PFU-sak 23-098Cato Nordahl mot Østlands-Posten

SAMMENDRAG:

Østlands-Posten publiserte i desember 2022 en artikkel om at et medlem av kontrollutvalget i Larvik kommune ble beskyldt for å bruke ei vaktbu ved ei småbåthavn som hytte. I februar 2023 publiserte avisa en artikkel om at lokalpolitikeren var renvasket etter beskyldningene, hvor han hevder seg trakassert. I en tredje artikkel skriver avisa om at tannlege Cato Nordahl blir beskyldt for trakassering.

Påklagede artikler:

• «Gjert Gjertsen beskyldt for å bruke vaktbua som hytte – igjen: - Forklaring kommer» (29.12.22)

• «- Trakassering av aller verste sort» (21.02.23)

• «Beskyldt for trakassering og personforfølgelse: - Jeg er en varsler» (28.02.23)

KLAGEN:

Klager er Cato Nordahl, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3 om premisser. Forut for artikkelen publisert 26. og 29. desember 2022 var han ifølge klagen tydelig på at han ikke ønsket å bli gjengitt under fullt navn. Likevel gjorde Østlands-Posten dette, og skrev «men han ønsker ikke å gjengis offentlig». Klager anfører at journalisten aldri gjorde det klart at avisen skulle offentliggjøre navnet og skriver: «Jeg ønsket å være anonym varsler, for jeg visste at det ville bli svært belastende å bli navngitt og identifisert som varsler av Gjert Gjertsen.»

Klager anfører også brudd på mulighet for samtidig imøtegåelse, og peker på tittelen publisert 20. og 21. februar 2023: «- Trakassering av verste sort». Her får Gjertsen ifølge klager påstå at Nordahl driver personforfølgelse og trakassering av verste sort, og at han vurderte å anmelde klager til politiet. I artikkelen lenkes det til artikkelen fra desember, gjorde det lett å identifisere klager. Alle i Larvik forsto da hvem det var snakk om og klager anfører at avisen med det beskyldte ham for lovbrudd uten at han fikk ta til motverge.

Som allerede navngitt og identifisert som den som hadde varslet på Gjertsen, hadde klager ønsket å få forsvare seg, noe han ikke fikk mulighet til.

Klager anfører også brudd på premissene (VVP 3.3) i publisering fra 25. og 28. februar 2023. Forut for publiseringene hadde klagers venn gitt informasjon til Østlands-Postens journalist, der det ifølge klager handlet om å viderebringe informasjon som Gjertsen skal ha ytret om klager. Dette var meldinger Gjertsen skal ha sendt klager, av vesentlig betydning for klager. Premisset var at tekstmeldingene det var snakk om, skulle publiseres. Ifølge klager sa journalisten ja til dette og en intervjuavtale ble gjort: «Verken Sandnes [venn] eller jeg var i tvil om at Wannebo [journalisten] under møtet på ny forstod og aksepterte at mitt premiss for å stille opp, var at Gjertsens melding […] skulle publiseres.»

Ifølge klager protesterte aldri journalisten på dette, og derfor ble det ansett som en bindende avtale, som avisen brøt.

Klager anfører også brudd på VVP 3.2 fordi avisen unnlot å ta med avgjørende opplysninger i sin artikkel 25. og 28. februar 2023. Klager peker på at Gjertsen var leder for kontrollutvalget i Larvik kommune da han sendte de omtalte tekstmeldingene til ham, og skriver: «At en så sentral politiker, som på det aktuelle tidspunktet attpåtil var leder for kommunens kontrollutvalg, sender slike meldinger til en innbygger i Larvik, er en viktig opplysning i denne saken.»

Klager anfører at mens han «ble hengt ut i over tre avissider i papiravisen 29.02.23, pluss på førstesiden med navn og bilde», ble ingen av Gjertsens meldinger nevnt. Ti av klagers meldinger og kommentarer ble ordrett gjengitt. Klager anfører at en helt vesentlig og avgjørende faktaopplysning manglet, og det ble en stor og urimelig ubalanse i artikkelen.

