungdomsskolen, kommuneledelsen og Statsforvalteren om det de mente var upassende forhold mellom en elev og en lærer.

Dekningen baserte seg også på omfattende meldingsutvekslinger mellom de to. I kommunikasjonen inviteres han til den handlingen han beskriver skal ha skjedd; at eleven og læreren ligger i samme seng.

En årsak til at avisa valgte å ta tak i saken, var at gutten som 15-åring var i et skoletiltak for elever med spesielt behov for oppfølging, anfører Østlendingen. Her hadde kvinnen ansvar for å følge ham opp.

Østlendingen anfører at de i starten av februar 2023 registrerte en rekke skriftlige varsler i kommunens postliste, med skriftlige varsler fra ansatte ved Elverum ungdomsskole. Basert på samtaler med kilder, varslene og digital kommunikasjon mellom lærer og elev, valgte avisa å publisere første artikkel 24. februar. Redaksjonen skriver at kommunaldirektør Kristian Trengereid kontaktet politiet for å fortelle at det gikk rykter om at en lærer hadde begått seksuelle overgrep mot en elev. Kilden til dette er politiet. Østlendingen skriver: «Politiet startet innledende undersøkelser og etterforskning. Først en måned senere publiserte Østlendingen sin første sak. I artikkelen ble ikke ordene seksuelle overgrep eller seksuelt straffbare forhold, eller påstander om det, publisert.»

Avisa anfører at første gang deres lesere ble presentert for noe rundt eventuelt seksuelt straffbare forhold, vara da politiet henla saken og kom med sin pressemelding.

Redaksjonen anfører at eventuelt straffbare forhold har vært underordnet i deres dekning, og peker på at politiet i starten ikke ga detaljerte opplysninger om hva som ble etterforsket. For avisas del handlet saken om en tilsynelatende upassende og uvanlig relasjon mellom læreren og hennes 15-årige elev.

Østlendingen anfører at det er oppsiktsvekkende at klagers advokat hevder å ha fått bekreftet at politiet er feilsitert. Politiet har aldri meddelt avisa at krimsjef Roger Næss eller noen andre, er feilsitert: «I et møte med politijurists Henning Klauseie og Roger Næss mandag 22. mai stilte redaktør Tom Haakenstad spørsmål, og oppfølgingsspørsmål, om det har blitt feilsitert i Østlendingen i dekningen av denne saken. Svaret fra begge var et ubetinget nei.»

Avisa anfører at de ikke på noe vis har lagt skjul på politiets konklusjoner, og tydelig beskrev at det ikke var noe som tyder på at det har foregått seksuelle overgrep, da politiet henla saken 31. mars.

Redaksjonen skriver at de var klar over at det var kvinnens eks-samboer og hans advokat som anmeldte saken i mai 2022. Østlendingen har også visst at lærerens svoger var lærer på skolen, og den første som varslet om saken. Avisa anfører at dette ble grundig behandlet journalistisk, med direkte kontakt med varslerne, der de undersøkte motivene bak. Dette endret ikke beslutningen om publisering. Læreren selv har ikke ønsket å snakke om påstandene.

Avisa begrunner det med etiske vurderinger å ikke omtale familiekonflikten, fordi det ville bidra til å identifisere eleven, lærer, eks-samboer og ikke minst deres tre barn. Av samme grunn har avisa ikke omtalt den formelle tilknytningen mellom lærer og elev.

Østlendingen skriver at de sitter på meldingsutvekslinger og bilder som underbygger elevens historie (vedlegg til tilsvar). Avisa noterer seg at politiet ikke har lagret digitale bevis, og opererer med ulik ordlyd i forhold til den opprinnelige anmeldelsen: «Ved en anledning heter det at politiet mottok «en anmeldelse om at en lærer skulle ha begått seksuallovbrudd mot en elev ved ungdomsskolen», ved en annen anledning eter det at «lærerens tidligere samboer anmeldte det han oppfattet som et «upassende forhold» mellom lærer og elev».»

Avisa ber PFU spesielt merke seg at politiet aldri har avkreftet at meldingene avisa henviser til i vedleggene ikke er mellom N.N. og eleven. De har konkludert med at det ikke er straffbare forhold, som er deres jobb å etterforske.