Politikeren ble sitert på at «- Det er fastslått at ytringer som det Cato Nordahl driver med har en strafferamme på inntil tre års fengsel. Man må få stanset disse nettrollene, sier Gjertsen.» Disse påstandene ble aldri forelagt klager, og er i tillegg til brudd på VVP 4.14 om imøtegåelse et brudd på 3.2 om faktakontroll, fordi påstanden om strafferamme ikke stemmer, anfører klager.

Klager anfører brudd på VVP 4.17 om moderering av leserkommentarer. I kommentarfeltet ble det skrevet at «I strenge fengselshierarkier plasseres angivere og pedofile på bunn, under ranere og mordere.» Klager anfører at han her sidestilles med pedofile, og peker på at Østlands-Posten ikke fjernet kommentaren selv om redaktøren ble gjort oppmerksom på leserkommentaren.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Østlands-Posten (ØP) anfører at den første artikkelen bygger på kommunale sakspapirer om klage mot grunneieren og lokalpolitikeren Gjertsen. Der går det fram at klager står bak, og avisa tok kontakt med Nordahl for intervju. Avisa anfører at den andre artikkelen (20.02.23) er en selvstendig sak som «verken springer ut at eller som har noen direkte forbindelse med saken vi publiserte i desember». ØP skriver at varsleren eller varslerne var anonymisert.

Den tredje artikkelen, publisert 25.02.23, bygger ifølge ØP på at bloggeren Arne Sandnes tok kontakt og gjorde oppmerksom på at Cato Nordahl var den omtalte varsleren, og at han ønsket å stå fram som varsler og gi sitt tilsvar til saken.

Østlands-Posten anfører at klagen i betydelig grad handler om hva avisa ikke har publisert, og peker på at han blir å betrakte som en person som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet, jf. VVP 2.1. ØP vil at deres etterlevelse skal forstås i dette lyset.

Redaksjonen avviser å ha brutt premisser og VVP 3.3. Den tok kontakt med Nordahl slik at han skulle få komme med kommentarer dersom han ønsket det. Nordahl kom med en rekke opplysninger og påstander, men gjorde det klart at han ikke ønsket å bli navngitt. ØP anfører at han kun ble gjengitt på opplysningene som sto i offentlige dokumenter, og er ikke enige i at de har brutt premisset.

Avisa anfører at de ikke så noen grunn til å anonymisere, og viser til at hvem som helst kan få innsyn i offentlige sakspapirer. Avisa mente dessuten at det ikke var noe galt ved varselet som de gjenga, og peker på at klager selv har søkt offentlighetens lys etter å ha kontaktet avisa, politikere og vært aktiv i kommentarfeltet.

Til påstanden om at det skulle vært gitt samtidig imøtegåelse i «- Trakassering av aller verste sort»-artikkelen, anfører avisa at Gjertsens uttalelser ikke er rettet mot noen navngitt person. ØP skriver at Gjertsen ikke ville opplyse navnet på personen til dem, og at navnet var sladdet i dokumentene de fikk innsyn i. Avisa skriver: «Journalisten forholdt seg til den informasjonen som forelå på daværende tidspunkt og handlet i god tro, uten å spekulere eller trekke slutninger.»

ØP skriver: «I ettertid kan det diskuteres om hvorvidt ØP burde ha forstått at dette trolig dreide seg om Nordahl, og burde ha kontaktet ham for å søke bekreftelse på om det var han som var anonym varsler til kommunen for deretter å kunne gi ham mulighet til samtidig imøtegåelse. Det kan i ettertid også diskuteres om ØP skulle ha droppet beskyldningene som blir publisert i saken, selv om det ikke ble rettet mot noen navngitt eller direkte identifiserbar person. ØP har overfor Nordahl sagt seg villig til å beklage at vi ikke forsto hvem varsleren var da artikkelen ble publisert. Men vi kan vanskelig se at vi ikke skulle ha publisert saken før vi fikk gjort undersøkelser om hvem varsleren var og fikk kontakt med denne for samtidig imøtegåelse. Vi mener at vår publisering var berettiget og at vi dermed ikke har brutt VVP 4.14 i denne saken.»