Redaksjonen anfører at kvinnen verken har ønsket å bli intervjuet eller snakke underhånden om påstandene om «drittpakke». Avisa opplyser at de av etiske årsaker ikke har ønsket å publisere meldingene, som den mener dokumenterer at det ikke handler om en «drittpakke». Læreren har ifølge avisa gjentatte ganger vært klar på at hun ikke vil bruke sin tilsvarsrett. Avisa viser til vedlagt kommunikasjon som viser at den ønsket å ivareta hennes syn og interesser i saken.

Østlendingen er enig med klager og politiet om at en melding ikke er mellom læreren og eleven, men dokumenterer i vedlegg hvorfor kommunikasjonen ellers er mellom lærer og elev. Avisa anfører at også politiet er av samme mening.

Avisa skriver: «Vi er enige med politiet, klager og elev om at det uthevede sitatet fra pressemeldingen handler om seksualiserte meldinger med en annen mann. Østlendingen fastslår ikke i artikkel at læreren har invitert eleven hjem, men mener at han har vært der. Årsaken til at vi ikke presiserte kilder i artikkelen handler om kildebeskyttelse og identifisering.»

Redaksjonen anfører at politiet tok opp igjen «saken», men på publiseringstidspunktet (påklaget artikkel 1) visste avisa ikke årsaken. Faktum var likevel at saken ble gjenopptatt, anfører avisa.

Klager mener kvinnen ikke har fått tilsvar til saken, men det stemmer ikke ifølge avisa. Redaksjonen anfører at hun ble oppringt fire ganger og advokaten én gang, og legger ved dokumentasjon i vedlegg. De svarte ikke på henvendelsene, men kvinnen sendte en tekstmelding to og en halv time senere, som ifølge avisa er gjengitt i artikkel på korrekt måte.

Avisa anfører at da saken ble gjenopptatt, var det tydelig i deres omtale at dette ikke handlet om etterforskning av seksuelle lovbrudd.

Østlendingen anfører at lederartikkelen ikke handler om politiets etterforskning: «At politiet startet etterforskning på bakgrunn av kommunens initiativ er ikke usant, og heller ikke hvorfor de gjorde det. Men lederen kunne presisert at de ikke hadde etterforsket seksuelle lovbrudd. Men det er ikke uetisk eller brudd på VVP, kun upresist.»

Avisa skriver at politiet aldri har slått fast at det ikke foreligger noen seksualisert meldingsutveksling, men de har slått fast at det ikke er funnet straffbare forhold. Redaksjonen påpeker at det er sju varslere som tror på guttens historie, og mener de har full dekning for «meldinger med tilsynelatende seksuelt innhold» og «upassende forhold».

Redaksjonen anfører at de har tatt hensyn til guttens sårbarhet, og velger å stille spørsmål ved om alle han har vært i kontakt med har tatt det samme hensynet. «Svaret er kjernen i denne saken», skriver avisa: «Eleven hadde ikke foreldre han bodde hos, foresatte som kunne støtte og backe opp. Vi har selvsagt vurdert å publisere at elven var elev ved «Oasen» [skjermet undervisning utenfor klasserom, sekr.anm.] og at N.N. hadde et spesielt etisk ansvar for ivaretakelse av et utsatt barn. Men vi mener at denne vesentlige opplysningen i saken kan være identifiserende.»

Østlendingen skriver at deres publisering, med solid dokumentasjon, ikke gir PFU grunnlag for å felle mediehuset på noe punkt i VVP.

Klager anfører at Østlendingen forsøker å tilsløre at de gjentatte ganger uriktig har angitt at læreren er under politietterforskning som er «gjenopptatt». Klager skriver også at gutten kun var fornærmet i saken som ble henlagt i august 2022. Omtalen fikk konsekvenser for kvinnen, ved at foreldre mente hun «burde permitteres i det politietterforskningen ble gjenopptatt», og at ekssamboer brukte saken for å komme i posisjon til å få full omsorg over barna.

Klager skriver at avisa burde kommet med en tydelig beklagelse når de i lederartikkelen skrev at det var framkommet en rekke påstander om seksuelle overgrep.