Avisa avviser brudd på VVP 3.3 i artikkel tre som er påklaget («- Jeg er en varsler»), og skriver: «Det eneste vår journalist gjør her, er å si ja til et møte og få Nordahls side av saken, samt se sms-utvekslingen Nordahl viser til. ØP avviser på det sterkeste at dette var et premiss for intervjuet, og vi inngår heller aldri avtaler eller går med på premisser hvor vi blir bundet til hva vi må publisere.»

ØP erkjenner at Nordahl ønsket at de publiserte materialet han satt på, men avviser at det var enighet om at dette var et premiss for intervjuet. Derimot var det viktig for avisa å slippe Nordahl til for å svare på kritikken om trakassering.

Her var det ord mot ord, og ØP anfører at de støttet seg på VVP 2.1 og praksisen med at kilder ikke kan trekke sitater eller intervju så lenge premissene for saken ikke er brutt. ØP anfører at de er bevisste på at journalistikken ikke skal styres av utenforstående.

Østlands-Posten skriver: «Vi valgte å ikke publisere sms-utvekslingen mellom Gjertsen og Nordahl i sin helhet. Årsaken til dette er at Nordahl over tid og til en rekke personer og instanser har sendt meldinger med kraftig innhold og en klar agenda, mens Gjertsen ikke har en historikk på dette utover disputten med Nordahl. I ettertid så ser vi at vi kunne tatt med noen av sms-ene fra Gjertsen og latt ham kommentere dette uten at det hadde endret vår sak i stor grad, men etter vårt syn så er hovedinnholdet i saken at Nordahl skal få svare på kritikken han blir møtt med.»

Redaksjonen anfører at det etter deres syn er to beskyldninger som utløser samtidig imøtegåelse, at klager beskyldes for trakassering, og for å være et nettroll. Avisa anfører at han får besvare begge beskyldningene, og viser til at når man får lese at Nordahl bestrider at han driver med trakassering, så er det et direkte svar på Gjertsens beskyldninger.

Avisa innrømmer at de skulle tatt større forbehold, at de skulle skrevet at Gjertsen «hevdet dette» i stedet for «sier», samt at det er en faktafeil at strafferammen er på to år og ikke tre år. Avisa anfører at de har endret fra «sier» til «hevder» i etterkant, samt at omfanget av strafferammen burde vært korrigert.

ØP anfører at feilen etter deres syn ikke et stor nok til at VVP 3.2 er brutt, og peker på at de har korrigert dette etter at PFU-klagen kom, både på nett og papir.

Når det gjelder nett-kommentaren avviser ØP brudd på VVP 4.17, fordi de mener innlegget ikke er sjikanerende mot Nordahl. Redaksjonen mener at leseren ikke peker mot at Nordahl er like ille som pedofile.

Klager anfører at ØP ikke har dokumentert at alle opplysningene om ham i artikkelen fra desember 2022 forekom i offentlige dokumenter. I artikkelen står det at «Cato Nordahl som tidligere tipset kommunen om saken, har også oppfordret avisa til å undersøke bruken av vaktbua nærmere». Dette står ikke i noen dokumenter, påpeker klager.

Klager anfører at han må anses som varsler, og at han har ønsket å varsle anonymt. Likevel skrev ØP: «Når vi ringer Nordahl prater han gjerne, men han ønsker ikke å gjengis offentlig.»

Klager anfører at det ikke legitimerer identifisering, at det er mulig å finne ut hvem som har varslet i kommunale saksdokumenter. Det kan vel ikke være medias oppgave å «blåse» varslere, spør klager.

I tillegg peker klager på at avisen navnga ham i bildeteksten i desember-artikkelen, og skriver: «I ØPs klagetilsvar argumenterer avisen først for at det var OK i artikkel 26./29.12.22 å identifisere meg som varsler på Gjertsen fordi den fant navnet mitt i offentlige dokumenter. Men når ØP publiserte artikkel 20./21.02.23, skjønner avisen ifølge klagetilsvaret ikke lenger at det er meg Gjertsen snakker om når den siterer ham […]».

Klager fastholder at både han og Arne Sandnes var tydelige overfor journalisten på at forutsetningen for at han lot seg intervjue, var det som klager mente var Gjertsens mest trakasserende SMS-melding til klager, skulle publiseres. Klager peker på at det er journalistens ansvar å gjøre premissene klare, slik VVP 3.3 er formulert.

Klager skriver at Gjertsen fikk komme med påstand om lovstridig trakassering fra klagers side, og påstand om at det «er fastslått» at klagers meldinger til ham var straffbare med en ramme på tre år. Dette kan bare oppfattes som påstand om lovbrudd, og klager anfører at ØP aldri forela ham Gjertsens påstand.

Klager fastholder at 3.2 er brutt fordi avisen publiserte ti av klagers meldinger ordrett, mens de unnlot å skrive om hans meldinger mot klager. Klager anfører at de omtalte meldingene ikke er av en karakter som omfattes av straffeloven i det hele tatt, og at det kun er Gjertsen som kilde som påstår dette.

ØP har et ansvar for å kontrollere at det kildene påstår er korrekt, særlig når det gjelder påstander om brudd på straffeloven. ØP unnlot å gjøre dette, og handlet i strid med kravet om opplysningskontroll, jf. VVP 3.2.

Østlands-Posten fastholder at de ikke så noen grunn til å anonymisere klager, og at de i tillegg skrev at han hadde kontaktet avisa om vaktbua, anså den som uproblematisk. Avisa skriver: «Hadde vi vist til at Nordahl hadde gjort noe ulovlig, ville saken stilt seg annerledes. Vi kan ikke se at 3.4 og kildevern er relevant i denne saken.»

Redaksjonen anfører at det var to måneder mellom første og andre artikkel, og det «er ingenting som tilsier at Nordahl er den som har trakassert Gjertsen». Slik redaksjonen ser det, er ikke klager identifisert i artikkelen, og anfører at de ga ham tilsvar så raskt de ble kjent med at han var den omtalte.

Avisa anfører at de kan legge fram lydlogg som viser at første sitatsjekk ble godkjent. ØP anfører at det er viktig for dem å ha full råderett over hva de bestemmer seg for å publisere og ikke.

Østlands-Posten avviser også innholdet i denne påstanden: «ØP har et ansvar for å kontrollere at det kildene påstår er korrekt, særlig når det gjelder påstander om brudd på straffeloven. ØP unnlot å undersøke om Gjertsens påstand var korrekt, jfr. Vær Varsom-plakaten 3.2.». Avisa skriver: «Det vil innebære at vi alltid må vente på en rettskraftig dom hvis noen fremmer påstander om ulovligheter, noe som vil sette en stopper for mange kritiske saker.»

PFUs uttalelse:

Østlands-Posten brøt god presseskikk

En kommunepolitiker fikk anklage en varsler for trakassering, uten at omtalte fikk svare på påstandene i samme artikkel. Dette var brudd på god presseskikk, ifølge Pressens Faglige Utvalg, som samtidig uttalte at varsleren måtte tåle å bli navngitt.

Østlands-Posten publiserte tre artikler om at et medlem av kontrollutvalget i Larvik kommune ble beskyldt for å bruke ei vaktbu ved ei småbåthavn som hytte. Klager, Cato Nordahl, ble navngitt som varsler. Politikeren ble renvasket for beskyldningene, og hevdet seg trakassert.

Klager:

Cato Nordahl anførte brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3 om å klargjøre premisser i kontakten med kilder. Klager mente han var tydelig på at han ikke ønsket å bli navngitt i den første artikkelen, noe Østlands-Posten ikke tok til følge. Klager anførte også brudd på VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse, i artikkelen der politikeren hevdet seg trakassert. Her mente klager han ble indirekte identifisert, og ikke fikk anledning til å forsvare seg mot anklager om personforfølgelse og trakassering. Klager anførte også brudd på VVP 3.2, om kildebredde, fordi avisa i en av artiklene unnlot å ta med avgjørende opplysninger i meldinger som politikeren skal ha sendt til klager.