Klager viser til kommunikasjon med politiet, der det går fram at guttens meldinger med kvinnen ikke inneholdt noe om sex. Heller ikke i nye avhør kom det fram noe som politiet anså som straffbart, anfører klager. Politiet opplyser til klager at saken om påståtte seksuallovbrudd aldri har vært gjenopptatt til etterforskning etter at den ble henlagt, selv om Østlendingen i sin lederartikkel 1. mai 2023, feilaktig ga uttrykk for det motsatte. Klager avviser at avisa har dekning for påstanden om «omfattende utvekslinger med tilsynelatende seksualisert innhold».

Det etterlatte inntrykket er at kvinnen er en seksualovergriper, noe klager karakteriserer som grovt.

Klager anfører at en beklagelse til politiet først kom på trykk etter at politiet meldte avisa inn for PFU [klage løst i minnelig ordning, sekr.anm.]. Klager skriver at avisa fjernet all kritikk mot Østlendingen i omtalen 8. og 11. mai, og heller ikke omtalte noe om ekssamboerens eller ekssvogerens rolle i saken.

Klager anfører brudd på VVP 4.13 fordi avisa skulle ha beklaget at tidligere artikler ga inntrykk av fornyet etterforskning av mistanke om seksuallovbrudd.

Når avisa har stilt politiet spørsmål etter at artiklene ble publisert, bekrefter dette ifølge klager at redaksjonen ikke har utført tilstrekkelig opplysningskontroll før publisering. Klager siterer fra brev fra politiet til avisa: «Den samlede etterforsking har vist at mange av de avhørte har bygd sine antagelser på et manglende faktisk grunnlag. De fleste oppgir å ha mottatt opplysninger fra en person som tidligere hadde en relasjon til læreren. Avhørene viser også at flere har en faktisk feiloppfatning om det reelle innholdet i meldinger mellom elev og lærer. Flere meldinger mellom lærer og en annen voksen person er feilaktig påstått å være mellom elev og lærer.»

Klager skriver at redaktøren mener hevnmotiv åpenbart kan ligge til grunn, men påpeker at dette overhodet ikke er nevnt i artiklene per 12. juni 2023.

Østlendingen anfører at etterforskningen ble gjenopptatt, og at det er basert på politiet som kilde, som ble sitert ordrett og korrekt, også ifølge politiet. Etter henleggelsen, kom opplysningen om at det ikke handlet om et seksuelt straffbart forhold, noe avisa aldri har påstått.

Avisa legger til at de ikke omtalte familiekonflikten av hensyn til privatlivets fred og av hensyn til identifisering.

Østlendingen skriver at de kunne presisert i lederartikkelen at det ble gjort innledende undersøkelser i stedet for etterforskning angående påstandene om seksuelle overgrep. Avisa peker samtidig på at det i lederen også sto at politiet henla straffesaken, og konkluderte tydelig med at ingen straffbare forhold hadde skjedd.

Redaksjonen viser til at PFU-klagen fra politiet er løst i minnelig ordning, og at PFU dersom de legger vekt på en klagesak fra èn part, åpner for en praksis som uthuler prinsippet om å søke MO.

Østlendingen anfører at politiets svar den 8. og 11. mai var gjennomlest og godkjent av politiet.

Læreren inviterte til å ligge i samme seng, slik eleven ønsket, skriver avisa og viser til vedlegg. Avisa skriver også at de digitale bevisene viser at han har vært hjemme hos henne. Likevel avviser redaksjonen at de noen gang har fremstilt læreren som en seksualovergriper.

Avisa skriver at klager ikke har ønsket å møte Østlendingen for å svare på spørsmål, verken i intervju eller «underhånden».

Østlendingen skriver: «Vi mener historien eleven forteller, og som sju varslere og en rekke lærere tror på, er særdeles troverdig. Ikke minst på bakgrunn av de digitale bevisene for den omfattende kontakten vi har dokumentert i tilsvaret, baserer seg på. Disse bevisene blir ikke svart ut av klager […].» Den da 15 år gamle elevens historie underbygges ifølge avisa av digitale, beviselige spor, og han er ifølge avisa tydelig på at han ikke er utsatt for straffbare forhold av læreren.