Mediet:

Østlands-Posten (ØP) erkjente at klager gjorde det klart at han ikke ønsket å bli navngitt, men anførte at avisa derfor kun gjenga opplysninger fra klager som sto i offentlige dokumenter. Avisa så ingen grunn til å anonymisere klager, og viste til at hvem som helst kan få innsyn i offentlige sakspapirer. Redaksjonen erkjente at det kan diskuteres om politikerens påstander om trakassering burde utløst samtidig imøtegåelse, men pekte på at uttalelsene i artikkelen ikke var rettet mot en navngitt person. ØP anførte at redaksjonen var villig til å beklage at det indirekte ble pekt på varsleren.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er mediets ansvar å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Uklarhet rundt dette kan føre til at intervjuobjekter oppfatter sine ønsker som inngåtte avtaler.

Offentlig tilgjengelig informasjon

I dette tilfellet var utgangspunktet for dialogen med klager et offentlig dokument der han hadde meldt til kommunen om forhold han anså som kritikkverdige. Ut fra opplysninger i tilsvarsrunden, kan ikke PFU se at det er godgjort at det forelå en avtale med avisen om at klager ikke skulle kunne omtales på bakgrunn av opplysningene som kom fram i det offentlige dokumentet. Ifølge redaksjonen ble det i artikkelen kun bragt videre opplysninger fra dette dokumentet.

PFU merker seg at redaksjonens håndtering av kontakten med klager kunne vært bedre. Utvalget finner grunn til å minne om at det er mediets ansvar å klargjøre premissene i sin kontakt med kildene.

At Østlands-Posten unnlot å omtale visse meldinger mellom partene, faller etter utvalgets syn inn under mediets rett til å velge hva det vil publisere, og innebærer ikke et presseetisk brudd.

Fikk ikke imøtegå sterke anklager

I en av de påklagede artiklene ble klager, uten å bli navngitt, beskyldt for å trakassere den omtalte politikeren. De publiserte påstandene er av en karakter som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse; de er både sterke og av faktisk karakter, og klager er etter utvalgets syn identifiserbar, siden han ble navngitt i den første artikkelen.

Østlands-Posten har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 30.08.23

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Jocelyn Lesamana

Klager er Cato Nordahl, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3 om premisser. Forut for artikkelen publisert 26. og 29. desember 2022 var han ifølge klagen tydelig på at han ikke ønsket å bli gjengitt under fullt navn. Likevel gjorde Østlands-Posten dette, og skrev «men han ønsker ikke å gjengis offentlig». Klager anfører at journalisten aldri gjorde det klart at avisen skulle offentliggjøre navnet og skriver: «Jeg ønsket å være anonym varsler, for jeg visste at det ville bli svært belastende å bli navngitt og identifisert som varsler av Gjert Gjertsen.»

Klager anfører også brudd på mulighet for samtidig imøtegåelse, og peker på tittelen publisert 20. og 21. februar 2023: «- Trakassering av verste sort». Her får Gjertsen ifølge klager påstå at Nordahl driver personforfølgelse og trakassering av verste sort, og at han vurderte å anmelde klager til politiet. I artikkelen lenkes det til artikkelen fra desember, gjorde det lett å identifisere klager. Alle i Larvik forsto da hvem det var snakk om og klager anfører at avisen med det beskyldte ham for lovbrudd uten at han fikk ta til motverge.

Som allerede navngitt og identifisert som den som hadde varslet på Gjertsen, hadde klager ønsket å få forsvare seg, noe han ikke fikk mulighet til.

Klager anfører også brudd på premissene (VVP 3.3) i publisering fra 25. og 28. februar 2023. Forut for publiseringene hadde klagers venn gitt informasjon til Østlands-Postens journalist, der det ifølge klager handlet om å viderebringe informasjon som Gjertsen skal ha ytret om klager. Dette var meldinger Gjertsen skal ha sendt klager, av vesentlig betydning for klager. Premisset var at tekstmeldingene det var snakk om, skulle publiseres. Ifølge klager sa journalisten ja til dette og en intervjuavtale ble gjort: «Verken Sandnes [venn] eller jeg var i tvil om at Wannebo [journalisten] under møtet på ny forstod og aksepterte at mitt premiss for å stille opp, var at Gjertsens melding […] skulle publiseres.»

Ifølge klager protesterte aldri journalisten på dette, og derfor ble det ansett som en bindende avtale, som avisen brøt.

Klager anfører også brudd på VVP 3.2 fordi avisen unnlot å ta med avgjørende opplysninger i sin artikkel 25. og 28. februar 2023. Klager peker på at Gjertsen var leder for kontrollutvalget i Larvik kommune da han sendte de omtalte tekstmeldingene til ham, og skriver: «At en så sentral politiker, som på det aktuelle tidspunktet attpåtil var leder for kommunens kontrollutvalg, sender slike meldinger til en innbygger i Larvik, er en viktig opplysning i denne saken.»

Klager anfører at mens han «ble hengt ut i over tre avissider i papiravisen 29.02.23, pluss på førstesiden med navn og bilde», ble ingen av Gjertsens meldinger nevnt. Ti av klagers meldinger og kommentarer ble ordrett gjengitt. Klager anfører at en helt vesentlig og avgjørende faktaopplysning manglet, og det ble en stor og urimelig ubalanse i artikkelen.

Politikeren ble sitert på at «- Det er fastslått at ytringer som det Cato Nordahl driver med har en strafferamme på inntil tre års fengsel. Man må få stanset disse nettrollene, sier Gjertsen.» Disse påstandene ble aldri forelagt klager, og er i tillegg til brudd på VVP 4.14 om imøtegåelse et brudd på 3.2 om faktakontroll, fordi påstanden om strafferamme ikke stemmer, anfører klager.

Klager anfører brudd på VVP 4.17 om moderering av leserkommentarer. I kommentarfeltet ble det skrevet at «I strenge fengselshierarkier plasseres angivere og pedofile på bunn, under ranere og mordere.» Klager anfører at han her sidestilles med pedofile, og peker på at Østlands-Posten ikke fjernet kommentaren selv om redaktøren ble gjort oppmerksom på leserkommentaren.

Østlands-Posten (ØP) anfører at den første artikkelen bygger på kommunale sakspapirer om klage mot grunneieren og lokalpolitikeren Gjertsen. Dergår det fram at klager står bak, og avisa tok kontakt med Nordahl for intervju. Avisa anfører at den andre artikkelen (20.02.23) er en selvstendig sak som «verken springer ut at eller som har noen direkte forbindelse med saken vi publiserte i desember». ØP skriver at varsleren eller varslerne var anonymisert.

Den tredje artikkelen, publisert 25.02.23, bygger ifølge ØP på at bloggeren Arne Sandnes tok kontakt og gjorde oppmerksom på at Cato Nordahl var den omtalte varsleren, og at han ønsket å stå fram som varsler og gi sitt tilsvar til saken.

Østlands-Posten anfører at klagen i betydelig grad handler om hva avisa ikke har publisert, og peker på at han blir å betrakte som en person som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet, jf. VVP 2.1. ØP vil at deres etterlevelse skal forstås i dette lyset.

Redaksjonen avviser å ha brutt premisser og VVP 3.3. Den tok kontakt med Nordahl slik at han skulle få komme med kommentarer dersom han ønsket det. Nordahl kom med en rekke opplysninger og påstander, men gjorde det klart at han ikke ønsket å bli navngitt. ØP anfører at han kun ble gjengitt på opplysningene som sto i offentlige dokumenter, og er ikke enige i at de har brutt premisset.

Avisa anfører at de ikke så noen grunn til å anonymisere, og viser til at hvem som helst kan få innsyn i offentlige sakspapirer. Avisa mente dessuten at det ikke var noe galt ved varselet som de gjenga, og peker på at klager selv har søkt offentlighetens lys etter å ha kontaktet avisa, politikere og vært aktiv i kommentarfeltet.

Til påstanden om at det skulle vært gitt samtidig imøtegåelse i «- Trakassering av aller verste sort»-artikkelen, anfører avisa at Gjertsens uttalelser ikke er rettet mot noen navngitt person. ØP skriver at Gjertsen ikke ville opplyse navnet på personen til dem, og at navnet var sladdet i dokumentene de fikk innsyn i. Avisa skriver: «Journalisten forholdt seg til den informasjonen som forelå på daværende tidspunkt og handlet i god tro, uten å spekulere eller trekke slutninger.»

ØP skriver: «I ettertid kan det diskuteres om hvorvidt ØP burde ha forstått at dette trolig dreide seg om Nordahl, og burde ha kontaktet ham for å søke bekreftelse på om det var han som var anonym varsler til kommunen for deretter å kunne gi ham mulighet til samtidig imøtegåelse. Det kan i ettertid også diskuteres om ØP skulle ha droppet beskyldningene som blir publisert i saken, selv om det ikke ble rettet mot noen navngitt eller direkte identifiserbar person. ØP har overfor Nordahl sagt seg villig til å beklage at vi ikke forsto hvem varsleren var da artikkelen ble publisert. Men vi kan vanskelig se at vi ikke skulle ha publisert saken før vi fikk gjort undersøkelser om hvem varsleren var og fikk kontakt med denne for samtidig imøtegåelse. Vi mener at vår publisering var berettiget og at vi dermed ikke har brutt VVP 4.14 i denne saken.»

Avisa avviser brudd på VVP 3.3 i artikkel tre som er påklaget («- Jeg er en varsler»), og skriver: «Det eneste vår journalist gjør her, er å si ja til et møte og få Nordahls side av saken, samt se sms-utvekslingen Nordahl viser til. ØP avviser på det sterkeste at dette var et premiss for intervjuet, og vi inngår heller aldri avtaler eller går med på premisser hvor vi blir bundet til hva vi må publisere.»

ØP erkjenner at Nordahl ønsket at de publiserte materialet han satt på, men avviser at det var enighet om at dette var et premiss for intervjuet. Derimot var det viktig for avisa å slippe Nordahl til for å svare på kritikken om trakassering.

Her var det ord mot ord, og ØP anfører at de støttet seg på VVP 2.1 og praksisen med at kilder ikke kan trekke sitater eller intervju så lenge premissene for saken ikke er brutt. ØP anfører at de er bevisste på at journalistikken ikke skal styres av utenforstående.

Østlands-Posten skriver: «Vi valgte å ikke publisere sms-utvekslingen mellom Gjertsen og Nordahl i sin helhet. Årsaken til dette er at Nordahl over tid og til en rekke personer og instanser har sendt meldinger med kraftig innhold og en klar agenda, mens Gjertsen ikke har en historikk på dette utover disputten med Nordahl. I ettertid så ser vi at vi kunne tatt med noen av sms-ene fra Gjertsen og latt ham kommentere dette uten at det hadde endret vår sak i stor grad, men etter vårt syn så er hovedinnholdet i saken at Nordahl skal få svare på kritikken han blir møtt med.»

Redaksjonen anfører at det etter deres syn er to beskyldninger som utløser samtidig imøtegåelse, at klager beskyldes for trakassering, og for å være et nettroll. Avisa anfører at han får besvare begge beskyldningene, og viser til at når man får lese at Nordahl bestrider at han driver med trakassering, så er det et direkte svar på Gjertsens beskyldninger.

Avisa innrømmer at de skulle tatt større forbehold, at de skulle skrevet at Gjertsen «hevdet dette» i stedet for «sier», samt at det er en faktafeil at strafferammen er på to år og ikke tre år. Avisa anfører at de har endret fra «sier» til «hevder» i etterkant, samt at omfanget av strafferammen burde vært korrigert.

ØP anfører at feilen etter deres syn ikke et stor nok til at VVP 3.2 er brutt, og peker på at de har korrigert dette etter at PFU-klagen kom, både på nett og papir.

Når det gjelder nett-kommentaren avviser ØP brudd på VVP 4.17, fordi de mener innlegget ikke er sjikanerende mot Nordahl. Redaksjonen mener at leseren ikke peker mot at Nordahl er like ille som pedofile.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Klager anfører at ØP ikke har dokumentert at alle opplysningene om ham i artikkelen fra desember 2022 forekom i offentlige dokumenter. I artikkelen står det at «Cato Nordahl som tidligere tipset kommunen om saken, har også oppfordret avisa til å undersøke bruken av vaktbua nærmere». Dette står ikke i noen dokumenter, påpeker klager.

Klager anfører at han må anses som varsler, og at han har ønsket å varsle anonymt. Likevel skrev ØP: «Når vi ringer Nordahl prater han gjerne, men han ønsker ikke å gjengis offentlig.»

Klager anfører at det ikke legitimerer identifisering, at det er mulig å finne ut hvem som har varslet i kommunale saksdokumenter. Det kan vel ikke være medias oppgave å «blåse» varslere, spør klager.

I tillegg peker klager på at avisen navnga ham i bildeteksten i desember-artikkelen, og skriver: «I ØPs klagetilsvar argumenterer avisen først for at det var OK i artikkel 26./29.12.22 å identifisere meg som varsler på Gjertsen fordi den fant navnet mitt i offentlige dokumenter. Men når ØP publiserte artikkel 20./21.02.23, skjønner avisen ifølge klagetilsvaret ikke lenger at det er meg Gjertsen snakker om når den siterer ham […]».

Klager fastholder at både han og Arne Sandnes var tydelige overfor journalisten på at forutsetningen for at han lot seg intervjue, var det som klager mente var Gjertsens mest trakasserende SMS-melding til klager, skulle publiseres. Klager peker på at det er journalistens ansvar å gjøre premissene klare, slik VVP 3.3 er formulert.

Klager skriver at Gjertsen fikk komme med påstand om lovstridig trakassering fra klagers side, og påstand om at det «er fastslått» at klagers meldinger til ham var straffbare med en ramme på tre år. Dette kan bare oppfattes som påstand om lovbrudd, og klager anfører at ØP aldri forela ham Gjertsens påstand.

Klager fastholder at 3.2 er brutt fordi avisen publiserte ti av klagers meldinger ordrett, mens de unnlot å skrive om hans meldinger mot klager. Klager anfører at de omtalte meldingene ikke er av en karakter som omfattes av straffeloven i det hele tatt, og at det kun er Gjertsen som kilde som påstår dette.

ØP har et ansvar for å kontrollere at det kildene påstår er korrekt, særlig når det gjelder påstander om brudd på straffeloven. ØP unnlot å gjøre dette, og handlet i strid med kravet om opplysningskontroll, jf. VVP 3.2.

Østlands-Posten fastholder at de ikke så noen grunn til å anonymisere klager, og at de i tillegg skrev at han hadde kontaktet avisa om vaktbua, anså den som uproblematisk. Avisa skriver: «Hadde vi vist til at Nordahl hadde gjort noe ulovlig, ville saken stilt seg annerledes. Vi kan ikke se at 3.4 og kildevern er relevant i denne saken.»

Redaksjonen anfører at det var to måneder mellom første og andre artikkel, og det «er ingenting som tilsier at Nordahl er den som har trakassert Gjertsen». Slik redaksjonen ser det, er ikke klager identifisert i artikkelen, og anfører at de ga ham tilsvar så raskt de ble kjent med at han var den omtalte.

Avisa anfører at de kan legge fram lydlogg som viser at første sitatsjekk ble godkjent. ØP anfører at det er viktig for dem å ha full råderett over hva de bestemmer seg for å publisere og ikke.

Østlands-Posten avviser også innholdet i denne påstanden: «ØP har et ansvar for å kontrollere at det kildene påstår er korrekt, særlig når det gjelder påstander om brudd på straffeloven. ØP unnlot å undersøke om Gjertsens påstand var korrekt, jfr. Vær Varsom-plakaten 3.2.». Avisa skriver: «Det vil innebære at vi alltid må vente på en rettskraftig dom hvis noen fremmer påstander om ulovligheter, noe som vil sette en stopper for mange kritiske saker.»